Lovspeil

Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme

Denne siden viser Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2024-09-25
Nummer
2263
Kilde
Lovdata
Departement
Energidepartementet
I kraft
2025-04-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formålegen side

Forskriften skal fremme utnyttelse av overskuddsvarme.

§ 2. Virkeområdeegen side

§ 3. Definisjoneregen side

Med «overskuddsvarme» menes varme som oppstår i forbindelse med, eller er igjen etter, en produksjon eller en prosess og som er eller kan bli tilgjengelig for andre formål. Varme som det foreligger konkrete og dokumenterbare planer om å utnytte, anses ikke som overskuddsvarme.
Med «overskuddsvarme med anvendbar temperatur» menes overskuddsvarme som har en temperatur som gjør at den kan brukes til oppvarmingsformål, enten direkte eller ved bruk av varmepumpeteknologi, i eksisterende eller fremtidig bebyggelse eller næringsvirksomhet, eller som lav- eller høytemperatur fjernvarme i eksisterende eller fremtidige fjernvarmenett.
Med «anvendbar overskuddsvarme» menes overskuddsvarme som i temperatur og/eller mengde kan anvendes til nåværende eller fremtidige formål.
Med «fjernvarmenett» menes rør eller rørnett til transport av varme, enten i form av varmt vann, damp, avgasser eller luft, til eksterne brukere.
Med «fjernkjølenett» menes rør eller rørnett til transport av kulde, enten i form av kaldt vann eller kald luft, til eksterne brukere.
Med «energiproduksjonsanlegg» i energiloven § 7-2 bokstav d, menes energisentral, varmesentral eller tilsvarende anlegg for produksjon av varme.
Med «høyeffektivt kraftvarmeverk» menes et kraftvarmeverk som driver høyeffektiv kraftvarmeproduksjon.
Med «høyeffektiv kraftvarmeproduksjon» menes kraftvarmeproduksjon der tilført brensel (primærenergi) er minst 10 prosent lavere enn ved tilsvarende kraft- og varmeproduksjon i separate anlegg.
Med «omfattende oppgradering» menes en oppgradering hvor kostnadene er høyere enn 50 prosent av investeringskostnadene for et nytt sammenlignbart anlegg.

Kapittel 2. Plikt til å gjennomføre kost-nytteanalyse

§ 4. Plikt til å gjennomføre kost-nytteanalyseregen side

§ 5. Unntak fra plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyseregen side

Industrianlegg, datasenter og andre anlegg omfattet av energiloven § 7-2 første ledd bokstav b, e og f er unntatt plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser dersom det foreligger konkrete og dokumenterbare planer om å levere varmen til et fjernvarmenett.
Nye fjernvarmenett og nye fjernkjølenett er unntatt plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser etter energiloven § 7-2 første ledd bokstav c dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:
  1. Det er mer enn 2 km avstand i luftlinje fra det planlagte nettet til anlegg eller datasenter med anvendbar overskuddsvarme
  2. Tiltakshaver planlegger et nett hvor etterspørselen etter varme og/eller kjøling vil være mindre enn 10 GWh i året.
Utvidelser av fjernvarmenett innenfor et tidligere gitt konsesjonsområde, anses ikke som nytt fjernvarmenett.
Transformatorer med kapasitet mindre eller lik 1000 MVA og omformeranlegg med kapasitet under 250 MVA er unntatt plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser etter energiloven § 7-2.

§ 6. Fritak etter søknadegen side

Norges vassdrags- og energidirektorat kan i det enkelte tilfellet og etter begrunnet søknad ved enkeltvedtak frita følgende anlegg fra plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse:
  1. spisslast- og reserveanlegg til kraftproduksjon som etter planen skal være i drift i mindre enn 1 500 driftstimer om året som glidende gjennomsnitt over en femårsperiode,
  2. kjernekraftverk og
Fritak etter første ledd kan bare gis før byggingen eller oppgraderingen av anlegget settes i gang.

Kapittel 3. Innhold og gjennomføring av kost-nytteanalyser

§ 7. Innholdet i kost-nytteanalyseregen side

Kost-nytteanalysen skal bestå av en oppsummeringsdel og en analysedel. Oppsummeringsdelen skal inneholde de opplysninger som følger av § 8. Analysedelen skal inneholde den bedriftsøkonomiske analysen og en enkel beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, med de opplysninger og beregninger som følger av § 9.

§ 8. Kost-nytteanalysens oppsummeringsdelegen side

Kost-nytteanalysens oppsummeringsdel skal så langt det er relevant for det planlagte anlegget inneholde følgende opplysninger:
  1. en beskrivelse av det planlagte anlegget, tiltakshaver, dennes virksomhet og anleggets geografiske plassering
  2. samlet innfyrt termisk effekt og samlet tilført elektrisk effekt
  3. antatt mengde overskuddsvarme i GWh per år
  4. antatt temperatur på overskuddsvarmen
  5. formen på overskuddsvarmen (vann, damp, avgasser eller luft)
  6. antatt driftstid.
For fjernvarmenett og fjernkjølenett skal oppsummeringsdelen inneholde en beskrivelse av det planlagte anlegget, herunder temperaturen og formen på overskuddsvarmen (vann, damp, avgasser eller luft), selskapet, aktiviteten som utføres og geografisk plassering.
Kost-nytteanalysens oppsummeringsdel skal inneholde en beskrivelse av gjennomføringen etter § 10 og eventuelle mottatte innspill.

§ 9. Kost-nytteanalysens analysedelegen side

Kost-nytteanalysens analysedel skal for det planlagte anlegget og for minst ett alternativ hvor overskuddsvarme blir utnyttet, inneholde en bedriftsøkonomisk analyse med opplysninger om og beregninger av:
  1. anleggets investeringskostnad
  2. anleggets årlige løpende kostnader til drift og vedlikehold
  3. anleggets årlige løpende inntekter
  4. pris på elektrisk kraft i det aktuelle området
  5. nåverdiberegning av verdiene i bokstav a–d
  6. analysens diskonteringsrente
  7. anleggets økonomiske levetid.
I kost-nytteanalysens analysedel skal de valg og beregninger som er gjort etter første ledd, og tidshorisonter som benyttes i forbindelse med beregningen, begrunnes.
Kost-nytteanalysen skal også inneholde en enkel beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, inkludert ikke-prissatte virkninger.
For anlegg med overskuddsvarme skal analysen ta hensyn til det planlagte anlegget og alle aktuelle eksisterende eller potensielle etterspørselspunkter for varme som kan forsynes fra anlegget. Kost-nytteanalysen skal minst ta i betraktning etterspørselspunkter som vil ligge innenfor en radius på 2 km i luftlinje fra anlegget. Omfanget av kost-nytteanalysen skal stå i forhold til mengden anvendbar overskuddsvarme anlegget antas å ville ha.
For anlegg med overskuddsvarme skal det gjøres en vurdering av om kraftproduksjon er en aktuell mulighet, og eventuelt beskrive lønnsomheten i dette.
Ved planleggingen av nye fjernvarmenett og nye fjernkjølenett skal sammenligningsalternativet ta hensyn til alle eksisterende og planlagte anlegg og datasenter med anvendbar overskuddsvarme som ligger eller vil ligge innen en avstand på 2 km i luftlinje fra rørnettet.

§ 10. Gjennomføring av kost-nytteanalysenegen side

Før kost-nytteanalysen ferdigstilles og sendes til godkjenning, skal lokale og regionale myndigheter, nettselskap og fjernvarmeselskap i nærheten og andre relevante næringsdrivende kontaktes skriftlig og gis mulighet til å komme med innspill med minst fire ukers frist.

Kapittel 4. Innsending, godkjenning og bruk av kost-nytteanalysene

§ 11. Innsendingegen side

Kost-nytteanalyse som oppfyller kravene i §§ 7, 8 og 9, sendes elektronisk til Norges vassdrags- og energidirektorat på den måten Norges vassdrags- og energidirektorat bestemmer.

§ 12. Godkjenningegen side

Norges vassdrags- og energidirektorat fatter vedtak om godkjenning av kost-nytteanalysen. Kost-nytteanalysen må være godkjent før bygging eller oppgradering settes i gang, jf. energiloven § 7-4.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan, i samråd med kommunen og fylkeskommunen, stille som vilkår for godkjenningen at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene (positiv kost-nytte). Dette gjelder ikke anlegg som nevnt i energiloven § 7-2 første ledd bokstav e og f.
Positiv kost-nytte foreligger der summen av neddiskonterte fordeler i den samfunnsøkonomiske analysen overstiger summen av neddiskonterte kostnader.
Vilkår etter annet ledd kan også være at det skal legges til rette for fremtidig utnyttelse dersom dette gir mulighet for vesentlig framtidig positiv kost-nytte.

§ 13. Bruk av kost-nytteanalysenegen side

Norges vassdrags- og energidirektorat kan publisere opplysninger i kost-nytteanalysen som ikke er underlagt taushetsplikt. Norges vassdrags- og energidirektorat kan, uten hinder av taushetsplikt, dele kost-nytteanalysen med Enova SF og andre forvaltningsorgan som godkjenner eller gir tillatelser eller støtte i forbindelse med det aktuelle anlegget.

Kapittel 5. Diverse bestemmelser

§ 14. Tilsyn og kontrollegen side

Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften overholdes.
Foretak skal medvirke til gjennomføring av kontroll. Dette omfatter blant annet å fremskaffe dokumentasjon og opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre kontroll.

§ 15. Påleggegen side

Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift.

§ 16. Tvangsmulktegen side

§ 17. Overtredelsesgebyregen side

Den øvre rammen for ileggelse av overtredelsesgebyr ved overtredelse av energiloven §§ 7-2, 7-3 og 7-4 og denne forskrift, er 5 ganger folketrygdens grunnbeløp.

§ 18. Administrativ inndragning av ulovlig utbytteegen side

Ved overtredelse av bestemmelsene nevnt i § 17, kan det fattes vedtak om inndragning av utbytte etter reglene i energiloven § 10-8.

§ 19. Dispensasjonegen side

Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften.

§ 20. Ikrafttredelseegen side

Denne forskriften settes i kraft 1. april 2025.