Lovspeil

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk

Denne siden viser Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2026-01-28
Nummer
149
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2026-01-28
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Del I.

§ 1. Forskriftens virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for all utdanning som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, herunder også fellesgrader og cotutelle.
Forskriften gir regler om opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen ved Høgskolen i Molde.

§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningenegen side

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av høy internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Den skal bidra til internasjonalisering av forskningen, fagmiljøet og kandidaten selv.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
  • Godkjent vitenskapelig avhandling
  • Godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  • Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 3. Ansvar for ph.d.-utdanningenegen side

Styret har det overordnede ansvar for ph.d.-utdanningen. Utdanningen organiseres i programmer som forvaltes av avdelingen.
Hvert ph.d.-program skal være underlagt et doktorgradsutvalg som har ansvar for opptak og gjennomføring av studiet, og for godkjenning av utdanningens studieplan og emnebeskrivelser, og som utarbeider utfyllende retningslinjer for programmet.

§ 4. Kvalitetssikringegen side

Ph.d.-utdanningen omfattes av høgskolens kvalitetssystem.

Del II. Opptak

§ 5. Opptakegen side

§ 5-1. Vilkår for opptakegen side

For å bli opptatt til ph.d.-utdanningen må søkeren ha 5-årig mastergrad eller tilsvarende, jf. beskrivelsen i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Det enkelte doktorgradsprogram kan fastsette ytterligere minstekrav for opptak til utdanningen, og spesifisere krav til innholdet i opptakssøknaden.

§ 5-2. Søknad om opptakegen side

Doktorgradsutvalget fastsetter krav til dokumentasjonen som skal vedlegges søknad om opptak, herunder prosjektbeskrivelsen og plan for opplæringsdelen i utfyllende retningslinjer.
Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling samt valg av teori og metode.
Plan for opplæringsdelen skal inneholde opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket.
Dersom søkeren planlegger å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i henhold til reglementets § 10-1 skal søknad om godkjenning av dette leveres sammen med planen for studiet.
Kandidaten og hovedveileder skal innen tre (3) måneder etter opptak gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer.

§ 5-3. Infrastrukturegen side

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av utdanningen. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig utstyr tas av avdelingen. For kandidater med ekstern finansiering og/eller arbeidsplass inngås det avtale mellom Høgskolen i Molde og ekstern part i forbindelse med doktorgradsarbeidet. Slik avtale skal foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.

§ 5-4. Opptaksvedtakegen side

Vedtak om opptak gjøres av doktorgradsutvalget, og baseres på en samlet vurdering av søknaden. Høgskolen fastsetter kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere i tilfeller der antall søkere overstiger opptakskapasiteten.
Godkjenning av opplæringsdelen innenfor studiet skjer i henhold til retningslinjene for det enkelte ph.d.-program.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, avtaleperioden fastsettes med start- og sluttdato, og plan for studiet fastsettes. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker og avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.
Opptaket kan nektes dersom:
  • avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen
  • de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høgskolen ikke bør medvirke i prosjektet.

§ 5-5. Avtaleperiodeegen side

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Maksimal studietid er seks (6) år fra starttidspunkt til innlevering av avhandlingen til bedømmelse. Permisjoner, lengre sykefravær, karrierefremmende arbeid og godkjente deltidsstudier medregnes ikke i de seks årene.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal studietid overskrides. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet, treffes av doktorgradsutvalget. Doktorgradsutvalget kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan doktorgradsutvalget sette ytterligere betingelser.
Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høgskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. Doktorgradsutvalget avgjør søknaden.

§ 5-6. Frivillig avslutning før avtalt tidegen side

Kandidaten og høgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avbrytes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning av ph.d.-utdanningen skal det ved egen avtale fastsettes hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettighet til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønsker om å endre tema eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye temaet. Eventuell ekstern finansieringskilde må godkjenne endring av tema.

§ 5-7. Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdriftegen side

Avdelingen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik tvungen avslutning kan besluttes hvis en eller flere av følgende forhold foreligger:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
  • Gjentatte og vesentlige brudd fra kandidatens side av informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsending av fremdriftsrapport jf. § 9.
  • Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må den vesentlige forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
Klage over vedtak om tvungen avslutning ved forsinkelser eller manglende fremdrift behandles av høgskolens nemnd for studentsaker.

§ 5-8. Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningenegen side

§ 5-9. Tvungen avslutning ved uredelighetegen side

Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet.

§ 5-10. Oppsigelse og avskjedegen side

§ 6. Ph.d.-avtalenegen side

Opptak til organisert ph.d.-utdanning formaliseres i form av skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom ph.d.-kandidat, veileder(e), høgskolen og ev. også med eksterne parter. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og plikter. Avtalen skal angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Høgskolen fastsetter avtaleskjema.
Avtalen skal normalt foreligge innen tre (3) md. etter opptaksvedtak.
Endringer i de forhold som omtales i avtalen, skal forelegges høgskolen til godkjenning.

Del III. Gjennomføring

§ 7. Veiledningegen side

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Avdelingen og veiledere skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 7-1. Oppnevning av veiledereegen side

Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha minst to veiledere, der én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal oppnevnes i forbindelse med opptaksvedtaket.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom det oppnevnes ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder som er vitenskapelig ansatt ved høgskolen.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6–10) gjelder for veilederne. Utfyllende retningslinjer for det enkelte program utdyper dette.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring i veiledning av ph.d.-kandidater.
Ph.d.-kandidat og veileder kan be doktorgradsutvalget om å oppnevne en annen veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjøres av høgskolen.

§ 7-2. Veiledningens innholdegen side

Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapportering, jf. § 9.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid, og vurdere den i forhold til søknadens fremdriftsplan, jf. § 5-2.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innen normert tid.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

§ 8. Opplæringsdelegen side

§ 8-1. Formål, innhold og omfangegen side

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.
Doktorgradsutvalget har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Opplæringsdelen skal ha et samlet omfang på minst 30 studiepoeng. Retningslinjene for det enkelte ph.d.-program kan fastsette høyere omfang enn minimumskravet. Det kan også fastsettes krav til obligatoriske emner i opplæringsdelen. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen kan ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.
Høgskolen er ansvarlig for å gi alle ph.d.-studenter tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Retningslinjene for det enkelte ph.d.-program beskriver opplæringsdelen og kriterier for bestått prøve ved eksamen. Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal høgskolen legge forholdene til rette for kandidatens deltakelse i tilsvarende opplæring ved en annen institusjon som gir godkjent ph.d.-utdanning.

§ 8-2. Kandidaters rettigheter ved permisjonegen side

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-7 (2).

§ 9. Rapportering og midtveisevalueringegen side

§ 9-1. Rapporteringegen side

Høgskolens system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdelen og mangler ved veiledningen, samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. I løpet av avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten årlig levere skriftlige rapporter til doktorgradsutvalget om framdrift i henhold til ph.d.-planen. Hovedveileder leverer årlig separat rapport. Rapportene skrives på særskilt skjema.
Det arrangeres ph.d.-seminar minst en gang i året, hvor ph.d.-studentene skal framlegge sitt arbeid.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-6. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
Avdelingen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 9-2. Midtveisevalueringegen side

En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted innen 2/3 av planlagt tidsforløp i henhold til inngått kontrakt om gjennomføring, og under hensyn til innvilgede permisjoner. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av doktorgradsutvalget. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og avdelingen.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 10. Ph.d.-avhandlingenegen side

§ 10-1. Krav til avhandlingenegen side

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre, vitenskapelige arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem i et eget kapittel.
Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet, og som er i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være hoved- eller førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Kandidatens selvstendige bidrag i arbeidet må kunne identifiseres.
Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal det være søkt om særskilt tillatelse til dette ved opptak, jf. § 5-2.

§ 10-2. Arbeider som ikke godtasegen side

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-avhandlingen.
En avhandling kan ikke innleveres til bedømmelse av flere i fellesskap. Det er normalt ikke tillatt å la ett eller flere arbeider (artikler) inngå i flere avhandlinger.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn tre (3) år fra publiseringsdato. Avdelingen kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13-1.

§ 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelseegen side

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal fastsettes i egen avtale.
Høgskolens gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved høgskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom høgskolen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom høgskolen og ph.d.-kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 12. Bedømmelseegen side

§ 12-1. Grunnlag for bedømmelseegen side

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
  • godkjent og offentliggjort vitenskapelig avhandling
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  • godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

§ 12-2. Tidsbruk fra innlevering til disputasegen side

Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering av avhandlingen til disputasen finner sted.

§ 13. Innleveringegen side

§ 13-1. Innlevering av avhandlingenegen side

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
  • Avhandlingen i godkjent format og i henhold til den form høgskolen har bestemt.
  • Dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført.
  • Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5-2.
  • Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10-1.
  • Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
  • Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18-2.

§ 13-2. Behandling av søknadenegen side

Avdelingen behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-1 skal avvises.
Avdelingen kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomitéegen side

Oppnevning av bedømmelseskomité skjer i henhold til utfyllende retningslinjer for det enkelte ph.d.-program.
Når betingelsene for oppnevning av bedømmelseskomité for det enkelte ph.d.-program er oppfylt, oppnevner doktorgradsutvalget, etter forslag fra hovedveileder, en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen, disputasen og prøveforelesningen.
Komitéens sammensetning bør være klarlagt ved innleveringstidspunkt. Bedømmelseskomitéen skal normalt settes sammen slik at:
  • begge kjønn er representert
  • minst to av medlemmene er uten tilknytning til høgskolen
  • minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Komitéens sammensetning skal begrunnes med hensyn til hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Doktorgradsutvalget utpeker en administrator blant komitéens medlemmer eller i tillegg til komitéens medlemmer.
Oppnevnte veiledere kan ikke være medlem av bedømmelseskomitéen eller administrere den.
Doktorgradsutvalget kan, ved frafall, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomitéen.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at dette er gjort kjent for kandidaten.

§ 15. Bedømmelseskomitéens arbeidegen side

§ 15-1. Innhenting av supplerende opplysningeregen side

Bedømmelseskomitéen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomitéen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 15-2. Omarbeiding av innlevert avhandlingegen side

Bedømmelseskomitéen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 15-1, anbefale at det gis tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komitéen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide.
Tillater avdelingen en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komitéens endelige innstilling. Avdelingens vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
Dersom komitéen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendig for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komitéen underkjenne avhandlingen.

§ 15-3. Bedømmelseskomitéens innstillingegen side

Bedømmelseskomitéen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomitéens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komitéen har mottatt avhandlingen. Anbefaler komitéen omarbeiding av avhandlingen, og avdelingen tillater det, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Bedømmelseskomitéens innstilling oversendes avdelingen som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal avdelingen snarest underrettes skriftlig om dette.
Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes avdelingen. Avdelingen fatter vedtak i saken i samsvar med § 16.

§ 15-4. Retting av formelle feil i avhandlingenegen side

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Ph.d.-kandidaten har anledning til å rette formelle feil i avhandlingen etter innlevering. Kandidaten må da utarbeide en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet og sende denne inn senest fire (4) uker før komitéens frist for avlevering av innstilling. Retting av formelle feil kan bare skje én gang.

§ 16. Avdelingens behandling av bedømmelseskomitéens innstillingegen side

Avdelingen fatter, på grunnlag av bedømmelseskomitéens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.
Enstemmig innstilling
Dersom komitéen avgir enstemmig innstilling og avdelingen finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter avdelingen selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom avdelingen finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komitéens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal avdelingen søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomitéen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Avdelingen fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Delt innstilling
Dersom komitéen avgir delt innstilling og avdelingen finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter avdelingen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komitéen avgir delt innstilling og avdelingen vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan avdelingen søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomitéen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 17. Ny innlevering og bedømmelseegen side

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at avdelingen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

§ 18. Offentliggjøring av avhandlingenegen side

§ 18-1. Krav til den trykte avhandlingenegen side

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til avdelingen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf. § 13-1.
Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 18-2. Offentliggjøringegen side

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komitéens foreløpige kommentarer, jf. § 15-2.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høgskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5-4.
Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av høgskolen. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 19. Doktorgradsprøveegen side

Dersom arbeidet finnes verdig til forsvar, avsluttes doktorgradsutdanningen med
  1. offentlig prøveforelesning over oppgitt emne og
  2. en disputas.

§ 19-1. Prøveforelesningegen side

Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Bedømmelseskomitéen oppgir emne for prøveforelesning og forestår selv vurderingen.
Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre høgskolen godkjenner et annet språk.
Bedømmelseskomitéen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen underkjennes.
Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 19-2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)egen side

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og normalt innen to (2) måneder etter at avhandlingen er funnet verdig til å kunne forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.
Disputasen skal være offentlig. Bedømmelseskomitéen fungerer som opponenter. Arbeidsfordelingen medlemmene imellom avtales internt i komitéen. I særlige tilfeller kan det oppnevnes opponenter som ikke har vært medlemmer av komitéen.
Disputasen ledes av leder av doktorgradsutvalget eller den denne bemyndiger. Den som leder disputasen gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen og bedømmelsen av denne. Deretter redegjør ph.d.-kandidaten for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Bedømmelseskomitéen bestemmer selv rekkefølgen på opponentene. Etter at alle opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio.
Etter disputasen sender bedømmelseskomitéen en innstilling til høgskolen der den gjør rede for hvordan den har vurdert prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om prøvene samlet sett er godkjent/ikke godkjent. (jf. UHRs anbefalte bestemmelser for evaluering av norske doktorgrader). Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.

§ 20. Godkjenning av doktorgradsprøveegen side

Høgskolen fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomitéens innstilling.
Dersom bedømmelseskomitéen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke avdelingen har bestemt noe annet.
Dersom bedømmelseskomitéen ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

§ 21. Kreering og vitnemålegen side

På grunnlag av godkjent opplæringsdel, vitenskapelig avhandling og doktorgradsprøve, kreerer høgskolen kandidaten til philosophiae doctor og utsteder vitnemål.

§ 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)egen side

Høgskolen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 23. Klageegen side

§ 23-1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelenegen side

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes høgskolen. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til høgskolens klagenemnd til endelig avgjørelse.

§ 23-2. Klage over eksamen i opplæringsdelenegen side

Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger fastsatte rutiner for dette.

§ 23-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvaregen side

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.
Grunngitt klage sendes høgskolen. Høgskolen kan oppheve eller endre vedtaket hvis den finner klagen begrunnet. Hvis høgskolen ikke tar klagen til følge, sendes klagen til høgskolens klagenemnd til avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak.
Dersom høgskolen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 24. Fellesgrader og cotutelle-avtaleregen side

§ 24-1. Fellesgrader og cotutelle-avtaleregen side

Høgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene.

§ 24-2. Fellesgraderegen side

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

§ 24-3. Cotutelle-avtaleregen side

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater.
Cotutelle-avtalen inngås mellom institusjonene for hver enkelt kandidat.

§ 24-4. Krav ved fellesgrader og cotutelleegen side

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
Ved avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan rektor dispensere fra forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, framstå som fullt ut forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved høgskolen.
Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor. Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen må også ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjonene.

§ 25. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft straks.