Lovspeil

Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning

Denne siden viser Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-09-05
Nummer
1833
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2026-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Virkeområde og formålegen side

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir anestesisykepleierutdanning.
Forskriften gjelder for anestesisykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.
Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2. Formål med utdanningenegen side

Utdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier, ett års relevant arbeidserfaring, og skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder. Institusjonene kan også tilby mastergrad etter universitets- og høyskoleforskriften § 2-7 med krav om minst to års relevant arbeidspraksis. Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i anestesisykepleie og kvalifiserer for arbeid som anestesisykepleier med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Gjennomføring av masterutdanningen skal gi kompetanse i forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt, og i klinisk pasientarbeid med pasienten som skal ha anestesi spesielt.
Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i anestesisykepleie og kvalifiserer til arbeid som anestesisykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.
Utdanningen skal sikre kvaliteten på anestesisykepleien som ytes til pasienter i alle aldre på ulike helsetjenestenivåer både i og utenfor sykehus. Utdanningen legger vekt på utøvelse av anestesisykepleie og anestesiologisk virksomhet i og utenfor operasjonsavdelinger, hvor anestesisykepleier selvstendig skal kunne gjennomføre anestesi til funksjonsfriske pasienter klassifisert som ASA I og II, og i samarbeid med anestesilege og andre profesjoner til mer komplekse pasienter og inngrep. Utdanningen skal gi kandidaten kompetanse i preanestetiske vurderinger, planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av generell anestesi, regional anestesi og ikke-våken sedasjon samt observasjon med anestesiberedskap og overvåkning. Videre skal utdanningen gi kompetanse i ivaretakelse av akutt og kritisk syke pasienter i ulike kontekster som for eksempel smertebehandling, prehospitalt arbeid, transportmedisin, nyfødtresuscitering, hjertestans- og traumeteam, ved katastrofer og i beredskapssituasjoner og i tverrfaglige team.
Utdanningen skal gi teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen anestesisykepleie i tråd med samfunnets krav. Kandidaten skal gjennom utdanningen bli selvstendig ved å utvikle situasjonsbevissthet, observasjons-, vurderings- og beslutningskompetanse, samt evne til å håndtere planlagte, komplekse og uforutsigbare pasientsituasjoner.
Utdanningen skal legge grunnlag for livslang læring og motivere kandidaten til å tilegne seg ny kompetanse gjennom hele arbeidskarrieren.
Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer. De skal kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.
Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

§ 3. Kompetanseområderegen side

Anestesisykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 8 for utdanning på 120 studiepoeng og kapittel 2–7 for utdanning på 90 studiepoeng, under følgende kompetanseområder:
  • Anestesisykepleie som fag og profesjon
  • Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
  • Digital kompetanse og medisinsk utstyr
  • Faglig ledelse og samhandling
  • Kvalitet og pasientsikkerhet
  • Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
  • Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet anestesisykepleie som fag og profesjon

§ 4. Anestesisykepleie som fag og profesjon – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har inngående kunnskap om anestesisykepleiens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdets historie, tradisjon og plass i samfunnet
  2. har inngående kunnskap om anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder
  3. har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering, profesjonens etiske retningslinjer, relevante lover og forskrifter, inkludert krav til dokumentasjon av anestesi.

§ 5. Anestesisykepleie som fag og profesjon – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan analysere anestesisykepleierens kompetanseområde og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
  2. kan kritisk analysere og anvende egen kompetanse og situasjonsforståelse for å yte omsorg, fremme helse og velvære for den enkelte pasient, i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammer for yrkesutøvelse
  3. kan bruke relevante verktøy for å dokumentere anestesiforløp og anestesisykepleien
  4. kan selvstendig bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise.

§ 6. Anestesisykepleie som fag og profesjon – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan analysere kliniske problemstillinger i lys av profesjonens etiske retningslinjer
  2. kan analysere og kritisk vurdere nasjonale og internasjonale retningslinjers betydning for faget, og sette det inn i en kontekst for anestesisykepleierens rolle i helsetjenesten
  3. kan analysere og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer og kommunisere disse ut i faglige diskusjoner
  4. kan analysere betydningen av økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
  5. kan kommunisere og fremme anestesisykepleierens rolle og funksjon i profesjonelle sammenhenger og i samfunnet for øvrig
  6. kan analysere og kritisk vurdere samspillet mellom fagets historiske tradisjoner, samfunnets behov og helsetjenestens utvikling.

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

§ 7. Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har avansert kunnskap om kommunikasjon, opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter og pårørende
  2. har inngående kunnskap om helsekompetanse, hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse, pasientmedvirkning og pasienterfaringer innen anestesisykepleie
  3. har avansert kunnskap om ulike pasientgrupper, fra det premature barnet til den komplekse pasienten med sammensatte lidelser
  4. har avansert kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter
  5. har avansert kunnskap i fysiologi og patofysiologi som er relevant for yrkesutøvelsen
  6. har avansert kunnskap i anestesiologi
  7. har spesialisert innsikt i farmakologi og legemidler som brukes ved anestesi, avansert smertebehandling og palliasjon
  8. har spesialisert innsikt i vurdering og sikring av pasientens luftveier og ventilasjon
  9. har spesialisert innsikt i vasoaktiv behandling, væskebehandling og transfusjoner
  10. har spesialisert innsikt i intravaskulær og intraossøs tilgang
  11. har spesialisert innsikt i regionale og sentrale blokader
  12. har inngående kunnskap om akuttmedisinske og intensivmedisinske tilstander
  13. har inngående kunnskap om kirurgiske metoder og leiring av pasient under anestesi
  14. har inngående kunnskap om relevant mikrobiologi, infeksjonssykdommer, antibiotikabehandling og resistensutvikling nasjonalt og globalt
  15. har inngående kunnskap om smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak
  16. har inngående kunnskap om anestesisykepleierens rolle ved pandemier, beredskap- og krisehåndtering ved større ulykker, terror og i krigs- og katastrofeområder.

§ 8. Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om kommunikasjon og mestringsstrategi for å ivareta pasient og pårørende
  2. kan bruke relevante metoder ved preanestetisk vurdering, forberedelse og gjennomføring av generell anestesi, regional-, lokal anestesi og sedasjon
  3. kan bruke relevante metoder i gjennomføring av systematisk klinisk undersøkelse og selvstendig observere, monitorere og vurdere pasienten, samt utføre nødvendige tiltak i gjennomføring av anestesi og i situasjoner der anestesisykepleier er involvert
  4. kan bruke relevante metoder for å håndtere effekt og bivirkninger av anestesimedikamenter og relevante tilleggsmedikamenter
  5. kan analysere og vurdere pasientens situasjon for å forebygge, behandle og lindre smerte, ubehag og kvalme
  6. kan identifisere, analysere og vurdere risiko for komplikasjoner, forebygge og iverksette nødvendige tiltak under utøvelse av anestesi
  7. kan analysere og selvstendig vurdere pasientens bevissthet og sikre adekvat ventilasjon og sirkulasjon ved gjennomføring av anestesi
  8. har avanserte tekniske ferdigheter i å opprettholde frie luftveier og ventilasjon ved bruk av maske/bag, supraglottiske hjelpemidler, og tracheal intubasjon hos barn og voksne, samt anvende hjelpemidler ved vanskelige luftveier
  9. kan bruke relevante metoder for å etablere intravaskulær og intraossøs tilgang, inklusiv ultralydveiledet tilgang
  10. kan analysere, vurdere og selvstendig ivareta pasienters vitale funksjoner i akutte situasjoner i og utenfor sykehus
  11. kan anvende relevante kunnskaper og aktuelle retningslinjer for å forebygge infeksjoner og smitte
  12. kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å håndtere akutt- og intensivmedisinske pasienter ved pandemier og andre beredskapssituasjoner ved katastrofer og større ulykker.

§ 9. Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan selvstendig gjennomføre generell anestesi på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gjennomføre anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander og tilrettelegge for behandling og kirurgi
  2. kan selvstendig gjennomføre administrering og vedlikehold av regional og lokal anestesi samt sedasjon, og tilrettelegge for behandling og kirurgi,
  3. kan anvende kunnskap og ferdigheter for å bistå i smertebehandling og palliasjon
  4. har utviklet situasjonsbevissthet og evne til å kunne prioritere, og eventuelt omprioritere relevante tiltak for å være i forkant og forutse og forebygge komplikasjoner
  5. kan anvende kunnskap og ferdigheter for å prioritere hensiktsmessig i akuttsituasjoner og handle raskt og forsvarlig, slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes
  6. kan analysere, vurdere og håndtere komplekse og kritiske situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk
  7. kan anvende relevante metoder for å ivareta god pasientbehandling samt tilpasse kommunikasjon og samhandling ut fra pasienters og pårørendes helsekompetanse og språklige bakgrunn.

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområde digital kompetanse og medisinsk utstyr

§ 10. Digital kompetanse og medisinsk utstyr – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen
  2. har spesialisert innsikt i funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk utstyr innenfor anestesi- og akuttmedisin for å kunne håndtere avvik og ivareta pasientsikkerhet.

§ 11. Digital kompetanse og medisinsk utstyr – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan bruke relevante metoder for å forberede, kontrollere og anvende anestesiapparatur, monitorer, relevant medisinsk utstyr og digitale verktøy
  2. kan analysere, forstå og tolke digitale parameter opp mot kliniske funn
  3. kan bruke relevante metoder for å ivareta pasienters og pårørendes behov i et komplekst høyteknologisk miljø
  4. kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå.

§ 12. Digital kompetanse og medisinsk utstyr – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan bidra til nytenkning og selvstendig vurdere behov for og anvendelse av medisinsk utstyr og digital teknologi til den enkelte pasient, samt forstå og forholde seg kritisk til muligheter og begrensninger
  2. kan bidra til nytenkning ved utvikling og bruk av ny teknologi ut fra ulike aspekter som tjenesteutvikling, innovasjon og informasjonssikkerhet
  3. kan bidra til at implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr er faglig forsvarlig.

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse og samhandling

§ 13. Faglig ledelse og samhandling – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har inngående kunnskap om ledelse av eget fagområde
  2. har inngående kunnskap om samhandlings- og kommunikasjonsverktøy
  3. har inngående kunnskap om betydningen av fagspesifikt og tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon, på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
  4. har inngående kunnskap om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, stressreaksjoner og mestringsstrategier, og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres
  5. har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter.

§ 14. Faglig ledelse og samhandling – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan bruke samhandlings- og kommunikasjonsverktøy for å ivareta god pasientbehandling og pasientmedvirkning
  2. kan analysere og vurdere fagspesifikke og overlappende funksjoner for å fremme god samhandling mellom profesjonene
  3. kan bruke relevante metoder til å lede og organisere eget arbeid
  4. kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer.

§ 15. Faglig ledelse og samhandling – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan analysere og vurdere eget kompetansenivå og konsultere relevant personell ved behov
  2. kan anerkjenne og respektere kompetansen til andre teammedlemmer og kollegaer, og delta aktivt med sin kompetanse i team i og utenfor sitt faste arbeidssted.

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområde kvalitet og pasientsikkerhet

§ 16. Kvalitet og pasientsikkerhet – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har inngående kunnskap om pasientsikkerhetsteori, kvalitets- og forbedringsmetodikk, og innovasjon innenfor anestesisykepleie
  2. har inngående kunnskap om pasientsikkerhetskultur og arbeidsmiljø
  3. har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av anestesisykepleie.

§ 17. Kvalitet og pasientsikkerhet – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan bruke relevant pasientsikkerhetsteori og forbedringsmetoder i klinisk praksis for å opprettholde anestesisykepleie av høy kvalitet
  2. kan analysere og forholde seg kritisk til utvikling, nytenkning og innovasjon
  3. kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring.

§ 18. Kvalitet og pasientsikkerhet – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan bidra til kvalitetsarbeid, nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis
  2. kan bidra til god pasientsikkerhetskultur og et godt arbeidsmiljø for å ivareta pasient, pårørende og kollegaer ved uønskede hendelser
  3. kan anvende og formidle fagkunnskap, relevant bruk av pasientsikkerhetsteori og forbedringsmetodikk for å forebygge pasientskader faglig forsvarlig utøvelse av anestesisykepleie.

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområde vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

§ 19. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for anestesisykepleie
  2. har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen anestesisykepleie.

§ 20. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie
  2. kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
  3. kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.

§ 21. Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten
  2. kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten.

Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområde forskning, kvalitetsarbeid og formidling

§ 22. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskapegen side

Kandidaten
  1. har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av sensitive data, som er relevant for anestesisykepleie
  2. har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet
  3. har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av anestesisykepleie.

§ 23. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheteregen side

Kandidaten
  1. kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen anestesisykepleie
  2. kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten
  3. kan gjennomføre et selvstendig avgrenset anestesisykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.

§ 24. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – generell kompetanseegen side

Kandidaten
  1. kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av anestesisykepleiefaget og helsetjenesten
  2. kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor anestesisykepleie
  3. kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen anestesisykepleie.

Kapittel 9. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 25. Studiets oppbyggingegen side

Utdanningen skal sikre at det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene er integrert slik at læringsutbyttene kan oppnås. Det skal tilrettelegges for at kandidater kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng. Utdanningsinstitusjonene skal samarbeide med tjenestesektoren/tjenestene om hvordan dette mest hensiktsmessig kan organiseres ved den enkelte utdanningsinstitusjon.
Utdanningen skal ha en oppbygning som viser hvordan de ulike kompetanseområdene bygger på hverandre og bidrar til at klinisk og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres.
Utdanningen skal gi et tilstrekkelig naturvitenskapelig og anestesiologisk kunnskapsgrunnlag for å sikre kandidatens sluttkompetanse. Sentrale områder i utdanningen skal være anestesisykepleierens handlingskompetanse, selvstendige funksjon og funksjon i tverrfaglige team.
Utdanningens organisering skal legge til rette for stadig veksling og integrasjon mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. Gjennom hele studiet anvendes læringsformer der studenten integrerer forskningsbasert, erfaringsbasert og pasienterfaringsbasert kunnskap.

§ 26. Praksisstudieregen side

Kvalitet i praksisstudiene og hvordan det virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonen er avgjørende for den samlede studiekvaliteten.
Praksisstudier skal ha et omfang på minimum 30 uker med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke i direkte pasientnært arbeid. I tillegg skal det i løpet av utdanningen inngå minimum 10 dager simulering og ferdighetstrening. Dette for å forberede studentene til praksisstudier og sikre at læringsutbytter oppnås innenfor komplekse, livstruende og sjelden forekommende situasjoner. Praksisstudiene skal være knyttet til oppnåelse av læringsutbytter i kap. 2 til 7.
Praksisstudier skal legge til rette for utvikling av funksjonsdyktighet og handlingskompetanse innen anestesisykepleie. Utdanningens organisering skal legge til rette for stadig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. Praksisstudiene organiseres slik at studenten får erfaring med og utvikler kompetanse i anestesisykepleie ved alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. Det bør legges til rette for praksisstudier gjennomgående i hele utdanningen.
Praksis skal organiseres slik at studenten kan oppnå de angitte læringsutbyttene. Som et minimum kreves det at kandidatene får erfaring med ulike anestesiformer som total intravenøs anestesi, inhalasjonsanestesi, regional og lokal anestesi. Det bør tilstrebes at studenten får erfaring med de anestesiologiske utfordringene ved ulike kirurgiske metoder som større bløtdels-, ortopedisk-, obstetrisk-, øre-nese-hals-kirurgi og anestesi ved ulike undersøkelser og behandlinger i og utenfor operasjonsavdelinger. Studenten skal også få erfaring med anestesi til barn og akutt kirurgi, samt håndtering av kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.
Ved utvelgelse av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere.
Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, og skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder er anestesisykepleier, fortrinnsvis med masterkompetanse. Praksisveileder bør som hovedregel i tillegg ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og aktørene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.
Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.

Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 27. Ikrafttredelse og overgangsordningeregen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2026.