Lovspeil

Forskrift om laste- og losseinnretninger på skip

Denne siden viser Forskrift om laste- og losseinnretninger på skip i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
1978-01-17
Nummer
4
Kilde
Lovdata
Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
I kraft
1978-07-17
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
8. februar 2022
Vis på Lovdata ↗

Kapittel I. Alminnelig del

§ 1. Virkeområdeegen side

(1) Forskriften gjelder for norske skip, med de presiseringer som fremgår av annet til fjerde ledd.
(2) Denne forskrift gjelder for laste- og losseinnretninger om bord i skip uansett størrelse, som benyttes ved lasting eller lossing ved kai, i havn eller annet sted i helt innelukket farvann.
(3) For kraner som skal benyttes til lasting og lossing i åpent farvann, får forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om kraner som brukes til lasting og lossing på skip i åpent farvann tilsvarende anvendelse.
(4) Regler som er gitt i et annet land og som fullt ut bygger på ILO-konvensjon nr. 152, anses likeverdige med reglene i denne forskrift.

§ 2. Definisjoneregen side

I denne forskrift betyr:
  1. Anerkjente standarder: NS (Norsk Standard), NS-EN (Norsk Standard-European Norm), NS-ISO (Norsk Standard-International Standard Organisation) eller likeverdig internasjonal eller nasjonal standard eller regelverk godkjent av Sjøfartsdirektoratet.1
  2. Eksisterende skip: Skip, herunder lekter, som ikke er nytt skip. Likt med eksisterende skip regnes skip som innkjøpes fra utlandet.
  3. Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet.
  4. Laste- og losseinnretning: Kran med kransøyle, fundament og underliggende struktur, herunder også proviantkran og maskinromstraverskran, samt mast med bom og vinsj med fast tilbehør som bomlager, topprepsfester, preventerfester og lignende tilhørende laste- og losseredskap.
  5. Laste- og losseredskap: Redskap som løfteåk, grabb, stropp, fathake, nett o.l. og løse deler som kjetting, ståltau (wire), sjakkel, ring, krok, svivel, blokk o.l., som brukes til heising og låring av last.
  6. Nytt skip: Skip, herunder lekter, hvis kjøl strekkes eller som er på et lignende byggetrinn, på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft. Likt med nytt skip regnes skip som ombygges på eller etter nevnte dag.
1 Som eksempel kan nevnes tyske DIN-normer og engelske BS-standarder og svenske krannormer.

§ 3. Fravikegen side

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 4. Krav til godkjent verksted og produsentegen side

(1) Autorisert verksted:
Verksted godkjent av Sjøfartsdirektoratet etter søknad, til å produsere, kontrollere, prøve og sertifisere laste- og losseinnretninger. For å oppnå autorisasjon må verkstedet ha:
  1. Fast ansatt eller fast tilknyttet en sakkyndig person type A.
  2. Beregnet, montert, kontrollert, prøvet og sertifisert en komplett laste- og losseinnretning til Sjøfartsdirektoratets tilfredsstillelse.
  3. Tilgjengelig nødvendig utstyr til prøving.
(2) Kvalifisert verksted:
Verksted godkjent av Sjøfartsdirektoratet etter søknad, til å utføre periodisk kontroll, prøving og sertifisering av laste- og losseinnretninger. For å oppnå slik godkjenning må verkstedet ha:
  1. Fast ansatt eller fast tilknyttet en sakkyndig person type B.
  2. Kontrollert, prøvet og sertifisert en komplett laste- og losseinnretning til Sjøfartsdirektoratets tilfredsstillelse.
  3. Tilgjengelig nødvendig utstyr til prøving.
(3) Utenlandske verksteder og produsenter:
I utlandet anses verkstedet som autorisert verksted, kvalifisert verksted eller autorisert redskapsprodusent dersom skipsføreren eller rederiet finner at verkstedet har nødvendig prøveutstyr og personell med tilstrekkelige kvalifikasjoner på området.

§ 5. Sakkyndig personegen side

(1) Sakkyndig person er en person som er godkjent til å utføre konstruksjon, beregning, kontroll, prøving og sertifisering av laste- og losseinnretninger eller begrensede deler av dette.
(2) Sakkyndig person i Norge godkjennes av Sjøfartsdirektoratet etter søknad. Vedkommende må dokumentere sine kunnskaper og praksis. Det vil bli skilt mellom to typer sakkyndige personer:
  1. Sakkyndig person type A er godkjent for førstegangssertifisering av laste- og losseinnretninger. For å oppnå slik godkjennelse må vedkommende i samarbeid med autorisert verksted ha utført konstruksjon, beregning, kontroll med arbeidsutførelsen, prøving, besiktelse og sertifisering av et komplett riggarrangement til Sjøfartsdirektoratets tilfredsstillelse.
  2. Sakkyndig person type B er godkjent for periodisk sertifisering og sertifisering etter mindre reparasjoner av eksisterende laste- og losseinnretninger. For å oppnå slik godkjennelse må vedkommende i samarbeid med kvalifisert verksted ha utført periodisk kontroll, prøving, besiktelse og sertifisering av en eksisterende laste- og losseinnretning til Sjøfartsdirektoratets tilfredsstillelse.

Kapittel II. Konstruksjon og styrke

§ 6. Tegninger og beregningeregen side

(1) Tegninger av laste- og lossearrangementer med stykkliste hvor alle deler er beskrevet med posisjonsnummer, antall, benevnelse, tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.), materialkvalitet, henvisning til standarder mv. og kraftplan for arrangement skal oppbevares om bord og være gitt påtegning «som utført».
(2) Tegninger nevnt i 1. ledd skal utarbeides i henhold til Norsk Standard NS-2609 Riggbok (ISO-2333-1972) eller annen anerkjent standard, så langt disse er anvendelige for det aktuelle skips rigg. For mindre skip kan et enklere oppsett tillates, men dette må minst inneholde alle opplysninger som forlangt i 1. ledd.

§ 7. Beregningsmetoder og konstruksjonskravegen side

(1) Kraner og bomarrangementer skal beregnes i samsvar med norske standarder nevnt i bokstav a til c i dette ledd, eller etter andre anerkjente standarder. Sakkyndig person skal kontrollere laste- og losseinnretningens og/eller laste- og losseredskapets styrke og at nødvendige beregninger i denne forbindelse er utført. Krefter i løpende rigg kan bestemmes i overensstemmelse med NS-2608 eller annen anerkjent standard. Benyttede krangrupper, konstruksjonskriterier samt operasjonsbetingelser skal spesifiseres i arrangementets «kranhåndbok», jf. § 13, 2. ledd.
  1. Kraner og bomarrangementer skal beregnes i samsvar med NS-5514 «Kraner og løfteutstyr. Stålkonstruksjoner. Beregninger».
  2. Maskinkonstruksjoner skal beregnes i samsvar med NS-5515 «Kraner og løfteutstyr. Maskineri. Beregninger».
  3. Vindkrefter skal beregnes i samsvar med NS-3479 «Prosjektering av bygningskonstruksjoner. Dimensjonerende laster».
(2) For spesielle typer løfteinnretninger kan Sjøfartsdirektoratet kreve eller gi tillatelse til at arrangementet konstrueres i henhold til en spesiell krangruppe (jf. NS-5514) eller at det benyttes høyere eller lavere sikkerhetsfaktorer enn bestemt i 4. og 5. ledd.
(3) Andre typer løfteinnretninger skal beregnes etter retningslinjer angitt i 1. ledd eller i overensstemmelse med 4. ledd.
(4) Andre typer løfteinnretninger samt enkle kraner og bomarrangement med tillatt arbeidsbelastning mindre enn 10 tonn, kan dersom det finnes hensiktsmessig og forsvarlig, dimensjoneres i samsvar med norske standarder nevnt i bokstav a og b i dette ledd. Det skal ved beregninger i slike tilfelle benyttes en sikkerhetsfaktor på minst 4,5 i henhold til det aktuelle materialets bruddgrense.
  1. Konstruksjoner i stål skal beregnes i samsvar med NS-3472 «Prosjektering av stålkonstruksjoner. Beregning og dimensjonering».
  2. Konstruksjoner i aluminium skal beregnes i samsvar med NS-3471 «Prosjektering av aluminiumskonstruksjoner. Beregning og dimensjonering»
(5) Laste- og losseredskap som ståltau, kjetting, kroker, sjakler, blokker, svivler, ringer osv. skal beregnes og konstrueres etter Norsk Standard eller annen anerkjent standard. Det skal benyttes følgende sikkerhetsfaktor mot brudd, beregnet ut fra den største teoretiske belastning:
Sikkerhetsfaktor
Ståltau (wire) som alminnelig regel (Se også § 9 6. ledd bokstav b)5
Kjetting4,5
Annen redskap som kroker, sjakler, blokker, svivler, ringer osv.5
Tauverk7
(6) I tillegg til ovennevnte skal kraner og bomarrangementer beregnes for en slagside på 5 grader, eller for den maksimale slagside, som fartøyet får ved størst tillatt arbeidsbelastning, S.W.L., og størst utligg av bom eller kran (største moment). Kraner og bommer i stuet posisjon skal sikres forsvarlig. Dersom lastemomentet er stort sett i relasjon til skipets deplasement, skal det kontrolleres at skipet ikke vil krenge utover det laste- og losseinnretningen(e) er beregnet for.

§ 8. Krav om eldningstreg redskapegen side

(1) Til all laste- og losseredskap skal det kun benyttes stål som er unntatt fra periodisk varmebehandling, dvs. fremstilt av såkalt eldningstregt materiale.
(2) For laste- og losseinnretning som allerede er montert, og for laste- og losseredskap som er levert, gjelder bestemmelsene i kapittel V § 28.

§ 9. Konstruksjonsdetaljeregen side

(1) Tromler:
  1. Ståltautromler skal ha en slik størrelse at det ikke er nødvendig med mer enn 3 lag med ståltau. Flere lag kan imidlertid tillates dersom dette ikke fører til øket slitasje og god spoling oppnås. Maksimal innløpsvinkel skal ikke være større enn at god spoling oppnås med minst mulig slitasje på ståltauet. Tromler med spor bør ikke ha større innløpsvinkel enn 5 grader og tromler uten spor ikke større enn 3 grader. Trommel og føring for ståltau skal konstrueres slik at ståltauet ikke spoler av trommelen. Når trommelen er full, skal det være en høyde lik 2,5 x ståltauets diameter igjen på trommelflens eller tilsvarende sikring som forhindrer ståltauet i å spole av.
  2. Forholdet mellom trommeldiameter og ståltaudiameter skal være i henhold til spesifikasjon fra ståltauprodusenten, dog ikke mindre enn 18:1.
  3. Det skal være minst tre tørn ståltau igjen på heisetrommelen med kroken i laveste og bom/kranarm i høyeste operative stilling. Med laveste stilling menes normalt bunn av lasterom eller letteste vannlinje dersom den er lavere.
  4. Det skal være minst tre tørn ståltau igjen på bomløfttrommelen når bom/kranarm er i laveste stilling.
(2) Innfesting av ståltau til trommel:
  1. Alt ståltau skal være festet til trommelen med ståltauklemmer, plateklemmer eller annen form for innfesting slik at endefeste tåler minst 80 prosent av ståltauets effektive bruddlast.
  2. Ståltaufester skal være lette å inspisere, og ha mulighet for etterstramming.
(3) Bommer, bomlager, topprepsfester og beslag for gjerder og preventer:
  1. Bommer skal være konstruert etter anerkjent standard. Krefter fra bomsvingere o.l. skal undersøkes og tas hensyn til når disse er av betydning.
  2. Bomlager skal være konstruert etter NS-ISO-6045 og topprepsfester etter NS-ISO-8314, eller andre anerkjente standarder.
  3. Når gjerder ikke er beregnet for sideveis belastning som virker f.eks. når en benytter koblede bommer, skal det rigges til en preventer av passende styrke som en sikkerhetsforanstaltning mot brudd i gjerderen. Gjerder og preventer skal ha hvert sitt feste i bom og i dekk/rekke. Feste for gjerder eller preventer skal være konstruert etter NS-ISO-8148, NS-2624 eller andre anerkjente standarder.
(4) Ståltauskiver og blokker:
  1. Ståltauskiver og blokker skal være konstruert etter NS-2675, NS-2680, NS-2681 og NS-2689 eller annen anerkjent standard. Forholdet mellom skivediameter og ståltaudiameter (pitch diameter) skal være i henhold til ståltauprodusentens spesifikasjoner, dog ikke mindre enn 15:1 for løpende rigg og 11:1 for stående rigg.
  2. På kraner tillates åpne blokker eller skiver kun hvor disse er slik plassert at personer ikke kan komme i berøring med dem under drift.
  3. Nedføring av ståltau fra flerskårne topprepsblokker på masten bør unngås, pga. skjevdrag og derav øket slitasje. Ved tre eller flere parter i topprep, bør topprepsblokken på masten bestå av minst to blokker, der den blokken som leder det nedførende ståltau er enskivet.
  4. Fotblokkledd bør utstyres med en friksjonsmekanisme for fotblokkens øye eller gaffel, slik at fotblokken beholder sin stilling selv om draget i heisetauet slakkes.
(5) Svivel, lastekrok og lodd:
  1. Alle laste- og losseinnretninger med heisetau med enkel part skal være utstyrt med svivel for å hindre tørn i heisetau. Svivel kan også være innebygget i krok, blokkøye eller lodd.
  2. Lastekrok skal være formet slik at stropper hindres i å falle ut, og slik at den ikke setter seg fast i fremspring o.l.
  3. Styrkedelene av svivel og krok skal være utført i en materialkvalitet S 275 JR (tettet) NS-EN-10025 eller likeverdig materiale. Sveising på krok er ikke tillatt.
  4. Lodd eller kule skal benyttes dersom vekt av krok og svivel ikke er tilstrekkelig til å trekke mantelen ut når kroken er ubelastet og man firer med full hastighet. Loddets gjennomgående styrkedel skal være av stål.
(6) Ståltau (wire):
  1. Alt ståltau skal være laget i overensstemmelse med en anerkjent standard og være skikket for den tiltenkte bruk.
  2. Ståltau for stående og løpende rigg skal være utført i henhold til anerkjent standard dog med en minimum sikkerhet mot brudd som angitt nedenunder:
    Tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) i krokenSikkerhetsfaktor
    0 – 10 tonn eller hvis enkel part i kroken5
    10 – 25 tonn5-(S.W.L.-10)/30
    25 – 60 tonn4,5-(S.W.L.-25)/70
    60 tonn og derover4,0
  3. Alt ståltau for løpende rigg skal ha minimum 114 tråder og det skal være av såkalt dauslått (preformed) type, dvs. partene skal forbli sammenslått når ståltauet kappes.
  4. Rotasjonsfattig ståltau skal ikke benyttes til topprep/bomløft.
  5. Mantel/heisetau til kraner som er rigget med enkel part bør være av rotasjonsfattig type.
(7) Løftestropper:
  1. Løftestropper av ståltau som benyttes til heising og låring av laster på under 10 tonn skal ha en sikkerhetsfaktor på minst 6. For øvrig skal løftestropper minst ha samme sikkerhetsfaktor som det tilhørende ståltau (jf. 6. ledd, bokstav b).
  2. Etter spesiell vurdering kan Sjøfartsdirektoratet etter beregning for veldefinerte løft på 100 tonn og derover, godta sikkerhetsfaktorer ned til 3,0 for stroppens høyest belastede del. For stropper til løft på under 100 tonn gjelder bestemmelsene i bokstav a i dette ledd.
  3. Alle ståltaustropper skal være fremstilt av sertifisert ståltau.
  4. Spleising av øye på stropper skal utføres mot ståltauets slagretning og ha minst 3 innstikk med hel part og to innstikk med halvparten av trådene skåret bort i hvert part. Annen likeverdig spleisemetode, med samme styrke kan også godtas.
  5. Taustropper skal være av sertifisert natur- eller kunstfibertau av beste kvalitet og med kjent bruddlast. Sikkerhetsfaktor mot brudd skal være minst 7. Tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) må aldri overskride bruddlast dividert med sikkerhetsfaktor.
(8) Kauser:
Kauser skal være utført etter anerkjent standard.
(9) Presslås (talurit):
Presslås skal være korrekt utformet, og i Norge være merket med fabrikantens kjennetegn i tillegg til annen påbudt merking, jf. § 16.
(10) Ståltauklemmer:
Det skal brukes ståltauklemmer med to gripeflater (U-bolt type er ikke tillatt). Antall ståltauklemmer skal ikke være mindre enn tre, og den frie ende av ståltauet skal ha en lengde på minst 5 ganger ståltauets diameter.
(11) Vinsjer:
Ved valg av vinsjtype og størrelse skal dette tilpasses slik, at den øvrige innretning er beregnet for den belastning som vinsjens maksimale trekkraft utsetter den for.
  1. For rene laste- og lossevinsjer skal trekkraft vanligvis ikke kunne overstige sikker arbeidsbelastning i det tilhørende ståltau. Dersom laste- og lossevinsjen også skal brukes til annet formål må dette vurderes spesielt.
  2. Når gjerder eller svingvinsj skal benyttes, skal gjerderkreftene bestemmes etter NS-2608. Gjerdervinsjens trekkraft skal ikke overstige tillatt arbeidsbelastning i halende part, men må minst gi en kraftkomponent under hensyn til antall blokker i gjerdertakkelet, som er like stor som de maksimale gjerderkreftene.
  3. Alle vinsjer skal være utstyrt med stoppanordning, som kan holde den største last som vinsjen er beregnet for.
    1. Ved svikt i krafttilførsel skal bremsen automatisk kobles inn og bremse opp og stoppe maksimum tillatt arbeidsbelastning fra maksimum hastighet, eller det skal være en manuell brems med samme kapasitet, som kan betjenes fra manøverstand, jf. 13. ledd.
    2. For rene laste-/lossevinsjer skal det være direkte kobling mellom stoppanordning, driftsanordning og trommel slik at fritt fall låring ikke kan foretas.
    3. For kombinerte vinsjer kan frikobling av trommel tillates. Arrangementet skal da være slik at utilsiktet frikobling av trommelen ikke blir mulig ved normal operasjon.
  4. Tannhjul, sveiver og andre bevegelige deler på vinsjer og kraner såvel over som under dekk, skal være forsvarlig skjermet. Det samme gjelder for transmisjoner fra motor til vinsj, for damprør, hydrauliske slanger, elektriske ledninger mv. Det skal sørges for god tilkomst for å lette vedlikehold o.a.
  5. Når vinsjer fjernstyres eller manøvreres fra annen plass, skal spesiell skjerming/rekkverk være oppsatt for å hindre at personer kan komme i kontakt med ståltau, blokker, tromler eller andre bevegelige deler. Skilt med advarsel om at vinsjen fjernstyres og kan settes i gang uten forutgående varsel skal oppsettes.
(12) Betjeningshendler:
  1. Betjeningshendler skal være montert slik at de beveges i lastens retning, og med «stopp» vertikalt, «lår» mot lukeåpningen, og «hiv» med hendelen trukket fra lukeåpningen (mot vinsjoperatøren).
  2. Manøveranordninger for vinsjer og kraner skal være slik innrettet at de raskt går tilbake til markert midtstilling (stopp) når de slippes, og de skal kunne sikres i midtstilling når vinsjen/kranen er ubetjent.
  3. Betjeningshendler skal være varig merket med tydelige standardsymboler eller betegnelser som angir bruken.
  4. Ergometriske prinsipper skal legges til grunn ved konstruksjon av manøveranordningen.
(13) Manøversted for vinsjer, kraner, o.l:
  1. Manøverstedet skal gi vinsjoperatøren en trygg plassering med best mulig utsikt til hivet, wireføringen og vinsjtrommelen(e). Manøverstedet skal gi operatøren best mulig beskyttelse mot fallende last og skader som kan oppstå som følge av ståltaubrudd.
  2. Manøverstedet skal arrangeres slik at operatøren får godt fotfeste. Spesielt ristverk kan forlanges dersom manøverstedet er utsatt for overvann, oljesøl o.l.
  3. For vinsjer som styres med løs kabeloverføring, skal kabelen være så lang at operatøren overalt kan velge en trygg plass, med god oversikt over løfteoperasjonene.
(14) Førerhus på kraner:
  1. Laste- og lossekraner skal normalt være utstyrt med førerhus. Dette skal være solid bygget og gi operatøren beskyttelse mot fallende gjenstander.
  2. Førerhuset skal ha en innvendig fri høyde på minimum 2,0 m, være isolert mot kulde/varme og støy, maksimum 80 dB(A), ha tilstrekkelig ventilasjon og mulighet for oppvarming, samt være utstyrt med et håndslokningsapparat av pulvertype (minimum 2 kg for de minste kranene).
  3. Alle vinduene i førerhus skal være laget av herdet eller laminert glass, og det skal være trygg atkomst for rengjøring av vinduene utvendig. Vinduene skal være utstyrt med nødvendig antall motordrevne vindusviskere, varmetråder eller vifter slik at sikten gjennom vinduene ikke reduseres vesentlig pga. regn, dogg, is e.l.
  4. Det skal være mulighet for trygg atkomst til førerhuset, og det skal være sikker fluktvei uansett hvilken stilling kraner er i.
  5. Førersete, manøverhendler og annet utstyr skal være utarbeidet etter ergometriske prinsipper.
(15) Atkomst og passasjer:
  1. Det skal være trygg atkomst til manøversted for vinsjer og alle deler på kraner og bomarrangementer som trenger service og kontroll.
  2. Mellom faste og bevegelige deler på kraner, vinsjer o.a. hvor det er vanlig at folk ferdes eller det skal være en fri passasje, skal denne ha en bredde på minimum 0,6 m opp til en høyde av 2,0 m.
  3. Leidere, rekkverk etc. skal tilfredsstille kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter for anordninger på og under dekk.
(16) Stuving av bommer:
For stuving av bommer og kraner under sjøreisen, skal det være anbrakt faste eller demonterbare «bomkrybber» eller likeverdige stuvingsanordninger. For beregning av disse, se § 7 6. ledd.
(17) Hydrauliske, pneumatiske og elektriske systemer:
  1. Hydrauliske og pneumatiske systemer skal være utstyrt med sikkerhetsventil. Sikkerhetsventilen skal plomberes av sakkyndig person etter at laste- og losseinnretningen har vært belastningsprøvet, slik at den ikke kan stilles høyere enn til systemets tillatte arbeidstrykk. Dersom plomberingen har vært brutt skal ny 5-årlig inngående undersøkelse foretas av sakkyndig person. Etter den 5-årlige inngående undersøkelsen (§ 18) skal alltid ny plombering foretas av sakkyndig person.
  2. Det skal være tilkoblingsmulighet for kontrollmanometere i hovedtrykksystemene.
  3. Slanger, rør og ledninger skal legges på en slik måte at de er best mulig beskyttet mot slag, klemming, varme, vibrasjon o.l. Slanger skal også være beskyttet på en slik måte at operatøren ikke skades ved slangebrudd, og de skal være lette å skifte og vedlikeholde.
  4. Hydrauliske sylindrer skal arrangeres slik at de stopper eller siger kontrollert ved svikt i krafttilførselen eller ved slange- eller rørbrudd.
  5. Trykksystemer skal være konstruert etter en anerkjent standard. Standarden skal angis og bekreftes av sakkyndig person.
  6. Elektrisk utstyr skal være konstruert etter en anerkjent standard som også tar hensyn til den sonen om bord hvor kranen er plassert med hensyn til områdeklassifikasjon. Standarden skal angis i kranhåndboken og bekreftes av sakkyndig person.
(18) Sakkyndig person skal kontrollere at laste- og losseinnretningen med redskap er konstruert i henhold til kravene i denne paragraf.

§ 10. Materialeregen side

(1) Bare materialer som er sertifisert skal benyttes i viktige styrkekomponenter. Stålkvaliteten skal omhyggelig utvelges, idet en tar tilbørlig hensyn til materialtetthet, viktighet av konstruksjonen, lastetype, materialtykkelse, sveisbarhet og «design»-temperatur.
(2) Alle stålmaterialer til styrkedeler i kran- og bomarrangementer skal være tettet eller halvtettet og skal leveres med verkssertifikat som viser materialets fysiske og kjemiske egenskaper i forhold til en anerkjent standard.
(3) Ved valg av materialer, skal det sørges for at disse er egnet for det bruk de er tiltenkt under maritime miljøforhold.
(4) Sakkyndig person skal kontrollere at de spesifiserte materialer er benyttet i laste- og losseinnretninger og laste- og losseredskaper.
(5) Materialtype og kvalitet, eventuelle begrensninger i sveisbarhet ved reparasjon o.l. samt eventuelle temperaturbegrensninger ved bruk av kran, skal gis i sertifikat/kontrollbok og kranhåndbok, og være bekreftet av sakkyndig person.

§ 11. Arbeidsutførelseegen side

(1) All sveising av styrkedeler skal utføres av sertifisert sveiser med sertifikat for den aktuelle sveistype.
(2) Viktige sveiser skal kontrolleres med en ikke-destruktiv metode etter anvisning og tilsyn av sakkyndig person.
(3) Røntgenbilder skal i alminnelighet tilfredsstille kravene til Karakter 4 (blått) ifølge «II W Collection of Reference Radiographs of Welds», men mindre poredannelse ifølge Karakter 3 (grønt) kan dog godtas.
(4) Rapport som spesifiserer hva som er kontrollert og resultatet av kontrollen, bekreftet av sakkyndig person, skal vedlegges kranhåndboken, jf. § 13, 2. ledd.

§ 12. Sikkerhetsinnretningeregen side

(1) Grensebryter.
  1. Kraner skal ha grensebryter hvor det er begrensninger på bevegelse av kran, kranbom eller krok.
  2. Grensebryter skal plasseres slik at det ikke oppstår skade eller fare, selv om kranen blir stoppet fra full fart av disse bryterne, under hensyn til de forhold som er nevnt i § 7 3. ledd.
  3. Når grensebryter trer i funksjon, skal driften i den aktuelle retning automatisk falle ut. Ny innkobling av drift eller løsning av brems skal ikke være mulig før det aktuelle betjeningsorgan er brakt i 0-stilling og slik at bevegelse bare kan skje til en «bedre» stilling.
  4. Forrigling (bypass) av grensebryter for laveste stilling av bom/kranarm er tillatt når dette er nødvendig for stuving av bommen. Bryter til forrigling skal plasseres under deksel, og et stykke fra de øvrige kontrollorganer, men slik at operatøren kan nå den fra sin faste plass. Skilt som angir at forrigling av endebryter ikke skal benyttes til andre operasjoner enn ved stuving av bommen, skal settes opp.
  5. Innretninger som drives hydraulisk eller pneumatisk kan i stedet for grensebryter ha automatisk virkende trykkbegrensning som hindrer at endekjøring medfører uakseptable påkjenninger eller situasjoner.
  6. I spesielle tilfelle kan grensebryterne også kreves i forbindelse med bomarrangementer, særlig i forbindelse med tungløftsbom.
(2) Overlastbryter.
Overlastbryter kreves for kraner som kan løfte mer enn tillatt arbeidsbelastning, S.W.L. Ny innkobling av drift eller løsning av brems skal ikke være mulig før det aktuelle betjeningsorgan er brakt i 0-stilling og slik at bevegelse bare kan skje til en «bedre» stilling.
(3) Momentbryter.
Kraner med tillatt arbeidsbelastning som minker med økende utlegg og med maksimal tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) over 5 tonn, skal være utstyrt med momentbryter. Ny innkobling av drift eller løsning av brems skal ikke være mulig før det aktuelle betjeningsorgan er brakt i 0-stilling og slik at bevegelse bare kan skje til en «bedre» stilling.
(4) Stopper for slakk i ståltau.
Kraner med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.), over 5 tonn, skal være utstyrt med «stopper for slakk i ståltau» som automatisk stanser nedfiring dersom ståltauet fires ut for raskt fra trommelen. Denne stopper kan imidlertid sløyfes hvis operatøren har full utsikt til trommelen.
(5) Nødstoppanordning/bryter.
  1. Alle kraner skal være utstyrt med en nødstoppbryter som kan nås fra førerplassen. Bryteren skal være rød, og beskyttet med bøyle eller tilsvarende.
  2. Når nødstoppbryteren blir aktivisert, skal alle bremser øyeblikkelig virke maksimalt slik at all bevegelse bremses opp på en sikker måte og stoppes så raskt som mulig.
  3. På elektriske kraner skal nødstoppbryteren bryte hovedstrømtilførselen til kranen (alle faser).
  4. Ved nødstopp skal alle funksjoner nullstilles, før kranen skal kunne startes på nytt.
  5. For kraner som kjører på skinner eller belter skal det på kranen eventuelt ved hvert kranben være montert en nødstoppbryter, som kan nås fra dekket. Denne nødstoppbryter skal så raskt som mulig stoppe kranen. Bryteren skal ikke kunne nullstilles fra førerhuset.
  6. Kraner som kjører på skinner eller belter, skal være utstyrt med fleksible bøyler for å forhindre at kranen skal kjøre på noen. Endebrytere som stopper kranens bevegelse kan i spesielle tilfeller forlanges av Sjøfartsdirektoratet.
(6) Varselsignaler.
Enhver kran med førerhus skal være utstyrt med lydsignal/horn for å varsle fare. Alle skinne- og beltegående kraner skal ha en varselklokke/alarm som varsler litt før kranen settes i bevegelse.
(7) Sakkyndig person skal kontrollere at laste- og losseinnretningen er konstruert i henhold til retningslinjene i denne paragraf.

§ 13. Kranhåndbokegen side

(1) Det skal finnes håndbøker om bord i skipet for alle typer kraner som er levert, herunder også proviantkraner, maskinromstraverskraner og større bomarrangementer hvor riggarrangementstegning alene ikke gir alle nødvendige opplysninger nevnt i 2. ledd.
(2) Kranhåndboken skal inneholde:
  1. En arrangementstegning og en fullstendig beskrivelse av laste- og losseinnretningen med opplysning om hvilken standard denne er beregnet etter;
  2. konstruksjonskriterier, hvilken krangruppe som er benyttet o.l.;
  3. operasjonsbetingelser som S.W.L., S.W.M., minimum og maksimum kranarm/bomvinkel, begrensninger på svinging o.l.;
  4. levetid i relasjon til bruksbetingelser;
  5. en tegning som viser materialkvalitetene for hele kranen samt rapport over den egenkontroll som fabrikanten har utført i form av sveisekontroll, produktkontroll m.m. bekreftet av sakkyndig person, jf. § 11; og
  6. tegninger/skjema for alle sikkerhetsinnretninger, skjema for elektrisk, hydraulisk og pneumatisk utstyr med oppgitt maksimalt tillatt trykk, samt regler for vedlikehold og kontroll (servicedel). Servicedelen skal bl.a. inneholde en detaljert beskrivelse av kontroll med svingelager/kulekrans, hvilket moment boltene skal trekkes til med mv.

Kapittel III. Prøving, sertifisering, periodisk ettersyn og kontroll

§ 14. Prøving av laste- og losseredskaperegen side

(1) All ny redskap skal før den tas i bruk, være prøvet av en sakkyndig person med følgende prøvelaster:
GjenstandTillatt arbeidslast
S.W.L. 		Prøvelaster
Kjetting, ring, krok, sjakkel, svivel, flerskivet blokk mv.til og med 25 tonn2 X S.W.L.
til og med 30 tonn55 tonn
til og med 35 tonn65 tonn
til og med 40 tonn70 tonn
til og med 45 tonn75 tonn
til og med 50 tonn85 tonn
til og med 55 tonn90 tonn
til og med 60 tonn95 tonn
til og med 65 tonn100 tonn
til og med 70 tonn110 tonn
til og med 75 tonn115 tonn
til og med 80 tonn120 tonn
til og med 85 tonn125 tonn
til og med 90 tonn130 tonn
til og med 95 tonn135 tonn
til og med 100 tonn145 tonn
til og med 110 tonn155 tonn
til og med 120 tonn165 tonn
til og med 130 tonn175 tonn
til og med 140 tonn190 tonn
til og med 150 tonn200 tonn
til og med 160 tonn215 tonn
til og med 170 tonn230 tonn
til og med 180 tonn240 tonn
over 180 tonn1,33 X S.W.L.
Enskivet blokk4 X S.W.L.
Enskivet blokk m/hundsvott6 X S.W.L.
StåltauBruddlast
Løfteåk, grabb o.l.2,0 X S.W.L.
(2) For blokker menes med prøvelast resultantbelastning i blokkøyet, jf. § 16 femte ledd bokstav a og b.
(3) For enskivet blokk med eller uten hundsvott kan prøvelasten reduseres i henhold til ovenstående tabell når tillatt resultantbelastning i blokkøyet overstiger 25 tonn.
(4) En prøve skal tas av hver lengde og dimensjon som produseres. Hvis det ikke er mulig å prøve et helt stykke, kan tråder eller parter prøves til brudd og styrken beregnes.
(5) Løfteåk, grabb o.l. med tillatt arbeidsbelastning over 20 tonn kan prøves sammen med laste- og losseinnretninger.
(6) Etter utført prøvebelastning, skal de gjenstander som ikke er prøvet til brudd undersøkes nøye for eventuelle skader eller deformasjoner. For blokker skal skiven tas ut for undersøkelse av aksel og lagre i den utstrekning sakkyndig person finner det nødvendig.
(7) Prøving og kontroll ifølge 1. og 6. ledd skal utføres av redskapsprodusent eller av autorisert verksted.
(8) Etter prøve og kontroll skal en sakkyndig person utstede sertifikat på formular nr. 3 eller nr. 4 i kontrollbok for løfteinnretninger og laste- og losseredskaper på skip.1
(9) Fabrikant eller forhandler som har fått sertifisert et parti redskap, skal ved salg av en del av partiet, levere kjøperen en kopi av originalsertifikatet, hvor de aktuelle redskaper er spesielt avmerket.
(10) Standard masseprodusert redskap kan etter søknad til Sjøfartsdirektoratet tillates sertifisert på grunnlag av stikkprøvekontroll etter nærmere spesifisert mønster.
1 Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

§ 15. Førstegangs kontroll og prøving av laste- og losseinnretningeregen side

(1) Laste- og losseinnretninger skal før de tas i bruk prøves, kontrolleres og sertifiseres av sakkyndig person.
(2) Før laste- og losseinnretninger prøves om bord, skal sakkyndig person undersøke om det foreligger underlag ifølge § 6 og § 13, og at det for alle laste- og losseredskaper er fremlagt sertifikater.
(3) Laste- og losseinnretninger skal, etter at de er ferdig montert om bord, prøvebelastes av sakkyndig person med følgende prøvelaster:
S.W.L.Prøvelast
opp til 20 tonn1,25 X S.W.L.
fra 20 til 50 tonnS.W.L. + 5 tonn
over 50 tonn1,1 X S.W.L.
(4) Prøvelasten skal løftes med skipets egen innretning, og bommen skal ikke danne større vinkel med horisontalen enn 15 grader. Dersom dette ikke er mulig eller bommen er konstruert for en bomvinkel som er større eller mindre enn 15 grader, skal bommen stilles i den minste vinkel det er mulig å bringe den i eller i den bomvinkel arrangementet er beregnet for. Etter at prøvelasten er løftet, skal arrangementet funksjonstestes med prøvelasten, dvs. heising, låring, svinging og topping (dersom dette kan utføres med last hengende i kroken), og oppbremsing av de nevnte bevegelser skal prøves.
  1. Skipet skal, om mulig, gis en slagside på 5 grader eller den maksimale slagside det får ved største tillatte arbeidsbelastning for å få en mest mulig realistisk prøve (se § 7 6. ledd).
  2. Minste eventuelt største vinkel (dersom bommen kan toppes med last) som benyttes under prøven, skal anføres i sertifikatet.
(5) Koblede bommer (union purchase) skal prøves sammen med en prøvelast i henhold til 3. ledd og den tillatte arbeidsbelastning S.W.L., for denne lastemåte. Prøven skal foretas med bommene i de ugunstigste stillinger. Preventere skal være tilrigget, og kontrollen omfatter også preventerfester og parallellkjøring av vinsjene ved heising, overføring, låring og stopping av prøvelasten.
(6) Kraner og annet heisemaskineri skal prøvebelastes med prøvelast i samsvar med 3. ledd. Prøvelasten skal heises, låres, svinges, kjøres og kranarmens radius varieres. Oppbremsing av de nevnte bevegelsene skal prøves. Kranarmen skal prøves med den fastsatte prøvelast ved største og minste radius. Når det er umulig å heise prøvelasten med en hydraulisk vinsj på grunn av begrensningen av trykket, er det tilstrekkelig å heise den størst mulige last. Etter prøvebelastningen skal sikkerhetsventilen justeres til det trykk som tilsvarer tillatt arbeidsbelastning.
(7) Alle prøvebelastninger av laste- og losseinnretninger skal fortrinnsvis utføres med løse vekter (last). På nye arrangement innrømmes ingen unntakelse fra denne regel. I forbindelse med utskiftinger eller fornyelser kan fjærvekt eller hydraulisk vekt brukes dersom løse vekter ikke kan skaffes. Dersom fjærvekt eller hydraulisk vekt blir brukt, skal den være pålitelig og nøyaktig, og prøvebelastningen skal anbringes med lasteinnretningen svinget så langt som mulig først i den ene og så i den andre retningen. Prøven er ikke tilfredsstillende med mindre indikatoren forblir ubevegelig i minst to minutter.
(8) Før og etter foretatte prøver skal sakkyndig person undersøke at laste- og losseinnretning med tilbehør er i henhold til tegningene samt om noen del av dette er blitt skadet eller har fått varige deformasjoner etter prøvene. Sakkyndig person avgjør om enkelte deler skal demonteres for kontroll.
(9) Sakkyndig person skal sertifisere prøvingen på formular 2 for bommer og kraner og formular 2 (U) for koblede bommer og kraner, og foreta innførsler i kontrollboken, jf. § 19.

§ 16. Merkingegen side

(1) Laste- og losseinnretninger og redskap skal være varig merket (meisling, kjørning eller stålstempel) med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.), og sertifikat/mrk. nr. Bommer og kraner skal i tillegg merkes med referanse nr., tilsvarende deres plassering i riggarrangement/situasjonsplan, NS-2609 skjema 3, eller tilsvarende.
(2) Bommer.
  1. Bommer skal merkes med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) med enkel part og for 15 grader vinkel, eller med den laveste vinkel større enn 15 grader, som bommen(e) på grunn av arrangementet om bord kan senkes til: Eks. nr. 3 S.W.L. 5T 15 grader.
  2. Dersom den samme bommen er beregnet for å kunne løfte 10 tonn når den er rigget med en fast og en løs blokk, dobbelt part, blir merkingen som følger: nr. 3 S.W.L. 5-10 T 15 grader.
  3. Tungløftsbom skal merkes med den minste vinkel og den største last som bom og redskap er beregnet for. Eks. S.W.L. 60 T 30 grader.
  4. Dersom det er fare for steiling, må også den største tillatte bomvinkel angis. Eks. S.W.L. 15 T 15-60 grader.
  5. Når to bommer kan arbeide sammen i såkalt koblet bompar (union purchase), skal spesiell merking for dette være innslått på eget skilt, oppsatt på egnet sted, mellom bommene/mastene. Eks. nr. 3 + 4 S.W.L. (U) 2T.
  6. Bom/krannummer og S.W.L. skal utføres med 80 mm høye tall og bokstaver, mens bomvinkel kan angis med 60 mm høye tall. Merkingen skal være varig.
(3) Kraner.
  1. Kraner med konstant S.W.L. for alle radier, skal merkes med krannummer, tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) og minste og største radius for denne belastning. Eks. nr. 5 S.W.L. 5 T 4 – 14 M.
  2. Kraner hvis S.W.L. varierer med kranarmens radius, skal være merket med største og minste tillatte arbeidsbelastning og den tilsvarende radius. Eks. nr. 5 S.W.L. 15 T 5 M, S.W.L. 5 T 15 M.
  3. Krannummer og S.W.L. skal utføres med 80 mm høye tall og bokstaver, mens kranradius kan angis med 60 mm høye tall og bokstaver.
  4. Når to kraner kan arbeide sammen, skal spesiell merking for dette være innslått på eget skilt, oppsatt på egnet sted, mellom kranene.
(4) Redskap/løse deler skal være merket ifølge de krav som er gitt i det etterfølgende, og merkingen skal være anbrakt slik at den forblir leselig i hele redskapens praktiske levetid.
(5) Blokker.
  1. Tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) for enskivet blokk er lik draget i ståltauet (dvs. halvparten av kraften på opphengingsleddet), når blokken anvendes som enkel lasteblokk. For enskivet blokk med hundsvott, er S.W.L. også lik draget i ståltauet, som i dette tilfelle er en tredjedel av kraften på opphengingsleddet. I begge tilfelle skal blokken merkes med S.W.L. lik draget i ståltauet.
  2. For flerskivet blokk er S.W.L. lik kraften på opphengingsleddet, og lik den S.W.L. som blokken skal merkes med.
(6) Kjetting, ringer, kroker, sjakler, svivler, o.l. skal være merket med den tillatte arbeidsbelastning (S.W.L.) som vedkommende del er sertifisert for.
(7) Ståltau skal leveres med sertifikat hvor det er angitt eller påført til hvilken bom/kran og for hvilket formål (mantel, topprep, gjerder mv.) ståltauet skal anvendes. Dersom ikke hele ståltauet brukes til det oppgitte formål, skal den anvendte lengde og eventuell rest oppgis i sertifikatet. Denne anførsel skal dateres og signeres av sakkyndig person ved førstegangs kontroll og senere av dekkssjef, eventuelt skipsfører, hvor denne er eneste dekksoffiser om bord.
(8) Stropper skal merkes med tillatt arbeidsbelastning med tydelige tall og bokstaver, enten på selve stroppen eller på en plate eller ring av varig materiale som er festet sikkert til stroppen, eller tillatt arbeidsbelastning skal være angitt på plakater oppslått således at de er lett leselige for alle vedkommende. Ståltau utstyrt med presslås (talurit) skal merkes med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.) innslått på denne.
(9) Løfteåk, grabber o.l. skal merkes med tillatte arbeidsbelastning (S.W.L.) samt sin vekt.
(10) Sakkyndig person skal kontrollere at laste- og losseinnretninger er merket i henhold til denne paragraf.

§ 17. Årlig ettersynegen side

(1) Laste- og losseinnretninger skal etterses minst én gang hver 12. måned.
(2) Det årlige ettersyn skal omfatte kontroll og funksjonsprøving av alle skipets laste- og losseinnretninger og laste- og losseredskaper samt visuell kontroll med hensyn til strekk, slitasje, tæring, brudd og sprekkdannelser mv. Ettersynet skal utføres slik at det gir et så pålitelig kjennskap som mulig til sikkerheten av de undersøkte deler.
(3) Dersom deler er blitt utskiftet, skal den nye dels sertifikatnummer innføres i kontrollbokens del V og sertifikatet vedlegges, mens den utskiftede dels sertifikat fjernes, jf. § 27, 4. ledd.
(4) Sakkyndig person eller skipets dekkssjef og maskinsjef eller førstemaskinist, skal utføre det årlige ettersyn og foreta innførsel i kontrollboken. På mindre fartøy som ikke har disse offiserskategorier, skal skipsføreren foreta nevnte ettersyn og innførsel.

§ 18. 5-årlig inngående undersøkelseegen side

(1) Alle skipets laste- og losseinnretninger med tilbehør skal inngående undersøkes og prøves hvert 5. år.
(2) Den 5-årlige inngående undersøkelse skal vanligvis omfatte fullstendig nedrigging og åpning/demontering av innretninger og redskap slik at alle komponenter kan besiktes for strekk, slitasje, tæring, brudd- og sprekkdannelser. For bomarrangementer skal bomnåler løftes, topprepsfester demonteres, blokker og vinsjer åpnes mv. Kraner skal demonteres og undersøkes ifølge spesifikasjonene i kranhåndbokens servicedel.
(3) Den 5-årlige inngående undersøkelse skal foretas av autorisert verksted, eller ved kvalifisert verksted.
(4) Etter undersøkelse ifølge 1. ledd, monteres delene sammen, og laste- og losseinnretningen prøvebelastes og kontrolleres i henhold til § 15.
(5) Sakkyndig person skal forestå den 5-årlige inngående undersøkelse og utstede nye sertifikater, men kan også sertifisere undersøkelse og prøving med verkstedets stempel, dato og underskrift på baksiden av eksisterende formular 2 for løfteinnretninger eller formular 3 for redskap. Deretter skal sakkyndig person gjøre anførsler i kontrollboken.

§ 19. Føring av kontrollbok og riggprotokollegen side

(1) Ettersyn og undersøkelser av laste- og losseinnretninger skal innføres i kontrollbok fastsatt av Sjøfartsdirektoratet i samsvar med den veiledning som er trykt i denne.
(2) For å holde oversikt med den løpende overhaling og utskifting av laste- og losseredskap, skal fartøyets dekkssjef, eventuelt skipsfører, fylle ut de forlangte data i del V i kontrollboken.
(3) På fartøy med omfattende laste- og losseinnretninger kan skipets dekkssjef føre en egen riggprotokoll i stedet for å fylle ut del I i kontrollboken. Protokollen skal ha rubrikker for den overhalte eller utskiftede dels betegnelse (navn, dimensjon, mrk., S.W.L., antall, sertifikatnummer), plass til forklarende anmerkninger, dato og underskrifter.
(4) Kontrollbok, sertifikater og eventuelt riggprotokoll skal til enhver tid være tilgjengelig for Sjøfartsdirektoratet, andre lands myndigheter og sakkyndige personer. De skal oppbevares i minst 5 år fra datoen for siste notering

§ 20. Kontroll i forbindelse med forandringeregen side

(1) Forandringer eller fornyelser av laste- og losseinnretninger skal utføres ved autorisert verksted.
(2) Prøvebelastning og kontroll skal foretas i henhold til § 15.

Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser i forbindelse med bruk av laste- og losseinnretninger om bord

§ 21. (Opphevet)egen side

§ 22. Ettersyn før lasting og lossing igangsettesegen side

Laste- og losseinnretninger skal etterses i nødvendig utstrekning før og under bruk og innførsel herom foretas i dekksdagboken.

§ 23. Behandling av laste- og losseredskapegen side

(1) Kjettinger må ikke kortes inn ved hjelp av knoper. For å unngå at kjettingløkker ligger an mot skarpe kanter ved løfting av harde og tunge gjenstander, skal passende mellomlegg benyttes.
(2) Ståltau skal fortrinnsvis lagres i tørt rom ved jevn temperatur. Ved montering skal ståltau trekkes av trommelen fra ytre tamp for å unngå kink. Alt ståltau i løpende rigg skal jevnlig smøres med egnet smøremiddel som trenger helt inn til ståltauets kjerne.
(3) Stropper av ståltau skal oppbevares på en slik måte at skadelige bøyer unngås.
(4) Laste- og losseredskap som ikke er i bruk skal oppbevares på et dertil egnet sted, hvor det er lett å finne frem til redskap med riktig tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.).

§ 24. Vinsjoperatør, kranfører, signalist mv.egen side

(1) Alle vinsjer og spill som er i drift, skal være betjent.
(2) Til vinsjoperatør, kranfører og signalist må kun settes person som har fylt 18 år. Der det er nødvendig av hensyn til arbeidernes sikkerhet, skal det brukes en eller flere signalister.
(3) Hvor det er høye lukekarmer eller andre hindringer for signalistens utsyn, skal det anordnes faste eller flyttbare plattformer.

§ 25. Belastning av laste- og losseinnretningeregen side

(1) Laste- og losseinnretning må aldri belastes utover den tillatte arbeidsbelastning, (S.W.L.)
(2) Kraner og bommer skal bare benyttes til heising eller låring av last i vertikal retning (dvs. lasten skal befinne seg vertikalt under lasteblokk/kranskive) med mindre det klart fremgår av kontrollboken eller kranhåndboken at arrangementet er spesielt beregnet for annen bruk (f.eks. koblede bommer).
(3) Når bom eller kran benyttes til av- og påkjøring av luker, skal mantelwiren løpe via en kasteblokk anbrakt vertikalt under lasteblokk eller kranskive.

§ 26. Håndtering av lastegen side

(1) Når fartøyets laste- og losseinnretning brukes, skal skipsføreren sørge for at passende redskap blir benyttet.
(2) Ingen person må settes til annet arbeid i områder hvor lasting og lossing pågår. Særlig aktsomhet må utvises når arbeidsplassen i lasterommet er begrenset til plassen under lukeåpningen.
(3) Alle verneinnretninger som må fjernes på grunn av tilkomst for lasting eller lossing, så som rekkverk, leidere, lys m.m., må ikke flyttes uten at arbeidsleder eller ansvarlig offiser er varslet, og skal settes på plass så snart som mulig.

§ 27. Utskifting av redskap/ståltauegen side

(1) Redskap og ståltau som er slitt, tæret eller skadet, skal straks skiftes, og innførsel herom gjøres i kontrollbokens del I eller i egen riggprotokoll.
(2) Redskap unntatt ståltau, skal fornyes når den på grunn av tæring eller slitasje har fått sin vekt eller sitt tverrsnittsareal redusert med 20 prosent, dog tillates ingen reduksjon i dimensjoner noe sted utover 10 prosent.
(3) Ståltau skal utskiftes dersom det, over en lengde tilsvarende 8 diametrer, kan ses at det samlede antall brukne tråder overstiger 10 prosent av det totale antall tråder, viser tegn på skadelig slitasje eller innvendig eller utvendig rusttæring, har vært overbelastet til varig deformasjon, har andre mangler, f.eks. kink, enkel part inntrukket, tendens til spiraldannelse eller andre deformasjoner som gjør det uskikket til bruk.
(4) Sertifikat på formular 3 for ny redskap og formular 4 for ståltau skal vedlegges kontrollboken, men ståltausertifikatene kan også vedlegges egen riggprotokoll, hvor slik finnes. Sertifikatene for de utskiftede deler fjernes fra kontrollbok, eller riggprotokoll for separat oppbevaring.

Kapittel V. Særbestemmelser

§ 28. Ikrafttredelseegen side

(1) Denne forskriften trer i kraft 17. juli 1978.
(2) Laste- og losseinnretninger på eksisterende skip skal oppfylle bestemmelsene i disse forskrifter senest ved første 5-årlige inngående undersøkelse etter at disse forskrifter er trådt i kraft, dog behøver § 9 til og med § 13 bare oppfylles i den utstrekning Sjøfartsdirektoratet finner det mulig og rimelig.
(3) Fra det tidspunkt som er nevnt i 1. ledd oppheves forskrifter av 8. juli 1955 om laste- og losseredskap på skip og om vern mot ulykker om bord under lasting og lossing, med senere endringer. Fra samme tidspunkt oppheves regler av 8. juli 1955 om regler for prøving, undersøkelse, varmebehandling og merking m.v. av laste- og losseinnretninger og laste- og losseredskap om bord i skip, med senere endringer.