Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker
Denne siden viser Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2009-10-30
- Nummer
- 1321
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Helse- og omsorgsdepartementet
- I kraft
- 2009-10-30
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 28. september 2021
Kapittel 1. – Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. Virkeområdeegen side
§ 1-2. God klinisk utprøvingspraksis og Helsinkideklarasjonenegen side
§ 1-3. Grunnleggende kravegen side
§ 1-4. Vilkår for igangsetting av en klinisk utprøvingegen side
reglene i kapittel 2 om beskyttelse av forsøkspersonene er oppfylt det foreligger en forhåndsgodkjenning fra etikkomiteen etter reglene i kapittel 3 Direktoratet for medisinske produkter ikke har innsigelser etter reglene i kapittel 4.
§ 1-5. Definisjoneregen side
alvorlig uønsket medisinsk hendelse eller alvorlig bivirkning: skadelig og utilsiktet respons eller effekt, som i hvilken som helst dose resulterer i død, er livstruende, krever sykehusinnleggelse eller forlengelse av sykehusopphold, resulterer i vedvarende eller betydelig handikap eller uførhet, eller er en medfødt anomali eller fødselsskade; bivirkning: en uønsket medisinsk hendelse hos en forsøksperson som har fått et legemiddel i en klinisk utprøving, der årsakssammenheng mellom hendelsen og legemidlet som utprøves er sannsynlig eller mulig; Clinical research organisation (CRO): en person, eller en organisasjon (kommersiell, akademisk, eller andre) som er engasjert av sponsor til å gjennomføre en eller flere av sponsors utprøvingsrelaterte plikter og funksjoner; etikkomité: Den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Etikkomiteen skal sikre at de personer som deltar i en klinisk utprøving får den beskyttelse de har krav på gjennom å vurdere protokoll, utprøvers kvalifikasjoner, utprøvingsstedets egnethet, og den fremgangsmåte og det materiale som benyttes for å informere forsøkspersonene før informert samtykke avgis; forsøksperson: en person som deltar i en klinisk utprøving og som enten mottar utprøvingspreparat, eller som deltar i en kontrollgruppe; god klinisk utprøvingspraksis (GCP): en standard for design, ledelse, utførelse, monitorering, auditering, registrering og rapportering av kliniske utprøvinger, og som sikrer at data og de rapporterte resultater er troverdige og nøyaktige, og at forsøkspersonenes rettigheter, integritet og konfidensialitet er beskyttet; hovedutprøver: utprøver som leder utprøvingen ved det enkelte utprøvingssted; ikke-intervensjonsstudie: en studie der ett eller flere legemidler rekvireres på vanlig måte i samsvar med betingelsene satt i markedsføringstillatelsen. Terapeutisk strategi for hver enkelt pasient bestemmes ikke på forhånd av en studieprotokoll, men faller inn under nåværende praksis, og rekvirering av legemidlene er klart atskilt fra avgjørelsen om å inkludere pasienten i studien. Det skal ikke være nødvendig med tilleggsprosedyrer for diagnostisering eller monitorering av pasienten, og epidemiologiske metoder skal brukes for å analysere de innsamlede data; informert samtykke: skriftlig, datert og underskrevet erklæring om å delta i en klinisk utprøving som gis av en person som er i stand til å samtykke. Erklæringen avgis frivillig etter at forsøkspersonen har mottatt fyllestgjørende informasjon om forsøkets art, betydning, rekkevidde og risiko. Er personen ikke i stand til å samtykke, gis samtykket av den som kan samtykke på vedkommendes vegne; inspeksjon: en handling fra en regulatorisk myndighet med gjennomgang av dokumenter, fasiliteter, journaler (nedtegnelser), ordninger for kvalitetssikring og hvilke som helst hjelpemiddel som myndighetene anser som relatert til utprøvingen, og som kan være lokalisert på utprøvingsstedet, hos sponsor, og/eller hos CRO, eller ved andre virksomheter som myndighetene finner grunn til å inspisere; investigator's brochure: en sammenfatning av de kliniske og prekliniske data vedrørende utprøvingspreparatet(ene) som er relevante for utprøving av preparatet(ene) i mennesker; klinisk utprøving: enhver systematisk studie av legemidler til mennesker i den hensikt å skaffe til veie eller etterprøve kunnskap om legemidlenes effekter eller påvirkning av fysiologisk funksjon, interaksjoner, bivirkninger, opptak, fordeling, metabolisme og utskillelse, eller for å studere deres terapeutiske verdi; legemiddel: stoffer, droger eller preparater mv. som definert i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 2; monitor: den person som skal påse at studien blir gjennomført, registrert og rapportert i overensstemmelse med protokollen, standard operasjonsprosedyrer, gjeldende retningslinjer for god klinisk utprøvingspraksis, norsk lovgivning for øvrig, samt påse at studien har den avtalte progresjon; multisenterutprøving: klinisk utprøving som foregår ved flere sentre samtidig og etter samme protokoll; nasjonal koordinerende utprøver: utprøver i Norge som koordinerer de norske sentrene som deltar i en multisenterutprøving; protokoll: et dokument som beskriver formål, design, metodologi, statistiske betraktninger og organisering av utprøvingen. Protokollen skal blant annet beskrive hvilke forsøkspersoner som kan eller ikke kan delta i den kliniske utprøvingen, og reglene for overvåkning og publisering; protokolltillegg: en skriftlig beskrivelse av en eller flere forandringer av, eller en formell oppklaring av protokollen; sponsor: en person, et firma, en institusjon eller organisasjon som er ansvarlig for iverksetting, ledelse og/eller finansiering av en klinisk studie; utprøver: lege eller tannlege som utfører klinisk utprøving; utprøvingspreparat: en farmasøytisk formulering av et aktivt virkestoff eller placebo, som blir utprøvd eller benyttet som en referanse i en klinisk utprøving. Som utprøvningspreparat regnes også legemiddel med markedsføringstillatelse dersom de blir brukt, formulert, eller pakket på en annen måte enn den godkjente formuleringen, eller brukt for en ikke godkjent indikasjon, eller for å skaffe til veie ytterligere informasjon om den markedsførte formuleringen; uventet bivirkning: en bivirkning der egenskapene og/eller alvorlighetsgraden ikke er i overensstemmelse med gjeldende produktinformasjon; uønsket medisinsk hendelse: en uheldig medisinsk hendelse hos en forsøksperson som har fått et legemiddel i en klinisk utprøving, og som ikke nødvendigvis har direkte sammenheng med denne behandlingen.
§ 1-6. Sponsor og utprøvers ansvar i henhold til annen lovgivningegen side
§ 1-7. Sponsors tilholdsstedegen side
§ 1-8. Utprøver og sponsoregen side
§ 1-9. Finansiering av utprøvingspreparatetegen side
§ 1-10. Adgang til behandling av personopplysningeregen side
§ 1-11. Investigator's brochureegen side
§ 1-12. Overdragelse av eiendomsrett til dokumentasjonegen side
§ 1-13. Ytterligere søknadsplikt for særskilte studieregen side
§ 1-14. Tilvirkning og import av legemidler til klinisk utprøvningegen side
Kapittel 2. – Beskyttelse av forsøkspersonene
§ 2-1. Vurdering av legemidlets nytte og risikoforholdegen side
det kjente nytte- og risikoforholdet er veiet i forhold til den antatte gevinsten for den enkelte forsøksperson og for andre nåværende og fremtidige pasienter etikkomiteen og Direktoratet for medisinske produkter finner at legemidlets forventede nytte kan berettige risikoen ved å gjennomføre forsøket, jf. kapittel 3 og kapittel 4.
§ 2-2. Krav til informert samtykkeegen side
§ 2-3. Tilbakekall av samtykkeegen side
§ 2-4. Forsikring av forsøkspersoneneegen side
§ 2-5. Vern av fysisk og mental integritet og personopplysningeregen side
§ 2-6. Krav til behandlers kvalifikasjoneregen side
§ 2-7. Krav til kontaktpunktegen side
§ 2-8. Klinisk utprøving på personer under 18 åregen side
den som samtykker har fått skriftlig og muntlig informasjon om studien i samsvar med § 2-2 samtykket antas å uttrykke den mindreåriges vilje den mindreårige har mottatt informasjon om utprøvingen, risikoen og fordelen avpasset i forhold til vedkommendes forståelsesevne utprøvingen kan forventes å gi pasientgruppen en direkte gevinst utprøvingen er avgjørende for å etterprøve data innhentet ved klinisk utprøving eller andre forsøksmetoder på personer som er i stand til å gi et informert samtykke utprøvingen enten direkte vedrører en klinisk tilstand som den mindreårige befinner seg i, eller utprøvingen er av en slik art at den kun kan foretas på mindreårige relevante retningslinjer fra det europeiske legemiddelkontor (EMEA) følges utprøvingen er utformet slik at smerter, ubehag, frykt og enhver annen risiko minimeres i forhold til sykdommen protokollen er godkjent av etikkomiteen, som har ekspertise i pediatri eller har innhentet råd om kliniske, etiske og psykososiale spørsmål vedrørende pediatri forsøkspersonens interesser til enhver tid tillegges større vekt enn de vitenskapelige og samfunnsmessige interesser.
§ 2-9. Utprøving på personer uten samtykkekompetanse eller med redusert samtykkekompetanseegen side
den som samtykker har fått skriftlig og muntlig informasjon om studien i samsvar med § 2-2 samtykket antas å uttrykke forsøkspersonens vilje, og vedkommende heller ikke motsetter seg tiltaket forsøkspersonen har mottatt informasjon om utprøvingen, risiko og fordeler, avpasset i forhold til vedkommendes forståelsesevne det er grunn til å anta at resultatene av utprøvingen er til direkte fordel for forsøkspersonens helse utprøvingen er avgjørende for å etterprøve data innhentet ved klinisk utprøving eller andre forsøksmetoder på personer som er i stand til å gi et informert samtykke, og den direkte vedrører en livstruende eller svekkende klinisk tilstand som forsøkspersonen befinner seg i, eller informasjonen ikke kan innhentes på grunnlag av samtykke avgitt i henhold til § 2-2 utprøvingen medfører bare minimal risiko og byrde for forsøkspersonen forsøkspersonens interesser til enhver tid tillegges større vekt enn de vitenskapelige og samfunnsmessige interesser utprøvingen er utformet slik at smerter, ubehag, frykt, og enhver annen risiko minimeres i forhold til sykdommen protokollen er godkjent av etikkomiteen, som har ekspertise i den aktuelle sykdom og den aktuelle pasientgruppe eller har innhentet råd om kliniske, etiske og psykososiale spørsmål vedrørende den aktuelle sykdom og den aktuelle pasientgruppe.
Kapittel 3. – Etikkomiteen
§ 3-1. Søknad om klinisk utprøving til etikkomiteenegen side
§ 3-2. Etikkomiteens vurdering av søknadenegen side
den kliniske utprøvingens relevans og utforming om den antatte risiko og ulempe er avveiet i forhold til gevinsten for den enkelte forsøksperson og for andre nåværende og fremtidige pasienter, og om konklusjonen er berettiget protokoll utprøvers og det øvrige personalets egnethet investigator's brochure utprøvingsstedets egnethet relevans og fullstendighet av samtykkeformularet og informasjonsprosessen i forbindelse med innhenting av informert samtykke begrunnelse for forskning på personer som ikke er i stand til å gi et informert samtykke bestemmelsene om erstatning eller godtgjørelse dersom en forsøksperson lider skade eller dør som følge av et klinisk forsøk forsikringer eller godtgjørelser til dekning av utprøvers og sponsors ansvar størrelsen av, og de nærmere regler for utbetaling av eventuelt honorar eller eventuell kompensasjon til utprøverne og forsøkspersoner relevante klausuler i enhver påtenkt kontrakt mellom sponsor og utprøvingssted, og hvordan forsøkspersonene rekrutteres.
§ 3-3. Saksbehandlingsfristeregen side
§ 3-4. Enkeltuttalelse ved multisenterundersøkelseregen side
§ 3-5. Forretningsorden og oppbevaring av dokumenteregen side
Kapittel 4. – Direktoratet for medisinske produkter
§ 4-1. Søknad om klinisk utprøving til Direktoratet for medisinske produkteregen side
§ 4-2. Saksbehandlingsfristeregen side
§ 4-3. Direktoratet for medisinske produkters avgjørelseegen side
et legemiddel uten markedsføringstillatelse som er omhandlet i del A i vedlegget til forordning (EØF) nr. 2309/93, et legemiddel der virkestoffet er et biologisk produkt som stammer fra dyr eller mennesker, et legemiddel som inneholder biologiske bestanddeler som stammer fra dyr eller mennesker, eller hvis fremstilling krever slike komponenter, et legemiddel til genterapi, somatisk celleterapi, herunder xenogen celleterapi, eller et legemiddel som inneholder genetisk modifiserte organismer.
§ 4-4. Merking av utprøvingspreparatetegen side
§ 4-5. Utlevering av legemidleregen side
Kapittel 5. – Regler under utprøvingen
§ 5-1. Protokollendringeregen side
som kan få innvirkning på forsøkspersonenes sikkerhet, eller som kan medføre endringer av fortolkningen av den vitenskapelige dokumentasjon, eller som er betydningsfulle,
skal sponsor varsle Direktoratet for medisinske produkter og etikkomiteen. Sammen med varslet skal det gis en redegjørelse og en begrunnelse for endringene.
§ 5-2. Iverksettelse av sikkerhetstiltakegen side
§ 5-3. Stansing av klinisk utprøvingegen side
vilkårene for igangsetting ikke lenger anses oppfylt nye opplysninger skaper tvil om sikkerheten i utprøvingen nye opplysninger skaper tvil om den vitenskapelige verdien av utprøvingen.
Kapittel 6. – Tilsyn og inspeksjon
§ 6-1. Tilsynsmyndighetegen side
§ 6-2. Inspeksjonegen side
før, under og etter gjennomføring av en klinisk utprøving som ledd i vurderingen av søknad om markedsføringstillatelse etter forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler som oppfølging av en utstedt markedsføringstillatelse.
§ 6-3. Inspeksjonsrapportegen side
§ 6-4. GCP-inspektøregen side
ha utdannelse på universitetsnivå eller ha tilsvarende erfaring innen medisin, farmasi, farmakologi, toksikologi eller andre relevante områder ha kjennskap til prinsipper og prosedyrer knyttet til utvikling av legemidler og til klinisk utprøving av legemidler ha kjennskap til nasjonalt og internasjonalt regelverk vedrørende klinisk utprøving av legemidler samt reglene om utstedelse av markedsføringstillatelse vedlikeholde og utvikle sine faglige kvalifikasjoner være kjent med den taushetsplikt som gjelder i forhold til taushetsbelagte opplysninger vedkommende blir kjent med gjennom sitt arbeid ha kjennskap til prosedyrer og systemer for registrering av kliniske data ha kjennskap til helsevesenets oppbygning og lovgivning i EØS-området og i relevant tredjeland være utstyrt med legitimasjon som viser vedkommendes status som inspektør.
Kapittel 7. – Meldeplikt om medisinske hendelser og bivirkninger
§ 7-1. Utprøvers meldeplikt ved uønskede medisinske hendelseregen side
§ 7-2. Sponsors plikt til å oppbevare opplysninger om uønskede medisinske hendelseregen side
§ 7-3. Sponsors meldeplikt ved uventede og alvorlige bivirkningeregen side
§ 7-4. Årsrapportegen side
en liste over alle antatte alvorlige bivirkninger som er inntruffet i det aktuelle tidsrommet, og en rapport om forsøkspersonenes sikkerhet.
Kapittel 8. – Dokumentasjon (Master File) og sluttrapport
§ 8-1. Dokumentasjonen for den kliniske utprøvingenegen side
§ 8-2. Sponsors og utprøvers oppbevaring av dokumentasjonegen side
§ 8-3. Ansvarlig person og tilgang til arkivegen side
§ 8-4. Krav til medier for oppbevaring av dokumenteregen side
at dokumentene forblir fullstendige og leselige i hele den perioden de skal oppbevares at dokumentene på forespørsel kan stilles til rådighet for myndighetene at enhver endring i dokumentene kan spores.