Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning
Denne siden viser Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2025-07-04
- Nummer
- 1484
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Kunnskapsdepartementet
- I kraft
- 2025-08-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formålegen side
§ 2. Formål med utdanningenegen side
§ 3. Kompetanseområderegen side
Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse Rehabilitering, habilitering og behandling Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging Inkludering, deltakelse og tilhørighet Innovasjon, fagutvikling og ledelse.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
§ 4. Aktivitet og deltakelse – Kunnskapegen side
har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse har bred kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, lek, læring og arbeid har for helse og identitet har kunnskap om hvordan levevaner og aktivitetsbalanse kan fremme helse og livskvalitet har kunnskap om å fremme aktiv aldring og eldres mestring av hverdagslivets aktiviteter.
§ 5. Aktivitet og deltakelse – Ferdigheteregen side
kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging og intervensjoner kan beherske aktivitetsbaserte kartleggings- og undersøkelsesredskaper kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse kan anvende faglig kunnskap om å tilpasse aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller kan anvende faglig kunnskap for å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter.
§ 6. Aktivitet og deltakelse – Generell kompetanseegen side
kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
§ 7. Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse – Kunnskapegen side
har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelse har kunnskap om og holder seg oppdatert på relevant lovverk for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet har kunnskap om menneskerettigheter, brukermedvirkning, veiledning, kommunikasjon, etikk og relasjonsbygging.
§ 8. Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse – Ferdigheteregen side
kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser kan anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier som fremmer aktivitet og deltakelse.
§ 9. Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse – Generell kompetanseegen side
kan reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmål har innsikt i og kan følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet rehabilitering, habilitering og behandling
§ 10. Rehabilitering, habilitering og behandling – Kunnskapegen side
har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen rehabilitering og habilitering har bred kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og roller har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltakelse har kunnskap om palliativ og behandlende ergoterapi.
§ 11. Rehabilitering, habilitering og behandling – Ferdigheteregen side
kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon kan anvende relevant faglig kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling.
§ 12. Rehabilitering, habilitering og behandling – Generell kompetanseegen side
kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer barn og unges medvirkning og rettigheter kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
§ 13. Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Kunnskapegen side
har bred kunnskap om bomiljø, universell utforming og tilrettelegging av omgivelsene har bred kunnskap om hvordan teknologi og hjelpemidler kan fremme personers aktivitet og deltakelse har bred kunnskap om ergonomi, tilrettelegging av arbeidsplass og sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse, helse og arbeidsdeltakelse.
§ 14. Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Ferdigheteregen side
kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet kan anvende faglig kunnskap om ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplass kan anvende digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av, og bruke, egnet teknologi både på individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten også ha kunnskap om digital sikkerhet.
§ 15. Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging – Generell kompetanseegen side
kan utveksle synspunkter og samarbeide med andre om utvikling og bruk av velferdsteknologi har innsikt i og kan reflektere over konsekvenser av digitaliseringen.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet inkludering, deltakelse og tilhørighet
§ 16. Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Kunnskapegen side
har bred kunnskap om inkluderende og ekskluderende forhold som påvirker deltakelse og tilhørighet har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen ergoterapi som kan knyttes til folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse har kunnskap om hvordan sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer har konsekvenser for aktivitetsdeltakelse har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltakelse, og har kunnskap om og forståelse for samers rettigheter og status som urfolk kjenner til hvordan lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer påvirker aktivitetsmuligheter i ulike kontekster.
§ 17. Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Ferdigheteregen side
kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse kan anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak og/eller behandling for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behov kan reflektere over hvordan menneskerettighetene og retten til aktivitet kan sikre likeverdige tjenester for sårbare grupper kan reflektere over aktiviteters kulturelle betydning for tilhørighet i lokalsamfunn kan reflektere over sammenheng mellom helse, oppvekst, utdanning, arbeid og levekår for å bidra til utvikling av god folkehelse og arbeidsinkludering for både enkeltpersoner og grupper.
§ 18. Inkludering, deltakelse og tilhørighet – Generell kompetanseegen side
kan planlegge og gjennomføre samarbeid med frivillige, personer og organisasjoner og andre relevante aktører kan utveksle synspunkter og erfaringer som sikrer likeverdige tjenester og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, fagutvikling og ledelse
§ 19. Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Kunnskapegen side
har kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis har kjennskap til innovasjon, fagutvikling, ledelse, veiledning, prosjektarbeid og entreprenørskap har kjennskap til vitenskapsteori, forskningsetikk og -metoder, og hvordan dette har betydning for kunnskapsutvikling i ergoterapi.
§ 20. Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Ferdigheteregen side
kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelse kan anvende ny faglig kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 21. Innovasjon, fagutvikling og ledelse – Generell kompetanseegen side
kjenner til nytenkning og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser kan planlegge og gjennomføre ergoterapifaglige utviklingsprosjekter.