Lovspeil

Forskrift om alderspensjon i folketrygden

Denne siden viser Forskrift om alderspensjon i folketrygden i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2009-12-22
Nummer
1810
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
2010-01-01, 2011-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
14. april 2023
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Virkeområdeegen side

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av § 3-3 om særtillegg, kapittel 19 Alderspensjon og kapittel 20 Ny alderspensjon i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

§ 1-2. Definisjoneregen side

b. Basisgrunnpensjon: den delen av basispensjonen som er grunnpensjon.
  1. Basistilleggspensjon: den delen av basispensjonen som er tilleggspensjon.
  2. Basispensjonstillegg: minste pensjonsnivå multiplisert med forholdstallet ved 67 år og avkortet mot basispensjonen, se folketrygdloven § 19-9 fjerde ledd.
  3. Restpensjon: summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg som ikke tas ut ved gradert uttak, se folketrygdloven § 19-10 femte ledd.
  4. Restgrunnpensjon: den delen av restpensjonen som er grunnpensjon.
  5. Resttilleggspensjon: den delen av restpensjonen som er tilleggspensjon.
  6. Restpensjonstillegg: den delen av restpensjonen som er pensjonstillegg.

Kapittel 2. Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste, pensjonsopptjening for dagpengemottakere og pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd ved yrkesskade

§ 2-1. Virkeområdeegen side

I. Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste

§ 2-2. Førstegangstjenesteegen side

§ 2-3. Pensjonsopptjening for førstegangstjenesteegen side

Ordningen skal omfatte kvinner som avtjener førstegangtjeneste, selv om tjenesten er frivillig. Frivillig tjeneste som utføres etter fullført pliktig førstegangstjeneste – eventuelt tilsvarende slik frivillig tjeneste for kvinner – gir ikke pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste gis automatisk basert på godskrevet førstegangstjeneste i Vernepliktsverket og Siviltjenesten.
Det første året på befalsskolen regnes som førstegangstjeneste.
Når førstegangstjenesten inngår i 3-årig teknisk utdanning, godskriver Vernepliktsverket fire måneder førstegangstjeneste for hvert av de tre årene under utdanning. Det kreves seks måneders sammenhengende tjeneste før det gis pensjonsopptjening for førstegangstjeneste, jf. folketrygdloven § 20-6 første ledd. Med en årlig godskriving tilsvarende fire måneder, må teknisk førstegangstjeneste utføres over en sammenhengende periode på minimum ett år og seks måneder for at førstegangstjeneste skal gi pensjonsopptjening.
Ved overføringer fra Vernepliktsverket til utenlandstjeneste skal samlet tjenestetid godskrives i inntil ett år.

§ 2-4. Krav til sammenhengende tjenesteegen side

For personer som på grunn av sykdom mv. dimitteres med resttjeneste og senere innkalles for å fullføre førstegangstjenesten, skal tjenestetiden likevel regnes som sammenhengende. Tilsvarende gjelder hvis det blir opphold i tjenesten i forbindelse med overføring fra Vernepliktsverket til Siviltjenesten.

II. Pensjonsopptjening for dagpengemottakere

§ 2-5. Fastsetting av inntekt for pensjonsopptjeningen etter folketrygdloven § 20-7egen side

Ved fastsetting av inntekt for pensjonsopptjening tas det utgangspunkt i utbetalte dagpenger i kalenderåret og inntekt forut for dagpengeperioden. Inntekt forut for dagpengeperioden beregnes på samme måte som dagpengegrunnlaget, se folketrygdloven § 4-11, men uten hensyn til begrensingen i fjerde ledd. Dersom medlemmet har mottatt dagpenger i medhold av folketrygdloven § 4-17, skal også inntekter som nevnt i bestemmelsens sjette ledd medregnes.
Når inntekt forut for dagpengeperioden ikke er høyere enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i alle utbetalingsvedtak for året, skal inntekten for pensjonsopptjening tilsvare utbetalte dagpenger i kalenderåret, eksklusive barnetillegg og ferietillegg, omregnet til 100 prosent kompensasjonsgrad.
Når inntekten forut for dagpengeperioden er høyere enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, framkommer inntekten for pensjonsopptjening ved at det først foretas en beregning som nevnt i andre ledd. Dette beløpet multipliseres med forholdet mellom inntekten opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp og seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Dersom inntekten har vært høyere enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp forut for to utbetalingsvedtak, anvendes den høyeste inntekten.
I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter andre eller tredje ledd, skal det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger, inklusive barnetillegg og ferietillegg, som har gitt opptjening etter folketrygdloven § 20-5.

§ 2-6. Pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar arbeidsledighetstrygd i fiskeegen side

For fiskere og fangstmenn som har mottatt arbeidsledighetstrygd etter forskrift 26. januar 1990 nr. 67 om arbeidsledighetstrygd i fiske, skal inntekten for pensjonsopptjeningen tilsvare utbetalt arbeidsledighetstrygd i kalenderåret eksklusive barnetillegg, multiplisert med en faktor f lik:

\(f=\frac{100\%}{A}\)

A skal være årlig kompensasjonsgrad for dagpenger etter folketrygdloven § 4-12. Satsen for dagpenger utgjorde 2,4 promille pr. 31. desember 2009 og dagpenger utbetales for fem dager pr. uke, hvilket gir en årlig kompensasjonsgrad på 62,4 prosent.
I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter første ledd skal det gjøres fradrag for utbetalt arbeidsledighetstrygd i fiske i samme kalenderår.

III. Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd ved yrkesskade

§ 2-7. Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd når uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskadeegen side

Den som mottar hel uføretrygd på grunn av en yrkesskade, får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt uføretrygd en pensjonsopptjening på grunnlag av antatt inntekt.
Antatt inntekt fastsettes slik:
  1. Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-17, skal den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Det regnes bare med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår.
  2. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal den antatte inntekten tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det sluttpoengtallet som var lagt til grunn for beregningen av tilleggspensjonen etter folketrygdloven § 3-30 første ledd bokstav c slik den lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 trådte i kraft.
For et medlem som mottar gradert uføretrygd på grunn av en yrkesskade, skal den antatte inntekten etter tredje ledd reduseres forholdsmessig.
Dersom bare en del av uføretrygden gis på grunnlag av en yrkesskade, fastsettes det en antatt inntekt etter tredje ledd i denne paragrafen og en antatt inntekt etter folketrygdloven § 20-7a tilsvarende den delen av uføretrygden som ikke gis på grunnlag av en yrkesskade. Det regnes bare med samlet antatt inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dersom uføretrygden er gradert, skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt samlet årlig inntekt.

Kapittel 3. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid

§ 3-1. Virkeområdeegen side

§ 3-2. Omsorgsopptjeningegen side

I. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for små barn

§ 3-3. Omsorgsyteregen side

Med omsorgsyter menes en person som har den daglige omsorgen for barn og foreldreansvaret etter barneloven. Det samme gjelder en person med den daglige omsorgen for fosterbarn etter barnevernloven.
Som omsorgsyter kan også regnes annen omsorgsperson dersom det godtgjøres at vedkommende har hatt den faktiske og daglige omsorgen for barnet eller barna i minst halve kalenderåret.

§ 3-4. Tildeling av omsorgsopptjeningegen side

Omsorgsopptjening på grunnlag av omsorgen for ett barn eller for flere barn som bor sammen, gis bare én omsorgsyter for det enkelte kalenderår. Når en omsorgsyter gis omsorgsopptjening i et kalenderår, kan en annen omsorgsyter først gis opptjening for det påfølgende kalenderåret.
En person som mottar barnetrygd for barnet alene gis omsorgsopptjening uten å sette fram krav om det.
Når barnet eller barna bor skiftevis og tilnærmet like lenge hos mor og far, og begge omsorgsyterne hver måned får en del av barnetrygden eller får ytelsen utbetalt i tilnærmet lik lang periode av året, må omsorgsyterne sette fram krav om omsorgsopptjening med opplysning om hvem av omsorgsyterne som skal ha opptjeningen for kalenderåret.
Dersom det ikke ytes barnetrygd for barnet eller barna, må det settes fram krav om omsorgsopptjening med opplysning om hvem av omsorgsyterne som skal ha omsorgsopptjeningen. Omsorgsforholdet må dokumenteres.
Pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden som oppholder seg utenlands må sette fram krav om omsorgsopptjening.
Dersom flere omsorgsytere setter fram krav om omsorgsopptjening for samme år, gis opptjeningen til den av dem med lavest pensjonsgivende inntekt i vedkommende år. Hvis ingen av dem har pensjonsgivende inntekt, gis opptjeningen til den med lavest ytelse fra folketrygden.

§ 3-5. Overføring av omsorgsopptjeningen mellom omsorgsyterneegen side

Omsorgsytere som i et år var sammen om omsorgen for ett eller flere barn, kan overføre omsorgsopptjeningen for dette året til den av dem som ikke er barnetrygdmottaker. Dette gjelder ikke når opptjeningen ved omsorgsarbeid inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon.
Omsorgsopptjening etter paragrafen her kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.

II. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for syk, funksjonshemmet eller eldre person

§ 3-6. Omsorgsarbeidets omfangegen side

Når det skal vurderes om omsorgsarbeidet utgjør minst 22 timer pr. uke, regnes det med reisetid til og fra den omsorgstrengendes hjem med opptil en halv time pr. besøk. Dersom omsorgsarbeidet helt eller delvis utøves i tilknytning til arbeidsreise mv., skal bare ekstra reisetid som følge av omsorgsforholdet tas i betraktning.

§ 3-7. Omsorgsarbeid for flere personeregen side

Dersom omsorgsyteren pleier to eller flere personer, kreves det at omsorgsarbeidet i minst ett av tilfellene fyller vilkårene til omsorgsarbeidets omfang. Når de omsorgstrengende tilhører samme husstand, skal omsorgsarbeidet likevel vurderes under ett.

§ 3-8. Flere utøver omsorgsarbeid for samme personegen side

Når flere utøver omsorgsarbeid for samme person, kreves det at den enkelte omsorgsyteren fyller vilkårene for rett til omsorgsopptjening.

§ 3-9. Avgrensing mot omsorgsarbeid utført av personer i omsorgsyrkeregen side

Det gis ikke omsorgsopptjening for omsorg som utføres i institusjon. Med institusjon menes boformer som er omfattet av folketrygdloven § 3-27 og § 10-14 og boformer der den omsorgstrengende må betale vederlag til det offentlige for opphold og pleie. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at også annet omsorgsarbeid skal falle utenfor retten til omsorgsopptjening.
Omsorgsopptjening gis ikke for omsorg som er en del av omsorgsyterens arbeid i offentlig eller privat tjeneste (fast eller midlertidig) eller som ledd i virksomhet som selvstendig næringsdrivende.
Omsorgsopptjening kan likevel gis personer som mottar omsorgsstønad fra kommunen etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-6 første ledd nr. 3 eller får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til slik lønn.

§ 3-10. Framsetting av krav om omsorgsopptjeningegen side

Omsorgsopptjening gis bare etter krav fra omsorgsyter, se likevel § 3-11 første ledd.
Omsorgsopptjening for et kalenderår gis bare dersom krav om dette settes fram senest i løpet av de to påfølgende kalenderårene.

§ 3-11. Forhøyet hjelpestønadegen side

Dersom den omsorgstrengende får forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene i henhold til folketrygdloven § 6-5, gis en av foreldrene omsorgsopptjening uten at det er nødvendig å sette fram krav.
Omsorgsopptjening etter første ledd gis den av foreldrene som mottar barnetrygd for barnet. Dersom foreldrene er sammen om omsorgen for barnet, kan de be om at opptjeningen gis den som ikke mottar barnetrygd.
Omsorgsopptjening etter første og andre ledd gis til og med kalenderåret retten til forhøyet hjelpestønad faller bort. Dersom omsorgen fortsetter etter dette tidspunktet, må det settes fram krav om omsorgsopptjening etter § 3-10.
Dersom det er aktuelt å gi omsorgsopptjening til mer enn én omsorgsyter, må det settes fram krav om omsorgsopptjening etter § 3-10.

§ 3-12. Attestasjonegen side

Når Arbeids- og velferdsetaten krever det, har den omsorgstrengendes bostedskommune plikt til å attestere om omsorgsforholdet oppfyller vilkårene for rett til omsorgsopptjening og om det utføres av den som har krevd omsorgsopptjening. Slik attestasjon skal gis uten ugrunnet opphold.
For kommunens arbeid med attestasjon av omsorgsforhold ytes det en godtgjørelse etter satser som fastsettes av departementet. Godtgjørelsen utbetales av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

§ 3-13. Pleieforhold som strekker seg over flere kalenderåregen side

Dersom det er truffet vedtak om å gi omsorgsopptjening for ett kalenderår, gis det omsorgsopptjening for påfølgende kalenderår uten at det er nødvendig å sette fram nytt krav etter § 3-10. Omsorgsyteren skal likevel bekrefte om omsorgsforholdet består og om det i det vesentligste har samme omfang som før. Som ledd i stikkprøvekontroll kan Arbeids- og velferdsetaten kreve at kommunen gir attest som nevnt i § 3-12.

Kapittel 4. Levealdersjustering. Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall. Fastsetting av skjermingstillegg for mottakere av uføretrygd ved overgang til alderspensjon

§ 4-1. Virkeområdeegen side

§ 4-2. Tidspunkt for fastsetting av forholdstall og delingstallegen side

Forholdstallene og delingstallene for et årskull skal fastsettes innen 1. juli det året årskullet fyller 61 år.

§ 4-3. Dødelighet og forventet gjenstående levetidegen side

Sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fram til og med 59 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet i de to kalenderårene årskullet er i den gitte alderen, se vedlegg formel (1a).
Sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fra og med 60 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet for denne alderen i de ti siste kalenderårene før årskullet fyller 61 år. For høye aldre hvor Statistisk sentralbyrå ikke publiserer dødelighetssannsynligheter for det enkelte år, settes sannsynligheten i den videre beregningen til 1, se vedlegg formel (1b).
Sannsynlighetene beregnet etter første og andre ledd benyttes til å beregne sannsynligheten for at en person i et årskull overlever til en gitt alder ved å justere for årskullets sannsynlighet for å dø frem til denne alderen, se vedlegg formel (2).
Ved beregning av gjenstående levetid ved ulike uttaksaldre fra og med 62 år til og med 75 år skal det tas hensyn til at dødsfall skjer mellom aldre målt i hele år, se vedlegg formel (3).

§ 4-4. Delingstallegen side

Delingstall etter folketrygdloven § 20-13 beregnes etter den matematiske formelen som er beskrevet i vedlegg formel (4). Delingstallet fremkommer ved at det tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve fram til alderen 27 til 66 år, jf. § 4-3.

§ 4-5. Forholdstallegen side

Forholdstall etter folketrygdloven § 19-7 beregnes ved en brøk der årskullets forventede gjenstående levetid inngår i telleren og utviklingen i forventet levealder fra 1943-kullet inngår i nevneren.
Ved beregningen av forventet gjenstående levetid tas det hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten, og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets sannsynlighet for å overleve fram til 62 år beregnet etter § 4-3, se vedlegg formel (5).
Forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år etter folketrygdloven § 19-7 andre ledd femte punktum. Det innebærer at brøkens nevner for 1943-kullet er lik telleren for 1943-kullet ved uttak ved 67 år, se vedlegg formel (6).
Ved beregningen av senere årskulls forholdstall tilpasses brøkens nevner for å ta hensyn til den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen, se § 4-6.

§ 4-6. Gradvis innfasing av levealdersjusteringenegen side

Gradvis innfasing av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-7 tredje ledd gjennomføres ved å tilpasse nevneren i brøken som benyttes til beregning av forholdstall etter § 4-5 slik at økningen i forholdstallet ved 67 år oppfyller folketrygdloven § 19-7 tredje ledd, se vedlegg formel (7).
Nevneren som framkommer etter første ledd skal også benyttes ved beregning av forholdstall for andre uttaksaldre enn 67 år, jf. folketrygdloven § 19-7 femte ledd, se vedlegg formel (8).

§ 4-7. Fastsetting av skjermingstillegg – folketrygdloven § 19-9aegen side

Bestemmelsene her utfyller folketrygdloven § 19-9a om skjermingstillegg ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1962, som mottok uføretrygd ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.
Ved fastsetting av helt skjermingstillegg benyttes den enkeltes basispensjon ved 67 år etter § 19-5 og eventuelt basispensjonstillegg etter § 19-9 ved 67 år, årskullets forholdstall ved 67 år og en prosentsats for hvert årskull.
Prosentsatsen i skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet, 1,76 for 1950-kullet, 2,01 for 1951-kullet, 2,27 for 1952-kullet og 2,52 for 1953-kullet til og med 1962-kullet.
Helt skjermingstillegg framkommer ved at prosentsatsen multipliseres med summen av den enkeltes basispensjon og basispensjonstillegg ved 67 år og divideres med forholdstallet ved 67 år. Eventuelle gjenlevenderettigheter i basispensjonen ved 67 år medregnes i skjermingstillegget.
Skjermingstillegget justeres for uføregraden ved 67 år ved at helt skjermingstillegg multipliseres med uføregraden.
Skjermingstillegget utbetales fra måneden etter fylte 67 år.
Endringer i basispensjon eller sivilstand etter fylte 67 år påvirker ikke skjermingstilleggets størrelse.
Skjermingstillegget graderes ikke og kan ikke tas ut fleksibelt.
Skjermingstillegget inngår som en del av den enkeltes alderspensjon og reguleres sammen med øvrig alderspensjon som nevnt i folketrygdloven § 19-14.
En pensjonist som ikke lenger er medlem i trygden, får utbetalt skjermingstillegget i sin helhet dersom hele eller deler av alderspensjonen utbetales i henhold til § 19-3.
For personer født i 1944 som mottok uførepensjon ved 67 år, utbetales skjermingstillegget fra februar 2012. Skjermingstillegget fastsettes på samme måte som for øvrige årskull, men i stedet for basispensjonen og basispensjonstillegg ved 67 år benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per februar 2012.
For personer født i perioden 1954 til og med november 1957 som mottok uføretrygd ved 67 år, utbetales skjermingstillegget fra januar 2025. Skjermingstillegget fastsettes på samme måte som for øvrige årskull, men i stedet for basispensjon og basispensjonstillegg ved 67 år benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per januar 2025.

Vedlegg

Kapittel 5. Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar

§ 5-1. Virkeområdeegen side

I. Særtillegg for pensjonistpar

§ 5-2. Beregning av særtillegg for pensjonistpar som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjonegen side

Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør minstegarantien etter første punktum. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, skal særtillegg og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 medregnes for hver av ektefellene.

II. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats

§ 5-3. Virkeområdeegen side

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar
  • hel alderspensjon eller
  • alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.

§ 5-4. Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonenegen side

Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.
Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd i bestemmelsen her, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå etter første ledd første punktum eller andre ledd første punktum. Dersom begge har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg til hver av ektefellene slik at den enkeltes pensjon tilsvarer eget minste pensjonsnivå.
En person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, skal ha minste pensjonsnivå med ordinær sats.

§ 5-5. Samlet pensjonegen side

For alderspensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også ytelser som nevnt i folketrygdloven § 19-9a, § 19-11 tredje ledd, og tillegg til pensjonen etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 19-19. I samlet pensjon medregnes også alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20, herunder ytelser som nevnt i § 20-15 tredje ledd og tillegg etter § 20-18 femte ledd. Garantitillegg etter § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon.

§ 5-6. Omregning, nytt tillegg og bortfall av tilleggegen side

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid, endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-4.
Ved endring i pensjonsgrad mv. som fører til at vilkårene i § 5-3 blir oppfylt eller ikke lenger er oppfylt etter endringen, skal tillegg henholdsvis beregnes etter § 5-4 eller bortfalle.

III. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010 og får pensjonen omregnet ved økt opptjening

§ 5-7. Virkeområdeegen side

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som
  1. mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, og
  2. vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i forskriften her som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.

§ 5-8. Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonenegen side

Minste pensjonsnivå for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-4 første ledd første punktum. Minste pensjonsnivå for ektefellen som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, beregnes som gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet for trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå.
Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-9 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til personen omfattet av § 5-7.
Tillegg til pensjonen etter andre ledd kan kun ytes dersom vilkårene i § 5-7 har vært oppfylt i en uavbrutt periode fra og med virkningstidspunktet for omregningen nevnt i § 5-7 første ledd bokstav b. Se også § 5-10 andre ledd.

§ 5-9. Samlet pensjonegen side

Samlet pensjon for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-5. Ektefellens samlede pensjon beregnes etter reglene i § 5-5, likevel slik at for ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, skal pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.

§ 5-10. Omregning og bortfall av tilleggegen side

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-8.
Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er oppfylt, skal tillegget til pensjonen bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen og når ektefellen tar ut alderspensjon. Bortfalt tillegg kan ikke tilstås på nytt dersom vilkårene senere igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 tredje ledd.

Kapittel 6. Omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak

§ 6-1. Virkeområdeegen side

I. Alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19

§ 6-2. Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 19-13egen side

§ 6-3. Omregning ved negativt restpensjonstillegg ved gradert uttakegen side

Dersom restpensjonstillegget ville blitt negativt ved avkortning etter regelen i folketrygdloven § 19-13 andre og fjerde ledd jf. § 6-2, og personen har pensjonstillegg under utbetaling, skal det foretas en oppdatering av pensjonsgraden samtidig med avkortningen.
Oppdatering og avkortning foretas ved at pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges restpensjonen. Økt basispensjon og endring i basispensjonstillegg overføres deretter til restpensjonen. Ny pensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere restpensjonen med gjeldende uttaksgrad og dividere med forholdstallet på omregningstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon.
Oppdatering av pensjonsgraden etter denne bestemmelsen påvirker ikke den enkeltes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden etter folketrygdloven § 19-10 fjerde ledd.

§ 6-4. Omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttakegen side

Etter uttak av alderspensjon skal pensjonen og restpensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv. som
  3. innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
Ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.
Ny tilleggspensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom tilleggspensjon under utbetaling og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er tilleggspensjon under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd.
Nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom pensjonstillegg under utbetaling og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er pensjonstillegg under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd.
Ny restgrunnpensjon beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.
Ny resttilleggspensjon beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom resttilleggspensjon og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er resttilleggspensjon før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.
Nytt restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restpensjonstillegg og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er restpensjonstillegg før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.

§ 6-5. Omregning av pensjon ved endring i medlemskap etter uttakegen side

Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd.
Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen likevel omregnes til restpensjon etter folketrygdloven § 19-12 andre ledd som om pensjonen er stanset. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon på bakgrunn av restpensjonen etter folketrygdloven § 19-12 første ledd.
Restpensjon beregnes som om vedkommende er medlem i trygden.
Dersom en person som ikke er medlem i trygden endrer uttaksgrad, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd som om vedkommende hadde blitt medlem i trygden. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes deretter etter folketrygdloven § 19-12, og ny pensjon under utbetaling beregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd på grunnlag av faktisk medlemstilknytning.

§ 6-6. Beregning og omregning av pensjon for personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon før 2011egen side

For personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon med statstilskott med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, beregnes tilleggspensjonen etter paragrafen her.
Ved mottak av avtalefestet pensjon fram til fylte 67 år og uttak av alderspensjon samme år, skal det i basistilleggspensjonen fra 67 år medregnes

Med virkning på pensjonen fra januar det året vedkommende fyller 68 år omregnes pensjonen etter folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år.

Ved stans av avtalefestet pensjon før fylte 67 år og uttak av alderspensjon samme år, skal det i basistilleggspensjonen medregnes
  1. godskrevne og opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med kalenderåret forut for året før avtalefestet pensjon ble stanset, og
  2. antatte framtidige pensjonspoeng for året og året før avtalefestet pensjon ble stanset.

Med virkning på pensjonen fra januar året etter det året avtalefestet pensjon ble stanset og det påfølgende året, omregnes pensjonen etter reglene i folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for henholdsvis året før året avtalefestet pensjon ble stanset og året avtalefestet pensjon ble stanset.

Dersom alderspensjon tas ut senere enn samme år som avtalefestet pensjon stanses eller opphører, gjelder andre og tredje ledd tilsvarende så langt de passer.

§ 6-7. Beregning og omregning av pensjon ved yrkesskadeegen side

For personer som ved fylte 67 år mottar både uføretrygd og alderspensjon og hele eller deler av uføretrygden er beregnet etter folketrygdloven § 12-17, skal en andel av basispensjonen fra 67 år som svarer til graden av uførhet som følger av yrkesskade beregnes etter § 3-18, jf. § 19-20 første ledd. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes med virkning fra fylte 67 år etter folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd. Det tilsvarende gjelder når uføretrygden er omregnet fra en uførepensjon beregnet etter tidligere § 3-30.
For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30 fjerde ledd, jf. § 19-20 andre ledd slik bestemmelsene lød per 31. desember 2014. Basispensjonen skal beregnes med de tillempninger som følger av § 19-16, men likevel slik at tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter § 3-23 slik den lød per 31. desember 2014. Fra 1. januar 2024 skal basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg beregnes uten rettigheter som gjenlevende etter § 19-16, og dette beløpet skal inngå i beregningen av referansebeløpet i § 10A-2 i forskriften her. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.

II. Ny alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20

§ 6-8. Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 20-17egen side

§ 6-9. Omregning ved negativ garantipensjonsbeholdning ved gradert uttakegen side

Dersom garantipensjonsbeholdningen ville blitt negativ ved avkortning etter regelen i folketrygdloven § 20-17 andre ledd, jf. § 6-8, og personen har garantipensjon under utbetaling, skal det foretas en oppdatering av pensjonsgraden samtidig med avkortningen.
Oppdatering og avkortning foretas ved at inntektspensjon og garantipensjon multipliseres med delingstallet på omregningstidspunktet og tillegges henholdsvis pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning. Økt opptjening tillegges pensjonsbeholdningen. Garantipensjonsbeholdningen tillegges verdien av eventuell økt trygdetid og avkortes med 80 prosent av økt opptjening. Ny inntektspensjon og garantipensjon under utbetaling beregnes ved at en andel av henholdsvis pensjonsbeholdningen og garantipensjonsbeholdningen som tilsvarer gjeldende uttaksgrad divideres med delingstallet på omregningstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør nye restbeholdninger.
Oppdatering etter denne bestemmelsen påvirker ikke vedkommendes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden etter folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd.

§ 6-10. Omregning av garantipensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttakegen side

Ved endring i sivilstand mv. etter uttak av garantipensjon som medfører at satsen for garantipensjon etter folketrygdloven § 20-9 endres, skal garantipensjon under utbetaling og beholdning av garantipensjon omregnes.
Garantipensjon under utbetaling omregnes ved å summere garantipensjonen med 80 prosent av inntektspensjonen og multiplisere med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Omregnet garantipensjon avkortes deretter med 80 prosent av inntektspensjonen.
Beholdningen av garantipensjon omregnes ved å summere beholdningen av garantipensjon med 80 prosent av pensjonsbeholdningen og multiplisere med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Omregnet garantipensjonsbeholdning avkortes deretter med 80 prosent av pensjonsbeholdningen.

Kapittel 7. (Opphevet)

§ 7-1. (Opphevet)egen side

§ 7-2. (Opphevet)egen side

Kapittel 8. Regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad

§ 8-1. Virkeområdeegen side

§ 8-2. Endring av pensjonsgradegen side

Gjennomsnittlig uttaksgrad beregnes som summen av månedlige uttaksgrader siste tolv måneder delt på tolv.
Første gangs uttak av pensjon regnes også som endring av pensjonsgrad.

§ 8-3. Regulering av restpensjon, pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning etter endring av pensjonsgradegen side

Restpensjon, pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning reguleres etter folketrygdloven § 19-14 første ledd, § 20-18 første ledd og § 20-14 femte ledd årlig i samsvar med lønnsveksten, med virkning fra 1. mai.
Er uttaksgraden pr. 1. mai lavere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, reguleres restpensjonen, pensjonsbeholdningen og garantipensjonsbeholdningen på følgende måte:
$$\begin{align}\text{lønnsvekst}\cdot\frac{100\:\% -\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}{100\:\% -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}} +\\ \text{gjennomsnittet av lønns- og prisvekst}\cdot \frac{\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år} -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}{100\:\% -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}\end{align}$$

§ 8-4. Regulering av pensjon under utbetaling etter endring av pensjonsgradegen side

Pensjon under utbetaling reguleres etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd og § 20-18 andre ledd i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst med virkning fra 1. mai.
Er uttaksgraden pr. 1. mai høyere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, reguleres pensjon under utbetaling på følgende måte:
$$\begin{align}\text{lønnsvekst}\cdot \frac{\text{uttaksgrad pr. 1. mai}-{\text {gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}}{{\text {uttaksgrad pr. 1. mai}}} +\\ \text{gjennomsnittet av lønns- og prisvekst}\cdot \frac{\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}{\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}\end{align}$$

Kapittel 9. Garanti for opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009

§ 9-1. Virkeområdeegen side

§ 9-2. Fastsetting av garantert opptjeningegen side

Garantien for opptjente rettigheter gjelder den grunnpensjon og tilleggspensjon vedkommende har rett til etter folketrygdloven kapittel 3, slik kapitlet lød pr. 31. desember 2009. Grunnpensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt I. Rettigheter som gjenlevende ektefelle skal ikke regnes med. Som trygdetid medregnes tidsrom til og med 31. desember 2009. Grunnpensjon fastsettes på bakgrunn av vedkommendes sivilstatus ved fylte 67 år, eller den sivilstatus vedkommende har ved uttak etter fylte 67 år. I tilfeller der pensjonen ved 67 år er stanset, skal sivilstatus på tidspunktet der pensjonen igjen tas ut benyttes. Tilleggspensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt II.
For personer som har rett til uførepensjon pr. 31. desember 2009 beregnes tilleggspensjon på grunnlag av faktiske og godskrevne pensjonspoeng til og med 31. desember 2009.

§ 9-3. Levealdersjustering av opptjente rettigheteregen side

For personer født til og med 1962 skal opptjente rettigheter som framkommer ved beregning etter § 9-2 divideres med vedkommendes forholdstall ved 67 år.
For personer født fra og med 1963 skal opptjente rettigheter som framkommer ved beregning etter § 9-2 divideres med forholdstallet for 1962-kullet ved 67 år. Dette beløpet multipliseres med 1962-kullets delingstall ved 67 år dividert med vedkommendes delingstall ved 67 år.

§ 9-4. Beregning av garantitilleggegen side

Garantitillegget beregnes som differansen mellom pensjon beregnet etter § 9-2 og § 9-3 og det vedkommendes samlede pensjon ville utgjort etter folketrygdloven kapitlene 19 og 20 dersom uttak hadde skjedd ved 67 år. Vedkommendes pensjon beregnes på grunnlag av opptjening og trygdetid til og med kalenderåret for fylte 66 år.
Ved beregning av garantitillegg til personer som ikke er medlem i folketrygden skal tillegget reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen i den samlede alderspensjonen etter kapitlene 19 og 20, jf. folketrygdloven § 19-3 og § 20-10.

§ 9-5. Endringer i pensjon etter fylte 67 åregen side

Endringer i den enkeltes pensjon etter fylte 67 år som følge av ny opptjening eller økt trygdetid, påvirker ikke garantitillegget. Endret sivilstatus etter innvilgelse av garantitillegg påvirker heller ikke tillegget.

Kapittel 10. Fastsetting av pensjonsbeholdning for pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng mv. opptjent før 1. januar 2010

§ 10-1. Virkeområdeegen side

§ 10-2. Pensjonsopptjening for omsorgsarbeidegen side

Dersom poengtallet etter folketrygdloven § 3-16 er redusert etter folketrygdloven § 3-16 tredje ledd, eller det hadde vært grunnlag for slik reduksjon når det gis pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid som nevnt i folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a før 1992, skal en tilsvarende reduksjon gjøres i pensjonsbeløpet før det tilføres pensjonsbeholdningen.

§ 10-3. Inntekter som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010egen side

Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010, oppreguleres ved at den multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet på beregningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009.

§ 10-4. Tildeling av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid for små barn for år før 1992egen side

En person som har mottatt barnetrygd for barnet alene gis omsorgsopptjening uten å sette fram krav om det. Hvis opplysninger om barnetrygdmottaker mangler, legges historiske opplysninger om barnets mor i folkeregisteret til grunn.
Dersom vilkårene for omsorgsopptjening etter folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a er oppfylt for år før 1992, men ikke tildelt omsorgsytere etter denne bestemmelsen første ledd, må det settes fram krav om slik opptjening.

§ 10-5. Overføring av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid mellom omsorgsyterneegen side

Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-2, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.
Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-4, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter som er omfattet av folketrygdloven § 20-21 tredje ledd andre punktum eller AFP-tilskottsloven § 6 andre ledd dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgsopptjening samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av AFP-tilskottsloven § 30 første ledd bokstav a.

Kapittel 10A. Alderspensjon til gjenlevende ektefelle ved ny opptjening, endret uttaksgrad og endring i sivilstand. Beregning av minste pensjonsnivå

§ 10A-1. Virkeområdeegen side

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-16. Forskriften inneholder nærmere bestemmelser om beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle født fra og med 1944.

§ 10A-2. Gjenlevendefordelegen side

Det fastsettes et referansebeløp beregnet som differansen mellom alderspensjon etter kapitlet her medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 19-16 og alderspensjon etter kapitlet her uten rettigheter som gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 19-16. Referansebeløpet fastsettes med hel uttaksgrad. Referansebeløpet fastsettes som et nominelt beløp og skal ikke reguleres etter folketrygdloven § 19-14. Gjenlevendefordelen utgjør referansebeløpet multiplisert med uttaksgraden.

§ 10A-3. Økt opptjening, trygdetid og endring i sivilstandegen side

Referansebeløpet fastsettes med endelig virkning og skal ikke endres som følge av godskriving av ny opptjening eller endret trygdetid for gjenlevende eller avdøde. Det samme gjelder ved endring av sivilstand.

§ 10A-4. Endret uttaksgradegen side

Ved endret uttaksgrad utgjør gjenlevendefordelen referansebeløpet multiplisert med den nye uttaksgraden.

§ 10A-5. Samlet pensjon skal minst utgjøre minste pensjonsnivåegen side

Dersom gjenlevende ektefelle mottar hel alderspensjon og summen av utbetalt egenopptjent alderspensjon og gjenlevendefordel blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til etter folketrygdloven § 19-8, skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen inngår også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter folketrygdloven § 19-11 tredje ledd. Se også folketrygdloven § 19-15 andre ledd

Kapittel 11. Overgangsbestemmelser

§ 11-1. Virkeområdeegen side

I. Personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010

§ 11-2. Restpensjon pr. 1. januar 2011 for personer født i 1943 som tar ut og stanser eller gir avkall på pensjon i 2010egen side

Dersom personer født i 1943 tar ut og stanser eller gir avkall på pensjon i 2010, skal det fastsettes en restpensjon pr. 1. januar 2011.
Restpensjonen skal settes til summen av basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg multiplisert med forholdstallet fastsatt for det tidspunktet pensjonen ble stanset.
Verdien av basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg skal beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9. Dersom pensjonen tatt ut i 2010 er beregnet med foreløpige poengtall, skal endelig fastsatte pensjonspoeng benyttes ved beregningen av basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg.

§ 11-3. Omregning av pensjon pr. 1. januar 2011 for visse grupper personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010egen side

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med endelige fastsatte poengtall dersom den er beregnet med foreløpig poengtall etter folketrygdloven § 19-6 tredje punktum slik den lød pr. 31. desember 2010.
For personer født i 1943 som har alderspensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010 og fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 fram til og med det året vedkommende fylte 66 år.
Omregning etter første og andre ledd skal foretas etter § 11-7 tredje ledd.

§ 11-4. Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i pensjonsgrad eller økt opptjening etter uttakegen side

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen ved første endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, se folketrygdloven § 19-12, eller første gang det foreligger opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, se folketrygdloven § 19-13 første ledd, omregnes etter reglene i tredje til femte ledd. Endret opptjening som nevnt i § 11-3 første og andre ledd regnes ikke som opptjening etter første punktum.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter tredje til femte ledd, skal pensjonen ved senere endringer omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12 og § 19-13 første til fjerde ledd, jf. forskriften her kapittel 6 avsnitt I.
Basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9. Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid skal opptjeningen før omregningen legges til grunn ved beregningen etter første punktum. Ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter kapittel 3 før omregningen.
Ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12.
Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd. Se også forskriften her kapittel 5 avsnitt III.

§ 11-5. Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i sivilstand mv. etter uttakegen side

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i sivilstand mv. omregnes etter reglene i forskriften her § 11-7 andre og tredje ledd.

§ 11-6. Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i medlemskap etter uttakegen side

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 11-8.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 6-5.

§ 11-6a. Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010egen side

For personer født i 1943 som hadde pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes pr. 1. september 2016 etter reglene i forskriften her § 11-9.
Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter reglene i forskriften her § 11-10.

II. Personer født til og med 1942

§ 11-7. Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved økt opptjening og endring i sivilstand mv. etter uttakegen side

For personer født i 1942 og tidligere år som har tatt ut pensjon beregnet med foreløpige poengtall, skal alderspensjonen omregnes dersom pensjonsuttak beregnet med endelig fastsatte poengtall ville gitt ulik alderspensjon. Omregning skal også foretas dersom opptjente pensjonspoeng eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon. Omregningen skal foretas i året pensjonisten fyller 70 år. Tilsvarende gjelder for personer født i 1942 og tidligere år som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, jf. folketrygdloven § 19-18 andre ledd.
For personer født i 1942 og tidligere år skal pensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv. etter uttak av alderspensjon som:
  3. innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller særtillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.
Omregningen etter første og andre ledd foretas ved at ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt særtillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 før endring i sivilstand mv.

§ 11-8. Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved endring i medlemskap etter uttakegen side

Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 11-7 tredje ledd.
Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen stanses. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon etter folketrygdloven kapittel 3.

§ 11-9. Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født til og med 1942egen side

For personer født til og med 1942 skal pensjonen omregnes pr. 1. september 2016, på grunnlag av at full grunnpensjon til ektefeller og samboere etter folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum skal utgjøre 90 prosent av grunnbeløpet fra dette tidspunktet.
Omregningen etter første ledd foretas ved at ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016.

III. Personer født fra og med 1944

§ 11-10. Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født fra og med 1944egen side

Pensjon og restpensjon til personer født fra og med 1944 skal regnes om pr. 1. september 2016 dersom retten til grunnpensjon etter folketrygdloven § 19-5, jf. kapittel 3, endres ved at full grunnpensjon til ektefeller og samboere etter folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016 skal utgjøre 90 prosent av grunnbeløpet, og fordi lav og ordinær sats for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8 er endret fra samme tidspunkt.
Ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016.
Nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg pr. 1. september 2016, med forholdet mellom pensjonstillegg under utbetaling og basispensjonstillegg før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016. Dersom det ikke er pensjonstillegg under utbetaling før 1. september 2016, multipliseres basispensjonstillegg etter endringen fra 1. september 2016 likevel med forholdet angitt i andre ledd.
Ny restgrunnpensjon beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016.
Nytt restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg pr. 1. september 2016, med forholdet mellom restpensjonstillegg og basispensjonstillegg før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016. Dersom det ikke er restpensjonstillegg før 1. september 2016, multipliseres basispensjonstillegg etter endringen fra 1. september 2016 likevel med forholdet angitt i femte ledd.

Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser

§ 12-1. Ikraftsettingegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010, med unntak av bestemmelsene som er gitt med hjemmel i folketrygdloven kapittel 19 som skal gjelde fra 1. januar 2011.