Lovspeil

Forskrift om Digitalt dødsbo

Denne siden viser Forskrift om Digitalt dødsbo i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2024-12-19
Nummer
3276
Kilde
Lovdata
Departement
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
I kraft
2025-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Tilgang til Digitalt dødsboegen side

Arvinger som er gitt formuesfullmakt etter arveloven § 92 eller skifteattest etter arveloven § 118, kan, etter en vurdering av tingretten, få tilgang til Digitalt dødsbo. Tingretten skal på bakgrunn av vurderingen etter første punktum ha oversikt over hvilke bo som er egnet for digitalt skifte. Tilgang etter første punktum gjelder tilsvarende for personer som er gitt fullmakt til å skifte boet (skiftefullmakt) fra arving.
Digitaliseringsdirektoratet oppretter et digitalt dødsbo når tingretten har vurdert boet som egnet etter § 1 første ledd første punktum. Digitaliseringsdirektoratet innhenter opplysninger på vegne av, og etter initiativ fra, arving.
Avgiver av opplysninger til et digitalt dødsbo, herunder finansforetak, skattemyndigheten mv., skal legge til grunn at arvinger som får tilgang til Digitalt dødsbo har enten formuesfullmakt, skifteattest eller skiftefullmakt.
Digitaliseringsdirektoratet skal etablere, forvalte og kunne dele opplysninger fra en oversikt over personer som tildeles en av følgende digitale rettigheter knyttet til skifte av dødsbo:
  1. digital representasjon av formuesfullmakt
  2. digital representasjon av skifteattest
  3. fullmakt til å skifte boet (skiftefullmakt).

§ 2. Behandlingsansvaregen side

Digitaliseringsdirektoratet er behandlingsansvarlig for personopplysninger i Digitalt dødsbo.

§ 3. Behandling av opplysningeregen side

Når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med Digitalt dødsbo, kan Digitaliseringsdirektoratet uten hinder av taushetsplikt behandle følgende opplysninger:
  1. navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, reservasjon mot elektronisk kommunikasjon og sivilstatus
  2. fødselsnummer eller d-nummer
  3. familierelasjon
  4. opplysninger fra skatteoppgjør og skattemelding
  5. opplysninger om usikret gjeld
  6. eierskap og rettigheter til bolig og eiendommer, inkludert landbrukseiendommer
  7. informasjon om ektepakt
  8. eierskap til kjøretøy
  9. informasjon om forsikringer og forsikringspoliser
  10. formues- og gjeldsforhold, herunder kundeforhold i bank, saldo, og kontoinformasjon
  11. tilgodehavende hos Norsk Tipping
  12. andre relasjoner.
Adgangen til å behandle opplysninger angitt i første ledd gjelder også opplysninger om arvelater som samtidig utgjør personopplysninger om en levende person, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artiklene 9 og 10.
Digitaliseringsdirektoratet kan også behandle opplysningene i første ledd i forbindelse med bruk av oversikten over tildelte rolle med rettigheter, jf. § 1 fjerde ledd bokstavene a til c.

§ 4. Opphevelse av taushetspliktegen side

Så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som følger av arvelovens tredje del, kan offentlige og private virksomheter, domstolene og forvaltningsorganer uten hinder av taushetsplikt dele opplysninger i forbindelse med gjennomføring av digitalt skifte av dødsbo.
Digitaliseringsdirektoratet og tingretten kan uten hinder av taushetsplikt utveksle opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver knyttet til Digitalt dødsbo.
Digitaliseringsdirektoratet skal, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendig for å utføre oppgavene etter denne forskriften.

§ 5. Lagringstidegen side

Opplysningene som behandles i Digitalt dødsbo kan lagres i fire år fra dødsfallet, med mindre annet følger av arkivloven.

§ 6. Ikrafttredelseegen side

Forskriften gjelder fra 1. januar 2025.