Lovspeil

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen i Finnmark

Denne siden viser Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen i Finnmark i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2024-01-05
Nummer
300
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2024-01-05
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Formål og virkeområdeegen side

(2) Forskriften gjelder for personer som søker opptak til studieprogram eller har studierett og status som student ved Fagskolen i Finnmark.
(3) Forskriften regulerer bl.a. forhold knyttet til opptak, vurdering av skikkethet og krav om politiattest, avsluttende vurdering, eksamen og sensur, dokumentasjon, disiplinære sanksjoner, annullering av eksamen, samt klage og klagebehandling.
(4) Forskriften har kortnavnet forskrift for Fagskolen i Finnmark.

§ 1-2. Forhold til annet lovverkegen side

Er bestemmelsene i denne forskrift i strid med lov og/eller forskrift gitt av lovgiver eller NOKUT, gjelder bestemmelsene i loven med forskrifter.

§ 1-3. Definisjoner, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 2egen side

I denne forskrift menes med:
  1. Emne:
    De minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Med minste resultatbærende enhet menes alle enheter som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent et vitnemålsgivende utdanningstilbud. Enhetene kan variere i omfang og skal fremkomme i vitnemålet. Hva som anvendes som begrep for den minste resultatbærende enheten, varierer fra fagskole til fagskole (modul, fag, emne, enhet, sertifikat).
  2. Realkompetanse:
    Dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.
  3. Realkompetansevurdering:
    En prosess for å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. Vurderingen kan føre til opptak til fagskoleutdanning eller fritak fra deler av en fagskoleutdanning.
  4. GSU-liste:
    En oversikt over hvilke videregående utdanninger fra land utenfor Norden som gir generell studiekompetanse, med angivelse av tilleggskrav i norsk og engelsk der det er aktuelt.
  5. Arbeidskrav:
    Begrepet arbeidskrav inkluderer alle tiltak som omfatter læringsfremmende aktiviteter som har til hensikt å bidra til at studentene skal være aktive i sitt eget læringsarbeid, utvikle samarbeidskompetanse, og tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Arbeidskrav omfatter også aktiviteter som har til hensikt å vurdere den enkelte student sitt kompetansenivå relatert til deres læringsarbeid. Dette kan gjøres ved metoder som prøver, tester, høringer og andre metoder nevnt i denne forskriftens § 5-1.

§ 1-4. Deltakelse i samordnet opptak jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 3egen side

(1) Opptak til Fagskolen i Finnmark organiseres gjennom det samordnede opptaket til fagskoleutdanning ved Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit).
(2) Departementet kan unnta enkeltutdanninger ved offentlige fagskoler fra deltakelse i det samordnede opptaket. Unntak kan innvilges dersom utdanningen har oppstartstidspunkt utenom ordinær semesterstart, utdanningen har kort varighet eller andre særlige grunner.

§ 1-5. Innhenting og behandling av personalopplysninger jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 4egen side

(1) Fagskolen i Finnmark kan behandle personopplysninger om søkere og studenter når formålet med behandlingen er å ivareta den registrertes rettigheter, eller å oppfylle skolens plikter etter fagskoleloven.
(2) Fagskolen i Finnmark kan behandle opplysninger om navn, fødselsnummer, midlertidig fødselsnummer, D-nummer, arbeidserfaring og karakterer fra videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler og fag og svennebrev hentet fra offentlige myndigheter, offentlige systemer for vitnemål, statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner, når dette er nødvendig for å oppfylle formålet som er nevnt i første ledd. Innhenting av opplysningene kan skje elektronisk.
(3) Fagskolen i Finnmark kan også behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger som studenten selv har gitt skolen, eller har samtykket til at skolen skal få, når disse opplysningene er nødvendige for formål som nevnt i første ledd. Disse begrensningene i skolens adgang til å behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger gjelder ikke for nødvendig behandling etter fagskoleloven § 26.
(4) Fagskolen i Finnmark kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt av saksbehandleren.
(5) Fagskolen i Finnmark kan motta og behandle politiattest fra søkerne elektronisk i sine systemer der det kreves at studenten skal legge frem politiattest, jf. fagskoleloven § 27. Politiattest som er utstedt og signert digitalt, kan kun leveres i digital form. Søkerne må selv innhente og formidle politiattesten til Fagskolen i Finnmark.

§ 1-6. Informasjon til studentene jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 30egen side

Fagskolen i Finnmark har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om fagskoleutdanningens innhold, herunder om at studentene vil bli skikkethetsvurdert. Ved studiestart skal fagskolen sørge for at alle studentene får informasjon om reglene for skikkethet.

§ 1-7. Innholdet i utdanningen jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 17egen side

Styret skal fastsette en plan for innholdet i utdanningen og bestemme hvordan planen skal gjennomføres. Det skal blant annet fastsettes bestemmelser om obligatoriske kurs, praksisstudier, vurderingsformer og lignende. Studiepoeng er en betegnelse på læringsutbytte og normert studietid. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng.

§ 1-8. Studiepoeng jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 39egen side

(1) Det gis 60 studiepoeng for læringsutbytte oppnådd på bakgrunn av ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder.
(2) Er fagskoleutdanningen inndelt i emner, skal hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen. Studiepoeng skal brukes ved vurdering av godskriving av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning.
(3) Antallet oppnådde studiepoeng skal fremgå av vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført fagskoleutdanning.

§ 1-9. Informasjonsplikt, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 6egen side

Kapittel 2. Opptakskrav, studentsamskipnad, skolepenger, studierett og progresjon

§ 2-1. Kvalifisering for opptak jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 7egen side

(1) Opptak til fagskoleutdanning krever enten relevant fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse.
(3) Realkompetansevurdering kan ikke foretas for opptakskrav fagskolene har fastsatt som gjelder yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning.
(4) Styret selv kan stille spesielle opptakskrav som er relevant for fagskoleutdanningen. Med spesielle opptakskrav menes bestemte fag, fagbrev, svennebrev, karakterkrav, poengkrav, opptaksprøver, arbeidserfaringer, autorisasjoner, sertifiseringer eller andre yrkesgodkjenninger. Slike spesielle opptakskrav skal fremgå av studieplanen i henhold til styrets vedtak.
(5) Styret selv kan i tillegg stille krav om fullført og bestått fagskoleutdanning til fagskoleutdanninger. Annen fagskoleutdanning kan kun settes som opptakskrav i tilfeller der de enkelte fagskoleutdanningene er selvstendige enheter som bygger på hverandre og det totale løpet for utdanningene som bygger på hverandre ikke overskrider to år. I særlige tilfeller kan det totale utdanningsløpet være opptil tre år, jf. § 42. Slike spesielle opptakskrav skal fremgå av studieplanen i henhold til styrets vedtak.

§ 2-2. Generelt om opptakegen side

(1) Etter ordinær søknadsfrist vil søknadsportalen bli åpnet dersom det er ledige studieplasser. Søknaden med dokumentasjonen registreres i søknadsportalen, inkl. eventuelle vedlegg, til samordnet opptak med fortløpende inntak forutsatt ledige studieplasser for søkere som tilfredsstiller opptakskriteriene.
(2) Søknader om opptak til lokalt utlyste studier sendes Fagskolen i Finnmark sammen med dokumentasjonen. Skolen vurderer/godkjenner søkerens kompetanse.

§ 2-3. Søknadsfristegen side

Årlig søknadsfrist for studier ved fagskolen er 15. april hvis ikke annet er oppgitt i utlysningen av aktuelt studium.

§ 2-4. Opptakskrav jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 16egen side

(1) Opptakskrav til fagskolen er enten:
  1. Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev, svennebrev eller vitnemål fra relevant yrkesutdanning. Informasjon om hvilke kompetanser som gir rett til opptak på den enkelte utdanning finnes i de enkelte studieplaner; eller
  2. Ved opptak med bakgrunn i realkompetanse, må søker fremlegge dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende de ordinære opptakskravene og være fylt 23 år innen opptaksåret.
  3. For enkelte studier kan studiekompetanse være opptaksgrunnlag, jf. de respektive studieplaner.
(2) Opptak på visse vilkår ved sen fag eller svenneprøve (betinget opptak) jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 10.
  1. Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
  2. Søkere som har fått opptak uten bestått fag eller svenneprøve, kan ikke reservere studieplassen jf. § 13.
  3. Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten.
  4. Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.
  5. Den fagskolen som gir et betinget opptak, skal så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten både kan gå opp til fag eller svenneprøven i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolene ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.
(3) Opptak på visse vilkår (betinget opptak) jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 11
  1. Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak til fagskoler som er omfattet av denne forskrift, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom følgende vilkår er oppfylt:
    1. søkeren består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak
    2. søkeren har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget
    3. ikke allerede har avsluttende vurdering i faget, og
    4. oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt.
  2. Med spesielle omstendigheter menes sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Fagskolen kan gi betinget opptak på grunn av andre spesielle omstendigheter.
  3. Søkeren som har fått opptak på visse vilkår, kan ikke få reservert studieplass til senere opptak.
  4. Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten.
  5. Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.
  6. Den fagskolen som gir et betinget opptak, skal så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for at studenten både kan gå opp til utsatt eksamen i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolene ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.

§ 2-5. Spesielle opptakskrav og politiattestegen side

(1) Ved utdanninger der studentene kan komme i kontakt med mindreårige eller andre sårbare grupper er det krav om at det legges frem politiattest jf. § 3-2 i denne forskrift.
(2) Søkere som er tatt opp til studier der det kreves politiattest skal, sammen med melding om at de tar imot tilbud om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de innen fristen vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommende utdanning jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 19, § 20 og § 21.
(3) Maritim fagskoleutdanning: dokumentert gjennomført grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk jf. STCW regel VI/1 avsnitt AVI/1.

§ 2-6. Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 9egen side

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre fagskoleutdanninger fastsetter fagskolen i forskrift om søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
(5) Søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB), og som enten har tatt norsk A eller norsk B på minimum lavere nivå («standard level»), eller som oppfyller kravene i tredje ledd, fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller ett av følgende krav:
  1. oppnådd diplom fra International Baccalaureate (IB)
  2. oppnådd IB-Certificate med mer enn 20 poeng og bestått i tre fag på lavere nivå («standard level») og tre fag på høyere nivå («higher level»), eller bestått to fag på lavere nivå («standard level») og fire fag på høyere nivå («higher level»). Slike søkere kan ikke ha lavere karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også være bestått.
(6) Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige utdanningsprogram og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram.
(7) Fagskolen fastsetter i forskrift om det stilles språkkrav i engelsk, og i så fall om søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

§ 2-7. Reservasjon av studieplass, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 13egen side

  1. Søkere som er tatt opp som student ved Fagskolen i Finnmark, kan etter søknad få to års utsettelse av studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller tungtveiende grunner.
  2. Søknad med dokumentasjon sendes Fagskolen i Finnmark innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt.

§ 2-8. Poengberegning og rangeringegen side

(1) Rangering av søkere ved opptak jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 14:
  1. Rangering skjer ved utregning av poeng.
  2. Grunnlaget for rangering er den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng, jf. § 15.
  3. Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder, eldre søkere går foran yngre søkere.
  4. Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket er gjennomført, kan Fagskolen i Finnmark selv tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til slike ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene.
  5. Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, men fagskolen får ledige studieplasser etter studiestart, skal Fagskolen i Finnmark tilby eventuelle ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste. Ti dager etter studiestart kan hver fagskole tilby resterende studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsbestemmelsene.
(2) Poengberegning ved rangering av søkere jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 15.
  1. Alle fag med tallkarakterer som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget skal tas med i beregning av karakterpoeng. Karakterpoeng er gjennomsnitt av alle tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10.
  2. For fag eller svennebrev som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget, gis søkere følgende ekstra poeng:
    1. et fag eller svennebrev gir 10 poeng. For søkere med to fagbrev, gir det andre fagbrevet 5 poeng. Dette omfatter også utdanninger som i dag fører til fag eller svennebrev, men som i tidligere struktur ble avsluttet med yrkesfaglig eksamen og dokumentert med vitnemål.
    2. hvert fag eller svennebrev med resultatet meget godt bestått gir ytterligere 5 poeng for det første fag eller svennebrevet og 2 poeng for det andre.
  3. Relevant yrkespraksis gir 1 poeng per 6. måned i tilsvarende 100 prosent stilling. Læretid og yrkespraksis som inngår i grunnlaget for å gå opp til fag eller svenneprøve som praksiskandidat gir ikke poeng. Det kan gis inntil 10 poeng for relevant yrkespraksis.
(4) Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 17.
Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. Det legges vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper. Inntil 10 prosent av studieplassene kan settes av til søkere som ikke kan poengberegnes. Dersom studiet ikke kan fylles opp med poengberegnede søkere kan tildeling av studieplasser til søkere som ikke kan poengberegnes være høyere enn 10 prosent. Fagskolen i Finnmark rangerer søkere som ikke kan poengberegnes etter antall måneder dokumentert relevant praksis. Ved likt antall måneder praksis rangeres søkerne etter alder. Eldre søkere rangeres foran yngre.
(5) Rangering på grunnlag av opptaksprøve jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 18.
Søkere til fagskoleutdanninger som har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, skal rangeres på grunnlag av både første og andre ledd i denne forskrifts § 2-8 og opptaksprøve. Det skal fremgå av studieplanen dersom opptaksprøve skal være en del av opptaksgrunnlaget og hvilken vekt opptaksprøven tillegges.

§ 2-9. Realkompetansevurderingegen side

(1) Den administrative og faglige ledelsen ved fagskolen har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Kompetansen til søkeren blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområde. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse vil bare gjelde for den utdanningen det er realkompetansevurdert til.
(2) Søkere som søker studieplass på bakgrunn av realkompetanse kan være:
  1. Søkere som har fullført videregående opplæring, men i et annet utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet
  2. Søkere som ikke har fullført videregående opplæring
  3. Søkere med utenlandsk utdanning.
(3) Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha relevant arbeidserfaring i forhold til utdanningen det søkes opptak til.
(4) Det er rektor som fatter vedtak om opptak på bakgrunn av realkompetanse etter innstilling fra avdelingsleder.
(5) Bestemmelser om annullering av realkompetansevurdering finnes i kapittel 7 i denne forskrift.
(6) Bestemmelser om klage på vedtak om realkompetansevurdering finnes i kapittel 8 i denne forskrift.

§ 2-10. Ansvar for opptakegen side

Rektor er ansvarlig for opptak og skal på vegne av styret sørge for at opptaket til fagskoleutdanningen blir gjennomført korrekt. Den faglige/pedagogiske ledelsen skal gjennomføre det praktiske opptaket og vurdere realkompetanse. Det er rektor som fatter endelig vedtak om opptak

§ 2-11. Klage på vedtak om opptakegen side

Opptak til fagskolen er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i forvaltningslovens § 2 bokstav b og kan påklages etter denne lovens § 28 og § 29. Det er fagskolen som fatter vedtak om opptak, og en eventuell klage skal behandles av den lokale klagenemnden. Klagen sendes Fagskolen i Finnmark. Nærmere bestemmelser om klagebehandling er gitt kapittel 8 i denne forskrift.

§ 2-12. Godskriving og fritakegen side

(1) Jf. § 8 i lov om høyere yrkesfaglig utdanning og § 37 i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Studenter som kan dokumentere å ha likeverdig eller tilsvarende emne med samme omfang ved samme eller annen institusjon kan søke om godskriving for deler av tidligere utdanning. Fagskolen skal godskrive beståtte emner fra andre akkrediterte fagskoleutdanninger som oppfyller de faglige kravene for emnene det søkes om godkjenning for, dersom de aktuelle fagskoleutdanningene ligger innenfor det samme fagområdet eller nært beslektede fagområder. Det blir ikke gitt dobbel uttelling for det samme faginnholdet. Med dette menes for eksempel at et godskrevet emne kun gir uttelling på opprinnelig vitnemål. Emner som søkes godskriving må minst omfatte samme antall studiepoeng og oppfylle de faglige krav emnet eller emnene det søkes for.
(2) Ved godskriving eller overflytting fra annen fagskole må et eventuelt opptak vurderes særskilt. Det er en forutsetning at avgiverskolen har fulgt samme gjennomføringsplan for utdanningen som den mottakende fagskolen. Skolen kan godkjenne emner som er avsluttet med karakter. Disse skal være bestått og fremkomme av karakterutskrift for den enkelte utdanningen.
(3) Spesielt for maritim utdanning: Det kan etter søknad gis godskriving og fritak i emner som inngår i opplæringstilbudet, dersom vedkommende tidligere har bestått sluttvurdering etter plan for skipsoffiserutdanningen i fagskolen, eller dersom vedkommende har gyldig sertifikat som skipsoffiser klasse 4 eller høyere. Det kan ikke gis fritak for emner underlagt forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk der eksaminasjonen er eldre enn 5 år når studenten ville vært ferdig med sin fagskoleutdanning, jf. forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 18 første ledd.
(4) En student kan søke fritak for et eller flere emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse eller dokumentert realkompetanse. Fritak skal bygge på en faglig vurdering av den helhetlige kompetansen til søkeren som samlet kan gi grunnlag for fritak for deler av fagskoleutdanningen. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av søkerens bakgrunn fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse.
(5) Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning for de emner eller den kompetanse det søkes om godskriving eller fritak for jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 37 første ledd.
(6) Fritak skal bygge på en faglig vurdering fra den enkelte fagskole. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av om søkerens bakgrunn, fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse, samlet kan gi grunnlag for fritak for del av fagskoleutdanning. Jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 37 andre ledd.
(7) For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen tilsvarende minste resultatbærende enhet i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål eller annen dokumentasjon for. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved godskriving mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. Jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 38.
(8) Søknad om godskriving og fritak må leveres til fagskolen innen 15. september for emner i høstsemesteret og 15. januar for emner i vårsemesteret. Søknaden må inneholde dokumentasjon av omfang og innhold i emnet/kompetansen som studenten ønsker å søke godskriving eller fritak for. Nærmere bestemt:
  1. Vitnemål/karakterutskrift/realkompetansevurdering
  2. Oversikt over hvilke temaer som inngår i emnet
  3. Oversikt over læringsutbyttebeskrivelsen av emnet eller studieplan
  4. Eventuelt annen relevant dokumentasjon.
(9) Dersom en student får godkjent søknad om fritak av et emne, skal dette framkomme på vitnemålet med referanse til bestått emne ved samme eller annen institusjon. Vitnemålet er bare gyldig sammen med dokumentasjonen som det blir referert til.
(10) Vedtak om godskriving og fritak fattes av rektor etter innstilling fra den faglige/pedagogiske ledelsen ved Fagskolen i Finnmark.
(12) Bestemmelser om annullering av vedtak om godskriving og fritak finnes i kapittel 7 i denne forskrift.
(13) Bestemmelser om klage på vedtak om godskriving og fritak finnes i kapittel 8 i forskriften.

§ 2-13. Studierettegen side

(1) Studierett er rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium eller et emne, og ha studentstatus. Det gir rett til å følge lukket undervisning, eventuell praksis, kurs og seminar og til å gå opp til eksamen i samsvar med gjeldende studieplan.
(2) Studieretten er knyttet til utdanningen eller emnet på det studiestedet studenten har fått opptak til.
(3) Studierettens varighet:
  1. Ved opptak til en utdanning er studenten tildelt studierett lik normert studietid for utdanningen.
  2. En student som er tatt opp til ei utdanning med mellom ett og tre års studietid, kan etter avtale om endring i studieplan, få utvida studieretten i inntil ett år ut over normert studietid.
  3. Når studieretten ved en utdanning er brukt opp etter bokstav a eller b, mister studenten automatisk alle rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student. Studenten må søke nytt opptak for eventuelt å fullføre utdanningen.
  4. Studieretten faller automatisk bort når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder emnestudenter når eksamen er gjennomført.
  5. En student som har fullført ei utdanning, har rett til å forbedre karakter i inntil ett år etter at utdanningen er fullført.

§ 2-14. Studieprogresjonegen side

(1) Ved de maritime, tekniske, grønne og matfaglige fagskoleutdanningene kan studenten bare ha strøket i ett emne for å kunne gå videre med utdanninga fra ett skoleår til neste. Det er ikke mulig å utsette et emne fullt ut til året etter med mindre det foreligger særskilte grunner. Rektor kan gi dispensasjon til å utsette, gi utvidet studietid med inntil ett år, eller ta opp igjen et emne, dersom særskilte grunner foreligger etter søknad.
(2) De helsefaglige utdanningene er emnestrukturerte, og de ulike emnene bygger på hverandre. En student må ha bestått et emne for å kunne fortsette i studiet på det neste. Alle emnene og praksis skal være bestått før studenten kan ta avsluttende eksamen. Rektor kan gi dispensasjon til å utsette, eller ta opp igjen et emne, gi utvidet studietid med inntil ett år dersom særskilte grunner foreligger etter søknad.
(3) Ved tap av rettigheter har studenten klagerett. Bestemmelser om klage på vedtak om tap av rettigheter finnes i kapittel 8 i forskriften

§ 2-15. Tap av studierettenegen side

(1) En student som har brukt alle forsøkene i et emne, en eksamen eller praksisperiode uten godkjent resultat (jf. § 5-4 Rett til å gå opp til eksamen) og dermed blir stoppet av progresjonskrav, jf. § 2-13, taper studieretten. En student som har tapt studieretten, får først nye forsøk ved et eventuelt nytt opptak til samme utdanning.
(2) Vedtak om tap av studierett skal varsles, jf. forvaltningsloven § 16. Ved tap av rettigheter har studenten klagerett. Bestemmelser om klage på vedtak om tap av rettigheter finnes i kapittel 8 i denne forskriften.
(3) En student som ikke har betalt studieavgiften innen fristen kan miste studieretten. Studenter som ikke har betalt studieavgiften vil ikke ha rett til å gå opp til eksamen, eller å få utstedt vitnemål.

§ 2-16. Permisjon og utsatt eksamenegen side

(1) En student kan søke om permisjon dersom tungtveiende grunner gjør det nødvendig, for eksempel ved sykdom eller innkalling til førstegangstjeneste. Permisjon blir som hovedregel gitt for en periode på ett studieår. I ekstraordinære tilfelle kan permisjon bli gitt i ytterligere ett år.
(2) Jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 28 har en student som får barn under studiene rett til permisjon fra studiene under svangerskapet og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved fagskolen og har rett til å gjenoppta utdanningen på samme nivå som før permisjonen. En gravid student har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før fastsatt termindato og seks uker etter fødsel. En student som blir far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er innenfor to uker etter fødselen. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 12-1 til § 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.
(3) Fagskolen skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd kan gjenoppta utdanningen så raskt som mulig etter endt permisjon.
(4) Retten til permisjon og til utsatt eksamen gjelder tilsvarende ved adopsjon.

§ 2-17. Tilknytning til studentsamskipnadenegen side

Fagskolen i Finnmark er tilknyttet studentsamskipnaden «Norges arktiske studentsamskipnad» og Fagskolens studenter svarer semesteravgift til samskipnaden etter gjeldende satser.

§ 2-18. Studieavgiftegen side

(1) Det kan tilkomme en årlig avgift til kopiering og utskrift av dokumenter, samt læreutstyr. Satsene besluttes av styret og kommuniseres til studentene i studieplanene.
(2) Semesteravgift som omfatter medlemskap i studentsamskipnaden og ONF vil faktureres studentene. Semesteravgiften fastsettes av styret og skal dekke kostnader til samskipnaden samt interne administrative kostnader knyttet til medlemskapene.
(3) For de som gjennomfører sikkerhetsopplæring kan det tilkomme en kursavgift som kreves inn med betalingsfrist en måned før gjennomføring av sikkerhetsopplæring. Kursavgiften besluttes av styret og kommuniseres til studentene i studieplanene.

§ 2-19. Studentorgan og studentrepresentasjonegen side

(1) Studentene ved en fagskole kan opprette studentorgan som skal ivareta deres interesser og fremme deres synspunkter. Studenter ved den enkelte avdeling ved en fagskole kan opprette studentorganer på tilsvarende måte.
(2) Styret skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.
(3) Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene.
(4) Studenter skal være representert i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet ved en fagskole.

§ 2-20. Studentombudegen side

(1) Styret skal sørge for at alle fagskolestudenter har tilgang til et studentombud.
(2) Studentombudet skal gi fagskolestudenter råd og hjelp i saker knyttet til deres studiesituasjon. Studentombudet kan ikke instrueres i sitt virke. Studentombudet har taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13e.
(3) Ansettelse på åremål kan benyttes for studentombud. Åremålsperioden kan være fire til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år.

§ 2-21. Læringsmiljøegen side

(1) Styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentorganene, legge forholdene til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø. Styret skal innenfor sitt ansvarsområde arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings og diskrimineringsloven § 13.
(2) Styret skal i samarbeid med studentsamskipnaden legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
(3) Styret har ansvaret for at læringsmiljøet og det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig med hensyn til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal styret, så langt det er mulig og rimelig, sørge for
  1. at lokaler, adkomstveier, trapper, mv. er dimensjonert og innredet for den virksomheten som drives
  2. at lokalene har gode lys og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet
  3. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige
  4. at lokalene er innredet slik at studentene unngår uheldige fysiske belastninger
  5. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges
  6. at tekniske innretninger og utstyr er sikret og blir vedlikeholdt, slik at studentene unngår skader og ulykker
  7. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at personer med nedsatt funksjonsevne kan studere ved fagskolen
  8. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av ulike kjønn
  9. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.
(4) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.

Kapittel 3. Politiattest

§ 3-1. Krav til politiattestegen side

(1) Ved utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige eller andre sårbare grupper som del av praksis eller klinisk undervisning, er det krav om at studenten legger fram politiattest innen fire uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 27, forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 19 og § 20, samt politiregisterloven § 39. Politiattesten skal være slik som det går fram av barnevernsloven § 12-11 andre ledd. Krav om politiattest skal gjøres kjent for studenten ved opptak til studiet som er omfattet av disse kravene, og politiattesten må ikke være eldre enn 3 måneder på det tidspunktet den fremlegges.
(2) Det er styret ved klagenemnden som fatter vedtak om at en student skal miste retten til å delta i praksis eller klinisk undervisning basert på politiattest og innstilling fra rektor ved fagskolen. Studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning.

§ 3-2. Følger av at politiattest ikke fremleggesegen side

§ 3-3. Følger av at studenten ikke kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisningegen side

§ 3-4. Behandling av politiattest med merknad jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 23egen side

(1) Søkeren eller studenten skal bidra til å opplyse saken ved å fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten. Søker eller student som ikke fremlegger slik dokumentasjon, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanningen.
(2) Skolen skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at all dokumentasjon i saken foreligger, fremlegge politiattesten til styret eller den lokale klagenemnden, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 23 andre ledd. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen eller praksisstudiene og en begrunnet uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av fagskolens uttalelse til styret eller nemnden med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg.
(3) Saken skal behandles snarest mulig, og senest innen fire uker etter at den er mottatt av styret eller den lokale klagenemnden. Studenten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier før det er fattet vedtak i saken.
(4) Styret eller den lokale klagenemnden skal vurdere om hensynet til pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper skal føre til at studenten utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier.
(5) Styret eller den lokale klagenemnden kan innkalle studenten til møte dersom det er nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst.
(6) Den nasjonale klagenemnden for fagskoleutdanning er klageinstans.

§ 3-5. Taushetspliktegen side

Kapittel 4. Skikkethet

§ 4-1. Skikkethetsvurdering jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 26egen side

En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

§ 4-2. Fagskoleutdanninger med skikkethetsvurdering, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 27, § 28 og § 29egen side

(2) Løpende og særskilt skikkethetsvurdering:
  1. Det skal foretas løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved fagskoleutdanninger som omfattes av denne paragrafens første ledd og skal foretas gjennom hele fagskoleutdanningen, jf. fagskoleloven § 26 første ledd. Den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
  2. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det i tillegg foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
(3) Vurderingskriterier
En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en slik måte at studenten utgjør en fare etter § 4-1
  1. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner
  2. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning
  3. studentene opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer, og dette kan utgjøre en fare for liv og helse.
  4. studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner.

§ 4-3. Skikkethetsnemnd, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 31egen side

(1) Styret for Fagskolen i Finnmark skal selv oppnevne en skikkethetsnemnd. Flere fagskoler kan gå sammen om en felles skikkethetsnemnd. En fagskole eller dens eier kan administrere en slik felles skikkethetsnemnd.
(2) Skikkethetsnemnda skal bestå av:
  1. en faglig leder eller tilsvarende funksjon
  2. to faglærere
  3. to representanter fra praksisfeltet
  4. to studentrepresentanter
  5. en ekstern representant med juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap.
(3) Medlemmene oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder.
(4) Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.

§ 4-4. Skikkethetsansvarlig jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 32egen side

(1) Styret oppnevner en eller flere ansatte ved institusjonen som skikkethetsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Det kan oppnevnes stedfortreder for skikkethetsansvarlige.
(2) Skikkethetsansvarlige kan være medlem av skikkethetsnemnda.
(3) Skikkethetsansvarlige innstiller til skikkethetsnemnda.

§ 4-5. Tvilsmelding jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 33egen side

(1) Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken.
(2) Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, skal ikke behandles av skikkethetsansvarlig.

§ 4-6. Behandling hos skikkethetsansvarlig jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 34egen side

(1) Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Skikkethetsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.
(2) Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten.
(3) Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal skikkethetsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.

§ 4-7. Behandling i skikkethetsnemnda jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 35egen side

(1) Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
(2) Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnden før møtet.
(3) Nemnden lager en innstilling til styret eller fagskolens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnden skal begrunnes og fremgå i innstillingen.

§ 4-8. Behandling i styret eller institusjonens klagenemnd og utestengingsperiode jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 36egen side

(1) På bakgrunn av skikkethetsnemndens innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet uskikket.
(2) Hvis en student som er funnet uskikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Ved kortere utestenging enn fem år kan styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
(3) Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved lignende utdanninger ved institusjoner under fagskoleloven i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.

Kapittel 5. Vurdering og eksamen

§ 5-1. Generelt om vurderingegen side

(1) Vurdering blir gjennomført på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 21. Følgende vurderingsformer kan benyttes ved Fagskolen i Finnmark:
Skriftlig skoleeksamenSkriftlig, individuell eksamen arrangert i eksamenslokale under tilsyn, med fastsett tid for utlevering av oppgave og innleveringsfrist.
Eksamens varighet i antall timer skal gå fram av studieplanen. Eksamen kan gjennomføres på papir eller digitalt.
Muntlig eksamenMuntlig eksamen der studenten/-ene blir eksaminerte av minimum to sensorer.
Praktisk eksamenVurderingsform der studenter skal løse praktiske oppgaver. Eksamen kan bli gitt individuelt eller i grupper og kan inkludere element av skriftlig og/eller muntlig eksaminasjon.
Løpende vurderingVurderingsform med veiledning underveis der karakteren blir fastsett på grunnlag av innleveringer som kan etterprøves, prøver eller andre produkt som blir samlet i en vurderingsmappe. Innholdet kan samles over tid og må være fullført til fastsett frist. Den løpende vurderingen kan bygges opp som en samlet vurderingsmappe eller deles i en læringsmappe med påfølgende vurderingsmappe.
a Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produserte gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studenten sine faglige refleksjoner og utviklingen av kompetanse. Læringsmappen inngår ikke i den løpende summative vurderingen, men er et element i den formative vurderingen
b Vurderingsmappe er et utvalg av element fra læringsmappen eller tester, prøver, innleveringer eller andre elementer som danner grunnlag for fastsetting av karakter. Vurderingen kan skje underveis i emnet og som formell sluttvurdering. Studieplanene skal beskrive hvilke elementer i et emne som danner vurderingsgrunnlaget for karakterfastsetting ved den.
HjemmeeksamenSkriftlig eksamen der studentene blir tildelt oppgave på et fastsatt tidspunkt, og med fastsatt frist for innlevering. Hjemmeeksamen kan være individuell eller i gruppe. Antall eksamensdager skal gå fram av studieplanen.
HovedprosjektHovedprosjekt er et eget emne som blir gjennomført mot slutten av studiet. Studenter arbeider med en problemstilling og leverer en rapport.
Hovedprosjektet blir avsluttet med en muntlig/skriftlig eksamen.
PraksisPraksis er en del av utdanningen som foregår i et relevant yrkesfelt med rettledning og avsluttende vurdering.
(2) Vurdering med emnekarakter for hvert emne blir gjort på grunnlag av løpende vurdering og/eller eksamen i emnet. For å bestå emnet må arbeidskravene være bestått/godkjent. Når emnekarakteren blir fastsatt, blir det gjort på grunnlag av arbeidskravene. Dersom en student ikke har oppfylt alle arbeidskrav i et eller flere tema, vil sluttkarakter i emnet bli F – ikke bestått, og studenten har således ikke rett til å gå opp til eksamen. Se også § 5-4 Rett til å gå opp til eksamen.
(3) Arbeidskrav i undervisning og praksis inkludert metode for vurdering av individuell kompetanse skal framgå av studieplanen.
(4) Fravær kan ikke overstige 10 % i praksisperioden i utdanninger med praksis.
(5) Bestemmelser om klageadgang og klagebehandling ved avsluttende eksamen, vurdering og sensur, samt klage på formelle feil ved eksamen finnes i kapittel 8 i denne forskrift.
(6) Opplysninger om undervisningsspråk og eksamensspråk skal gå fram av den enkelte studieplan.
(7) Søknad fra student om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i studieplanen, avgjøres av rektor.
(8) Fagskolen skal sørge for at eksamensoppgaver som gis på norsk, foreligger i begge målformer. Dersom alle studentene har ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen. Studentene velger målform når de melder seg til eksamen, eller ved studiestart.

§ 5-2. Karakterskala jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 40egen side

(1) Bokmål
SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som skiller seg klart ut. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
BMeget godMeget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
DNokså godAkseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som blir stilt til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder faglige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
(2) Nynorsk
SymbolNemningGenerell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium
AFramifråFramifrå prestasjon som skil seg klårt ut. Studenten har svært gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse
BMykje godMykje god prestasjon. Studenten har mykje gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.
CGodJamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Studenten har gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.
DNokså godAkseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Studenten har nokså gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Studenten har oppfylt minimumskrava som blir stilt til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.
FIkkje beståttPrestasjon som ikkje tilfredsstiller minimumskrava. Studenten har ikkje bestått på grunn av vesentlege manglar når det gjeld faglege kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.
(3) Engelsk
SymbolDescriptionGeneral, qualitative, non-subject specific description of the assessment valuation criteria
AExcellentAn excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent knowledge, skills and general competence.
BVery GoodA very good performance. The candidate demonstrates very good knowledge, skills and general competence.
CGoodA good performance in most areas. The candidate demonstrates good knowledge, skills and general competence.
DSatisfactoryA satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of knowledge, skills and general competence.
ESufficientA performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate meets the minimum criteria and demonstrates a very limited degree of knowledge, skills and general competence.
FFailedA performance that does not meet the minimum criteria. The candidate has failed because of an absence of knowledge, skills and general competence in the subject.
(4) I det enkelte emne kan det benyttes vurderingsuttrykket «bestått – ikke bestått». Hvilket emne dette gjelder kommer fram av studieplanen. Karakterskalaen bestått/ikke bestått er et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med gradert skala (A–F).
(5) I det enkelte emne tilknyttet de maritime konvensjonsemnene kan det være benyttet vurderingsuttrykket «passed/not passed». Hvilke emner dette gjelder kommer fram av studieplanen. Karakterskalaen passed/not passed er et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med gradert skala (A–F).

§ 5-3. Begrunnelse for karakterfastsettelseegen side

(1) En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Hvis karakteren er gitt for en muntlig eksamen eller en bedømmelse av praktiske ferdigheter, må studenten kreve en slik begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er formidlet. Hvis karakteren kunngjøres elektronisk, og studenten kan kreve begrunnelsen elektronisk, må studenten kreve begrunnelse innen én uke etter at karakteren blir kunngjort. Hvis karakteren kunngjøres på en annen måte, må studenten kreve begrunnelse innen én uke etter at studenten fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke senere enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 første ledd.
(2) Begrunnelsen skal gis innen to uker etter at studenten har bedt om den. Dersom begrunnelsen ikke kan gis innen to uker, skal studenten varsles om det og samtidig få vite når begrunnelsen kan ventes. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig. jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 andre ledd.
(3) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal studentene ha tilgang til dem etter at karakteren er fastsatt.
(4) Om studenten har fremsatt krav om begrunnelse innen fristen, vil studenten kunne sette fram klage innen tre uker etter å ha mottatt begrunnelsen for karakterfastsettingen. Studenten blir oppfordret til å be om begrunnelse før klage blir fremsatt, men det er ikke et krav. Se kapittel 8 om klage og klagebehandling.

§ 5-4. Rett til å gå opp til eksamenegen side

(1) Studenter som er tatt opp til et emne eller et studium ved fagskolen har rett til å gå opp til de eksamener og prøver som hører til studiet eller emnet dersom semesteravgiften er betalt innen forfall.
(2) Det er ikke anledning til å gå opp som privatist ved fagskolen.
(3) I hvert emne er det fastsatt særskilte arbeidskrav som prøver, innleveringer eller krav om obligatoriske øvelser, laboreringer, simulatorøvelser, frammøte og/eller praksis som må være fullført før eksamen kan gjennomføres. Nærmere opplysninger om dette blir gitt i studieplanen. Studenter som ikke oppfyller eller består arbeidskrav som er fastsatt i studieplanen, har ikke rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle emne.
(4) Studenter som følger normalt studieår, blir automatisk meldt opp til eksamen. Frist for å melde seg av eksamen er tre uker før eksamensdato. Dette gjelder også studenter som har meldt seg opp til ny eller utsatt eksamen. Gyldig fraværsårsak er sykdom eller sterke velferdsgrunner, og disse skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal leveres/være poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.
(5) En student har rett til å ta eksamen ved fagskolen i samme emne tre ganger. En student er å regne som møtt til eksamen om han eller hun:
  1. trekker seg etter frist for å melde seg av
  2. ikke møter på eksamen
  3. ikke leverer svar
  4. møter på eksamen og trekker seg under eksamen.
(6) Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen dersom det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet.
(7) Studenter som anses for å ha trukket seg fra eksamen har ikke rett til kontinuasjonseksamen.
(8) Bestemmelser om kontinuasjonsadgang, herunder hvilke karaktergivende aktiviteter som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet, skal tas inn i emnebeskrivelsen i studieplanen.
(9) Kontinuasjonseksamen avholdes normalt ved begynnelsen av påfølgende semester etter siste ordinære eksamen. Studentene må selv melde seg til kontinuasjonseksamen.
(10) Det avholdes ikke utsatte eksamener ved sykdomsfravær eller annet fravær til kontinuasjonseksamen.
(11) Det er ikke anledning til å framstille seg til kontinuasjonseksamen for å forbedre karakteren fra en allerede bestått eksamen.
(12) Prosjektoppgaver og andre arbeider av lignende omfang, og som kommer til uttrykk med karakter på vitnemålet, kan kun leveres til ny sensur i omarbeidet form dersom studenten får resultatet «ikke bestått» i emnet.
(13) Fagskolen ved rektor kan gi dispensasjon for et fjerde forsøk i spesielle tilfeller etter søknad fra studenten. Når en student har tatt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.
(14) Det er mulig å gjennomføre praksisperiode en gang til om denne ikke er bestått ved første forsøk. Vedtak om ikke bestått praksisperiode er et enkeltvedtak, og studenten har klagerett. Se kapittel 8 for hvordan gå fram ved klage.
(15) Når en student ikke fullfører studiet/emnet innen normert studietid og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studieplanen i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

§ 5-5. Detaljer om eksamensordningen og løpende vurdering i det enkelte studie og emneegen side

(1) Gjennomføring av eksamener og løpende vurdering:
Fagskolen i Finnmark skal ha en prosedyre for utvikling, håndtering og oppbevaring av eksamensoppgaver med sensorveiledninger, samt gjennomføring av eksamen og håndtering av besvarelser. Det kan utvikles egne rutiner for skolestedene i tillegg, dersom lokale forhold krever dette.
(2) Ekstern evaluering av vurderingsordningene jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 21 første ledd: Ved bedømmelse av muntlig eksamen, eksamen i kunstneriske, praktiske og estetiske emner som etter sin art ikke lar seg etterprøve, eller løpende vurdering, kan ordninger for ekstern evaluering være én, eller en kombinasjon av følgende:
  1. Ekstern deltagelse ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning
  2. Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater
  3. Ekstern evaluering av alle vurderingsordningene som inngår i fag eller studieplanen.

§ 5-6. Bestemmelser om eksamen og løpende vurdering for de enkelte tilbudegen side

(1) De enkelte studieplaner regulerer gjennomføring av eksamener og omfatter bl.a. eventuelle tilleggsvilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt, samt vilkår for tilgang til ny praksisperiode som ikke er fastsatt i lov eller forskrift.
(2) Studieplanene skal også beskrive den løpende vurdering, og hvilke elementer som inngår i karakteren på vitnemålet.

§ 5-7. Eksamen under særlige vilkåregen side

(1) Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad om dette snarest og senest 3 uker før eksamen til rektor. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Rektor fatter vedtak på bakgrunn av vedlagt dokumentasjon. Jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 15.
(2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak fra dette.
(3) Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. Særordninger kan f.eks. være eget eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, innlesing av besvarelsen med digital lagring, spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser.
(4) Studenter med dokumenterte lærevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette.
(5) Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid med inntil 1 time.
(6) Særordningene skal likevel være slik at eksamensbesvarelsen/presentasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier.
(7) Bestemmelser om klage på vedtak om særskilt tilrettelegging ved eksamen finnes i kapittel 8 i forskriften.

§ 5-8. Løpende vurdering, eksamen og sensuregen side

(1) Eksamen full sensur: Rektor oppnevner en sentral sensor og faglærer som gjennomfører sensur av eksamensbesvarelser ved ordinær eksamen etter innstilling fra faglig pedagogisk leder. Dersom faglærer og ekstern sensor er uenige om karakteren beslutter ekstern sensor karakter, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 21.
(2) Det fremgår av studieplanen hvilken form for sensur som gjennomføres ved eksamen i de enkelte emner. Sensurformene kan være, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 21:
  1. Full sensur. Innebærer at intern og ekstern sensor retter alle besvarelsene på det enkelte emne.
  2. Begrenset sensur. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og sensorveiledningene. Intern sensor gjør all sensurering. Dokumentasjon på at ekstern sensor har godkjent eksamensoppgavene og sensorveiledningen skal være skriftlig fra ekstern sensor. Dokumentasjon skal vedlegges eksamensoppgavene når de leveres til eksamensadministrasjonen.
  3. Utvalg innebærer at ekstern sensor sensurerer utvalgte kandidaters besvarelser. For eksempel at 30 av 200 besvarelser sendes til ekstern sensor, mens samtlige besvarelser sensureres av intern sensor. Ekstern sensors vurdering brukes som kalibrering av intern sensors vurdering.
(3) Løpende vurdering: Ved prøver, bedømmelser av oppgaver eller annet arbeid der resultatet inngår i vitnemålet eller innregnes i karakter for utdanningen er det faglærer(e) som gjennomfører vurdering og beslutter emnekarakter.
(4) Faglig pedagogisk leder innstiller til rektor oppnevning av sensorer for tilbudene både for løpende vurdering og eksamen. Forslaget til oppnevningen kan basere seg på en samarbeidsavtale med andre institusjoner.
(5) Ekstern sensor skal ikke være ansatt i hel eller deltidsstilling ved Fagskolen i Finnmark i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere eller seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra fagskolen. Rektor kan gjøre unntak fra dette ved kortvarige engasjement i tilknytning til et annet studietilbud.
(6) En ekstern sensor må ha faglig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som lærer i det fagområdet vedkommende skal være sensor i ved Fagskolen i Finnmark. Ekstern sensor kan i særlige tilfeller være kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område gjennom relevant yrkespraksis.
(7) Eksamensplanen for fagskolen skal være tilgjengelig tre måneder før eksamen skal gjennomføres. Fagskolen i Finnmark kommuniserer eksamensplanen i skolens kvalitetssystem og med URL til planen på skolens hjemmeside. I tillegg har fagskolens faglig/pedagogiske ledere et særlig ansvar for å sikre at studentene får informasjon om hvor eksamensplanen er å finne.
(8) Jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 21, tredje ledd, skal sensur foreligge innen tre uker dersom ikke særlige årsaker gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret kan selv gjøre unntak for enkelteksamener og fastsette lengre frist om det ikke er mulig å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker.
(9) Ved ny sensur jf. § 22 og § 23 i lov om høyere utdanning oppnevnes én eller flere sensorer. Minst en sensor skal være ekstern. Karakteren kan endres til gunst eller ugunst for den som klager. Om en karakter er fastsett på bakgrunn av både skriftlig og muntlig prøve, og karakteren blir endret etter ny sensur av den skriftlige delen, skal det gjennomføres ny muntlig prøve for å fastsette endelig karakter.

§ 5-9. Fusk og forsøk på fuskegen side

(1) Det blir vurdert som fusk om en student benytter ulovlige hjelpemiddel under eksamen eller prøve, eller på andre måter handler i strid med eksamensreglement eller regler om kildebruk bestemt av fagskolen. Om det under eksamener eller prøver med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdene vil bli rapportert til administrasjonen ved fagskolen for videre behandling. Eksamensreglement og regler for kildebruk finnes i fagskolens kvalitetssystem.
(2) Studenten skal ha anledning til å velge om han/hun ønsker å avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har hjulpet andre til fusk. Studenter som har fusket eller forsøkt å fuske, vil få eksamen eller prøve annullert. Det er den lokale klagenemnden som fatter vedtak om annullering på grunn av fusk eller forsøk på fusk, og eventuelle disiplinære sanksjoner.

§ 5-10. Dokumentasjonegen side

(1) Vitnemål utstedes til studenter som har fullført og bestått hele fagskoleutdanningen – minimum 30 studiepoeng (½ år) og maksimum 120 studiepoeng (2 år).
(2) Normalt er det den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet.
(3) For at fagskolen skal kunne utstede vitnemål, ev. annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved godskriving mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene.
(4) Vitnemålet undertegnes av rektor, eller den rektor har gitt fullmakt.
(5) Skolen utsteder kun ett vitnemål pr. studium. En avgift påløper ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat). Avgiftens størrelse fastsettes av styret for Fagskolen i Finnmark.
(6) Vitnemålet skal inneholde fagskolens logo, være utstedt på ark tilrettelagt for formålet og videre dokumentere:
  2. Det overordnede læringsutbyttet
  3. Emner og eventuell praksis
  4. Kvalifikasjonsnivået som oppnås (nivå 5 i NKR og fagskole 1 eller fagskole 2)
  5. Karaktersystemet som benyttes (A–F eller bestått/ikke bestått)
  6. Antall studiepoeng
  7. Karakter/karakterer.
(7) Tittel og omtale av hovedprosjektet eller fordypningsemne skal gå fram av vitnemålet.
(8) En student som ikke har fullført, eller som har fullført men ikke bestått heile utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emne og eksamener.
(9) Ved de maritime fagskoleutdanningene skal vitnemål skrives på engelsk.

§ 5-11. Gjennomføring av eksamen etter avbrutt studiumegen side

En student som har avbrutt ordinært studieprogram og kommer tilbake ved en senere anledning for å fullføre utdanningen, må inngå skriftlig avtale med fagskolen om hvilke eksamener som skal gjennomføres.

Kapittel 6. Disiplinære sanksjoner

§ 6-1. Genereltegen side

(3) Bestemmelser om klagebehandling finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

§ 6-2. Utestengning og bortvisningegen side

(1) En student som tross skriftlig advarsel fra fagskolen, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid, eller for virksomheten ved fagskolen ellers, kan studenten etter vedtak av lokal klagenemnd bortvises fra fagskolen i inntil ett år. Med bortvisning menes at studenten ikke kan delta i undervisningsaktiviteter eller oppholde seg på skolens område i bortvisningsperioden. Hvis en student på tross av skriftlig advarsel fra fagskolen ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan lokal klagenemnd vedta å utestenge studenten fra utdanningen i inntil ett år. Med utestenging mener en her å miste retten til å fullføre, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25.
(2) Den lokale klagenemnden kan vedta at en student som har skapt fare for liv eller helse, eller har opptrådt grovt usømmelig overfor noen som studenten har møtt i forbindelse med undervisning eller praksisopplæring, skal utestenges fra fagskoleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudier og fratas retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning ved fagskolen i inntil tre år. Det samme gjelder dersom en student har brutt lovfestet taushetsplikt, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25.
(3) Den lokale klagenemnden kan vedta at en student som har benyttet et falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden, eller som har fusket eller forsøkt å fuske, skal utestenges fra all utdanning ved fagskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved fagskolen i inntil ett år. Tilsvarende gjelder for en student som forsettlig har medvirket til fusk, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25.
(4) Et vedtak om å bortvise eller utestenge en student kan bare treffes med minst to tredels flertall i den lokale klagenemnden. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning og utestenging. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning. Bestemmelser om klage på vedtak om bortvisning og utestengning finnes i kapittel 8 i denne forskrift.

§ 6-3. Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 43egen side

(1) Studenter og tilsatte skal jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 43 første ledd ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.
(2) En student som tross skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med første ledd, kan bortvises i inntil ett år. Hvis studenten til tross for skriftlig advarsel ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil ett år. Vedtak om bortvisning kan treffes av rektor eller den rektor bemyndiger. Vedtak om utestengning treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd. Vedtak om bortvisning eller utestengning kan påklages til institusjonens klagenemnd eller nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. § 13. Se også denne forskriftens kapittel 8.
(3) Dersom en ansatt opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal den ansatte bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.

Kapittel 7. Annullering

§ 7-1. Annullering av vedtak om opptak, godskriving, fritak eller realkompetansevurderingegen side

(1) Den lokale klagenemnden kan annullere vedtak om opptak, godkjent realkompetanse, godskriving og/eller fritak til en fagskoleutdanning ved Fagskolen i Finnmark dersom en student er blitt tatt opp til utdanningen ved hjelp av falske vitnemål eller annen form for utilbørlig oppførsel jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24.
(3) Studenten kan klage på vedtak om annullering til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning jf. kapittel 8 i denne forskrift.

§ 7-2. Annullering av eksamen eller prøve jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24egen side

(1) Hvis en student har brukt et falskt vitnemål eller andre falske dokumenter eller har opptrådt uredelig på annen måte og dermed fått adgang til å avlegge en eksamen, en prøve eller et annet arbeid som bedømmes med karakterer, kan styret annullere resultatet. Styret kan også annullere godkjenningen av emner hvis en student på tilsvarende urettmessig grunnlag har fått rett til å studere.
(2) Styret kan annullere resultatet av en eksamen, prøve eller lignende eller godkjenningen av et emne dersom en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, eller forsettlig har forsøkt å fuske, i forbindelse med eksamenen, prøven eller lignende eller under gjennomføringen av emnet.
(3) Hvis en student har fått fritak eller godskriving etter § 8 ved å benytte et falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, eller ved å opptre uredelig på annen måte, kan styret annullere fritaket eller godskrivingen.
(4) En student kan klage på et vedtak om annullering. Departementet eller nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er klageinstans, jf. § 20 femte ledd.
(5) Adgangen til å annullere foreldes ikke.
(6) Når styret har fattet et vedtak om annullering, skal studenten levere eventuelle vitnemål eller karakterutskrifter tilbake til fagskolen. Et endelig vedtak om annullering etter første eller annet ledd er et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
(7) Annullering av eksamen er et enkeltvedtak, og studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Se kapittel 8 for hvordan en går fram ved klage og hvilke rettigheter studenten har ved disiplinære sanksjoner.

Kapittel 8. Klage og klagebehandling

§ 8-1. Klageinstansegen side

(1) Ved klage på karakterfastsetting blir det gitt ny sensur eller ny vurdering. Se også § 5-3 om begrunnelse for karakterfastsetting, § 5-3 tredje ledd om klage på karakterfastsetting.
(2) Den lokale klagenemnden for Fagskolen i Finnmark oppnevnes av styret og består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovfestede kravene for lagdommere. Ingen representanter i klagenemda kan være ansatt ved fagskolen. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller nestlederen, og minst to andre medlemmer er til stede. Klagenemnda skal ha slik sammensetning:
  1. leder med personlig varamedlem
  2. to medlemmer som fortrinnsvis har kompetanse innenfor opplæringsfeltet, med personlig varamedlem for begge
  3. to studenter med personlig varamedlem.
(3) Den lokale klagenemnden for Fagskolen i Finnmark behandler klager på enkeltvedtak som er gjort ved fagskolen. Klager som blir behandlet av den lokale klagenemnden, er som følger:
  1. formelle feil ved eksamen (som for eksempel feil ved oppgaveteksten, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensur)
  2. eksamen under særskilte vilkår
  3. opptak
  4. fritak eller godskriving av emne

§ 8-2. Framgangsmåte og fristeregen side

(1) Studenten må sende klaga senest tre uker etter at vedtaket, eller karakter er gjort kjent, eller studenten burde ha gjort seg kjent med vedtaket. Studenten skal få svar på klagen senest innen tre uker. Dersom klagebehandlingen tar lengre tid, skal klager underrettes om dette skriftlig. Klagen skal være skriftlig og sendes til fagskolen sitt postmottak (e-post eller brev) ved rektor.
(2) Rektor skal i saker der fagskolen har fattet vedtak i første instans vurdere om det er grunn til å oppheve vedtaket. Dersom rektor ikke finner grunn til å oppheve vedtaket, sender rektor klagen til behandling i den lokale klagenemnden.
(3) Klage over formelle feil ved eksamen må sendes innen tre uker etter at studenten er, eller burde gjort seg, kjent med det forhold som gir grunnlag for klage.
(4) Den skriftlige klagen skal inneholde:
  1. hvem som klager (navn og adresse)
  2. vedtak/forhold det klages over
  3. hva klagen gjelder
  4. dato og underskrift(er).

§ 8-3. Klage på løpende vurderingegen side

(2) En student kan klage skriftlig over karakteren innen tre uker etter at emnekarakteren er kunngjort. Ny sensur skal da foretas. Er det fremsatt krav om begrunnelse eller klage over formelle feil, løper klagefristen etter denne paragrafen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 fjerde ledd.
(3) Det er bare mulig å klage på sluttvurderingen av den løpende vurderingen og ikke på enkeltstående prøver og innleveringer tilbake i tid. Studenten har rett på begrunnelse for karakterfastsetting.
(4) Ved klage på løpende vurdering skal det gjennomføres en ny vurdering av en ekstern sensor oppnevnt av rektor etter innstilling fra faglig pedagogisk leder. Ekstern sensor skal gis tilgang til det vurderingsgrunnlaget som er definert i studieplanen. Ved klage på endelig karakter skal ekstern sensor ikke få kjennskap til emnekarakteren eller karakterer på enkeltelementer i den løpende vurderingen som ligger til grunn for emnekarakteren.
(5) Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis en karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig, praktisk og muntlig prøve og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige delen, skal det holdes ny praktisk og/eller muntlig prøve for å få fastsatt endelig karakter.

§ 8-4. Klage på eksamenegen side

(2) En student kan klage skriftlig over karakteren innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensur skal da foretas. Ved ny sensur skal sensorene ikke få kjennskap til opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Er det fremsatt krav om begrunnelse eller klage over formelle feil, løper klagefristen etter denne paragrafen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 fjerde ledd.

§ 8-5. Klage over formelle feil ved eksamen, prøve eller liknendeegen side

(1) En student som har vært oppe til eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at studenten er, eller burde være, kjent med forholdet som begrunner klagen. Slik klage rettes til lokal klagenemnd for Fagskolen i Finnmark, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 23 første ledd.
(2) Sensurvedtaket skal oppheves hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne. Ny sensur gjennomføres hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider. I motsatt fall holdes ny eksamen, prøve eller lignende med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensur etter paragrafen her kan påklages etter reglene i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 23 andre ledd.
(3) Hvis en student har krevd begrunnelse for eller klaget over karakterfastsettingen, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen, eller til klagen på karakterfastsettingen er endelig avgjort.
(4) Rektor for Fagskolen i Finnmark kan bestemme at det skal foretas ny sensur eller holdes ny eksamen, prøve eller lignende hvis det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne.
(5) Den lokale klagenemnden for Fagskolen i Finnmark er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne paragrafen.
(6) Klage skal besvares senest innen tre uker. Dersom klagebehandlingen tar lengre tid, skal den som klager, underrettes om dette skriftlig.
(7) En klage må inneholde:
  1. klagers navn og adresse
  2. henvisning til vedtaket det klages over
  3. hva klagen gjelder og begrunnelse for denne
  4. angivelse av den endring som ønskes i det vedtak det klages over
  5. dato og underskrift(er).

§ 8-6. Klage på disiplinære sanksjoneregen side

Ved alvorlige forhold, som for eksempel vedtak om fusk, erstatningsansvar, bortvisning eller utestenging, skal studenten ha anledning til å forklare seg før det blir avgitt innstilling til vedtaksmyndigheten. Studenten skal ha begrunnelse når det er fattet et vedtak.

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 9-1. Mindre endringer i forskriftenegen side

Styret ved Fagskolen i Finnmark har rett til å gjøre mindre endringer i denne forskriften slik at den er i tråd med gjeldende lover og tilhørende forskrifter, samt krav som er framsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Sjøfartsdirektoratet eller andre nasjonale og internasjonale bestemmelser.

§ 9-2. Ikrafttredelseegen side

Denne forskrift trer i kraft fra 5. januar 2024.