Lovspeil

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved MF vitenskapelig høyskole

Denne siden viser Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved MF vitenskapelig høyskole i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2012-06-05
Nummer
645
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2012-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder doktorgradsutdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved MF vitenskapelig høyskole. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og fullføring av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. For allmenne definisjoner, se forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole § 3 og § 19 – § 21.

§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningenegen side

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 3. Ansvaret for ph.d-utdanningenegen side

Styret ved MF vitenskapelig høyskole har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen.

§ 4. Kvalitetssikringegen side

Ph.d.-utdanningen omfattes av institusjonens kvalitetssystem.

Del II. Opptak

§ 5. Opptakegen side

§ 5-1. Vilkår for opptakegen side

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha cand.theol.-grad, en femårig mastergrad eller tilsvarende. Institusjonen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.
Søknaden skal inneholde:
  • Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.
  • Prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan
  • Angivelse av undersøkelsens materiale
  • Angivelse av eventuelle behov for faglige og materielle ressurser av større omfang
  • Forslag til minst en veileder
Forskningsutvalget ved MF vitenskapelig høyskole fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.
Prosjektbeskrivelse bør gjøre rede for tema, problemstillinger, valg av teori og metode, samt fremdriftsplan.
Rektor kan fastsette krav om residensplikt.
Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren normalt avvises, jf. § 5-3.

§ 5-2. Infrastrukturegen side

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av institusjonen. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom MF vitenskapelig høyskole og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 5-3. Opptaksvedtakegen side

Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. MF vitenskapelig høyskole kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.
Opptaksvedtaket skal fastsette opptaksperioden og oppnevne minst en veileder. I tillegg plasseres ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden.
Opptak skal nektes om:
  • avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen
  • de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet.

§ 5-4. Avtaleperiodeegen side

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Forskningsutvalget kan treffe bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Rektor kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad.
Ved innvilget forlengelse kan Forskningsutvalget sette ytterligere betingelser.
Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.

§ 5-5. Avslutning før avtalt tidegen side

Frivillig avslutning:
Kandidaten og institusjonen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
Tvungen avslutning:
Forskningsutvalget kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
  • Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 9.
  • Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
  • Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i universitets- og høyskoleloven § 4-7.
  • Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.
Ph.d.-kandidater som er ansatt ved MF vitenskapelig høyskole, kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller den ansattes forhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15.

§ 6. Ph.d.-avtalenegen side

Opptak til MF vitenskapelig høyskoles ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og institusjonen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Institusjonen fastsetter avtaleskjema.
For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part.
I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

Del III. Gjennomføring

§ 7. Veiledningegen side

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Institusjonen og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 7-1. Oppnevning av veiledereegen side

Ph.d.-kandidaten kan ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Hovedveileder skal som hovedregel være ansatt ved MF vitenskapelig høyskole. Dersom institusjonen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes intern medveileder.
Medveiledere eller biveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. I særskilte tilfelle kan det oppnevnes ekstern biveileder.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.
Ph.d.-kandidat og veileder kan be institusjonen om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved institusjonen.

§ 7-2. Veiledningens innholdegen side

Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9.
Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5-1.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

§ 8. Opplæringsdelegen side

§ 8-1. Formål, innhold og omfangegen side

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.
For eksamen under opplæringsdelen gjelder bestemmelsene i forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole kap. 6 og 7 så langt de passer.
Opplæringsdelen skal, sammen med avhandlingsarbeidet, gi utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Opplæringsdelen skal normalt avlegges ved MF vitenskapelig høyskole. Dersom institusjonen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.
MF vitenskapelig høyskole kan godkjenne at kurs og andre faglige aktiviteter gjennomført utenfor MF vitenskapelig høyskole inngår i opplæringsdelen, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-5 (1).

§ 8-2. Kandidatens rettigheter ved permisjonegen side

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i samsvar med folketrygdloven § 14-10 fjerde ledd og NAVs rundskriv til bestemmelsen.

§ 9. Rapportering og midtveisevalueringegen side

§ 9-1. Rapporteringegen side

I opptaksperioden skal ph.d.-kandidaten og oppnevnte veiledere årlig og på fastsatt skjema levere separate skriftlige rapporter om fremdriften i forskerutdanningen. Rapportene skal sendes til og godkjennes av institusjonen.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret.
Institusjonen kan kreve særskilt rapportering når dette anses nødvendig.

§ 9-2. Midtveisevalueringegen side

En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av institusjonen. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og institusjonen.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.
For kandidater som er tatt opp på ph.d.-program ved institusjonen før denne bestemmelsens ikrafttredelse, er midtveisevalueringen frivillig.

§ 10. Ph.d.-avhandlingenegen side

§ 10-1. Krav til avhandlingenegen side

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. En sammenstilling av flere mindre arbeider kan godtas som avhandling dersom det er en sammenheng mellom disse arbeidene og det er redegjort for denne sammenhengen.
En avhandling kan innleveres til bedømmelse av flere i fellesskap dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og institusjonens retningslinjer for medforfatterskap. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.
Forskningsutvalget avgjør hvilke språk som kan benyttes i en avhandling.

§ 10-2. Arbeider som ikke godtasegen side

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Rektor kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.
Avhandlingen kan ikke innleveres for bedømmelse ved flere institusjoner samtidig, jf. § 13-1.

§ 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelseegen side

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale.
Det til enhver tid gjeldende regelverk ved MF vitenskapelig høyskole skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved institusjonen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven, åndsverkloven og kretsmønsterloven, samt for andre arbeidsresultater som omfattes av institusjonens rettighetspolitikk. I forbindelse med inngåelse av ansettelsesavtale skal det inngås en egen avtale mellom MF vitenskapelig høyskole og arbeidstaker om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater, som gir nærmere regulering av arbeidstakers og arbeidsgivers plikter i tilknytning til utnyttelsen, inntektsfordeling, mv.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom MF vitenskapelig høyskole, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom MF vitenskapelig høyskole og ph.d.-kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 12. Bedømmelseegen side

§ 12-1. Grunnlag for bedømmelseegen side

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
  • godkjent vitenskapelig avhandling
  • godkjent gjennomføring av kursdelen, ev. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  • godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

§ 12-2. Tidsbruk fra innlevering til disputasegen side

Institusjonen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas.
Hovedveileder skal varsle Forskningsutvalgets leder når innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 13. Innleveringegen side

§ 13-1. Innlevering av avhandlingenegen side

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Søknad rettes til rektor.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
  • Avhandlingen i godkjent format og i henhold til MF vitenskapelig høyskoles bestemmelser i den form og det antall eksemplarer institusjonen har bestemt.
  • Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5-1.
  • Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10-1.
  • Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
  • Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke samtidig er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
Institusjonen kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18-1.

§ 13-2. Behandling av søknadenegen side

Rektor avgjør søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-1, skal avvises.

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomitéegen side

Rektor godkjenner søknad om å få avhandlingen bedømt og oppnevner deretter en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 gjelder for komiteens medlemmer.
Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
  • begge kjønn er representert
  • minst ett av medlemmene er uten tilknytning til MF vitenskapelig høyskole
  • minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
  • flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Forskningsutvalget fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Institusjonen utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Rektor kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeidegen side

§ 15-1. Innhenting av supplerende opplysningeregen side

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Veileder kan innkalles til møter i bedømmelseskomiteen for å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 15-2. Omarbeiding av innlevert avhandlingegen side

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 14-1, anbefale at det gis tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.
Tillater institusjonen en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn seks (6) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Rektors vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 15-3. Bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes rektor som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal institusjonen snarest underrettes skriftlig om dette.
Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes rektor. Rektor fatter vedtak i saken i samsvar med § 16.

§ 15-4. Retting av formelle feil i avhandlingenegen side

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.

§ 16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Rektor fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.
Enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling, kan rektor fatte vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom rektor finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal det søkes nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevnes to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Rektor fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling, behandles saken i Forskningsutvalget. Dersom Forskningsutvalget anbefaler å legge flertallets uttalelser til grunn, fatter rektor vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og Forskningsutvalget anbefaler å legge mindretallets uttalelser til grunn for vedtak, skal rektor søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 17. Ny innleveringegen side

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.
Dersom ny innlevering skjer ved annen institusjon, skal det foretas nytt opptak ved denne, jf. § 5.

§ 18. Offentliggjøring av avhandlingenegen side

§ 18-1. Krav til den trykte avhandlingenegen side

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til MF vitenskapelig høyskole i godkjent format og i henhold til institusjonens bestemmelser, jf. § 13-1.
Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 18-2. Offentliggjøringegen side

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15-2.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5-3.
Ved publisering av ph.d.-avhandlingen skal ph.d.-kandidater ansatt ved MF vitenskapelig høyskole følge hovedregelen for adressering og oppgi MF vitenskapelig høyskole som adresse. Eksternt ansatte ph.d.-kandidater skal oppgi MF vitenskapelig høyskole samt hovedarbeidsgivers adresse på publikasjoner. Dette gjelder også arbeider som helt eller hovedsakelig er utført under ph.d-utdanningen, men som publiseres senere.

§ 19. Doktorgradsprøveegen side

§ 19-1. Prøveforelesningegen side

Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, jf. § 15, skal ph.d.-kandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.
Prøveforelesningen avholdes normalt samme dag som disputasen. Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre institusjonen godkjenner et annet språk.
MF vitenskapelig høyskole avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.
Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 19-2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)egen side

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og normalt innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre institusjonen, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av institusjonen.
Det offentlige forsvaret ledes av rektor eller den rektor bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen. Deretter redegjør ph.d.-kandidaten for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen.
Første ordinære opponent innleder opposisjonen. Institusjonen kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at første opponent har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Andre ordinære opponent avslutter opposisjonen. Disputasleder avslutter disputasen.
Bedømmelseskomitéen avgir innstilling til institusjonen der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.
Disputas og prøveforelesning skal være godkjent før diplom kan tildeles.

§ 20. Godkjenning av doktorgradsprøveegen side

Rektor fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom prøveforelesningen ikke godkjennes, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke institusjonen har bestemt noe annet.
Dersom institusjonen ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 21. Kreering og vitnemålegen side

På grunnlag av innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer rektor kandidaten til philosophiae doctor.
Vitnemål utstedes av MF vitenskapelig høyskole. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Rektor fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

§ 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)egen side

MF vitenskapelig høyskole skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i standardisert format.

Del V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 23. Klageegen side

§ 23-1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelenegen side

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 ff. Grunngitt klage sendes til MF vitenskapelig høyskole. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til institusjonens klagenemnd for endelig avgjørelse.

§ 23-2. Klage over eksamen i opplæringsdelenegen side

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter universitets- og høyskoleloven § 5-3 «Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».
Fusk ved eksamen og ved innlevering av avhandlingen reguleres av forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved t MF vitenskapelig høyskole § 36, § 37 og § 54. Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger MF vitenskapelig høyskoles fastsatte rutiner for dette.

§ 23-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvaregen side

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 ff. Grunngitt klage sendes til MF vitenskapelig høyskole. Institusjonen kan oppheve eller endre vedtaket hvis den finner klagen begrunnet. Hvis institusjonen ikke tar klagen til følge, sendes klagen til institusjonens klagenemnd til avgjørelse. Klagenemnden kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.
Dersom institusjonen eller klagenemnden finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 24. Fellesgrader og cotutelle-avtaleregen side

§ 24-1. Fellesgrader og cotutelle-avtaleregen side

Institusjonen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskrift, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.

§ 24-2. Fellesgrader1egen side

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskrift. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler, jf. første ledd.

§ 24-3. Cotutelle-avtaleregen side

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

§ 24-4. Krav ved fellesgrader og cotutelleegen side

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

§ 25. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelseregen side

§ 25-1. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. august 2012.
Rektor ved MF vitenskapelig høyskole kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskrift.

§ 25-2. Overgangsbestemmelseregen side

Den som når denne forskriften trer i kraft, har opptak på ph.d.-program etter forskrift 5. juni 2005 nr. 1339, beholder de rettigheter som står i denne dersom dette er til gunst for vedkommende.