Lovspeil

Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon og i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten

Denne siden viser Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon og i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2014-02-14
Nummer
137
Kilde
Lovdata
Departement
Helse- og omsorgsdepartementet
I kraft
2014-04-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1. Virkeområdeegen side

Denne forskriften gjelder utbetaling og disponering av kontantytelser etter folketrygdloven til pasienter i institusjon som nevnt i forskrift 16. desember 2011 nr. 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstavene c og d og langtidspasienter i psykiatriske institusjoner i spesialisthelsetjenesten, unntatt barne- og ungdomspsykiatriske behandlingsinstitusjoner.
Forskriften omfatter ikke eventuell del av kontantytelsene som er tillegg for forsørget ektefelle eller barn eller fraskilt ektefelle, jf. likevel § 2.
Forskriften omfatter bare pasienter som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv, jf. likevel § 2.

Kapittel 2. Utbetaling og disponering av kontantytelser

§ 2. Utbetaling av kontantytelseregen side

Kontantytelser etter folketrygdloven til pasienter som omfattes av § 1 første ledd, skal fra og med andre måned etter at vedtak etter § 3 er fattet, innbetales av Arbeids- og velferdsetaten til egen rentebærende bankkonto for hver enkelt pasient. Institusjonen avgjør hvilken bank som skal benyttes, med mindre beboeren eller vergen motsetter seg det.
Institusjonen kan bestemme at også kontantytelser som pasienten er berettiget til i tiden før andre måned etter vedtaket, skal innbetales på bankkonto som nevnt i første ledd.
Institusjonen skal snarest mulig underrette Arbeids- og velferdsetaten om at forsørgingstillegg ikke skal innbetales på bankkonto etter første ledd, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan avgjøre hvordan denne ytelsen skal utbetales. Helseinstitusjonen skal også underrette Arbeids- og velferdsetaten snarest mulig dersom den finner grunn til å anta at en pasient som kan og bør disponere egendelen av kontantytelsen selv, ikke er i stand til å disponere forsørgingstillegget.

§ 3. Institusjonens disposisjonsrettegen side

Ledelsen for institusjonen skal disponere kontantytelser som nevnt i § 1 for de pasientene som ikke selv er i stand til å disponere ytelsen. Dette gjelder ikke de som er mentalt friske, men som av fysiske årsaker er ute av stand til å disponere over sine midler.
Vedtak om disposisjonsrett etter første ledd skal fattes av institusjonens lege eller kommunelegen. Dersom pasienten har verge som har i oppdrag å ivareta pasientens økonomiske interesser, kan vedtaket bare fattes dersom vergen har samtykket i det. Vedtaket skal fattes i samråd med nærmeste pårørende og den som har det daglige ansvaret for pasienten. Vedtaket kan gjøres tidsavgrenset. Spørsmålet om fortsatt disposisjonsrett skal i så fall tas opp til ny vurdering minst tre måneder før perioden utløper.

§ 4. Om vedtaketegen side

Vedtaket etter § 3 skal være skriftlig og føres inn i pasientens journal. Pasienten, dennes verge, nærmeste pårørende, kommunens helse- og omsorgstjeneste og statsforvalteren skal ha kopi av vedtaket.
Hvis statsforvalteren treffer vedtak om vergemål for personen etter reglene i vergemålsloven, kan statsforvalteren beslutte at midlene i stedet skal forvaltes av vergen, jf. folketrygdloven § 22-4 første ledd.

§ 5. Fullmaktegen side

Institusjonens ledelse gir, i samråd med nærmeste pårørende, skriftlig fullmakt til den som kan ta ut midler fra pasientens bankkonto, og fører kontroll med bruken av midlene.

§ 6. Om disposisjoneneegen side

Midlene skal disponeres slik at de kommer pasienten til gode med sikte på å dekke vedkommendes personlige behov, interesser og ønsker. Midlene kan ikke nyttes til dekning av driftsutgifter.
Hvis pasienten har pårørende, skal vedkommende tas med på råd når det dreier seg om større disposisjoner. Det skal avtales hvilket beløp som skal regnes som en større disposisjon.
Reglene i vergemålsloven får ikke anvendelse på midler som institusjonen forvalter.

§ 7. Bruk av oppsparte midleregen side

Den myndighet ledelsen for institusjonen har etter § 3 og § 6 til å disponere midler på pasientens konto gjelder ikke oppsparte midler som overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 22-4 andre ledd. Hvis midler som overstiger denne grensen ikke kan overføres til statsforvalteren, skal de settes inn på særskilt konto, som bare ved spesielle behov for pasienten kan disponeres av institusjonen. Også midler innsatt på spesiell konto skal være undergitt vanlig revisjon (institusjonens revisjon).
Den særskilte konto for overskytende midler kan disponeres av institusjonen hvis pasienten har behov for utbetalinger som ikke kan dekkes over vedkommendes ordinære konto. Ved slike behov kan institusjonen tilbakeføre midler fra den spesielle konto til pasientens ordinære konto.

§ 8. Avviklingegen side

Ved pasientens død skal det i meldingen til lensmannen eller tingretten gis opplysninger om avdødes formuesstilling, herunder om størrelsen av midler i bank som disponeres av institusjonen eller midler som er overført til statsforvalteren. Bankens navn og kontonummer skal oppgis. Etter anmodning skal bankbøker og andre midler overlates til lensmannen, tingretten eller til personer som kan legge frem skifteattest og eventuelt skriftlig fullmakt fra øvrige arvinger.

§ 9. Regnskapegen side

Institusjonen skal føre regnskap for bruken av de midler som tas ut av de enkelte pasientkonti. Det skal føres særskilt regnskap for hver enkelt pasient. Regnskapet skal undergis revisjon av kommunerevisor. Utskrift av revidert regnskap og bankkonto for pasient skal sendes nærmeste pårørende eller verge en gang årlig.

Kapittel 3. Forskjellige bestemmelser

§ 10. Klageegen side

§ 11. Ikrafttredenegen side

Denne forskriften trer i kraft 1. april 2014. Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: