Lovspeil

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved NKI Fagskoler AS

Denne siden viser Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved NKI Fagskoler AS i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2019-11-18
Nummer
2264
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2020-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. – Generelt

§ 1-1. Virkeområdeegen side

Denne forskriften gjelder for alle søkere, studenter og kandidater ved NKI Fagskoler (skolen).

§ 1-2. Formålegen side

Forskriften fastsetter studentenes og skolens rettigheter og plikter knyttet til opptak og eksamen. Forskriften skal sikre en upartisk og rettferdig behandling av studentene. Forskriften er tilgjengelig, med lenke til Lovdata, på skolens hjemmeside og på studentportalen.

§ 1-3. Studentens plikteregen side

(1) Enhver søker/student/kandidat plikter å sette seg inn i den til enhver tid gjeldende forskrift for skolen og de spesifikke bestemmelsene som gjelder det utdanningstilbudet søkeren søker til eller studenten følger. Manglende kjennskap til skolens forskrift er ikke å anse som gyldig grunn for regelbrudd.
(2) Enhver student/kandidat plikter å sette seg inn i relevant studieplan og holde seg oppdatert på informasjon fra skolen om blant annet utdanningen, undervisning og eksamen.
(3) Enhver søker/student/kandidat er ansvarlig for å melde skriftlig korrekt navn, adresse, mobilnummer og andre kontaktdata til administrasjonen. Navneendringer må dokumenteres.

§ 1-4. Skolens plikteregen side

Skolen skal gjennomføre undervisning i henhold til godkjent studieplan. I den grad det er nødvendig å gjøre justeringer i undervisningsopplegg og pensum underveis i utdanningen, skal dette informeres om og legges til rette for studentene på en mest mulig hensiktsmessig måte.

§ 1-5. Økonomi og egenbetalingegen side

Alle forhold knyttet til økonomi og betaling er regulert i studiekontrakten mellom studenten og skolen.

§ 1-6. Kompetanse til å fatte enkeltvedtakegen side

(1) Styret ved skolen har delegert til administrasjonen å fatte enkeltvedtak som førsteinstans, med unntak av saker som nevnt i annet ledd.
(2) Styret ved skolen har delegert til lokal klagenemnd å fatte enkeltvedtak som førsteinstans i saker som fremgår av fagskoleloven § 23–§ 27. (§ 23 Formelle feil ved eksamen, § 24 Annullering av eksamen eller prøve, § 25 Bortvisning og utestenging, § 26 Vurdering av skikkethet og § 27 Krav til politiattest, jf. fagskoleloven § 20 første ledd annet punktum.)

§ 1-7. Klageinstansen lokal klagenemndegen side

Lokal klagenemnd er klageinstans over enkeltvedtak, jf. fagskoleloven § 20 første ledd første punktum.

Kapittel 2. – Opptak og rangering

§ 2-1. Prosedyre for opptak til NKI Fagskolers utdanningeregen side

(1) Det søkes opptak ved å fylle ut og sende inn skolens standardiserte søknadsskjema. Søknadskjema finnes på nki.no.
(2) Studenten skal samtidig med søknaden sende inn relevant dokumentasjon til skolen ved å laste opp dette i søknadsskjemaet eller ettersende dette. All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak må dokumenteres med attesterte kopier. Søkere som søker om opptak på formelt grunnlag, jf. § 2-2, skal legge ved kopi av vitnemål fra videregående opplæring. Attester/bekreftelser for arbeidserfaring må angi lengde på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester/bekreftelser må være signert på utsteders brevpapir i original, alternativt rett kopi som er stemplet, datert og signert for å komme i betraktning.

§ 2-2. Opptak på grunnlag av formelle kvalifikasjoneregen side

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Skolens styre gir i forskrift utfyllende regler om enkelte utdanninger skal ha utvidede opptakskrav. Det fremkommer i studieplanen og på skolens hjemmeside under de enkelte utdanningene.

§ 2-3. Opptak på grunnlag av realkompetanseegen side

(1) Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet er:
  1. søkere som ikke har fullført videregående opplæring
  2. søkere med utdanning fra andre land enn Norge.
(2) Søkere som ikke tilfredsstiller det formelle opptakskravet og som mener at de har relevant praksis av en viss varighet, kan søke om opptak basert på realkompetansevurdering. Søkere som ønsker å bli realkompetansevurdert må være 23 år eller eldre i opptaksåret.
(3) Realkompetanse vurderes opp mot relevant kompetanse tilsvarende videregående opplæring. Dette gjelder også søkere med utenlandsk utdanning.
Hvilken realkompetanse som ansees som relevant for opptak til den enkelte utdanning finnes i studieplanen og på skolens hjemmeside under de enkelte utdanningene.

§ 2-4. Opptak for søkere med utenlandsk utdannelse/annet morsmålegen side

Søkere med annen utdanning enn norsk eller nordisk videregående opplæring må i tillegg dokumentere kunnskaper og ferdigheter i norsk tilsvarende Norsk Vg1 studieforberedende, Norsk Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram eller bestått Norskprøve 3, med resultat B1 på muntlig og skriftlig del.

§ 2-5. Opptaksprøveegen side

(1) For å få opptak til enkelte utdanninger må søkeren, som en del av opptakskravet, gjennomføre opptaksprøve. Opptaksprøven vurderes opp mot vektlagte kriterier, fastsatt i studieplanens opptakskrav. Opptaksprøven er en del av den samlede vurderingen.
(2) Skolen kan, hvis det anses som nødvendig, opprette en opptakskomité for vurdering av søknader med opptaksprøve. Komiteen skal bestå av personer med spisskompetanse på de emneområder den enkelte utdanning omfatter. Komiteen vil gjennomgå søknader og vedlegg i den rekkefølge de er mottatt ved skolen. Komiteen gjør en samlet vurdering av om søkeren er kvalifisert for opptak, og utarbeider innstilling med begrunnelse for opptak, eventuelt avslag, til administrasjonen som gjør endelig vedtak. Informasjon om eventuelle opptaksprøver finnes under beskrivelsen av den enkelte utdanning på skolens hjemmesider og i studieplanen.

§ 2-6. Opptak og rangeringegen side

Skolen praktiserer løpende opptak for utdanninger med ikke synkron oppstart. Oppstartsordningen er angitt i utdanningens studieplan på skolens hjemmeside. Løpende opptak betyr at kvalifiserte søkere tas opp i den rekkefølge søknadene med ettersendt dokumentasjon er mottatt og studentene starter utdanningen løpende gjennom året når de formelt er tatt opp. Det er ingen øvre grense for antall studenter og det er derfor ikke behov for rangering av studenter.
Skolen praktiserer synkront opptak to ganger i året, vår og høst, til alle stedbaserte og samlingsbaserte utdanninger.
Hvis det er flere søkere enn plasser til de stedbaserte og de samlingsbaserte utdanningene, vil kvalifiserte søkere rangeres.
Rangering skjer ved utregning av poeng og tilleggspoeng, basert på dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for opptak.
Poengsummen danner utgangspunktet for hvem som få tildelt de ledige studieplassene.
De stedbaserte utdanningene kan også tas på nett. Da er det to opptak i året, vår og høst, men ingen øvre grense for antall studenter. Det vil derfor ikke være behov for å rangere.
(2) Poengberegning ved rangering av søkere foretas etter kapittel 3, § 14–§ 16, Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning.
(3) Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes etter § 15, gjøres etter en skjønnsmessig vurdering basert på fagskolens egne skjønnskriterier, jf. kapittel 3, § 17 i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning.

§ 2-7. Vedtak om opptakegen side

Administrasjonen fatter vedtak om opptak.

§ 2-8. Veiledning i utfylling av søknadegen side

Søkere som ønsker veiledning til utfylling av søknad kan kontakte administrasjonen ved skolen.

§ 2-9. Privatisteregen side

Skolen tar ikke opp fagskolestudenter som privatister.

§ 2-10. Betinget opptakegen side

(1) Søkere kan søke om studieplass før de har avlagt alle eksamener i fag som kreves for opptak. Standpunktkarakterer fra siste terminoppgjør legges ved søknaden. I slike tilfeller vil søkeren kunne få opptak med forbehold i påvente av eksamensresultatene.
(2) Søkere som på grunn av særlige årsaker ikke kan avlegge en eller flere eksamener i videregående opplæring, kan få opptak på betingelse av at han/hun består eksamen i fagene i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak.
(3) Hvis studenter, som har fått opptak med forbehold, ikke består eksamen i løpet av første semester, vil han/hun miste studieplassen.

§ 2-11. Ufullstendige søknaderegen side

Ved søknader der kravene til dokumentasjon ikke er tilfredsstilt, kan søker gis en kort frist for retting/komplettering.

§ 2-12. Avslag på søknadegen side

Når det foreligger saklige grunner, kan skolen nekte å tilby studieplass til søkere som ellers oppfyller de faglige vilkårene for opptak.
Som saklig grunn regnes blant annet:
  1. Søkeren er bortvist eller utestengt fra skolen eller andre læresteder
  2. Søkeren tidligere har misligholdt betalingsforpliktelser overfor skolen. I slike tilfeller kan det som vilkår for opptak kreves at alt mellomværende gjøres opp.

§ 2-13. Klagerett på avslag om opptakegen side

Vedtak om avslag på søknad om opptak kan påklages. Hvis klagen ikke tas til følge, skal administrasjonen oversende saken til lokal klagenemnd ved skolen. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet frem til søker.

Kapittel 3. – Skikkethet

Kapittel 4. – Politiattest

Kapittel 5. – Godskriving, fritak og permisjon

§ 5-1. Godskrivingegen side

Studenter kan søke om å få godskriving av beståtte emner fra andre akkrediterte fagskoleutdanninger som oppfyller de faglige kravene for emnene det søkes om godkjenning for, dersom de aktuelle fagskoleutdanningene ligger innenfor det samme fagområdet eller nært beslektede fagområder. Ved fullført utdanning vil det i vitnemålet kun fremkomme studiepoeng som studenten reelt har oppnådd i utdanningen ved skolen.

§ 5-2. Fritakegen side

Studenter kan søke om å få fritak for deler av utdanningen. Fritaket gis på grunnlag av dokumentert relevant utdanning og kompetanse. Relevant kompetanse kan for eksempel være utenlandsk utdanning, folkehøyskole, voksenopplæring eller høyere utdanning på samme eller beslektet fagområde. Fritak kan også gis på grunnlag av dokumentert realkompetanse. Det gis normalt ikke fritak for utdanning på videregående opplæringsnivå. Ved fullført utdanning vil det i vitnemålet kun fremkomme studiepoeng som studenten reelt har oppnådd i utdanningen ved skolen.

§ 5-3. Dokumentasjonskravegen side

Skriftlig søknad om godskriving eller fritak sendes skolen på eget skjema. Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak er læringsutbyttet for den aktuelle utdanningen eller emnet, og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning.

§ 5-4. Søknadsfristegen side

Fristen for å søke om godskriving og fritak er innen syv dager etter studiestart. Studenter som ønsker veiledning til utfylling av søknad kan kontakte administrasjonen ved skolen.

§ 5-5. Klagerettegen side

Administrasjonen fatter vedtak etter søknader om godskriving og fritak. Søknader som helt eller delvis avslås, skal begrunnes. Vedtak om godskriving og fritak er enkeltvedtak og kan påklages.

§ 5-6. Rett til permisjon ifm fødsel og omsorg for barnegen side

En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskapet og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved fagskolen og har rett til å gjenoppta utdanningen på samme nivå som før permisjonen. Fagskolen skal legge til rette for at studenter kan gjenoppta utdanningen så raskt som mulig etter endt permisjon. Retten til permisjon gjelder tilsvarende ved adopsjon. Frist for ferdigstillelse er to år etter påbegynt permisjon.

Kapittel 6. – Eksamen og obligatoriske innleveringer

§ 6-1. Eksamen og arbeidskravegen side

(1) Skolen skal sørge for at studentenes kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttene er oppnådd, jf. fagskoleloven § 21 (1). Det gjennomføres eksterne evalueringer av vurderinger og vurderingsordninger.
(2) Skolen benytter følgende vurderingsordninger:
  • Eksamensformer
    • Skriftlig eksamen
    • Muntlig eksamen
    • Praktisk eksamen
    • Mappevurdering (flere innleveringer i en samlet vurdering)
    • Kombinasjoner av ovennevnte (kombinasjonseksamen).
  • Andre vurderingsformer
    • Arbeidskrav.
(3) Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeid/prøve/aktivitet som settes som vilkår for å avlegge eksamen. Arbeidskrav kan være både individuelle og i gruppe, og kan omfatte bl.a. skriftlige arbeider, muntlige framføringer, flervalgprøver, mappearbeider, laboratorierapport, praksis, eller annet som er fastsatt i studieplanen. Arbeidskrav skal ikke inngå i grunnlaget for karaktersetting. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.
(4) En summativ vurdering kan gjelde for hele eller deler av en utdanning. Vurderingsformen i et emne kan omfatte en eller flere deleksamener, og kan bestå av en eller flere ulike vurderingsformer. For å bestå emnet må samtlige deleksamener være bestått. Der det gis en samlet karakter for flere deleksamener, eller for emner med prosessvurdering, skal vektingen være oppgitt i studieplanen.

§ 6-2. Arbeidskravegen side

(1) Enkelte utdanninger og emner har arbeidskrav som må fullføres og bestås før eksamen kan avholdes, eller vitnemål kan utstedes. Arbeidskrav skal fungere som pedagogisk verktøy i prosessen mot å oppnå læringsutbytte og gis for å fremme studentens progresjon og utvikling. Obligatoriske arbeidskrav finnes i ulike former avhengig av emnets innhold og hvilket læringsutbytte som skal oppnås. Antall arbeidskrav og form fremkommer av studieplanen.
(2) De nærmere kriteriene for å få godkjent arbeidskravet skal fremgå av oppgaveteksten og/eller studieplanen. Tidspunktet for gjennomføring av arbeidskrav bør fastsettes i så lang tid før eksamensdato at det er tilstrekkelig tid til både å gi tilbakemelding på arbeidskravet, klage på dette og eventuelt gi et nytt forsøk ved ikke godkjent.
(3) Studenten skal som hovedregel gis anledning til ett nytt forsøk før eksamensgjennomføringen dersom arbeidskravet ikke blir godkjent ved første forsøk. Studenter som ikke har gjennomført arbeidskravet innen opprinnelig frist, og som ikke har gyldig fravær, får normalt ikke adgang til et nytt forsøk før eksamensgjennomføringen. Det skal særskilte grunner til for å innvilge et nytt forsøk ved slike tilfeller.
(4) Siste frist for å få godkjent obligatorisk aktivitet/arbeidskrav er 1 uke før eksamen i emnet med mindre annet er oppgitt. I emner hvor det er praktiske forhold som gjør fristen uoverkommelig, kan fristen tilpasses.
(5) Hvis studenten ikke får godkjent arbeidskrav i emnet, meldes studenten av eksamen og er selv ansvarlig for å melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen regnes da som første ordinære forsøk på eksamen. Studenten må sørge for at arbeidskrav er bestått før kontinuasjonseksamen.

§ 6-3. Vurderingegen side

All vurdering baseres på læringsutbyttebeskrivelsene slik de er fastsatt i utdanningens studieplan.

§ 6-4. Eksamensrettegen side

(1) Kandidaten har adgang til å avlegge en eksamen når følgende betingelser er oppfylt:
  1. Har studiekontrakt som hjemler adgang til den aktuelle eksamen.
  2. Oppfyller faglige eller andre krav som gjelder deltakelse i den aktuelle eksamen.
  3. Er registrert som oppmeldt til eksamen ved fristens utløp.
  4. Er innenfor antall eksamensforsøk for den aktuelle eksamen, jf. § 6-12 (1).
(2) Vedtak om å nekte en kandidat å gå opp til eksamen kan påklages til den enhet som har fattet vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for studenten. Hvis klagen ikke tas til følge, skal klagen oversendes lokal klagenemnd ved skolen.

§ 6-5. Spesiell tilrettelegging av eksamenegen side

(1) Studenter som har krav på tilrettelegging, jf. fagskoleloven § 15 (5), må sende skriftlig søknad om tilrettelegging til skolens administrasjon senest 6 uker før eksamen. Søknaden skal inneholde attest fra spesialist, som lege, logoped, eller psykolog, samt en beskrivelse av hva studenten trenger tilrettelagt. Avhengig av årsaken det søkes tilrettelegging for, kan skolen innvilge tilrettelegging for hele studieløpet innenfor rammene av fagskoleloven § 15 (5).
(2) Formålet med tilrettelegging av eksamen er å kompensere for de ulempene kandidaters spesielle behov medfører. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene, jf. fagskoleloven § 15 (5).
  • Eksempler på tilrettelegging er:
    • Utvidet tid til eksamen
    • Bruk av spesielle hjelpemidler
    • Alternativ eksamensform.
(3) Det tilrettelegges ikke med utvidet frist på arbeidskrav eller større innleveringsoppgaver som prosjektoppgaver, praksisrapporter, eller semesteroppgaver.
(4) Administrasjonen fatter vedtak om tilrettelegging av eksamen. Avslag om tilrettelegging av eksamen skal begrunnes. Vedtaket kan påklages. Klagebehandling skal sluttføres i god tid før eksamensdato.

§ 6-6. Sykdom på eksamen eller under arbeidsperioden for arbeidskrav eller større innleveringsoppgaveregen side

(1) Sykdom på eksamensdagen som resulterer i at kandidaten avbryter eksamen, eller fravær fra eksamen grunnet sykdom, skal dokumenteres med sykemelding fra lege og må leveres skolen senest 1 uke etter eksamen. Andre årsaker som hindrer studenter fra å møte, som for eksempel alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, må også dokumenteres/legitimeres. Dersom fraværet ikke dokumenteres, teller dette som et eksamensforsøk.
(2) Ved dokumentert fravær under praksisperiode som overstiger 25 % av praksisperioden skal studenten tilbys ny praksisperiode.
(3) En gravid student har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom 3 uker før fastsatt termindato og 6 uker etter fødsel. En student som blir far, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er innenfor 2 uker etter fødselen. Retten til utsatt eksamen og permisjon gjelder tilsvarende ved adopsjon. Vedrørende frist for avleggelse av utsatt eksamen, jf. § 6-12.
(4) Det gis ikke utsatt innleveringsfrist ved større innleveringsoppgaver eller arbeidskrav, unntatt ved dokumentert sykdom eller helt spesielle forhold.

§ 6-7. Sensur og sensoreregen side

(1) Styret har delegert til administrasjonen å oppnevne sensor(er) ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave, eller annet arbeid når resultatet av vurderingen inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakter for utdanningen. Sensorene vil være interne, eksterne, eller en kombinasjon av disse. Sensorene skal ha kompetanse til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd.
(2) Sensuren skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret har delegert til administrasjonen å gjøre unntak for enkelteksamener og kan fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Hvis sensuren ikke kan gis innen 3 uker, skal studentene varsles om det og samtidig få vite når sensuren kan ventes.
(3) Ved ny sensur grunnet klage over formelle feil ved eksamen benyttes én eller flere nye sensorer. Minst én sensor skal være ekstern. Ny(e) sensor(er) skal ikke gjøres kjent med hvilken karakter besvarelsen har fått ved ordinær sensur. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager, eller opprinnelig karakter opprettholdes. Hvis den endelige karakteren er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige delen av eksamen, skal det holdes ny muntlig prøve for fastsetting av endelig karakter.
(4) Ved klage på karaktersetting benyttes én eller flere nye sensorer. Ny(e) sensor(er) skal ikke gjøres kjent med hvilken karakter besvarelsen har fått ved ordinær sensur. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager, eller opprinnelig karakter opprettholdes. Hvis den endelige karakteren er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige delen av eksamen, skal det holdes ny muntlig prøve for fastsetting av endelig karakter.

§ 6-8. Begrunnelse for karakteregen side

(1) Kandidaten har rett til å få sensors begrunnelse for karakterfastsettingen, jf. fagskoleloven § 22 første ledd. Begrunnelsen skal være gitt innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om dette, jf. § 22 annet ledd. Dersom begrunnelsen ikke kan gis innen 2 uker, skal studenten varsles om dette og samtidig få oppgitt når begrunnelsen kan ventes.
(2) Krav om begrunnelse må fremsettes for administrasjonen senest innen 1 uke etter at sensuren er kunngjort. Ved muntlig eksamen må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt, og sensor må umiddelbart meddele begrunnelsen.

§ 6-9. Klage på karakteregen side

(1) Studenten kan klage skriftlig på karakteren innen 3 uker etter at eksamensresultatet er kunngjort, eller – hvis det er bedt om begrunnelse – innen 3 uker fra det tidspunkt begrunnelse er gitt.
(2) Hvis kandidaten har fremsatt klage på formelle feil ved eksamen, jf. § 6-10, løper klagefristen på karakterfastsetting fra det tidspunktet endelig vedtak foreligger.
(3) En student kan ikke klage på en bedømmelse av en muntlig prestasjon, vurdering av praksisstudier, eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve.
(4) Klage på karakterfastsetting sendes til administrasjonen, som styrer omsensurprosessen. Ny(e) sensor(er) skal ikke gjøres kjent med hvilken karakter besvarelsen har fått ved ordinær sensur. De(n) nye sensoren(e) setter den endelige karakteren. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager, eller opprinnelig karakter opprettholdes.
(5) Karakter som fastsettes ved omsensur kan ikke påklages.
(6) Arbeidskrav som ikke godkjennes kan påklages til ny sensur. Ny vurdering på bakgrunn av klage skal foretas av annen faglærer.
(7) Sensur etter klage skal være klar innen 3 uker fra klagen mottas.

§ 6-10. Klage over formelle feil ved eksamenegen side

(1) Kandidaten som har avlagt eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller sensur, jf. fagskoleloven § 23.
(2) Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at kandidaten er, eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Har kandidaten bedt om begrunnelse for karakterfastsettingen, løper fristen fra slik begrunnelse er gitt. Har kandidaten fremsatt klage over karakterfastsettingen etter reglene i § 6-9, løper klagefristen fra det tidspunkt resultatet av omsensuren er kunngjort.
(3) Klage over formelle feil ved eksamen fremsettes til administrasjonen. Ved klage over formelle feil ved eksamen, kan administrasjonen fatte vedtak om oppheving av sensuren og iverksetting av nødvendige tiltak. Dette gjelder likevel bare der det er rimelig å anta at feilen kan ha hatt betydning for kandidaten eller klassen sin prestasjon eller bedømmelsen av denne.
(4) Hvis administrasjonens vurdering av klagen, og eventuelle korrigerende tiltak, ikke er tilfredsstillende for klager, sendes klagen for behandling i lokal klagenemnd.
(5) Administrasjonens tiltak knyttet til formelle feil ved eksamen kan også iverksettes selv om ingen har klaget over feilen. Alle berørte kandidater skal orienteres om feilen, om hvilke tiltak som er iverksatt, og om at de innen 3 uker etter å ha mottatt orienteringen kan klage på vedtak om tiltak. Lokal klagenemnd er klageinstans.
(6) Hvis det avholdes ny sensur eller ny eksamen, kan den nye karakterfastsettingen påklages etter reglene i § 6-9. Karakterer kan kun endres etter ny sensur.

§ 6-11. Eksamensforsøk og kontinuasjonseksamenegen side

(1) Kandidaten har rett på totalt 3 eksamensforsøk. Kandidaten har rett til ny eksamen innen utløpet av det første kalenderåret etter ordinær eksamen ble avholdt.
(2) Et eksamensforsøk regnes som gjennomført selv om kandidaten ikke møter, såfremt kandidaten var oppmeldt til den aktuelle eksamen ved utløpet av avmeldingsfristen og ikke har dokumentert legitimt fravær.
(3) Kandidater som har gyldig dokumentert fravær på eksamen kan melde seg opp til kontinuasjonseksamen kostnadsfritt.
(4) Kandidater som har strøket på eksamen, eller som ønsker å forbedre sin karakter, kan avlegge kontinuasjonseksamen. Kandidaten er selv ansvarlig for å sette seg inn i den til enhver tid gjeldende studieplan ved kontinuasjon. I tilfeller hvor det foretas endringer i emneinnhold eller emnesammensetning, vil det bli gitt anledning til å kontinuere én gang etter gammel ordning.
(5) Ved kontinuasjonseksamen gjøres den beste karakteren gjeldende.
(6) Eksamensavgift for første eksamensforsøk er normalt inkludert i studieavgiften. Unntak kan imidlertid forekomme, og vil i så fall bli opplyst i hvert enkelt tilfelle. Kontinuasjonsavgift betales særskilt dersom ikke annet er bestemt.

§ 6-12. Fuskegen side

(1) Handlinger eller forhold som tar sikte på å gi kandidaten, eller en medstudent, et uberettiget fortrinn regnes som fusk eller forsøk på fusk. Som fusk regnes også andre uredelige handlinger eller forhold som tar sikte på å gi kandidaten et uberettiget fortrinn ved vurderingen, jf. fagskoleloven § 24, for eksempel at:
  1. kandidatens kunnskaper og ferdigheter ikke blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte
  2. kandidaten har fått kjennskap til eksamensoppgaver før eksamen starter
  3. kandidaten har manipulert eksamensbesvarelsen etter at den er levert.
(2) Hovedområder som betraktes som fusk eller forsøk på fusk:
  1. Bruk av, eller uberettiget tilgang til, ulovlige hjelpemidler
  2. Ulovlig samarbeid mellom enkeltpersoner eller grupper
  3. Plagiat
  4. Manglende eller feilaktig kildebruk slik at teksten fremstår som kandidatens egen. Studentene plikter å sette seg inn i de ulike studienes krav til kildebruk.
(3) For at en eksamen skal kunne annulleres på grunn av fusk, må handlingen være forsettlig eller grovt uaktsom. Imidlertid har kandidaten meget streng aktsomhetsplikt knyttet til å være kjent med eksamensreglementet, hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under selve eksamen og et særlig ansvar for å forsikre seg om at det bare er lovlige hjelpemidler tilgjengelig.
(4) Ved fusk eller forsøk på fusk, kan lokal klagenemnd som førsteinstans vedta å annullere godkjenning av emne og resultater av obligatorisk innlevering eller eksamen.
(5) Ved fusk eller forsøk på fusk, kan lokal klagenemnd som førsteinstans vedta å utestenge kandidaten fra all utdanning ved skolen og frata studenten retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år, jf. § 7-2 (2) og (3).
(6) Vedtak om sanksjoner som følge av fusk eller forsøk på fusk er enkeltvedtak jf. forvaltningsloven § 2 (1) b og kan påklages til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning.
(7) Annullert eksamen teller som ett eksamensforsøk, jf. § 6-11 (1).

§ 6-13. Karaktereregen side

(1) Eksamenskarakterene vil bli offentliggjort senest 3 uker etter avholdt eksamen.
(2) Ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave, eller annen vurdering skal karakterene enten være Bestått/Ikke bestått eller fra en gradert skala fra A til F, jamfør fagskoleforskriften § 40. Laveste karakter som godkjennes for bestått eksamen er E. Vurderingsuttrykkene som benyttes for den graderte skalaen er:
AFremragendeFremragende presentasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
(3) Et emne som vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått, bedømmes som bestått dersom kandidatens prestasjon minst tilsvarer karakteren D.

§ 6-14. Vitnemål og karakterutskriftegen side

(1) Skolen dokumenterer fullført og bestått fagskoleutdanning med vitnemål. Skolen utsteder kun ett vitnemål per utdanning. En avgift påløper ved bestilling av duplikat.
(2) Vitnemålet inneholder informasjon om:
  1. Det overordnede læringsutbyttet
  2. Emner og eventuell praksis
  3. Kvalifikasjonsnivået som oppnås
  4. Angivelse av karaktersystemet
  5. Antall studiepoeng og eventuell betegnelse for fagskolegrad
  6. Karakter/karakterer
  7. Tilbyders, fagskolens, utdannings, og kandidatens navn.
(3) Karakterutskrift kan utstedes til studenter som har fullført deler av utdanningen.

§ 6-15. Forutsetning for utstedelse av vitnemålegen side

(1) Utstedelse av vitnemål forutsetter at:
  1. Studieavgiften er betalt i sin helhet eller at studenten følger en avtalt betalingsplan.
  2. Alle eksamener som beskrevet i studieplanen er fullført og bestått.
  3. Udokumentert fravær ikke overstiger 25 %
  4. Eventuell obligatorisk praksis er gjennomført og bestått.
(2) Skolen beholder alle eksamensbesvarelser og innleveringer/arbeidskrav, og kan fremvise disse i undervisningsøyemed i anonymisert stand. I enkelte emner vil studentene likevel ha behov for å beholde disse, for eksempel til porteføljer eller søknader om autorisasjon. I slike tilfeller må materiellet hentes på skolen fra og med den datoen klagefristen har gått ut og innen 3 uker. Skolen kan destruere materiell som ikke er hentet innen 3 uker etter klagefristen.

Kapittel 7. – Disiplinærsaker

§ 7-1. Bortvisningegen side

(1) Lokal klagenemnd kan som førsteinstans, med minst 2/3 flertall, fatte enkeltvedtak om bortvisning i inntil ett år dersom studenten, til tross for skriftlig advarsel, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende på medstudenters arbeid eller for virksomheten ved skolen for øvrig. Bortvisning innebærer ikke at at studenten fratas retten til å gå opp til eksamen.
(2) Hvis en student på tross av skriftlig advarsel fra skolen, ikke etterkommer. et vedtak om bortvisning, kan det medføre utestengelse, jf. § 7-2 (4).
(3) Studenten skal gis mulighet til å uttale seg før vedtak fattes.
(4) Vedtak om bortvisning kan påklages til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning.

§ 7-2. Utestengelseegen side

(1) Lokal klagenemnd kan som førsteinstans, med minst 2/3 flertall, fatte enkeltvedtak om utestengelse i inntil tre år dersom studenten har opptrådt grovt usømmelig eller har skapt fare for liv og helse for personer i tilknytning til skolen.
(2) Lokal klagenemnd kan som førsteinstans, med minst 2/3 flertall, fatte enkeltvedtak om utestengelse fra all utdanning ved skolen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år dersom studenten har gjort ett eller flere grove tillitsbrudd mot skolen. Det kan også fattes vedtak om å avslutte studentens studiekontrakt.
(3) Som grove tillitsbrudd regnes blant annet:
  1. Fusk eller forsøk på fusk
  2. Kjøp/salg/bruk/oppbevaring av narkotiske stoffer uten resept i skolens lokaler/områder
  3. Tydelig beruset eller bruk av alkohol på skolens områder innenfor skoletiden
  4. Utøvelse av vold eller hærverk
  5. Trakassering av og/eller trusler mot medstudenter eller ansatte
  6. Tyveri fra skolen, ansatte eller medstudenter
  7. Benyttet falsk vitnemål eller andre falske dokumenter.
(4) Lokal klagenemnd kan som førsteinstans, med minst 2/3 flertall, fatte enkeltvedtak om å utestenge studenten fra utdanningen i inntil ett år hvis studenten ikke har etterkommet vedtak om bortvisning, jf. § 7-1 (1).
(5) Studenten skal gis mulighet til å uttale seg før vedtak fattes.
(6) Vedtak om utestengelse kan påklages til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning.

Kapittel 8. – Klageadgang

§ 8-1. Hjemmelegen side

All klagebehandling av enkeltvedtak gjennomføres med hjemmel i forvaltningslovens regler, kap. VI. Om klage og omgjøring.

§ 8-2. Klageinstansegen side

(1) I saker der administrasjonen har vedtaksmyndighet som førsteinstans, er lokal klagenemnd klageinstans. Avgjørelsen i lokal klagenemnd er endelig og kan ikke påklages.
(2) I saker der lokal klagenemnd har vedtaksmyndighet som førsteinstans, er Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning klageinstans. Avgjørelsen i Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er endelig og kan ikke påklages.

§ 8-3. Klagerettegen side

(1) En søker/student/kandidat har klagerett på alle enkeltvedtak fattet av administrasjonen og skolens lokale klagenemnd som førsteinstans. Alle enkeltvedtak skal være skriftlige og inneholde begrunnelse for vedtaket.
(2) Studenter kan kunne få bistand fra skolens administrasjon til utforming av skriftlig klage. Dersom klagen gjelder en disiplinær sanksjon, har studenten rett til å la seg bistå i alle trinn av saksbehandlingen, for eksempel av skolens studentrepresentant.

§ 8-4. Klagefristegen side

Klagefrist på alle enkeltvedtak er tre uker etter at studenten har mottatt vedtaket eller burde gjort seg kjent med vedtaket.

§ 8-5. Klagens formegen side

(1) En klage må være skriftlig og inneholde informasjon om vedtaket det klages på, og endringen som ønskes i vedtaket det klages over. Klagen bør være begrunnet. Klagen må være undertegnet og datert.
(2) Inneholder klagen feil eller mangler, skal skolen gi en kort frist for rettelse eller utfylling.

§ 8-6. Klageprosessegen side

(1) Klageinstansen skal om nødvendig innhente ytterligere informasjon fra skolens administrasjon og fra klager. Klagen skal være så godt opplyst som mulig før vedtaket fattes.
(2) Klager har krav på et begrunnet svar på klagen innen tre uker fra lokal klagenemnd mottok klagen.

Kapittel 9. – Ikrafttredelse

§ 9-1. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2020.