Lovspeil

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen

Denne siden viser Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-02-13
Nummer
282
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-02-13
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområde og definisjoneregen side

§ 1-1. Forskriftens virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.).
For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til ph.d.-graden, se til lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk), forskrift til universitets- og høyskoleloven, lov om organisering av forskningsetisk arbeid, European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers, forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), fakultetenes egne programbeskrivelser og utfyllende regler.

§ 1-2. Definisjoneregen side

I denne forskriften menes med
  1. fakultetet selv, organer på fakultetsnivå
  2. felles- eller dobbelgrader, et samarbeid mellom institusjoner, der man i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning og gradstildeling, jf. § 18.

§ 2. Målsetting, innhold og omfang for ph.d.-utdanningenegen side

§ 2-1. Målsetting for ph.d.-utdanningenegen side

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere ph.d.-kandidater (heretter omtalt som kandidater) for forskning av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.

§ 2-2. Innhold i ph.d.-utdanningenegen side

Utdanningen omfatter et selvstendig forskningsarbeid som skal dokumenteres med en vitenskapelig avhandling av internasjonal standard på høyt nivå. Forskningsarbeidet skal gjennomføres under aktiv veiledning. I tillegg skal kandidaten gjennomføre en opplæringsdel i faglig metode, teori, vitenskapsteori og etikk som gir dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en videre ramme. I ph.d.-utdanningen skal kandidaten også få trening i formidling av vitenskapelig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten.

§ 2-3. Omfang av ph.d.-utdanningenegen side

Ph.d.-utdanningen organiseres i programmer som er normert til tre (3) årsverk.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av
  1. godkjent vitenskapelig avhandling
  2. godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  3. godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  4. godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 3. Ansvaret for ph.d.-utdanningenegen side

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Bergen og vedtar forskrift for graden. Rektor kan på fullmakt vedta mindre viktige endringer i denne forskriften. Universitetsdirektøren skal rapportere slike endringer til styret.
Fakultetet selv kan vedta utfyllende regler som ikke er i strid med denne forskriften.
Universitetsstyret akkrediterer og nedlegger program for ph.d.-utdanningen ved det enkelte fakultet.
Fakultetsstyret reakkrediterer program for ph.d.-utdanningen ved det enkelte fakultet etter gjennomført periodisk evaluering.
Rektor kan fastsette regler om utforming av programbeskrivelser. Fakultetet selv fastsetter og endrer programbeskrivelsen for det enkelte ph.d.-programmet.
Fakultetet selv oppretter nye ph.d.-emner. Fakultetet selv nedlegger ph.d.-emner som går fast.
Fakultetet selv fatter vedtak om opptak til ph.d.-program, oppnevning av veiledere, godkjenning av betydelige endringer i ph.d.-prosjektet, tvungen avslutning, om innlevert avhandling kan bedømmes, oppnevning av bedømmelseskomité, om innlevert avhandling er verdig til å forsvares for ph.d.-graden, om disputas kan godkjennes og om vitnemål kan utstedes.
Universitetet i Bergen og fakultetene skal legge til rette for en god gjennomføring av tverrfaglige ph.d.-prosjekt. Kandidater med tverrfakultære ph.d.-prosjekt skal ha hovedtilknytning til et ph.d.-program ved ett av universitetets fakulteter.

§ 4. Kvalitetssikringegen side

Del II. Opptak

§ 5. Opptakegen side

§ 5-1. Vilkår for opptakegen side

For opptak til ph.d.-programmene ved Universitetet i Bergen kreves det at søkeren har en femårig mastergrad eller tilsvarende, i samsvar med beskrivelsene av nivå 7 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fakultetet selv kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Også denne utdanningen skal være i samsvar med beskrivelsene av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverks nivå 7.
Søknaden skal inneholde prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan. Fakultetet selv fastsetter hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden ut over dette.
I søknaden må det fremkomme at minst ett (1) år av forskningsprosjektet skal gjennomføres etter at søkeren er tatt opp i ph.d.-programmet.
Fakultetet selv kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med Universitetet i Bergens rekrutteringspolitikk og faglige profil.

§ 5-2. Opptaksvedtakegen side

Søknad om opptak skal sendes til det fakultet som har det fagområdet det søkes opptak til. Tverrfakultære kandidater søker normalt opptak ved det fakultet der hovedveileder er tilknyttet.
Vedtak om opptak fattes av fakultetet selv. Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. I opptaksvedtaket skal avtaleperioden fastsettes.
Opptak bør nektes dersom ett eller flere av følgende forhold foreligger:
  1. Avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen.
  2. De immaterialrettslige avtalene som er inngått med tredjepart er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet.
  3. Det er planlagt forskning eller opplæringsdel som er i strid med regelverket om eksportkontroll.
  4. Søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett (1) år av forskningsprosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp på ph.d.-programmet.
Det kan gjøres unntak fra bokstav d) for søkere fra forskerlinjer.

§ 5-3. Avtaleperiodeegen side

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) årsverk.
Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre avtaleperiode enn seks (6) år. Unntaket er kandidater som deltar i organisert dobbelkompetanseutdanning. Fakultet som tilbyr dobbelkompetanseutdanning kan gi egne regler for avtaleperioden.
Fakultetet kan i sine utfyllende regler ha strengere krav til progresjon.
Ved lovhjemlede permisjoner forlenges avtaleperioden tilsvarende. Kandidatene er selv ansvarlige for å melde fra om og dokumentere slike avbrudd.
Avtaleperioden kan etter søknad til fakultetet forlenges på annet grunnlag. I søknaden må det redegjøres for hva som er gjort og hva som gjenstår av ph.d.-prosjektet. Søknaden må inneholde en ny, planlagt sluttdato. Fakultetet skal gjøre en samlet vurdering av om prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden. Bekreftelse fra veileder og grunnenhet om veiledning i forlengelsesperioden må foreligge. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere vilkår.
Selv om avtaleperioden har opphørt, kan kandidaten søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. Dette forutsetter at opplæringsdelen er fullført.
Semesterregistrering er obligatorisk for kandidater i avtaleperioden.

§ 5-4. Ph.d.-avtalenegen side

Opptak til ett av Universitetet i Bergens ph.d.-program formaliseres gjennom skriftlig avtale som underskrives av kandidat, veileder(e) og fakultetet selv. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt og relevant forskermiljø. I avtalen skal det legges til rette for at utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.
Infrastruktur som er nødvendig for gjennomføring av ph.d.-prosjektet skal stilles til kandidatens disposisjon. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet og skal fremkomme av ph.d.-avtalen.
For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal arbeidsbetingelser for gjennomføringen av ph.d.-utdanningen reguleres i ph.d.-avtalen mellom Universitetet i Bergen og samarbeidsparten. Avklaringer med ekstern arbeidsgiver i ph.d.-avtalen skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.
Endringer i ph.d.-prosjektet, som fraviker betydelig fra det som fremgår i prosjektbeskrivelsen og som det er inngått ph.d.-avtale om, skal forelegges fakultetet selv til eventuell godkjenning.

§ 5-5. Avslutning før avtalt tidegen side

§ 5-5-1. Frivillig avslutning før avtalt tidegen side

Kandidaten og fakultetet kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning skal det ved egen avtale fastsettes hvordan partene ordner spørsmål om eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, utstyr, rettigheter til resultater og lignende.

§ 5-5-2. Tvungen avslutning ved forsinkelse eller betydelige endringer i ph.d.-prosjektetegen side

Når ett eller flere av de følgende forhold foreligger, kan fakultetet selv vedta tvungen avslutning av utdanningen ved:
  1. vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen
  2. gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 8
  3. forsinkelse i fremdriften av prosjektet som er av en slik art at det skaper overveiende sannsynlighet for at kandidaten ikke vil kunne fullføre til avtalt tid
  4. endringer i ph.d.-prosjektet, som fraviker betydelig fra det som fremgår i prosjektbeskrivelsen og som det er inngått ph.d.-avtale om, og som ikke er tilstrekkelig faglig begrunnet.
Tvungen avslutning etter reglene her kan bare vedtas dersom forsinkelsen eller endringene skyldes forhold som kandidaten selv rår over.

§ 5-5-3. Annullering, utestenging og tvungen avslutning ved uredelighet eller fusk på eksamen eller obligatoriske aktiviteteregen side

Fusk på eksamen eller obligatoriske aktiviteter knyttet til emner i opplæringsdelen, kan gi grunnlag for annullering av eksamen eller den obligatoriske aktiviteten, og at kandidaten utestenges fra ph.d.-programmet i inntil ett år, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-1 (1). I særlig grove tilfeller kan kandidaten utestenges i inntil to år. Kandidater som er ansatt i stipendiatstillinger ved Universitetet i Bergen eller andre universitet eller høyskoler, er unntatt fra disse reglene om utestenging, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-1 (2). Alvorlige tilfeller av fusk på eksamen eller obligatorisk aktivitet kan gi grunnlag for tvungen avslutning, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-2 (1).
Vedtak om annullering og utestenging på bakgrunn av fusk, fattes av Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Bergen.
Vitenskapelig uredelighet i avhandlingsarbeidet kan gi grunnlag for tvungen avslutning av avtaleperioden.

§ 5-5-4. Tvungen avslutning av hensyn til eksportkontrollegen side

Dersom det etter opptak fremkommer at kandidatens forskning ikke lenger lar seg forene med Universitetet i Bergen sine plikter knyttet til eksportkontroll i henhold til gjeldende lovgivning, kan fakultetsstyret, etter en vurdering av muligheter for alternative løsninger, fatte vedtak om tvungen avslutning av utdanningen.

Del III. Gjennomføring

§ 6. Veiledningegen side

§ 6-1. Veiledning og forskningsmiljøegen side

Arbeidet med ph.d.-avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet, grunnenheten og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 6-2. Oppnevning av veiledereegen side

Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere. Normalt oppnevnes én hovedveileder og en eller flere medveiledere. Veilederne oppnevnes av fakultetet selv og hovedveileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne skal normalt ha erfaring fra veiledning av kandidater på ph.d.-nivå.
Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved det fakultet der kandidaten er tatt opp.
Fakultetet selv kan oppnevne hovedveileder som ikke er tilsatt ved det fakultetet der kandidaten er tatt opp. I slike tilfeller bør medveileder være tilsatt ved det fakultetet der kandidaten er tatt opp.
Kandidat og hovedveileder kan hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny hovedveileder for kandidaten. Hovedveileder kan ikke fratre før ny er oppnevnt.

§ 6-3. Veiledningens innholdegen side

Hovedveileder skal være kandidatens primære kontakt. Kandidaten og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Universitetet i Bergens etiske retningslinjer skal ligge til grunn for veiledningsforholdet. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling og skal gi råd om opplæringsdelen. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen.
Veilederne skal holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan. Veileder skal følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, som disposisjon, språklig form og dokumentasjon og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag. Veilederne skal gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.
Uenigheter mellom veileder og kandidat knyttet til tilgang til eller rådighet over innsamlede data, tvist om størrelsen på bidrag til felles artikkelprosjekter, og tvister mellom opphavsrettigheter mv., kan bringes inn til behandling og avgjørelse ved fakultetet selv. Fakultetets avgjørelse kan påklages til Den sentrale klagenemnd.

§ 7. Opplæringsdelenegen side

§ 7-1. Opplæringsdelens formålegen side

Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen og avhandlingsarbeidet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå og etter internasjonal standard. Opplæringsdelen skal gi trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i det gjeldende fakultets ph.d.-program og i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Dersom fakultetet ikke selv tilbyr hele opplæringsdelen, skal det legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre fakultet og/eller institusjoner.

§ 7-2. Opplæringsdelens omfangegen side

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, skal normalt ikke være eldre enn fem (5) år ved opptaksdato. Fakultetet selv kan gjøre unntak fra dette for søkere som har bakgrunn fra forskerlinjer.
Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres. Alle elementer som inngår i opplæringsdelen, skal dokumenteres.

§ 7-3. Opplæringsdelens innholdegen side

Opplæringsdelen skal inneholde vitenskapsteori og etikk med et omfang som gir minst fem (5) studiepoeng.
Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av opplæringsdelen. Fakultetet kan godkjenne at emner og andre faglige aktiviteter gjennomført utenfor Universitetet i Bergen inngår i opplæringsdelen. Emner på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med regler om studiepoenguttelling i universitets- og høyskolelovens § 9-1 (1) og § 9-3 (3).
Emner som har inngått som grunnlag for tidligere oppnådde grader, kan ikke innpasses i kandidatens opplæringsdel. Fakultetet selv kan gjøre unntak fra dette for kandidater som har bakgrunn fra forskerlinjer.

§ 7-4. Kandidatens rettigheter ved permisjonegen side

Kandidaten må sørge for at fakultetet blir informert om permisjoner som blir innvilget av arbeidsgiver, hvis disse to ikke er de samme.

§ 8. Rapporteringegen side

I løpet av avtaleperioden skal kandidat og hovedveileder hvert år levere separate og uavhengige rapporter om fremdriften av ph.d.-utdanningen på fastsatt måte og til fastsatte frister. Fakultetet går gjennom og følger opp fremdriftsrapportene.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for fremdriftsrapportering. Manglende eller utilfredsstillende fremdriftsrapportering kan medføre tvungen avslutning av ph.d.- utdanningen før avtaleperiodens utløp. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med fremdriftsrapportering gå gjennom planen for prosjektet og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av fakultetet selv.
Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 9. Midtveisevalueringegen side

Hver kandidat skal gjennomføre en midtveisevaluering. Som hovedregel skal midtveisevalueringen inkludere faglige innspill fra forskere innenfor kandidatens eget fagfelt og tilgrensende fagfelt. Midtveisevalueringen har som hovedformål å hjelpe kandidaten til å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt å gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet. Fakultet, veileder og kandidat plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme.

§ 10. Ph.d.-avhandlingenegen side

§ 10-1. Krav til avhandlingenegen side

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, forskningsetisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Avhandlingen skal kunne utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at forskningen vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Flere arbeider kan godkjennes som deler av avhandlingen når de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides en sammenbindende fremstilling som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen.
Avhandlingen skal inneholde et sammendrag på engelsk og et på norsk.
Fakultetet selv bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling.

§ 10-2. Medforfatterskapegen side

Fellesarbeid godtas til bedømmelse forutsatt at kandidatens bidrag representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres i den utstrekning det er nødvendig for vurderingen.
Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samvirke med andre forfattere, skal kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og Universitetet i Bergens retningslinjer for medforfatterskap og i henhold til internasjonale standarder.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidaten og den enkelte medforfatters innsats i hvert enkeltarbeid.

§ 10-3. Tidligere arbeideregen side

Kravet om «ny faglig kunnskap» etter § 10-1 (1) innebærer at
  1. arbeid eller deler av arbeid som er vurdert til doktorgraden ved en annen institusjon ikke kan inngå i avhandlingen, og det samme gjelder arbeid eller deler av arbeid som har blitt underkjent etter omarbeiding (andre gangs underkjenning)
  2. arbeid eller deler av arbeid som har vært godtatt som grunnlag for eksamener eller grader på nivå under doktorgrad, ikke kan inngå i avhandlingen. Fakultetet selv kan gjøre unntak fra dette for kandidater som har bakgrunn fra forskerlinjer. Data, metoder, analyser eller resultater fra nivå under doktorgrad kan likevel danne utgangspunktet for et ph.d.-prosjekt.
  3. deler av arbeid som inngår som grunnlaget for en andre kandidaters ph.d.-grad som herværende kandidat har samvirket i, likevel kan inngå i avhandlingen
  4. deler av arbeid som har blitt godkjent som besvarelse eller andre aktiviteter i opplæringsdelen, likevel kan inngå i avhandlingen.
Det må legges inn henvisning ved bruk av tidligere arbeider. Henvisningene skal være i tråd med vitenskapelige standarder for det aktuelle fagområdet.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Dersom det inngår eldre arbeider skal det gjøres rede for i søknad om opptak, hvordan dette arbeidet likevel tilfredsstiller kravet om å utvikle ny faglig kunnskap. Fakultetet selv kan gjøre unntak fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested.

§ 10-4. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelseegen side

For kandidater med annen arbeidsgiver enn Universitetet i Bergen, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i ph.d.-avtalen mellom Universitetet i Bergen, kandidaten og den eksterne arbeidsgiveren.
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner fastsettes i skriftlig avtale.
For kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i ph.d.-avtalen mellom Universitetet i Bergen og kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 11. Søknad om bedømmelse og bedømmelseskomiteens arbeidegen side

§ 11-1. Innlevering av søknad om bedømmelseegen side

Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til fakultetet selv.
Søknaden kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Søknaden kan leveres tidligst ett (1) år etter opptak.
Fakultetet selv behandler søknaden om å få avhandlingen bedømt. Fakultetet selv kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke har høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Avhandlingen vil bli vurdert slik den er innlevert.

§ 11-2. Oppnevning av bedømmelseskomitéegen side

Når fakultetet selv har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner fakultetet selv en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre (3) medlemmer som skal bedømme avhandlingen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.
Grunnenheten foreslår bedømmelseskomité. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité, og har anledning til å innlevere skriftlige merknader senest fem (5) virkedager etter at grunnenheten har oversendt forslaget til fakultetet. Fakultetet selv fatter beslutning om hvorvidt merknadene skal tas til følge.
Det bør normalt ikke gå mer enn fire (4) uker fra søknaden om å få avhandlingen bedømt er godkjent, til komiteen er oppnevnt.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at
  1. to kjønn er representert blant opponentene
  2. flertallet er uten tilknytning til Universitetet i Bergen
  3. ett av medlemmene, om mulig, er fra en utenlandsk institusjon
  4. alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Oppnevnt veileder kan ikke være medlem av komiteen. Fakultetet utpeker en av sine ansatte til komiteens leder.

§ 11-3. Bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Bedømmelseskomiteen gir en begrunnet innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og skal være begrunnet. Komiteens innstilling skal normalt foreligge senest tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen.
Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteens innstilling sendes til fakultetet, og skal så snart som mulig oversendes kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen.
Dersom kandidatens eventuelle merknader kan ha betydning for spørsmålet om avhandlingen kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før fakultetet selv gjør vedtak i saken. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette.

§ 11-4. Mindre omarbeiding og underkjenning av innlevert avhandlingegen side

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av innlevert avhandling og eventuelt tilleggsmateriale anbefale at fakultetet selv gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal skriftlig gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide. Komiteen skal ikke gi anbefaling om mindre omarbeiding hvis det kun dreier seg om mindre uklarheter i avhandlingen som lar seg avklare innenfor disputasens ramme.
Tillater fakultetet selv en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling som ikke skal være lengre enn to (2) måneder etter at komiteen har mottatt en omarbeidet versjon av avhandlingen.
Fakultetets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av kandidaten.
Dersom kandidaten ikke leverer omarbeidet avhandling innen fristen som fakultetet har satt, skal komiteen anbefale at fakultetet selv underkjenner avhandlingen.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen anbefale at fakultetet selv underkjenner avhandlingen.

§ 12. Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle merknader behandles av fakultet selv. På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter fakultetet selv vedtak om hvorvidt en ph.d.-avhandling er verdig til å forsvares.
Dersom fakultetet selv finner at det foreligger begrunnet tvil om komiteens innstilling eller dersom komiteen avgir delt innstilling, kan fakultetet selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen.
Eventuelle tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Fakultetsstyret skal fatte vedtak ved delt eller negativ innstilling, eller i tilfeller der fakultetet selv ønsker å oppnevne to nye sakkyndige ved positiv innstilling.

§ 13. Innlevering til ny bedømmelseegen side

En doktorgradsavhandling som fakultetet selv ikke har funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i ny versjon. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Kandidaten skal ved søknad om ny bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt ved Universitetet i Bergen og ikke funnet verdig til å forsvares.
Hvis en avhandling leveres inn i ny versjon for ny bedømmelse, bør minst ett (1) medlem fra den opprinnelige bedømmelseskomitéen delta i den nye komiteens arbeid. Dette vil sikre et minimum av kontinuitet mellom de to bedømmelseskomiteene.
Den nye bedømmelseskomiteen skal gjøre sin bedømming på selvstendig grunnlag, men skal likevel ha anledning til å se innstillingen fra den forrige bedømmelsen.

§ 14. Den ferdige ph.d.-avhandlingenegen side

§ 14-1. Avhandlingens formategen side

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal kandidaten levere avhandlingen til fakultetet i standardisert format og i henhold til fakultetets bestemmelser.

§ 14-2. Retting av formelle feil i avhandlingenegen side

Kandidaten kan etter innlevering, og kun én gang, søke fakultetet om å rette formelle feil i den versjonen av avhandlingen som skal offentliggjøres. Til søknaden skal det legges ved en liste (errataliste) som viser de rettinger kandidaten ønsker å foreta i avhandlingen. Verken den rettede versjonen av avhandlingen eller erratalisten skal oversendes bedømmelseskomiteen.
Frist for søknad om retting av formelle feil er fem (5) virkedager etter at kandidaten har mottatt innstillingen. Erratalisten legges som innstikk i avhandlingen som er tilgjengelig under disputasen.

§ 14-3. Offentliggjøringegen side

Avhandlingen skal offentliggjøres senest to (2) uker før dato for disputas. Avhandlingen gjøres tilgjengelig slik den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt med rettinger som er foretatt etter § 14-2 eller i tråd med anbefaling om mindre omarbeiding som er foretatt etter § 11-4.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling, med unntak av en avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring og disputas. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen eller eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell kommersialisering, herunder patentering.
Verken Universitetet i Bergen selv eller ekstern part kan stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres.
Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medforfatterskap.

§ 14-4. Pressemeldingegen side

Kandidaten skal levere en pressemelding på norsk. Kandidaten kan også levere en pressemelding på engelsk. Pressemeldingen skal være offentlig senest to (2) uker før disputas.

§ 15. Ph.d.-prøveegen side

§ 15-1. Prøveforelesning og disputasegen side

Ph.d.-utdanningen avsluttes med
  1. prøveforelesning over oppgitt emne
  2. disputas.

§ 15-2. Prøveforelesningegen side

Kandidaten skal gjennomføre prøveforelesning etter at avhandlingen er levert inn, men før disputas holdes. Prøveforelesningen er en selvstendig del av ph.d.-prøven. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Prøveforelesningen skal være over oppgitt emne og bør ha en varighet på 45 minutter. Emne for prøveforelesningen bestemmes av fakultetet og kunngjøres for doktoranden ti (10) virkedager før forelesningen.
Prøveforelesningen avholdes som hovedregel ved Universitetet i Bergen og fakultetet selv avgjør hvilke språk som kan benyttes.
Prøveforelesningen ledes av dekanen eller den denne bemyndiger.
Prøveforelesningen skal vurderes av en bedømmelseskomité på minst tre (3) medlemmer. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at
  1. to kjønn er representert
  2. alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
Komiteen avgir innstilling til fakultetet om prøveforelesningen bør godkjennes. Innstillingen skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke godkjent. Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av prøveforelesning på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Fakultetet selv fatter vedtak ved delt eller negativ innstilling.
Dersom fakultetet ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn tre (3) måneder etter fakultetets vedtak. Ny prøveforelesning kan bare holdes én (1) gang. Prøveforelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet har bestemt noe annet.
Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 15-3. Disputasegen side

Kandidaten skal gi et offentlig forsvar av det vitenskapelige arbeidet i sin avhandling i form av en disputas. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom kandidaten og opponentene vedrørende problemformuleringer, metodisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Disputasen skal normalt finne sted innen to (2) måneder etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.
Tid og sted for disputas skal kunngjøres minst ti (10) virkedager før den avholdes.
Disputas skal normalt avholdes ved Universitetet i Bergen.
Fakultetet selv bestemmer hvilke språk som kan benyttes under disputas.
Det skal normalt være to (2) opponenter. To kjønn skal normalt være representert blant opponentene. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og oppnevnes av fakultetet selv. I særlige tilfeller kan det oppnevnes opponenter som ikke har vært medlemmer av komiteen.
Disputasen ledes av dekanen eller den denne bemyndiger. Kandidaten skal gis anledning til å forsvare avhandlingen. Øvrige tilstedeværende skal gis anledning til å kommentere ex auditorio.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet om disputasen bør godkjennes.
Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.
Fakultetet selv fatter vedtak om godkjenning av disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom disputas ikke godkjennes, skal ny disputas avholdes. Ny disputas kan avholdes én (1) gang. Ny disputas skal avholdes ikke senere enn tre (3) måneder etter fakultetets vedtak. Ny disputas skal så vidt mulig bedømmes av den samme komité som den opprinnelige.
Disputasen skal være godkjent før vitnemål kan tildeles.

§ 16. Oppnådd grad, vitnemål, vitnemålstillegg og doktorgradsdiplomegen side

På grunnlag av godkjent avhandling, opplæringsdel, prøveforelesning og disputas, kreerer fakultetet selv kandidaten til ph.d.-graden ved at vitnemål utstedes.
Fakultetet selv utsteder det standardiserte, engelske vitnemålstillegget «Diploma Supplement» sammen med vitnemålet. Utforming av ph.d.-vitnemålet og vitnemålstillegget skal følge Universitetet i Bergen sin rutinebeskrivelse for dette.
Universitetet i Bergen utferdiger et seremonielt doktorgradsdiplom i tillegg til vitnemålet og vitnemålstillegget.
Vitnemålet, vitnemålstillegget og doktorgradsdiplomet deles ordinært ut på promosjonen.

Del V. Klage

§ 17. Klage i ph.d.-utdanningenegen side

§ 17-1. Klage over avslag på søknad om opptak, tvungen avslutning av avtaleperioden og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelenegen side

Vedtak om
  1. avslag på søknad om opptak
  2. tvungen avslutning av avtaleperioden ved forsinkelse
  3. tvungen avslutning av avtaleperioden av hensyn til eksportkontroll
  4. avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 følgende.

Begrunnet klage sendes til fakultetet selv. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse.

§ 17-2. Klage over annullering og utestenging på bakgrunn av fusk i opplæringsdelenegen side

Annullering av eksamen og utestenging fra ph.d.-programmet på bakgrunn av fusk på eksamen eller obligatoriske aktiviteter knyttet til emner i opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 følgende.
Begrunnet klage sendes til Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Bergen, jf. universitets- og høyskolelovens § 14-1. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til den nasjonale Felles klagenemnd til avgjørelse.

§ 17-3. Klage over tvungen avslutning av avtaleperioden på bakgrunn av fusk eller uredelighetegen side

Begrunnet klage sendes til fakultetet selv. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til den nasjonale Felles klagenemnd for avgjørelse.

§ 17-4. Klage over eksamen i opplæringsdelenegen side

§ 17-5. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller disputasegen side

Begrunnet klage sendes fakultetet selv.
Fakultetet kan, etter at saken først er lagt frem for bedømmelseskomiteen, oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis ikke fakultetet tar klagen til følge, sendes klagen til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket.
Dersom underinstansen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Del VI. Formaliserte ph.d.-samarbeid

§ 18. Formaliserte ph.d.-samarbeid med andre gradsgivende institusjoneregen side

Institusjonen kan inngå formaliserte ph.d.-samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner i form av felles- eller dobbelgrader.
I avtaler om felles- eller dobbelgradssamarbeid kan det gjøres unntak for bestemmelser i denne forskrift, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.
Felles- eller dobbelgradssamarbeid reguleres i avtale mellom samarbeidspartene. For fullført fellesgrad utstedes et felles vitnemålsdokument utstedt av samarbeidspartene. For fullført dobbelgrad utstedes et vitnemål fra hver av samarbeidspartene, med kryssreferanse.
Avtaler om felles- eller dobbelgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert faglig samarbeid mellom universitetet og den andre samarbeidsparten.
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
Formaliserte ph.d.-samarbeid kan inngås med flere enn én samarbeidspart. Da skal samarbeidet omtales som multiple grader dersom flere enn to vitnemål skal utstedes. Vitnemålene ved multiple grader må ha kryssreferanse.

Del VII. Delegering, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 19. Delegeringegen side

Myndighet som i denne forskriften er beskrevet at skal utøves av fakultetet selv, kan ikke delegeres til grunnenheten.

§ 20. Ikrafttredelseegen side

§ 21. Overgangsbestemmelseregen side

Kandidater som, når denne forskriften trer i kraft, er tatt opp til ph.d.-utdanningen under en tidligere versjon av forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, beholder rettighetene derfra dersom det er til gunst for vedkommende.