Lovspeil

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo

Denne siden viser Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2018-02-06
Nummer
177
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2018-02-15
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområdeegen side

Denne forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo. Retningslinjene anbefaler regler om opptak til og gjennomføring og avslutning av utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.
For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til doktorgraden, vises det til lov om universiteter og høyskoler (UH-loven, 2024), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR, 2011), forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (2005), Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2017), lov om organisering av forskningsetisk arbeid (2017) og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005).

§ 2. Begreperegen side

Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid omtales heretter også som kunstnerisk ph.d. eller doktorgraden.
Begrepene doktorgradsarbeidet og prosjektet benyttes om det arbeidet som gjøres innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet.
Begrepene kunstnerisk doktorgradsresultat eller doktorgradsresultatet omfatter resultatet av doktorgradsarbeidet slik det leveres til bedømmelse. Kunstutøvelsen skal stå i sentrum for doktorgradsresultatet. Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer.

§ 3. Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningenegen side

§ 3-1egen side

Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og etiske standarder.
Doktorgradsutdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Doktorgradsutdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Doktorgradsutdanningens viktigste komponent er et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 3-2egen side

Den kunstneriske doktorgraden tildeles på grunnlag av
  • godkjent doktorgradsresultat, jf. § 11-1
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  • godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet (disputas).

§ 4. Ansvaret for doktorgradsutdanningenegen side

Styret for Kunsthøgskolen har det overordnede ansvar for doktorgradsprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid og fastsetter organisering. Der ikke annet er presisert i denne forskrift har styret delegert beslutningsmyndigheten til Kunsthøgskolens øverste ledelse, dvs. til rektor.

§ 5. Kvalitetssikringegen side

Doktorgradsutdanningen omfattes av Kunsthøgskolens kvalitetssystem.

Del II. Opptak

§ 6. Opptakegen side

§ 6-1. Vilkår for opptakegen side

For opptak til doktorgradsutdanningen må søkeren normalt minimum ha en utøvende og/eller skapende mastergrad innenfor aktuelt fagområde, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus.
Kunsthøgskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak, det gjelder også tilsvarende kunstnerisk kompetanse.
Kunsthøgskolen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med Kunsthøgskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil.
Søknaden bør inneholde:
  • Dokumentasjon av den utdanning og de kvalifikasjoner som skal ligge til grunn for opptaket.
  • Prosjektbeskrivelse som omfatter
    • faglig redegjørelse for prosjektet
    • fremdriftsplan
    • finansieringsplan
    • dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser
    • eventuelle planer for opphold ved annen institusjon
    • plan for formidling av resultater
    • opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter
  • Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket.
  • Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid.
  • Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig legges ved søknaden.
Kunsthøgskolen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.
Kandidaten har normalt tilstedeværelsesplikt ved Kunsthøgskolen, annen arbeidsplass for kortere eller lengre tid kan avtales.
Det skal normalt søkes om opptak til doktorgradsutdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det prosjektet som skal lede frem til graden.
Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med prosjektet ved søknadstidspunktet, skal søknaden avvises, jf. § 6-3. Kunsthøgskolen kan gjøre unntak fra dette kravet for søkere som på søknadstidspunktet er aktive stipendiater ved Kunsthøgskolen gjennom det nasjonale stipendiatprogrammet.

§ 6-2. Infrastrukturegen side

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av prosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur, tas av Kunsthøgskolen. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom Kunsthøgskolen og ekstern part i forbindelse med det enkelte prosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 6-3. Opptaksvedtakegen side

Kunsthøgskolen kan fastsette nærmere prosedyre for behandling av søknader.
Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Kunsthøgskolen kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvar for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering.
Opptak skal nektes om
  • avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet,
  • de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at Kunsthøgskolen ikke bør medvirke i prosjektet,
  • søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp i programmet, jf. § 6-1.

§ 7. Doktorgradsavtalenegen side

§ 7-1. Avtalens parteregen side

Opptak til Kunsthøgskolens doktorgradsutdanning formaliseres ved at en skriftlig avtale underskrives av kandidaten, veileder(e) og Kunsthøgskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt og relevant fagmiljø. Avtalen skal legge til rette for at utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid. Kunsthøgskolen fastsetter avtaleskjema.
For kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, Kunsthøgskolen og den eksterne part.
I tilfeller hvor kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må Kunsthøgskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges. Egen avtale inngås på fastsatt skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

§ 7-2. Avtaleperiodeegen side

Kunsthøgskolen kan treffe bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid.
Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Kunsthøgskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad.
Ved innvilget forlengelse kan Kunsthøgskolen sette ytterligere betingelser.
Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til avtalen, slik at kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til Kunsthøgskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å bli bedømt for doktorgraden.

§ 7-3. Frivillig avslutning før avtalt tidegen side

Kandidaten og Kunsthøgskolen kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til et annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

§ 7-4. Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdriftegen side

Når ett eller flere av de følgende vilkårene er oppfylt, kan Kunsthøgskolen vedta tvungen avslutning av utdanningen:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen.
  • Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 10-1.
  • Forsinkelse i fremdriften av prosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre til avtalt tid.
  • Tvungen avslutning etter reglene her kan bare vedtas dersom fremdriftssvikten eller forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
Vedtak etter denne paragrafen fattes av Kunsthøgskolens styre. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. UH-loven § 14-1 og forskrift til denne.

§ 7-5. Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøveregen side

Vedtak etter paragrafen her fattes av Kunsthøgskolens styre selv. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. UH-loven § 14-1 og forskrift til denne.

§ 7-6. Tvungen avslutning ved uredelighetegen side

Vedtak om tvungen avslutning på grunn av uredelighet fattes av styret ved Kunsthøgskolen eller det organet som styret bestemmer. Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet.

§ 7-7. Oppsigelse og avskjedegen side

En kandidat kan sies opp fra sin stilling som stipendiat når det er saklig grunn i virksomhetens eller kandidatens forhold, jf. statsansatteloven § 19 og § 20, eller avskjediges i henhold til § 26.

Del III. Gjennomføring

§ 8. Veiledningegen side

Arbeidet med doktorgradsprosjektet skal foregå under individuell veiledning. Kunsthøgskolen og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt fagmiljø.

§ 8-1. Oppnevning av veiledereegen side

Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal normalt være ansatt ved Kunsthøgskolen og være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har hovedansvaret for oppfølging av kandidatens faglige utvikling og gjennomføring i samsvar med fremdriftsplanen. Dersom Kunsthøgskolen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes en medveileder fra Kunsthøgskolen.
Medveiledere er fagpersoner som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel, «Om ugildhet», § 6-10, gjelder for veilederne.
Hovedveileder skal ha kunstnerisk kompetanse på minst førsteamanuensisnivå, eller utvilsomt tilsvarende kompetanse, innen relevant fagfelt. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kunstnerisk kompetanse og være aktive innen sitt fagfelt.
Hovedveileder skal ha kunstnerisk kompetanse på doktorgradsnivå innen relevant fagfelt.
Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring eller opplæring som veileder på doktorgradsnivå.
Kandidat og veileder kan be Kunsthøgskolen om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veilederens og kandidatens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved Kunsthøgskolen.

§ 8-2. Veiledningens innholdegen side

Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 10-1.
Kandidat og hovedveileder bør snarest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Betydelige endringer i prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av Kunsthøgskolen.
Veiledere skal gi råd om avgrensing av tema og problemstillinger og vurdere metoder og resultater, herunder dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i aktuell faglig diskurs. Kandidaten bør få veiledning i etiske spørsmål knyttet til doktorgradsarbeidet.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 6-1.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring, slik at kandidaten vil kunne fullføre innenfor normert tid.

§ 9. Opplæringsdelegen side

§ 9-1. Formål, innhold og omfangegen side

Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den kan fullføres innenfor normert tidsramme.
Kunsthøgskolen har ansvar for at opplæringsdelen og arbeidet med prosjektet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Trening i formidling av resultater og innføring i etikk, teori og metode inngår som del av dette. Opplæringen skal sammen med doktorgradsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Kunsthøgskolen skal tilby kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom doktorgradsarbeidet.
Dersom Kunsthøgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Nærmere krav til opplæringsdelen fastsettes i studieplanen for doktorgraden.
Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i UH-lovens § 9-1 første og andre ledd.

§ 9-2. Tilknytning til fagmiljøegen side

Det forutsettes at kandidaten skal bidra i Kunsthøgskolens fagmiljø, eksempelvis gjennom faglige aktiviteter som seminarer, workshops og formidlingsoppgaver. Kunsthøgskolen og veileder skal systematisk følge opp aktivitetene slik at kontakten med fagmiljøet planlegges og ivaretas.

§ 9-3. Kandidatens rettigheter ved permisjonegen side

Kandidater som har foreldrepermisjon fra doktorgradsutdanningen, kan likevel under permisjonstiden følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå i opplæringsdelen, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14-10, fjerde ledd, av 18.12.2006.

§ 10. Rapportering og midtveisevalueringegen side

§ 10-1. Rapporteringegen side

Kunsthøgskolens system for kvalitetssikring av utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i arbeidet med prosjektet og opplæringsdelen og mangler ved veiledningen, samt ha rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet omfatter årlig og separat rapportering fra kandidat og veileder, og det skal utformes slik at dobbeltrapportering unngås.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning før avtaleperiodens utløp, jf. § 7-4. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret.
Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapportering gå gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av Kunsthøgskolen.
Kunsthøgskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 10-2. Midtveisevalueringegen side

Midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester.
Kunsthøgskolen fastsetter nærmere retningslinjer for midtveisevaluering.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved doktorgradsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 11. Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatetegen side

§ 11-1. Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatetegen side

Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal være et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet.
Kunstutøvelsen skal stå i sentrum for doktorgradsresultatet. Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer.
Doktorgradsresultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.
Doktorgradsresultatet kan bestå av en eller flere deler som utgjør et hele. Dersom doktorgradsresultatet består av flere deler, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.
Kandidaten velger selv medium og form for doktorgradsresultatet .
Doktorgradsresultatet skal være dokumentert i et bestandig format. Der språk inngår i doktorgradsresultatet skal materialet være tilgjengelig på engelsk eller skandinavisk.
Nærmere krav til doktorgradsresultatet fastsettes i studieplanens emnebeskrivelse for det kunstneriske doktorgradsarbeidet (150 sp.).

§ 11-2. Fellesarbeidegen side

Kunsthøgskolen bestemmer om et kunstnerisk doktorgradsresultat som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere samarbeidspartnere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet, i samsvar med internasjonale standarder.
Med doktorgradsresultater hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og alle bidragsytere skal skrive under.

§ 11-3. Arbeider som ikke godtasegen side

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre de inngår som mindre deler av doktorgradsresultatet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med prosjektet.
Bruk av offentliggjorte arbeider som er eldre enn fem (5) år ved opptakstidspunktet, kan ikke godtas. Kunsthøgskolen kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det, jf. § 11-1.
Det kunstneriske doktorgradsresultatet kan bedømmes ved kun ett lærested, jf. § 13-2.

§ 12. Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelseegen side

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må være fastsatt i skriftlig avtale.
Kunsthøgskolens til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt kandidater med tilsetting ved Kunsthøgskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen, Kunsthøgskolen og den eksterne arbeidsgiveren.
For kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Kunsthøgskolen og kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 13. Søknad om bedømmelseegen side

§ 13-1. Grunnlag for bedømmelseegen side

Kravene for å tildele den kunstneriske doktorgraden fremgår av § 3-2.
Søknad om bedømmelse skjer ved innlevering av søknad om bedømmelse av doktorgradsresultat, jf. § 13-2.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig enhet ved Kunsthøgskolen oppmerksom på at søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan iverksettes.
Hovedveileder bør normalt anbefale søknaden.

§ 13-2. Søknad om bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatetegen side

Som vedlegg til søknaden skal følge:
– Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske doktorgradsresultatet skal presenteres offentlig.
– Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er eller vil bli oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse
– Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 6-1.
  • Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsresultatet.
  • Erklæring fra samarbeidspartner der dette er påkrevd, jf. § 11-2.
  • Erklæring om arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
  • Erklæring om at arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
Søknaden rettes til Kunsthøgskolen senest fem (5) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av doktorgradsresultatet.

§ 13-3. Behandling av søknadenegen side

Kunsthøgskolen behandler søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-2, skal avvises. Kunsthøgskolen kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få doktorgradsresultatet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomitéegen side

Når Kunsthøgskolen har godkjent søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt, oppnevner den en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme doktorgradsresultatet og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at
  • begge kjønn er representert
  • flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer og minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Kunsthøgskolen
  • minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagområdet og minst to av medlemmene har relevant kunstnerisk kompetanse på førsteamanuensisnivå
  • ett av medlemmene, om mulig, er fra en relevant utenlandsk institusjon
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Kunsthøgskolen fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker fagfeltet til doktorgradsarbeidet. Kunsthøgskolen utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til doktorgradsarbeidet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Kunsthøgskolen kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeidegen side

Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt denne forskrift, godkjent prosjektbeskrivelse og eventuelle retningslinjer for bedømmelse av doktorgraden. Bedømmelseskomiteen skal videre få tilsendt studieplanen for doktorgraden som i emnebeskrivelsen for det kunstneriske doktorgradsarbeidet (150 sp) redegjør nærmere for kravene til doktorgradsresultatet.

§ 15-1. Bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatetegen side

Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt plan for hvor, når og på hvilken måte doktorgradsresultatet skal innleveres og presenteres offentlig, jf. § 13-2.
Før bedømmelseskomiteen starter sitt arbeid, skal Kunsthøgskolen i møte med komiteen gå igjennom doktorgradsprogrammets målsetting og profil samt bedømmelseskomiteens ansvar og oppgaver.
Hele doktorgradsresultatet skal foreligge til den offentlige presentasjonen. Dersom kandidaten ønsker at deler av doktorgradsresultatet gjøres tilgjengelig for komiteen før den offentlige presentasjonen skal dette foreligge hos komiteen senest fire uker før den offentlige presentasjonen av doktorgradsresultatet.
Der deler av eller hele den offentlige presentasjonen av doktorgradsresultatet skjer i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning skal normalt hele bedømmelseskomiteen være samlet til stede.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne det. Det gis ikke anledning til omarbeiding.

§ 15-2. Bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling hvorvidt doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Alle deler av den innleverte eller fremviste dokumentasjonen skal omtales ut fra kriteriene i § 11-1. Innstillingen bør ha en drøftende form og avsluttes med en klar konklusjon om resultatet skal godkjennes eller ikke. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og de skal være begrunnet.
Bedømmelseskomiteens innstilling stiles til Kunsthøgskolen.
Komiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har fått alle deler av doktorgradsresultatet til vurdering.
Komiteens innstilling oversendes Kunsthøgskolen som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal Kunsthøgskolen snarest underrettes skriftlig om dette.
Kandidatens eventuelle merknader skal sendes Kunsthøgskolen. Kunsthøgskolen fatter vedtak i saken, jf. § 16.

§ 15-3. Retting av formelle feilegen side

Et innlevert eller presentert kunstnerisk doktorgradsresultat kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.
Kandidaten kan likevel etter innlevering eller presentasjon søke om tillatelse til å rette formelle feil i doktorgradsresultatet. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling, og det kan bare skje én gang.

§ 16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstillingegen side

På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter Kunsthøgskolen vedtak om det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares.
Enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og Kunsthøgskolen legger denne til grunn for sin behandling, fatter Kunsthøgskolen selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom Kunsthøgskolen finner at det foreligger begrunnet tvil hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal Kunsthøgskolen selv søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om doktorgradsresultatet. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Kunsthøgskolen fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling og Kunsthøgskolen velger å legge flertallets uttalelser til grunn for sin behandling, fatter Kunsthøgskolen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og Kunsthøgskolen vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan Kunsthøgskolen søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallet i den opprinnelige innstillingen, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 17. Søknad om ny bedømmelseegen side

Et kunstnerisk doktorgradsresultat som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at Kunsthøgskolen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Siste frist for å fremme søknad om ny bedømmelse er to (2) år etter at Kunsthøgskolen har fattet vedtak om ikke godkjent resultat første gang.
Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares, jf. § 13-2.
Dersom ny innlevering skjer ved annen institusjon, skal det foretas nytt opptak, jf. § 6-3.

§ 18. Offentliggjøringegen side

§ 18-1. Krav om offentliggjøringegen side

Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal offentliggjøres.
Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller fremstilling av doktorgradsresultatet på engelsk og norsk, eventuelt også på annet språk hvis dette er benyttet i hele eller deler av arbeidet. Fremstillingen skal offentliggjøres.

§ 18-2. Tilgjengelighetegen side

Doktorgradsresultatet skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, jf. § 15-1.
Doktorgradsresultatet skal arkiveres i et varig format.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av det kunstneriske doktorgradsresultatet med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at Kunsthøgskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert doktorgradsutdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av doktorgradsresultatet ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 6.
Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidaten følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet. Også andre institusjoner skal oppgis dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19. Offentlig forsvar (disputas)egen side

Offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet skal finne sted innen to (2) måneder etter at Kunsthøgskolen har funnet arbeidet verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt doktorgradsresultatet, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk med mindre Kunsthøgskolen godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av komiteen og utpekes av Kunsthøgskolen.
Disputasen ledes av den Kunsthøgskolen bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av doktorgradsresultatet. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med og resultatet av doktorgradsarbeidet. Førsteopponenten innleder opposisjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Kunsthøgskolen kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avrunder opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen (jf. UHRs anbefalte veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader).
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til Kunsthøgskolen der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av doktorgradsresultatet. Innstillingen skal konkludere med om disputasen anbefales godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen vurderes som ikke godkjent.

§ 20. Godkjenning av offentlig forsvaregen side

Kunsthøgskolen fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom Kunsthøgskolen ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare doktorgradsresultatet på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige.

§ 21. Kreering og vitnemålegen side

§ 21-1. Kreeringegen side

På grunnlag av Kunsthøgskolens vedtak om at opplæringsdelen og alle deler av doktorgradsresultatet er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid.

§ 21-2. Vitnemålegen side

Vitnemål utstedes av Kunsthøgskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Kunsthøgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

§ 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)egen side

Kunsthøgskolen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 23. Fellesgrader og cotutelle-avtaleregen side

§ 23-1. Fellesgrader og cotutelle-avtaleregen side

Kunsthøgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.

§ 23-2. Fellesgraderegen side

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Kunsthøgskolen og minst en av de andre konsortiedeltakerne.

§ 23-3. Cotutelle-avtaleregen side

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av kandidater og samarbeid om utdanning av kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt faglig og institusjonelt samarbeid.

§ 23-4. Krav ved fellesgrader og cotutelleegen side

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at doktorgradsresultatet skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Del VI. Klage, overgangsbestemmelser og ikrafttredelse

§ 24. Klageegen side

§ 24-1. Klage over avslag på søknad om opptak, klage over vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelenegen side

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Institusjonens klagenemnd er klageinstans.

§ 24-2. Klage over eksamen i opplæringsdelenegen side

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter UH-lovens § 11-10 «Klage på karakter» og § 11-9 «Klage på formelle feil ved eksamen».

§ 24-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent doktorgradsarbeid, prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne, eller forsvaregen side

Avslag på søknad om å få doktorgradsresultatet bedømt og vedtak om ikke godkjent doktorgradsresultat, prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.
Kunsthøgskolens klagenemnd er klageinstans, jf. UH-loven § 13-1 tredje ledd. Dersom Kunsthøgskolen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 25. Overgangsbestemmelseregen side

Kandidater som er tatt opp i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, kan søke Kunsthøgskolen om å bli vurdert for opptak til program for kunstnerisk ph.d., se også § 6-1, siste avsnitt.
Ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles bare etter gjennomført ph.d.-program.

§ 26. Ikrafttredelseegen side

Denne forskriften trer i kraft fra 15. februar 2018.