Lovspeil

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger

Denne siden viser Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-06-12
Nummer
1279
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-06-12
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Forskriftens virkeområdeegen side

Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

§ 1-2. Definisjoneregen side

I denne forskriften menes med:
  1. Doktorgrad: Graden philosophiae doctor (ph.d.).
  2. Kandidat: Ph.d.-kandidat som er omfattet av forskriftens bestemmelser. Også kalt doktorgradskandidat.
  3. Doktorgradsarbeid: Det vitenskapelige arbeidet som utføres av kandidaten innenfor avtalt periode.
  4. Avhandling: Resultatet av det vitenskapelige doktorgradsarbeidet.

§ 1-3. Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningenegen side

Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.
Utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
Graden philosophiae doctor tildeles på grunnlag av:
  • godkjent vitenskapelig avhandling
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  • godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den er mulig å fullføre med innlevering av avhandling innenfor normert tidsramme.

§ 1-4. Ansvar for doktorgradsutdanningenegen side

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen.
Fakultetet selv kan fastsette utfyllende regler til denne forskriften om opptakskrav, opptaksvedtak, opptaksperiode, midtveisevaluering, opplæringsdelen, fremdriftsrapportering, avhandlingen, språk, dokumentasjon ved innlevering, retting av formelle feil, prøveforelesning og disputas.
Fakultetet fatter vedtak om opptak til doktorgradsprogram, oppnevning av veiledere, godkjenning av opplæringsdelen, tvungen avslutning, oppnevning av bedømmelseskomité, retting av formelle feil i avhandlingen, innlevert avhandling er verdig til å forsvares, og om prøveforelesning og disputas kan godkjennes.
Det skal legges til rette for tverrfaglig doktorgradsutdanning, der kandidatene skal knyttes til et doktorgradsprogram ved ett av universitetets fakulteter.

§ 1-5. Ansvar for kvalitetssikring av doktorgradsutdanningenegen side

Doktorgradsutdanningen omfattes av institusjonens kvalitetssystem. Fakultetene skal kvalitetssikre doktorgradsutdanningen i tråd med dette kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger.

Kapittel 2. Opptak, opptaksperiode og førtidig avslutning

§ 2-1. Vilkår for opptakegen side

For opptak til doktorgradsutdanningen skal søkeren ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning, i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus, som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet selv kan i utfyllende regler fastsette ytterligere krav for opptak.

§ 2-2. Søknadenegen side

Søknad om doktorgradsstipend som utlyses av universitetet er en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen. Den som ansettes kan bli bedt om å supplere søknaden.
Søkere med annen finansiering enn stipend hvor universitetet er arbeidsgiver, sender søknad til fakultetet. Søknaden innleveres på fastsatt søknadsskjema.
Avhengig av kravene i utlyst doktorgradsstipend og/eller søknadsskjemaet skal søknaden inneholde:
  1. Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
  2. Beskrivelse av doktorgradsprosjektet, dersom dette er påkrevd i utlysningen, som omfatter:
    • faglig redegjørelse for prosjektet, som omfatter tema, problemstillinger, teori og metode
    • fremdriftsplan
    • finansieringsplan
    • plan for opplæringsdel, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket
    • eventuelle planer for utenlandsopphold/opphold ved annen institusjon
    • plan for faglig formidling
    • dokumentasjon av eventuelle spesielle behov for faglige og materielle ressurser
    • første versjon av datahåndteringsplan for prosjekter som involverer forskningsdata
    • opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
  3. Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø.
  4. Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser.
  5. Informasjon om hvorvidt prosjektet er avhengig av tillatelser fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser skal om mulig legges ved søknaden.
Beskrivelsen i foregående ledd gjennomgås av kandidat og veileder senest tre måneder etter opptak for å vurdere behov for justeringer.
For søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under studiet kan benyttes til forskerutdanning.

§ 2-3. Opptaksvedtakegen side

Fakultetets vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan rangere kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.
Eventuelle forbehold skal fremgå av opptaksvedtaket.
I vedtaket skal minst en veileder oppnevnes og opptaksperioden skal fastsettes, jf. § 2-4. Krav om residensplikt skal fremgå av opptaksvedtaket.
Opptak skal nektes om:
  • avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen
  • det ved søknadstidspunkt gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet.

§ 2-4. Opptaksperiodeegen side

Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. Maksimaltid for gjennomføring av studiet utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er seks år.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges opptaksperioden tilsvarende. Fakultetet kan forlenge opptaksperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser.
Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til doktorgradsavtalen, slik at kandidaten kan miste retten til veiledning, undervisning samt tilgang til universitetets infrastruktur.

§ 2-5. Avtale ved opptak til utdanningen (doktorgradsavtalen)egen side

Opptak til utdanningen ved universitetet formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av kandidat og veileder(e), den grunnenhet og fakultetet som kandidaten er tilknyttet, samt eventuell ekstern part. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Slik doktorgradsavtale skal som hovedregel foreligge på tidspunktet opptaksvedtak for den aktuelle kandidaten fattes, eller uten ugrunnet opphold deretter.
I tilfeller hvor kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, skal det inngås egne avtaler i tråd med universitetets retningslinjer for slikt samarbeid. Avtalen skal normalt være inngått samtidig med doktorgradsavtalen.

§ 2-6. Frivillig avslutning før avtalt tidegen side

Kandidaten og institusjonen kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle ansettelsesforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

§ 2-7. Vedtak om tvungen avslutningegen side

Vedtak om tvungen avslutning, jf. §§ 2-8 til 2-10, kan innebære at kandidaten mister sin studierett, herunder retten til undervisning, veiledning og tilgang til universitetets infrastruktur, eller retten til å levere avhandlingen til bedømmelse ved Universitetet i Stavanger.
Dersom det skal vedtas tvungen avslutning for en stipendiat ansatt ved Universitetet i Stavanger, må konsekvensene et slikt vedtak skal ha for ansettelsesforholdet vurderes etter arbeidsrettslige regler.

§ 2-8. Tvungen avslutning hvis kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller forpliktelser etter doktorgradsavtalenegen side

Fakultetet selv kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen hvis kandidaten i vesentlig grad ikke oppfyller forpliktelsene sine etter doktorgradsavtalen, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-2 andre ledd, så som:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen.
  • Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 5-1.
  • Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid.
Tvungen avslutning etter denne bestemmelsen kan bare vedtas dersom forsinkelsen eller den manglende fremdriften skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
Klager behandles av Felles klagenemnd.

§ 2-9. Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i doktorgradsutdanningenegen side

§ 2-10. Tvungen avslutning ved uredelighetegen side

Kapittel 3. Veiledning

§ 3-1. Veiledningegen side

Arbeidet med avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultet, grunnenhet og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 3-2. Oppnevning av veiledereegen side

Kandidaten skal ha minst to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Veiledere oppnevnes av fakultetet. Hovedveileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten, og skal normalt være ansatt ved Universitetet i Stavanger. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Universitetet i Stavanger.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere.
Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha ledet minst én kandidat gjennom et ph.d.-løp, fra prosjektstart til disputas. Kravet i første punktum kan i særlige tilfeller fravikes. Hvis kravet etter første punktum fravikes plikter veiledere, som ikke allerede har gjennomført slik opplæring, å gjennomføre opplæring som veileder av doktorgradskandidater i løpet av de to første årene av veiledningen.
Kandidat og veileder kan sammen eller hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.
Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved fakultetet.

§ 3-3. Veiledningens innholdegen side

Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Veilederne har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten skal fremgå av rapporteringen til fakultetet, jf. § 5-1.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

Kapittel 4. Opplæringsdelen

§ 4-1. Opplæringsdelens formål, innhold og omfangegen side

Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapelig metode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre fakultet og/eller institusjoner.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng. Opplæringsdelen skal inneholde vitenskapsteori og forskningsetikk. Utover dette fastsetter fakultetet hvilke elementer som skal inngå i opplæringsdelen til hvert enkelt studium.
I emner der det ikke foreligger egnet tilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen. I alle emner, og for individuelt lesepensum, skal det være prøving med karakterer i henhold til universitetets eksamensreglement.
Fakultetene fører katalog over godkjente emner. Slike emner godkjennes etter de gjeldende reglene for godkjenning av studietilbud ved universitetet.
Minst 20 studiepoeng av opplæringsdelen skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen kan ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. Fakultetet kan innvilge unntak fra bestemmelsen i foregående punktum dersom særlige faglige grunner taler for det.

Kapittel 5. Rapportering og midtveisevaluering

§ 5-1. Rapporteringegen side

Kandidat og veileder har begge et selvstendig ansvar for rapportering. Rapporteringen skal skje til tidspunkter fastsatt av fakultetet og på foreskrevet måte. Manglende eller mangelfull rapportering fra kandidaten, herunder fremdriftsrapportering, kan medføre tvungen avslutning av utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 2-8. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten etter denne bestemmelsen kan bli fratatt veilederansvaret.
Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapporteringen gå gjennom fremdriftsplanen for prosjektet og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av fakultetet.
Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 5-2. Midtveisevalueringegen side

En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal ved midtveisevalueringen presentere sitt arbeid og motta evaluering. Fakultet oppnevner en eller flere personer til å foreta midtveisevalueringen. Ved midtveisevalueringen skal det tas stilling til doktorgradsarbeidets faglige kvalitet og prosjektets fremdrift, og gis tilbakemelding til både kandidat, veiledere og fakultet. Dersom evalueringen avdekker vesentlige faglige svakheter eller forsinkelser, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

Kapittel 6. Avhandlingen

§ 6-1. Krav til avhandlingenegen side

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider.
Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem i en innledende del («kappe»). Denne innledningsdelen skal, i et helhetlig perspektiv, sammenfatte og sammenstille problemstillingene og konklusjonene som legges frem i delarbeidene, og dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Innledningsdelen skal også gjøre rede for valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Kandidaten skal være eneforfatter av innledningsdelen.
Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, foruten å fremstille selve produktet, ha en innledende del («kappe»).
Fakultetet bestemmer hvilket språk som kan benyttes i en avhandling.

§ 6-2. Medforfatterskapegen side

Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre, skal kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens og medforfatternes innsats i hvert enkelt arbeid.

§ 6-3. Arbeider som ikke godtasegen side

Arbeid eller deler av arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med forskningsprosjektet.
Ved bruk av tidligere publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem år fra publiseringsdato. Dette kravet kan fravikes av fakultetet dersom det foreligger ekstraordinære forhold.
Avhandlingen kan ikke være innlevert til bedømmelse ved andre læresteder, jf. § 7-10.

§ 6-4. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelseegen side

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må fastsettes i avtale.
Det til enhver tid gjeldende regelverk, samt universitetets reglement og retningslinjer, skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt kandidater med ansettelse ved universitetet har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial.
For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtalen mellom UiS, kandidaten og den eksterne arbeidsgiver, jf. § 2-5.

Kapittel 7. Innlevering og bedømmelse mv.

§ 7-1. Grunnlag for bedømmelseegen side

§ 7-2. Tidsbruk fra innlevering til disputasegen side

Det skal normalt ikke gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas.

§ 7-3. Innlevering av søknad om å få avhandlingen bedømtegen side

Det er hovedveileders ansvar å gjøre fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.
Søknad om å få avhandlingen bedømt skal rettes til fakultetet.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
  • Avhandlingen i godkjent format.
  • Dokumentasjon av at opplæringsdelen er fullført og godkjent.
  • Et kortfattet sammendrag på norsk og engelsk.
  • Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 2-2.
  • Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd, jf. § 6-2.
  • Erklæring om hvorvidt avhandlingen innleveres til bedømmelse for første eller andre gang.
  • Erklæring om at avhandlingen ikke er innlevert til bedømmelse ved annen institusjon.
  • Fullstendig plagiatrapport.
Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 7-4. Oppnevning av bedømmelseskomitéegen side

Bedømmelseskomiteens sammensetning skal normalt være klarlagt ved innleveringstidspunktet, jf. § 7-3.
Når fakultetet har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevnes en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen.
Fagenhet foreslår bedømmelseskomité. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité, og gis anledning til å innlevere skriftlige merknader til sammensetningen av komitéen senest innen en uke etter at kandidaten har mottatt underretningen.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
  • forskjellige kjønn er representert
  • minst ett av medlemmene er ansatt ved universitetet
  • minst ett av medlemmene er uten tilknytning til universitetet
  • minst ett av medlemmene har hovedstilling ved utenlandsk institusjon
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
  • flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Fakultetet utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.
Fakultetet kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

§ 7-5. Innhenting av supplerende opplysningeregen side

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 7-6. Omarbeiding av innlevert avhandlingegen side

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt grunnlagsmateriale og tilleggsinformasjon anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide.
Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens innstilling. Fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen kan ikke påklages av kandidaten.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at avhandlingen skal finnes verdig til å forsvares for graden, skal komiteen i stedet avgi en innstilling om at avhandlingen ikke er verdig til å forsvares for graden, jf. § 7-8.

§ 7-7. Retting av formelle feil i avhandlingenegen side

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for graden.
Kandidaten kan etter innlevering søke fakultetet om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje en gang.

§ 7-8. Bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater fakultetet omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette.
Kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet.

§ 7-9. Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om hvorvidt avhandlingen er verdig til å forsvares.
Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt enstemmig innstilling fra bedømmelseskomiteen skal legges til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene samt kandidatens eventuelle merknader.
Dersom komiteen avgir delt innstilling, kan fakultetet enten legge flertallets eller mindretallets innstilling til grunn for sitt vedtak.
Dersom fakultetet vurderer å legge mindretallets innstilling til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 7-10. Søknad om ny bedømmelseegen side

En avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks måneder etter at fakultetet har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt ved Universitetet i Stavanger eller ved annen institusjon og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.
Fakultetet oppnevner bedømmelseskomité i henhold til § 7-4. Den oppnevnte bedømmelseskomiteen skal gjøre sin bedømming på selvstendig grunnlag, men skal på forespørsel forelegges innstillingen fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen.

§ 7-11. Offentliggjøringegen side

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares skal kandidaten levere en kortfattet oppsummering av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres en oppsummering på avhandlingens språk. Oppsummeringen skal offentliggjøres.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før dato for offentlig forsvar.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en avhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at universitetet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Verken universitetet eller ekstern part kan stille krav om at hele eller deler av avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres.
Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.
Data, metodeoppsett, programkode og annet materiale som danner grunnlag for avhandlingen, skal gjøres åpent tilgjengelig etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for håndtering av forskningsdata ved Universitetet i Stavanger.

Kapittel 8. Doktorgradsprøven

§ 8-1. Avholdelse av prøveforelesningegen side

Etter at avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, og før disputas, jf. § 8-3, skal kandidaten holde prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Emne for prøveforelesning kunngjøres for kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.
Dersom fakultetet velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen emne for prøveforelesning og forestår selv vurderingen. Dersom de to prøvene holdes separat, kan fakultetet oppnevne en egen forelesningskomité som også fastsetter emne for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da delta i vurderingen.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk.

§ 8-2. Vurdering av prøveforelesningegen side

Fakultetet fatter vedtak på grunnlag av komiteens innstilling, jf. § 8-1. Fakultetet avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen vurderes ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.
Dersom prøveforelesningen vurderes som ikke bestått, kan kandidaten melde seg til ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne, snarest mulig, og ikke senere enn 6 måneder etter første prøveforelesning. Forelesningen skal så vidt det er mulig bedømmes av samme komité som den opprinnelige, dersom fakultetet ikke har bestemt noe annet. Kandidaten kan holde ny prøveforelesning kun én gang.

§ 8-3. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)egen side

Offentlig forsvar av avhandlingen skal normalt finne sted innen to måneder etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret kunngjøres minst ti arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet. I særlige tilfeller kan fakultetet oppnevne opponenter som ikke har vært medlemmer av bedømmelseskomiteen.
Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Kandidaten skal gis anledning til å forsvare avhandlingen. Øvrige tilstedeværende skal gis anledning til å kommentere ex auditorio.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er vurdert godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen vurderes ikke godkjent.

§ 8-4. Godkjenning av disputasegen side

Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom fakultetet ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas skal senest avholdes innen seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet har bestemt noe annet.

§ 8-5. Kreering og vitnemål/diplomegen side

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer rektor kandidaten til philosophiae doctor.
Vitnemål og diplom utstedes av Universitetet i Stavanger.

§ 8-6. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)egen side

Fakultetet skal utstede vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Kapittel 9. Avtaler om fellesgrader og cotutelle

§ 9-1. Generelt om avtaleneegen side

I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

§ 9-2. Fellesgraderegen side

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i forskriften. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og minst én av de andre institusjonene.

§ 9-3. Cotutelleegen side

Med cotutelle menes felles veiledning av kandidater og samarbeid om utdanning av kandidater. Avtaler om cotutelle inngås for hver enkelt kandidat.

Kapittel 10. Klage

§ 10-1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelenegen side

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan.

§ 10-2. Klage over eksamen i opplæringsdelenegen side

§ 10-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvaregen side

Dersom fakultetet eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser

§ 11-1. Delegering av myndighetegen side

Fakultetets myndighet etter forskriften kan ikke delegeres til institutt/grunnenhet med mindre dette eksplisitt fremgår av forskriftens bestemmelser.

§ 11-2. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 12. juni 2025.

§ 11-3. Overgangsbestemmelseegen side