Forskrift om arbeidsavklaringspenger

Denne siden viser Forskrift om arbeidsavklaringspenger i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2017-12-13
Nummer: 2100
Kilde: Lovdata
Departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft: 2018-01-01
Sist importert: 17. juni 2026

Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområdeegen side

Forskriften gir nærmere regler om arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11.

§ 2. Arbeidsrettet tiltakegen side

Med et arbeidsrettet tiltak etter folketrygdloven § 11-6 menes

tiltak etter forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften), med unntak av varig tilrettelagt arbeid i forskriften kapittel 14,
etablering av egen virksomhet, se folketrygdloven § 11-15, og
andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, herunder frivillige aktører, som er egnet til å styrke medlemmets mulighet for overgang til arbeid.

Forsøk med hjemmel i § 12 i lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) kan anses som et arbeidsrettet tiltak, dersom det framgår av forskriften at deltakeren har rett på arbeidsavklaringspenger.

§ 3. Fravær fra fastsatt aktivitetegen side

Fravær som skyldes sterke velferdsgrunner skal ikke føre til stans av ytelsen, se folketrygdloven § 11-8 tredje ledd. Fravær utover ti virkedager per kalenderår skal likevel føre til stans. Det kan blant annet godkjennes fravær:

i inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage, førskole eller hos dagmamma,
pleie i hjemmet av en nær pårørende, eller
i inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets.

§ 4. Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikteregen side

Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med hjemmel i folketrygdloven § 11-9 tilsvarende én dags ytelse, dersom medlemmet unnlater å:

møte med Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling, se folketrygdloven § 11-7, eller
møte som avtalt på arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning, se folketrygdloven § 11-7, eller
gi de opplysningene og levere de dokumentene som Arbeids- og velferdsetaten krever framlagt i medhold av folketrygdloven § 21-3 innen angitt frist.

Dersom medlemmet hadde rimelig grunn til å unnlate å oppfylle aktivitetsplikten etter første ledd bokstavene a til c, skal reduksjonen i ytelsen tilbakeføres til medlemmet.

Vedtaket kan påklages etter reglene i folketrygdloven § 21-12 til det nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtaket kan ikke ankes inn for Trygderetten, se forskrift om unntak fra anke til Trygderetten § 1.

Endret ved forskrift 18 des 2024 nr. 3267 (i kraft 1 jan 2025).

§ 5. (Opphevet)egen side

Tilføyd ved forskrift 29 juli 2019 nr. 1034, opphevet ved forskrift 24 mars 2026 nr. 505.

§ 6. Vedtaksperiode og oppfølgingegen side

Et vedtak om arbeidsavklaringspenger kan fattes for inntil ett år om gangen.

Et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger skal få fastsatt oppfølgingstidspunkter i tråd med folketrygdloven § 11-11. Det skal være minst ett årlig oppfølgingstidspunkt.

§ 7. Arbeidsavklaringspenger til studenteregen side

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-14 at medlemmet har avbrutt et studie som er godkjent for støtte fra Lånekassen.

En student som har fått utbetalt lån og stipend fra Lånekassen, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-14 for perioden han eller hun eventuelt har krav på sykestipend fra Lånekassen.

Dersom sykdommen eller skaden medfører at avbruddet i studiet vil være av lengre varighet enn seks måneder, har medlemmet ikke rett til arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-14. Det samme gjelder dersom medlemmet må avslutte det påbegynte studiet, eller medlemmet trenger annen og mer omfattende bistand fra Arbeids- og velferdsetaten for å komme i arbeid.

§ 8. Barnetilleggegen side

Til et medlem som forsørger barn ytes et barnetillegg på 38 kroner per dag for hvert barn fem dager i uka.

Endret ved forskrifter 20 des 2022 nr. 2376 (i kraft 1 feb 2023), 19 des 2023 nr. 2125 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3267 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2713 (i kraft 1 jan 2026).

§ 9. Unntak fra avkortning for fosterforeldreegen side

Arbeidsavklaringspengene avkortes ikke ved arbeid som fosterforeldre.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2017 nr. 2312 (i kraft 1 jan 2018).

§ 10. Arbeidsavklaringspenger når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeidegen side

Perioden der medlemmet kan motta arbeidsavklaringspenger med inntil 80 prosent etter folketrygdloven § 11-23 sjette ledd, skal framgå av vedtak og av medlemmets aktivitetsplan, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a.

§ 11. Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiveregen side

Ved utbetaling av en sluttpakke i forbindelse med en bestridt oppsigelse eller avskjed (arbeidstvist) skal den delen av erstatningen som gjelder oppreisning for tort og svie ikke gå til reduksjon av arbeidsavklaringspengene, se skadeserstatningsloven § 3-5. Fordelingen av lønn og erstatning må dokumenteres av medlemmet som har fått utbetalt sluttpakken. Hvis medlemmet ikke opplyser om fordelingen mellom lønn og erstatning, kan Arbeids- og velferdsetaten redusere på grunnlag av hele utbetalingen fra arbeidsgiveren.

Utbetaling fra et forsikringsselskap på vegne av arbeidsgiver, likestilles med ytelser fra arbeidsgiver og reduseres etter de samme prinsippene.

Ytelser fra arbeidsgiver må komme til utbetaling i det samme tidsrommet eller for den samme perioden med utbetaling av arbeidsavklaringspengene for at arbeidsavklaringspengene skal reduseres. Arbeidsavklaringspengene skal reduseres fra oppsigelsestidens utløp.

§ 12. Når medlemmet skal fortsette i den opprinnelige stønadsperiodenegen side

Dersom det er mindre enn 52 uker siden medlemmet mottok arbeidsavklaringspenger, fortsetter medlemmet i den opprinnelige stønadsperioden etter § 11-12 første, andre eller tredje ledd, uavhengig av årsak til at arbeidsavklaringspengene stanset eller opphørte. Dersom medlemmet trer inn i den opprinnelige stønadsperioden, skal det tidligere fastsatte beregningsgrunnlaget anvendes.

Dersom medlemmet har rett til å motta arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 andre eller tredje ledd, må denne retten til ytelsen benyttes før medlemmet har rett til å få innvilget en ny stønadsperiode etter folketrygdloven § 11-12 første ledd.

Endret ved forskrift 24 juni 2022 nr. 1179 (i kraft 1 juli 2022).

§ 13. Utbetaling og forskuddsanvisningegen side

Anvisning og utbetaling skjer etterskuddsvis hvis ikke annet er bestemt. Frist for framsetting av krav framgår av folketrygdloven § 22-13 femte ledd.

I forbindelse med jul, nyttår og påske kan arbeidsavklaringspenger anvises forskuddsvis for en periode på inntil 14 dager.

Når arbeidsavklaringspenger er anvist på forskudd, plikter medlemmet å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om endringer i de forhold som er lagt til grunn ved anvisningen.

For lite eller for mye utbetalte arbeidsavklaringspenger skal korrigeres ved første mulige anvisning. Medlemmet plikter å tilbakebetale for mye utbetalt ytelse.

Endret ved forskrift 19 des 2023 nr. 2125 (i kraft 1 jan 2024).

§ 14. Særlige bestemmelser for medlemmer som før 1. juli 2022 har fått arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiodeegen side

For mottakere av arbeidsavklaringspenger som per 30. juni 2022 har et løpende vedtak om arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 andre ledd slik dette lød før lov 22. juni 2022 nr. 72 om endring i folketrygdloven trådte i kraft, gjelder nevnte § 11-12 andre ledd ut stønadsperioden.

Endret ved forskrift 24 juni 2022 nr. 1179 (i kraft 1 juli 2022).

§ 15. (Opphevet)egen side

Opphevet ved forskrift 24 juni 2022 nr. 1179 (i kraft 1 juli 2022).

§ 16. Ikrafttredelseegen side

Forskriften her trer i kraft 1. januar 2018. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 10. februar 2010 nr. 152 om arbeidsavklaring og forskrift 10. februar 2010 nr. 153 om tilleggstønader etter folketrygdloven kapittel 11.