Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Denne siden viser Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2016-05-29
Nummer: 545
Kilde: Lovdata
Departement: Landbruks- og matdepartementet
I kraft: 2016-06-03
Sist importert: 17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde: 23. april 2016

Vis på Lovdata ↗

Generelle bestemmelser

§ 1. Formålegen side

Formålet med forskriften er å gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot planteskadegjørere, dyresykdommer og smittestoffer.

§ 2. Virkeområdeegen side

Ved pålegg som gjelder husdyr kommer forskriften til anvendelse på eier av husdyr, bygningsmasse og eiendom som har rett til erstatning etter matloven § 22 første og andre ledd, og matloven § 31 jf. forskriften § 7 – § 10.

Ved pålegg som gjelder egenproduserte planter og plantedeler kommer forskriften til anvendelse på virksomhet som er berettiget produksjonstilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og § 4 eller virksomhet som skal levere årsoppgave etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 15-4, jf. § 2-1.

Ved pålegg som gjelder skog kommer forskriften til anvendelse på virksomhet som er berettiget tilskudd etter forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om miljøtiltak mv. i skogbruket.

§ 3. Generelle vilkåregen side

Det er et vilkår for rett til erstatning etter denne forskriften at eieren eller annen som har ansvar for dyrene, plantene mv., ikke selv forsettlig eller grovt uaktsomt har forvoldt sykdommen, utlegget eller tapet. Varslingsplikt jf. matloven § 6 og vedtak gitt i eller i medhold av matloven må være fulgt.

For erstatning etter matloven § 22 tredje ledd og § 31 er det et vilkår at tapet ikke kan dekkes gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning, eller at søkeren ikke faktisk får dekket tapet gjennom forsikring eller på annen måte.

§ 4. Fradrag i erstatningen, minsteutbetaling og egenandelegen side

Dersom oppgjør for slakteverdi, ullverdi og pristilskudd eller lignende utbetales, skal dette trekkes fra ved erstatningsberegningen.

Sparte kostnader som følge av pålegget, skal trekkes fra ved erstatningsberegningen.

Beregnet erstatning mindre enn 1 000 kroner blir ikke utbetalt.

For utmålt erstatning etter § 7 andre ledd skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 20 % etter fradrag som nevnt i første ledd. For utmålt erstatning etter § 7 tredje ledd skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 60 %.

For utmålt erstatning etter § 8 skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 10 %.

Erstatning etter matloven § 22

§ 5. Erstatning etter offentlige påleggegen side

Eier har rett til erstatning for husdyr som avlives etter pålegg jf. matloven § 23, dør før slikt pålegg blir gitt eller dør som følge av pålagt behandling.

Virksomhet har rett til erstatning ved pålegg om destruksjon av egenproduserte planter eller plantedeler gitt med hjemmel i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 6 og § 40.

Når slike pålegg er gitt omfatter retten til erstatning også utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak for å fjerne mulige smittestoffer.

§ 6. Utmåling av erstatningegen side

Småfe, fjørfe, storfe og gris erstattes etter standardiserte satser jf. § 17–§ 20. Andre kategorier innen de enkelte husdyrslag som nevnt i første punktum, og andre husdyrslag, erstattes etter verdien i Norge på påleggstidspunktet.

Egenproduserte planter og plantedeler erstattes etter verdien på påleggstidspunktet.

Hus, husinnredning, fôr, gjødsel, redskaper, maskiner, annet materiell og inventar som er pålagt destruert erstattes med verdien på påleggstidspunktet. Det skal gjøres fradrag for slit, elde og standardheving.

Eget arbeid erstattes etter l.tr. 48 i statens regulativ.

Nødvendige utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak dekkes etter dokumentasjon.

Endret ved forskrift 26 sep 2022 nr. 1643.

Erstatning etter matloven § 31

§ 7. Erstatning etter frivillig nedslakting av småfebesetningeregen side

Virksomhet som får vedtak om restriksjoner mot sending av småfebesetning på fellesbeite på grunn av skrapesyke eller CAE/mædi-/visnaviruset, har rett til erstatning dersom det velger å slakte ned hele besetningen innen 6 måneder etter at slike restriksjoner er vedtatt. Det er et vilkår for rett til erstatning etter denne paragrafen at saneringstiltak fastsatt av Mattilsynet er gjennomført.

Småfe erstattes etter standardiserte satser fastsatt i § 17.

Materiellkostnader ved pålagt sanering beregnes etter reglene i § 6 tredje og femte ledd.

§ 8. Erstatning for tap i en pålagt oppholdsperiodeegen side

Virksomhet som har fått pålegg om avliving av husdyr med hjemmel i matloven § 23 eller som frivillig har slaktet ned dyr, og som har fått pålagt en oppholdsperiode med hjemmel i matloven § 23, kan få erstatning for tapte produksjonstilskudd i oppholdsperioden. Det er et vilkår for erstatning etter denne paragraf at søker etablerer tilsvarende drift etter oppholdsperioden. Det kan gis erstatning fra og med 12 måneder og inntil tre år etter at pålegg om oppholdsperiode ble gitt. Det gis ikke erstatning for tapt tilskudd etter at virksomheten har startet opp drift etter en oppholdsperiode.

Erstatning beregnes på grunnlag av de satser for tilskudd til husdyr, tilskudd til dyr på beite, tilskudd til dyr på utmarksbeite, arealtilskudd og kulturlandskapstilskudd som gjelder på påleggstidspunktet.

§ 9. Erstatning ved flytterestriksjoner på bieregen side

Virksomhet som driver med honningproduksjon og som har fått vedtak om flytterestriksjoner på produksjonskuber, har rett til erstatning når dette fører til svikt i honningproduksjon.

Erstatningen er produksjonssvikt i kg per bikube multiplisert med antall erstatningsberettigede kuber multiplisert med fastsatt sats for honning i kr/kg, jf. forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 13.

Produksjonssvikten beregnes som virksomhetens dokumenterte gjennomsnittsproduksjon i kg per bikube siste tre år, fratrukket skadeårets dokumenterte produksjon i kg per bikube.

§ 10. Erstatning for nedfôringskostnader mv. som følge av radioaktivitetegen side

Virksomhet som eier besetning hvor nedfôring er pålagt før slakting, på grunn av radioaktivitet i storfe og småfe, har rett til erstatning for økte utgifter som følge av den pålagte nedfôringen etter standardiserte satser, jf. § 21.

Dyr som dør eller må nødslaktes under pålagt nedfôring erstattes etter standardiserte satser, jf. § 17 og § 19. Veterinær eller kommune må skriftlig bekrefte at dyret har dødd eller er nødslaktet i nedfôringsperioden.

Dersom slakt ikke blir godkjent til menneskemat, gis det erstatning for dyret etter standardiserte satser, jf. § 17 og § 19.

Det er et vilkår for rett til erstatning at virksomheten har fulgt en godkjent nedfôringsplan og har meldt dyrene inn til slakting senest en uke etter at nedfôringsperioden er slutt. Nedfôringsplan og startdato for nedfôring må være godkjent av kommunen før nedfôring iverksettes.

Søknad og saksbehandling

§ 11. Søknadegen side

Søknad om erstatning etter § 5 – § 10 skal sendes statsforvalteren, på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Nødvendig dokumentasjon skal vedlegges søknaden. Obligatoriske vedlegg er:

kopi av pålegg
bekreftelse på gjennomføring av pålegget
spesifisert dokumentasjon over tap og utgifter ved gjennomføringen.

Søknadsfristen er 6 måneder etter at pålagte tiltak er gjennomført og godkjent av Mattilsynet. Det kan fattes vedtak om delutbetaling etter dokumenterte utgifter eller tap.

Endret ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

§ 12. Vedtak, klage og dispensasjonegen side

Statsforvalteren fatter vedtak om erstatning etter denne forskriften.

Vedtak fattet av statsforvalteren kan påklages til Landbruksdirektoratet etter bestemmelsene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. IV. Vedtak fattet av Landbruksdirektoratet kan påklages til Landbruks- og matdepartementet.

Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra § 11 andre ledd.

Endret ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

Opplysningsplikt, kontroll og avkorting

§ 13. Opplysningsplikt og kontrollegen side

Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan kreve de opplysninger og den dokumentasjon, herunder regnskapsmateriale, forretningspapirer og lignende dokumenter, som er nødvendig for å behandle søknader, utøve kontroll og forvalte ordningene på en tilfredsstillende måte.

Kommunen, statsforvalteren og Landbruksdirektoratet fører kontroll med at utbetalinger etter forskriften er riktige og at forskriftens bestemmelser blir overholdt, og kan herunder foreta stedlig kontroll hos den som søker erstatning. Virksomheten plikter å yte bistand ved slik kontroll.

Endret ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

§ 14. Avkortning, tilbakebetaling og motregningegen side

Oppfyller den erstatningsberettigede ikke vilkårene som forutsatt ved innvilgning av erstatningen, herunder plikten til å gjennomføre offentlig pålegg, eller dersom den erstatningsberettigede uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for urettmessig erstatningsutbetaling, kan erstatningen avkortes og utbetalt erstatning kreves tilbakebetalt.

Kravet kan motregnes i andre offentlige tilskudd og erstatninger mottakeren får i sin landbruksvirksomhet.

Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av den urettmessige erstatningen.

Standardiserte satser

§ 15. Definisjoneregen side

I forskriften her gjelder følgende definisjoner:

Nord-Norge:	Nordland, Troms og Finnmark.
Vestlandet:	Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Tung rase:	Charolais, Simmental, Limousin, Blonde d'Aquitaine samt alle krysninger som inneholder 7/8 eller mer av disse raser.
Lett rase:	Øvrige raser herunder Aberdeen Angus, Hereford, Høylandsfe, NRF og Tiroler Grauvieh.
Sone for distriktstilskudd:	Områder slik de er angitt i, eller i medhold av, jordbruksavtalen.

§ 16. Fraktkostnaderegen side

Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting av dyr benyttet eller tiltenkt benyttet i egen avl, erstattes frakt av nye dyr tilbake til eiendommen etter følgende satser:

Småfe: 80 kroner per dyr.

Storfe: 130 kroner per kalv, 460 kroner per voksne dyr.

Gris: 20 kroner per smågris, 260 kroner per voksne dyr.

For fjørfe gis det ikke erstatning for frakt av dyr tilbake til eiendommen.

§ 17. Standardsatser for småfeegen side

Følgende standardsatser gjelder for erstatning for småfe:

Lam ikke påtenkt i avl

Sone for distriktstilskudd	1	2	3	4	5
Kroner pr. dyr	1 510	1 605	1 655	1 765	1 775

Lam som pålegges slaktet mellom lamming og 1. september

Sone for distriktstilskudd	1	2	3	4	5
Veid sats, kr pr. lam	1 725	1 805	1 845	1 935	1 940

Livdyr (sau)

	Sats
Værlam	3 100
Avlsværer	5 200
Søyelam	2 600
Søyer	3 100

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 560 kroner per påbegynt måned i inntil 4 måneder. Når bedekning skjer i flokk beregnes drektighetstillegget per påbegynt måned etter at væren ble sluppet inn i flokken.

Geit

	Sats
Geitekje	1 350
Geiter	2 600 (1. halvår: januar–juni)
	1 900 (2. halvår: juli–desember)
Bukkelam	1 900
Avlsbukker	4 050

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 270 kroner per påbegynt måned i inntil 4 måneder. Når bedekning skjer i flokk beregnes drektighetstillegget per påbegynt måned etter at bukken ble sluppet inn i flokken.

Endret ved forskrift 26 sep 2022 nr. 1643.

§ 18. Standardsatser for fjørfeegen side

For verpehøne er standardsatsen 54 kroner ved innsett. Satsen økes lineært til kr 97 kroner ved 24 ukers alder og holder seg konstant fram til 32 ukers alder. Deretter reduseres standardsatsen lineært til en nullverdi ved utrangering, normalt etter 78 ukers alder.

For rugeegghøner til slaktekyllingproduksjon er standardsatsen 192 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 302 kroner ved 24 ukers alder og holder seg konstant fram til 32 ukers alder. Deretter reduseres standardsatsen lineært ned til en nullverdi ved utrangering, normalt etter 60 ukers alder.

For slaktekyllinger er standardsatsen 6,35 kroner ved innsett. Standardsatsen øker lineært til 31,73 kroner fram til ordinær slakteferdig alder ved dag 37.

For spesialproduksjon av slaktekyllinger er standardsatsen 6,35 kroner ved innsett. Standardsatsen øker lineært til 31,73 kroner fram til dag 37. Etter dag 37 fastsettes standardsatsen lik den forventede slakteverdien.

For kalkun er standardsatsen 31 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 150 kroner fram til slakteferdig alder ved 12 uker.

For industrikalkun er standardsatsen 31 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 346 kroner fram til slakteferdig alder ved 4 måneder.

Endret ved forskrift 26 sep 2022 nr. 1643.

§ 19. Standardsatser for storfeegen side

	Standardsatser for melkeraser er:
Sone for distriktstilskudd	1	2	3	4	5
Okser under 3 md.	4 500	4 800	4 900	5 100	5 100
Okser 3–6 md.	9 600	10 100	10 400	10 800	10 800
Okser 6–9 md.	15 000	15 700	16 100	16 700	16 800
Okser 9–12 md.	17 600	18 600	19 200	19 900	20 000
Okser 12–15 md.	20 200	21 400	22 100	23 000	23 100
Okser 15–18 md.	22 900	24 400	25 200	26 200	26 400
Okser 18–21 md.	24 300	26 000	26 800	28 000	28 200
Okser 21–24 md.	25 500	27 300	28 300	29 600	29 800
Voksne okser	29 000	31 400	32 700	34 400	34 700
Kviger under 3 md.	3 600	3 800	3 900	4 100	4 100
Kviger 3–6 md.	5 300	5 600	5 800	6 000	6 000
Kviger 6–9 md.	8 500	8 900	9 200	9 500	9 600
Kviger 9–12 md.	12 300	13 000	13 300	13 800	13 900
Kviger 12–15 md.	13 400	14 200	14 600	15 200	15 300
Kviger 15–18 md.	16 300	17 200	17 700	18 400	18 500
Kviger 18–21 md.	17 000	18 000	18 500	19 300	19 400
Kviger 21–24 md.	17 400	18 500	19 200	20 000	20 100
Ku	21 200	22 700	23 400	24 400	24 600

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 520 kroner per påbegynt måned i inntil 8 måneder.

	Standardsatser for kjøttfe, lett rase er:
Sone for distriktstilskudd	1	2	3	4	5
Okser under 3 md.	5 600	5 800	6 000	6 200	6 200
Okser 3–6 m.	11 300	11 800	12 100	12 500	12 500
Okser 6–9 md.	16 600	17 500	17 900	18 500	18 600
Okser 9–12 md.	20 800	21 900	22 500	23 300	23 400
Okser 12–15 md.	22 300	23 600	24 300	25 300	25 500
Okser 15–18 md.	22 900	24 400	25 200	26 300	26 500
Okser 18–21 md.	24 200	25 900	26 800	27 900	28 100
Okser 21–24 md.	25 700	27 500	28 500	29 800	30 000
Voksne okser	26 800	28 900	30 100	31 600	31 900
Kviger under 3 md.	3 400	3 600	3 700	3 900	3 900
Kviger 3–6 md.	8 000	8 500	8 800	9 200	9 200
Kviger 6–9 md.	12 700	13 500	13 900	14 400	14 500
Kviger 9–12 md.	17 800	18 700	19 200	19 900	20 000
Kviger 12–15 md.	22 200	23 200	23 800	24 600	24 700
Kviger 15–18 md.	27 400	28 600	29 300	30 100	30 300
Kviger 18–21 md.	29 400	30 700	31 400	32 400	32 500
Kviger 21–24 md.	30 200	31 700	32 500	33 500	33 700
Voksne kyr	31 300	33 000	33 900	35 100	35 300

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 660 kroner per påbegynte måned i inntil 8 måneder.

	Standardsatser for kjøttfe, tung rase er:
Sone for distriktstilskudd	1	2	3	4	5
Okser under 3 md.	7 800	8 200	8 300	8 600	8 600
Okser 3–6 md.	14 000	14 600	15 000	15 400	15 500
Okser 6–9 md.	20 500	21 500	22 000	22 800	22 900
Okser 9–12 md.	24 700	26 100	26 900	27 900	28 100
Okser 12–15 md.	24 700	26 400	27 300	28 500	28 700
Okser 15–18 md.	26 500	28 300	29 400	30 700	30 900
Okser 18–21 md.	29 000	31 100	32 200	33 700	33 900
Okser 21–24 md.	31 400	33 600	34 800	36 500	36 700
Voksne okser	36 600	39 200	40 500	42 300	42 600
Kviger under 3 md.	5 500	5 700	5 900	6 100	6 100
Kviger 3–6 md.	11 800	12 300	12 600	13 100	13 100
Kviger 6–9 md.	16 600	17 400	17 900	18 500	18 600
Kviger 9–12 md.	23 700	24 800	25 400	26 300	26 400
Kviger 12–15 md.	28 700	30 000	30 700	31 700	31 800
Kviger 15–18 md.	31 600	33 000	33 800	34 800	35 000
Kviger 18–21 md.	34 400	36 000	36 900	38 000	38 200
Kviger 21–24 md.	39 800	41 500	42 400	43 700	43 900
Voksne kyr	41 400	43 300	44 300	45 700	45 900

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 910 kroner per påbegynt måned i inntil 8 måneder.

Endret ved forskrift 26 sep 2022 nr. 1643.

§ 20. Standardsatser for grisegen side

Følgende standardsatser gjelder for erstatning for gris:

Smågris

Alder	Nord-Norge	Resten av landet
Smågris under 1 md.	645	570
Smågris 1–2 md.	900	795
Smågris 2–3 md.	1 285	1 135

SPF-besetninger får et tillegg på kr 35 pr. stk.

Slaktegris

Alder	Agder, Vestland og Møre og Romsdal	Nord-Norge	Resten av landet
3–4 md.	1 660	1 760	1 620
4–5 md.	2 130	2 280	2 065
5 md. eller mer	2 720	2930	2 625

Livdyr

Alder	Nord-Norge	Resten av landet
Småpurker 18 uker	4 275	3 775
Ubedekte ungpurker 22 uker	5 285	4 785
Purker	6 200	5 500
Ungråner 4–6 md.	3 125	3 125
Råner	6 250	6 250

Småpurkene får et tillegg på kr 185 pr. uke over 18 uker. Ubedekte ungpurker får et tillegg på kr 185 pr. uke fra 22 til 34 uker. Landsvin får et reinrasetillegg på kr 550. SPF-besetninger får et tillegg på 20 %.

Etter de første 14 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det i Nord-Norge et drektighetstillegg på 1040 kroner per påbegynt 14. dag i inntil 14 uker. For resten av landet er satsen 920 kroner.

Endret ved forskrift 26 sep 2022 nr. 1643.

§ 21. Standardsatser for nedfôring på grunn av radioaktivitetegen side

Satsen for nedfôring av radioaktivitet i småfe er 10 kroner per dyr per dag. Fra og med 8. nedfôringsuke er satsen 11 kroner per dyr per dag. Det gis ikke erstatning for den første uken etter at småfe er satt på nedfôring.

Satsen for nedfôring av radioaktivitet i storfe er 37 kroner per dyr per dag.

§ 22. Tapt arbeidsfortjeneste ved måling av dyregen side

Tapt arbeidsfortjeneste og lignende i forbindelse med ekstraordinær samling eller nødvendig transport i forbindelse med besetningsmåling kompenseres med en fast sats på 150 kroner per målt dyr.

Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser

§ 23. Ikrafttredelseegen side

Denne forskrift trer i kraft 3. juni 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon.

§ 24. Overgangsbestemmelseegen side

Denne forskrift kommer til anvendelse på vedtak om pålegg gitt 3. juni 2016 eller senere. Standardsatsene i § 18 kommer til anvendelse på vedtak om pålegg gitt 13. november 2021 eller senere.

Endret ved forskrift 26 sep 2022 nr. 1643.