Lovspeil

Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet

Denne siden viser Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
1998-09-16
Nummer
890
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
1998-10-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
9. mars 2022
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Unntak fra kravet om opphold i Norge

§ 1-1. (utbetaling av dagpenger på Svalbard)egen side

Det ytes dagpenger til medlem som oppholder seg på Svalbard. Det er et vilkår at vedkommende er villig til å ta arbeid på fastlandet. Dagpenger under opphold på Svalbard utbetales likevel ikke til medlem som har vært ansatt i åremålsstilling, når åremålstiden er utløpt.

§ 1-2. (Utbetaling av dagpenger som forskutterte lønnsgarantimidler til medlemmer bosatt i utlandet)egen side

Medlem bosatt i utlandet som er berettiget til dagpenger etter § 2-1 i denne forskriften, og som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten, er ved retur til bosettingslandet unntatt fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

§ 1-3. (Dagpenger ved midlertidig opphold i utlandet ved etablering av egen virksomhet)egen side

Et medlem som mottar dagpenger under etablering etter kapittel 5 i denne forskriften, kan ved midlertidig opphold i utlandet etter søknad unntas fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge. Unntak kan gis i de tilfellene utenlandsoppholdet er en integrert del av etableringsprosessen.

§ 1-4. (Dagpenger ved midlertidig opphold i utlandet på grunn av jobbintervju)egen side

Et medlem som er på jobbintervju i et annet EØS-land kan etter søknad unntas fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge i inntil tre dager.

§ 1-5. (Opphevet)egen side

§ 1-6. (helgefravær i utlandet)egen side

§ 1-7. (søke arbeid i et annet EØS-land)egen side

Et medlem som tar med seg dagpengene for å søke arbeid i et annet EØS-land i henhold til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 64 er unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

§ 1-8. (bosted i et annet EØS-land under siste arbeidsforhold i Norge)egen side

Et medlem som mottar dagpenger etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 65 nr. 1 er unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

Kapittel 2. Konkurs m.v.

§ 2-1. (dagpenger ved konkurs m.v.)egen side

Medlemmet kan få forskuttert dagpenger for perioder hvor vedkommende har lønnskrav som er berettiget til dekning etter lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., når dette ennå ikke er dekket.

§ 2-2. (om stønadsperiode og unntak fra egenandel)egen side

§ 2-3. (forholdet til minsteinntekt, jf. folketrygdloven § 4-4)egen side

Forskutterte dagpenger etter § 2-1 innberettes til likningsmyndighetene som lønn og medtas i kravet til minste arbeidsinntekt i folketrygdloven § 4-4 første ledd.

§ 2-4. (Opphevet ved forskrift 2 aug 2004 nr. 1143.)egen side

Kapittel 3. Arbeidsmarkedstiltak

§ 3-1. (lønn i arbeidsmarkedstiltak som ikke skal regnes med i kravet til minsteinntekt)egen side

Lønn fra arbeidsgiver til en deltaker i arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid skal ikke regnes med ved vurderingen av om kravet i folketrygdloven § 4-4 første ledd er oppfylt.

Kapittel 3A. Søknadstidspunkt, opptjeningstid mv.

§ 3A-1. Søknadstidspunktegen side

Søknad om dagpenger anses som fremmet på det tidspunktet medlemmet enten
  1. har registrert og sendt en søknad elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten, eller
  2. har levert en søknad på papir til Arbeids- og velferdsetaten.
Dersom medlemmet har fremmet en søknad om dagpenger før hun eller han fyller vilkårene for rett til dagpenger, settes søknadstidspunktet til den datoen dagpengene tidligst kan innvilges, dersom denne ligger innenfor rimelig tid etter det faktiske søknadstidspunktet jf. første ledd.

§ 3A-2. Siste avsluttede kalendermånedegen side

Kapittel 4. Aktivitetskrav, utdanning/opplæring, ulønnet arbeid etc.

§ 4-1. (aktiv arbeidssøking)egen side

Et medlem som mottar dagpenger skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid, for at medlemmet skal kunne anses som reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven § 4-5 første ledd.
Arbeids- og velferdsetaten og medlemmet avtaler hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Dersom enighet om aktivitet ikke oppnås eller når det ellers anses hensiktsmessig, kan Arbeids- og velferdsetaten pålegge medlemmet å gjennomføre nærmere angitt aktivitet.
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.

§ 4-2. (fellesbestemmelser for deltaking i utdanning eller opplæring og ulønnet arbeid)egen side

Deltaking i aktiviteter som nevnt i dette kapittel, må ikke være til hinder for at medlemmet fyller vilkårene i folketrygdloven § 4-5 om å være reell arbeidssøker. Medlemmet må være villig til å avbryte aktiviteten ved tilbud om høvelig arbeid eller hensiktsmessig arbeidsmarkedstiltak.

§ 4-3. (deltakelse i arbeidsmarkedstiltak)egen side

Et medlem som deltar i et arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetatens regi, jf. arbeidsmarkedsloven § 12, kan motta dagpenger dersom tiltaket ikke innebærer et ansettelsesforhold. De ordinære vilkårene for dagpenger gjelder.
Endret ved forskrifter 22 feb 2000 nr. 196 (i kraft 1 mars 2000), 20 des 2001 nr. 1544 (i kraft 1 jan 2002), 11 aug 2003 nr. 1040 (i kraft 1 sep 2003), 3 okt 2003 nr. 1217 (tidligere § 4-2), 15 feb 2005 nr. 143 (i kraft 1 juli 2005), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 17 nov 2009 nr. 1387, 20 nov 2013 nr. 1331 (i kraft 1 jan 2014), 10 mars 2014 nr. 259, 8 sep 2015 nr. 1052 (i kraft 1 okt 2015), 29 april 2016 nr. 442 (i kraft 1 mai 2016), 27 juni 2016 nr. 829 (i kraft 1 juli 2016), 13 des 2019 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).

§ 4-3a. (opplæring for innvandrere)egen side

Et medlem som fyller vilkårene for dagpenger under arbeidsløshet, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene når medlemmet
  2. deltar i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven i inntil ett år.
Grensen på ett år etter første ledd bokstav b gjelder uavhengig av hvor mange undervisningstimer medlemmet deltar i. Perioden kan deles opp i bolker. Når særlige grunner taler for det, kan Arbeids- og velferdsetaten forlenge perioden for å fullføre en påbegynt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

§ 4-3b. (grunnskoleopplæring, videregående opplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter)egen side

Et medlem som er helt arbeidsledig eller helt permittert, og som har fylt 25 år, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene under grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Tilsvarende gjelder for et medlem som tar opplæring i grunnleggende ferdigheter. Arbeids- og velferdsetaten kan gi samtykke til opplæring på hel- eller deltid i hele dagpengeperioden.
Medlemmet kan tidligst påbegynne opplæringen tolv uker etter vedtak om innvilgelse av dagpenger.
Alderskravet i første ledd gjelder ikke for et medlem som tar opplæring påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene ble innvilget fra. Kravet om forutgående arbeidssøkerperiode i annet ledd gjelder ikke for et medlem som mangler grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, eller som tar opplæring påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpenger ble innvilget fra.
Et medlem som ikke tidligere har fullført og bestått opplæring som nevnt i første ledd første punktum, kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område, og arbeid som lar seg forene med opplæringen.

§ 4-3c. (høyere yrkesfaglig utdanning)egen side

Et medlem som er helt arbeidsledig eller helt permittert, og som har fylt 25 år, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene under høyere yrkesfaglig utdanning. Arbeids- og velferdsetaten kan gi samtykke til utdanning på hel- eller deltid i hele dagpengeperioden.
Medlemmet kan tidligst påbegynne utdanningen tolv uker etter vedtak om innvilgelse av dagpenger.
Alderskravet i første ledd og kravet om forutgående arbeidssøkerperiode i annet ledd gjelder ikke for et medlem som tar utdanning påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene ble innvilget fra.

§ 4-3d. (høyere utdanning)egen side

Et medlem som er helt arbeidsledig eller helt permittert, og som har fylt 30 år, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene under utdanning på høyskole- eller universitetsnivå i inntil tolv måneder i løpet av dagpengeperioden. Utdanningen skal gi studiepoeng, og medlemmet kan ha en studieprogresjon på inntil 15 studiepoeng per halvår.
Medlemmet kan tidligst påbegynne utdanningen tolv uker etter vedtak om innvilgelse av dagpenger.
Alderskravet i første ledd og kravet om forutgående arbeidssøkerperiode i annet ledd gjelder ikke for et medlem som tar utdanning påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene ble innvilget fra.

§ 4-3e. (deltakelse på kurs mv.)egen side

Et medlem som er helt arbeidsledig eller helt permittert, og som har fylt 25 år, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene under deltakelse på kurs og annen opplæring som ikke er omfattet av § 4-3 til § 4-3d. Opplæringen skal ikke være en del av et lengre utdanningsløp, og kan i sin helhet tilsvare maksimalt tre måneders opplæring på fulltid.
Medlemmet kan tidligst påbegynne opplæringen tolv uker etter vedtak om innvilgelse av dagpenger.
Alderskravet i første ledd og kravet om forutgående arbeidssøkerperiode i annet ledd gjelder ikke for et medlem som tar opplæring påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene ble innvilget fra.

§ 4-3f. (opplæringsplan)egen side

Det er et vilkår for å beholde dagpengene under opplæring og utdanning etter § 4-3b til § 4-3e at det utarbeides en konkret opplæringsplan for gjennomføringen av og målet for utdanningen eller opplæringen. Planen utarbeides av Arbeids- og velferdsetaten etter innspill fra medlemmet.
Dersom medlemmet uten rimelig grunn har et vesentlig avvik fra opplæringsplanen, kan Arbeids- og velferdsetaten treffe vedtak om at adgangen til å ta opplæring eller utdanning i kombinasjon med dagpenger, opphører. Medlemmet kan tidligst fremme ny søknad om å beholde dagpenger under opplæring eller utdanning seks måneder etter vedtaket om opphør.

§ 4-3g. (overgangsregler)egen side

Medlemmer som har fått innvilget dagpenger under opplæring eller utdanning etter § 4-3 før 1. oktober 2021, kan fortsette opplæringen eller utdanningen på de samme vilkårene i det tidsrommet vedtaket gjelder for.
Medlemmer som tar opplæring eller utdanning i dagpengeperioden etter § 4-3a slik paragrafen lød frem til 1. oktober 2021, kan fortsette opplæringen eller utdanningen på de samme vilkårene til og med 31. desember 2021. Fra 1. januar 2022 kan disse medlemmene søke om å fortsette påbegynt opplæring eller utdanning i dagpengeperioden dersom de fyller vilkårene i § 4-3a til § 4-3e. Alderskravene og kravet om innledende arbeidssøkerperiode etter § 4-3b til § 4-3e gjelder ikke for disse medlemmene.

§ 4-4. (ulønnet arbeid)egen side

Medlem som fyller vilkårene for rett til dagpenger under arbeidsløshet, kan i følgende tilfeller delta i arbeid som er ulønnet for den enkelte uten at det påvirker retten til dagpenger:
  1. arbeid for funksjonshemmede og eldre, som hjelp til tyngre rengjøring, innkjøp, vedhogging, hagearbeid o.l. som ellers normalt utføres uten hjelp utenfra.
  2. sosiale tjenester for eldre og funksjonshemmede for å bedre deres livskvalitet, så som høytlesing for blinde og svaksynte, ledsager ved turgåing o.l.
  3. besøkstjeneste o.l. hos beboere i sykehjem og andre institusjoner, trygdeboliger og hos brukere av hjemmetjenestene.
  4. arbeid for humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner, idrettslag o.l., når det gjelder arbeid som normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring. Dette gjelder aktiviteter så som å hjelpe til ved arrangementer, loppemarkeder og loddsalg, distribusjon av opplysningsmateriell om arrangementer, rengjøring av lokaler på dugnad o.l.
  5. ulønnet arbeid som pålegges mottakere av sosialhjelp etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Aktiviteter som nevnt i første ledd, bokstavene a til d, må maksimalt tilsvare fire dagsverk pr. uke.
Ulønnet arbeid som nevnt i første ledd, bokstavene a til d, må ikke inngå i næringsvirksomhet eller omfatte oppdrag for statlige, kommunale eller fylkeskommunale organer. Offentlige organer kan likevel opptre som rene formidlingsorganer for slikt arbeid, jf. siste ledd i denne paragraf.
Ulønnet arbeid må ikke omfatte oppdrag knyttet til inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner, idrettslag o.l., driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet. Deltakelse i inntektsgivende virksomheter som sporadiske kakelotterier, loppemarkeder o.l., godtas, jf. første ledd bokstav d.
Det har ingen betydning for retten til dagpenger under deltaking i ulønnet arbeid etter reglene i denne forskrift, om vedkommende skaffer seg slikt arbeid selv eller blir formidlet gjennom frivillighetssentraler, humanitære organisasjoner eller andre formidlingsinstanser.

§ 4-5. (unntak fra reglene om gradering for fosterforeldre og meddommere)egen side

Dagpengene reduseres ikke ved arbeid som fosterforeldre og tjenestegjøring som meddommer.

Kapittel 5. Etablerere

§ 5-1. (vilkår for å motta dagpenger under etablering)egen side

For å få rett til dagpenger under etablering, må etableringen gjelde ny virksomhet og antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget.
Tolvmånedersperioden jf. folketrygdloven § 4-6 tredje ledd, regnes tidligst fra datoen for vedtaket om innvilgelse av søknad om dagpenger under etablering.
Medlemmet må innhente næringsfaglig vurdering av etableringsplanene fra fylkeskommune eller kommune. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at slik uttalelse kan innhentes fra annen faglig kompetent instans. Utgifter til innhenting av næringsfaglig vurdering dekkes ikke av Arbeids- og velferdsetaten.
Dersom en påbegynt etablering viser seg åpenbart ikke å la seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at dagpenger under etablering av egen virksomhet opphører.
Dagpenger under etablering kan ikke tilstås den som er selvforskyldt ledig, som nevnt i folketrygdloven § 4-10 og § 4-20, i de siste 6 månedene før søknaden settes frem.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 4-20 første ledd bokstavene a-d og annet ledd anses ikke å omfatte vedkommende så lenge dagpenger er tilstått under etablering.

Kapittel 6. Permitterte

§ 6-1. (vilkår for å motta dagpenger under permittering)egen side

Det skal som hovedregel legges til grunn at vilkårene etter folketrygdloven § 4-7 er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at grunnlaget for permittering foreligger og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permittering og at årsaken ligger utenfor det som arbeidsgiver kan påvirke. Unntaksvis kan det være tvil om vilkårene i folketrygdloven § 4-7 er oppfylt, selv om slik enighet er dokumentert. I slike tilfeller kan det innhentes ytterligere opplysninger om grunnlaget for permitteringen for å vurdere om vilkårene i § 4-7 er oppfylt.
Når det ikke foreligger slik enighet som nevnt i annet ledd, vurderes vilkårene om midlertidighet og om mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, jf. § 4-7.

§ 6-2. (permittering i visse virksomheter)egen side

Dagpenger ytes ikke ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet. Det ytes heller ikke dagpenger ved permittering i kulturinstitusjoner, organisert som aksjeselskap, stiftelse o.l., dersom disse i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige.
Begrensningene i første ledd gjelder ikke ved permitteringer som skyldes brann, ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutseelige hendinger. Begrensningene i første ledd kommer heller ikke til anvendelse ved permitteringer i statlig, fylkeskommunal eller kommunal næringsvirksomhet, når virksomheten er etablert/organisert som selvstendig enhet, og drives etter samme prinsipper som privat næringsvirksomhet.

§ 6-3. (avkortning mot fortsatt lønnsutbetaling fra permitterende arbeidsgiver)egen side

Dagpengene reduseres mot eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver i forbindelse med permittering. Livrenter og lignende som arbeidsgiver kjøper i forbindelse med permittering, likestilles. Det samme gjelder andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver med sikte på å kompensere for tap i arbeidsinntekt. Lønnen omregnes til det antall arbeidstimer den tilsvarer, som oppgis på meldekortet og fører til trekk i dagpengeutbetalingen jf. folketrygdloven § 4-8 og § 4-13. Dagpengene skal ikke reduseres mot naturalytelser arbeidstaker også hadde tre måneder forut for iverksettingen av permitteringen.

§ 6-4. (anvisning og utbetaling)egen side

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i spesielle tilfelle samtykke i at stående anvisning nyttes, slik at utbetaling skjer som fastsatt i første utbetalingsordre inntil det kommer stopp- eller endringsmelding.

§ 6-5. (konsekvenser av avbrudd i permitteringen)egen side

Når permittering har vært avbrutt av arbeid i mer enn seks uker hos den permitterende arbeidsgiver, må ny søknad om dagpenger settes frem. Ny egenandel jf. folketrygdloven § 4-9 påløper.

§ 6-6. (stønadsperiode ved permittering som skyldes arbeidstvist)egen side

§ 6-7. (Permittering i fiskeforedlingsindustrien, sjømatindustrien og fiskeoljeindustrien)egen side

For ansatte i fiskeforedlings- og sjømatindustrien, det vil si bedrifter for tilvirkning av saltfisk, tørrfisk og klippfisk, frysing av fisk, produksjon av fiskehermetikk og annen produksjon av sjømat- og fiskevarer, og i fiskeoljeindustrien gjelder følgende regler ved permittering:
  1. Stønadsperioden utgjør maksimalt 52 uker innenfor en periode på 18 måneder.
  3. Når permitteringen har vært avbrutt av arbeid hos den permitterende arbeidsgiver i mer enn 26 uker, må ny søknad om dagpenger settes frem.
  4. For å få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent. For å få rett til graderte dagpenger etter reglene i folketrygdloven § 4-13, må arbeidstiden per meldeperiode være redusert med minst 40 prosent.
Tilføyd ved forskrift 10 des 2007 nr. 1426 (i kraft 1 jan 2008), endret ved forskrifter 10 des 2008 nr. 1316 (i kraft 1 jan 2009), 26 juni 2009 nr. 911 (i kraft 1 juli 2009), 22 juni 2012 nr. 640 (i kraft 1 juli 2012), 20 des 2012 nr. 1381 (i kraft 1 jan 2013 og gjelder for permitteringer som iverksettes fra og med ikrafttredelsesdatoen), 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014, tidligere § 6-6), 27 juni 2016 nr. 829 (i kraft 1 juli 2016), 23 des 2021 nr. 3887 (i kraft 1 jan 2022, for permitteringer som er iverksatt før 1 jan 2022 gjøres endringene gjeldende fra og med 1 jan 2023), 21 des 2023 nr. 2261 (i kraft 1 jan 2024), 7 nov 2024 nr. 2701 (i kraft 1 des 2024).

§ 6-7a. (Opphevet)egen side

§ 6-8. (Dagpenger utover begrensningen i folketrygdloven § 4-7 annet ledd)egen side

Medlem som mottar dagpenger under permittering, kan motta dagpenger utover perioden som fremgår av folketrygdloven § 4-7 annet ledd første punktum
  2. når medlemmet ved utløpet av perioden deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, men ikke utover varigheten på tiltaket.

§ 6-9. (unntak fra kravet i folketrygdloven § 4-5 om å være arbeidsfør for permitterte deltakere i arbeidsmarkedstiltaket varig lønnstilskudd)egen side

For medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltaket varig lønnstilskudd etter forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 10, og som permitteres fra sin stilling, gjelder ikke kravet i folketrygdloven § 4-5 om å være arbeidsfør for å kunne anses som reell arbeidssøker.

§ 6-10. (Opphevet)egen side

§ 6-11. (Opphevet)egen side

Kapittel 7. Barnetillegg

§ 7-1. (stønadens størrelse)egen side

Barnetillegg ytes med 38 kroner per dag for hvert barn, for fem dager i uka.

§ 7-2. (unntak fra bostedskravet)egen side

Barnetillegg etter folketrygdloven § 4-12, ytes også for forsørget barn som er bosatt i et annet EØS-land, Norden eller Sveits.
For et medlem som omfattes av EØS/EFTA-landenes separasjonsavtale med Storbritannia eller av EØS/EFTA-landenes konvensjon om trygdekoordinering med Storbritannia, gjelder første ledd tilsvarende for barn som oppholder seg i Storbritannia.

Kapittel 8. Ferietillegg

§ 8-1. (beregning av ferietillegg)egen side

Medlemmer som har fått utbetalt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, får et ferietillegg som utgjør 9,5 prosent av brutto dagpengeutbetaling i kalenderåret (opptjeningsåret).
Utbetalt ferietillegg inngår ikke i beregningsgrunnlaget for nytt ferietillegg. Det samme gjelder forskutterte lønnsgarantimidler, jf. § 2-1.

§ 8-2. (utbetaling av ferietillegget)egen side

Ferietillegget utbetales som hovedregel i juni året etter opptjeningsåret.

Kapittel 9. Ytelser fra arbeidsgiver ved opphør av arbeidsforhold

§ 9-1. (samordning med ytelser fra arbeidsgiver)egen side

Dagpengene reduseres med samme beløp som en eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver eller en tidligere arbeidsgiver etter avtale som inngås i forbindelse med oppsigelse eller fratreden. Livrenter og lignende som arbeidsgiver kjøper til dette formål, likestilles. Det samme gjelder andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver med sikte på å kompensere for framtidig tap i arbeidsinntekt.
Ved samordning etter første ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen pr. uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.
Arbeidstaker som har inngått avtale med arbeidsgiver om ytelse i tillegg til dagpengene og som kan dokumentere at arbeidsavtalen er sagt opp før 9. desember 1994 med et fastsatt fratredelsestidspunkt, unntas fra samordning etter denne paragraf mellom dagpengene og ytelsen når vedkommende senere søker om dagpenger.
Medlem som mottar dagpenger og en ytelse fra arbeidsgiver som er unntatt fra samordning, kan, dersom vedkommende setter fram ny søknad om dagpenger, fortsatt unntas fra samordning.

Kapittel 10. Utbetaling og stans

§ 10-1. (anvisning og utbetaling av dagpenger)egen side

Anvisning og utbetaling av dagpenger skjer etterskuddsvis fra Arbeids- og velferdsetaten.

§ 10-2. (forskuddsanvisning)egen side

I forbindelse med jul/nyttår og påske kan dagpenger anvises på forskudd for en periode på inntil 14 dager.
Når dagpenger er anvist på forskudd, plikter stønadsmottakeren å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om endringer i de forhold som er lagt til grunn ved anvisningen.

§ 10-3. (korrigering av forskuddsanvisning)egen side

For lite eller for mye utbetalt stønad pga endringer som nevnt i § 2-2 og § 10-2 i denne forskriften, skal korrigeres ved første mulige anvisning for så vidt gjelder personer som fortsetter stønadsforholdet etter forskuddsperioden. Personer som ikke fortsetter stønadsforholdet, plikter å tilbakebetale for mye utbetalt stønad. For lite utbetalt stønad skal etterbetales uten ugrunnet opphold.

§ 10-4. (stans av dagpenger når vilkårene for rett til dagpenger ikke lenger er oppfylt)egen side

Arbeids- og velferdsetaten kan fatte vedtak om stans etter folketrygdloven § 4-21 med virkning tilbake i tid når dagpengene ennå ikke er beregnet og utbetalt.

Kapittel 11. Vanlig arbeidstid

§ 11-1. (innhold)egen side

Vanlig arbeidstid gir uttrykk for medlemmets faktiske arbeidslivstilknytning forut for arbeidstidsreduksjonen.

§ 11-2. (beregning av vanlig arbeidstid)egen side

Som vanlig arbeidstid regnes den samlede arbeidstiden medlemmet hadde før siste arbeidstidsreduksjon, når arbeidstiden har vært fast i minst seks måneder.
Dersom medlemmet har hatt varierende arbeidstid, settes vanlig arbeidstid i stedet til gjennomsnittet av den samlede arbeidstiden medlemmet har hatt de siste tolv månedene før siste arbeidstidsreduksjon.
Et medlem som dokumenterer arbeidstiden, kan kreve en gjennomsnittsberegning på grunnlag av arbeidstimene hun eller han hadde de siste 36 månedene forut for siste arbeidstidsreduksjon.
Perioder med rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, rett til stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter folketrygdloven kapittel 9 og rett til ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter folketrygdloven kapittel 14 regnes som perioder med arbeid, med tilsvarende arbeidstid som medlemmet hadde i arbeidsforhold forut for sykmeldings- eller permisjonsperioden. Det samme gjelder perioder medlemmet mottar ytelse fra arbeidsgiver som trer i stedet for arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven § 4-3 første ledd tredje punktum. Uker med avtjent verneplikt regnes som 37,5 timer arbeid per uke.
For medlemmer som har rett til dagpenger etter folketrygdloven § 4-19 etter avtjent verneplikt settes vanlig arbeidstid til 37,5 timer per uke.
Ved gjennomsnittsberegning for arbeidstakere i fiskeforedlingsindustrien og i fiskeoljeindustrien inngår kun uker med arbeid i beregningen.

§ 11-2a. (Opphevet)egen side

§ 11-3. (maksimal vanlig arbeidstid)egen side

Vanlig arbeidstid kan maksimalt settes til 40 timer per uke.

Kapittel 12. Unntak fra plikten til å gi melding om vedtak

§ 12-1. (unnlatt melding om vedtak om reduksjon eller stans av utbetalingen)egen side

Melding om vedtak om reduksjon eller stans i utbetaling av dagpenger under arbeidsløshet kan unnlates når reduksjonen eller stansen skyldes at medlemmet:
  2. kommer i fullt arbeid,
  3. er syk,
  4. tar ferie,
  5. er i utlandet,
  6. deltar på arbeidsmarkedstiltak,
  7. avtjener militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste
  8. er i fengsel, varetekt eller frisoning,
  9. har omsorgspermisjon på grunn av fødsel eller adopsjon,
  10. får følgende fulle ytelser fra folketrygden: sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon,
  11. får full avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP).
Bestemmelsen i første ledd gjelder bare når ytelsen stanses eller reduseres av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse faller bort eller reduseres i slike tilfeller.

Kapittel 13. Supplerende regler til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger (trygdeforordningen)

§ 13-1. (minsteinntektskravet – supplerende regler til trygdeforordningen artikkel 61)egen side

Arbeidsperioder utført som arbeidstaker og likestilte perioder i andre EØS-land, Norden eller Sveits likestilles med kravet om minste arbeidsinntekt (kvalifikasjonskravet) i folketrygdloven § 4-4. For et medlem som omfattes av EØS/EFTA-landenes konvensjon om trygdekoordinering med Storbritannia, gjelder første punktum tilsvarende for arbeidsperioder og likestilte perioder i Storbritannia.
Kvalifikasjonskravet anses oppfylt når det kan dokumenteres at søkeren har hatt arbeid eller likestilte perioder tilsvarende fulltid i minst 16 uker i løpet av de siste 12 avsluttede kalendermånedene eller 32 uker i løpet av de 36 siste avsluttede kalendermånedene før søknad om dagpenger settes frem. Arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven § 4-4, kan omregnes til uker og legges til ukene etter første punktum.
Vilkåret i artikkel 61 nr. 2 gjelder ikke for personer som omfattes av Nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012 og som vender tilbake til Norge etter at de har hatt arbeid i annet nordisk land, og innenfor de siste fem årene har mottatt eller opptjent rett til dagpenger i Norge, og melder seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker innen åtte uker regnet fra flytting til Norge.

§ 13-2. (stønadsperioden – supplerende regler trygdeforordningen artikkel 5)egen side

Dersom stønadsperioden fastsettes ut fra arbeids- og trygdeperioder fra et annet EØS-land, Norden eller Sveits ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlemmer som har hatt arbeid og likestilte perioder tilsvarende fulltid i minst 21 uker i løpet av de siste 12 avsluttede kalendermånedene eller i gjennomsnitt av de 36 siste avsluttede kalendermånedene før søknad om dagpenger settes frem.
Dersom medlemmet har hatt arbeid og likestilte perioder tilsvarende fulltid i mindre enn 21 uker, utgjør full stønadsperiode 52 uker.
For et medlem som omfattes av EØS/EFTA-landenes konvensjon om trygdekoordinering med Storbritannia, gjelder første og andre ledd tilsvarende for arbeids- og trygdeperioder fra Storbritannia.

§ 13-3. (maksimal varighet for eksport av dagpenger etter trygdeforordningen artikkel 64)egen side

Perioden en dagpengemottaker kan beholde dagpengene mens han eller hun søker arbeid i et annet EØS-land, Norden eller Sveits, jf. trygdeforordningen artikkel 64 nr. 1 bokstav c, kan ikke forlenges slik at den samlet sett overstiger tre måneder i løpet av en dagpengeperiode.

§ 13-4. (supplerende regler til trygdeforordningen artikkel 64 nr. 1)egen side

I tilfeller der den arbeidsløse skal følge ektefelle eller samboer til et annet EØS-land, Norden eller Sveits der denne har tatt arbeid, gis unntak fra kravet i artikkel 64 nr. 1 bokstav a om å ha vært registrert som arbeidssøker i minst fire uker.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i unntakstilfeller forlenge fristen på sju dager som arbeidssøkeren etter artikkel 64 nr. 1 bokstav b har på å melde seg som arbeidssøker for arbeidsformidlingen i det landet hun eller han reiser til.

II. Ikrafttreden