Lovspeil

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen

Denne siden viser Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-02-13
Nummer
283
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-02-13
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Del I. Innledende bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområde og begreperegen side

§ 1-1. Forskriftens virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid.
For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til ph.d.-graden, se til lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk), forskrift til universitets- og høyskoleloven, lov om organisering av forskningsetisk arbeid, European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers, forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), Programbeskrivelse for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen (fakultetets programbeskrivelse) og utfyllende regler.

§ 1-2. Definisjoneregen side

I denne forskriften menes med
  1. ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstnerisk ph.d.
  2. kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk resultat. I denne virksomheten inngår det eksplisitt refleksjon som gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer
  3. ph.d.-prosjektet, det arbeidet som gjøres innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet
  4. ph.d.-resultatet, det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen, jf. § 10-1.
  5. kunstnerisk resultat, bare det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet
  6. fakultetet selv, organer på fakultetsnivå
  7. felles- eller dobbelgrader, et samarbeid mellom institusjoner, der man i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning og gradstildeling, jf. § 18.

§ 2. Målsetting, innhold og omfang for ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeidegen side

§ 2-1. Målsetting for ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeidegen side

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere ph.d.-kandidater (heretter omtalt som kandidater) for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og etiske standarder.

§ 2-2. Innhold i ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeidegen side

Utdanningen omfatter et selvstendig arbeid innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Ph.d.-prosjektet skal gjennomføres under aktiv veiledning. I tillegg skal kandidaten gjennomføre en opplæringsdel i faglig metode, teori og etikk som gir dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en videre ramme. I ph.d.-utdanningen skal kandidaten også få trening i formidling av kunstnerisk utviklingsarbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten.

§ 2-3. Omfang av ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeidegen side

Utdanningen organiseres som et ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid, normert til tre (3) årsverk.
Den kunstneriske ph.d.-graden tildeles på grunnlag av
  1. godkjent ph.d.-resultat
  2. godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  3. godkjent offentlig forsvar av ph.d.-resultatet (disputas).

§ 3. Ansvaret for ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeidegen side

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Bergen og vedtar forskrift for graden. Rektor kan på fullmakt vedta mindre viktige endringer i denne forskriften. Universitetsdirektøren skal rapportere slike endringer til styret.
Fakultetet selv kan vedta utfyllende regler som ikke er i strid med denne forskrift.
Universitetsstyret akkrediterer og nedlegger program for ph.d.-utdanningen ved det enkelte fakultet.
Fakultetsstyret reakkrediterer program for ph.d.-utdanningen ved det enkelte fakultet etter gjennomført periodisk evaluering.
Rektor kan fastsette regler om utforming av programbeskrivelser. Fakultetet selv fastsetter og endrer programbeskrivelsen for det enkelte ph.d.-programmet.
Fakultetet selv oppretter nye ph.d.-emner. Fakultetet selv nedlegger ph.d.-emner som går fast.
Fakultetet selv fatter vedtak om opptak til ph.d.-program, oppnevning av veiledere, godkjenning av betydelige endringer i ph.d.-prosjektet, tvungen avslutning, ph.d.-resultat kan bedømmes, oppnevning av bedømmelseskomité, ph.d.-resultatet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden, disputas kan godkjennes og om vitnemål kan utstedes.
Universitetet i Bergen og fakultetene skal legge til rette for en god gjennomføring av tverrfakultære ph.d.-prosjekt.

§ 4. Kvalitetssikringegen side

Del II. Opptak

§ 5. Opptakegen side

§ 5-1. Vilkår for opptakegen side

For opptak til ph.d.-utdanning som leder frem til ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen må søkeren normalt ha minimum en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad i utøvende eller skapende kunst, i samsvar med beskrivelsene av nivå 7 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Fakultetet selv kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Der det foreligger utdanning tilsvarende minimum treårig bachelorgrad med påbygging, kan fakultetet etter særskilt vurdering godkjenne tilsvarende kunstnerisk kompetanse, forutsatt at denne har gitt samme læringsutbytte som formalkompetansen ville gitt.
Søknaden skal inneholde prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan. Fakultetet selv fastsetter hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden ut over dette.
I søknaden må det fremkomme at minst ett (1) år av forskningsprosjektet skal gjennomføres etter at søkeren er tatt opp i ph.d.-programmet.
Fakultetet selv kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med Universitetet i Bergens rekrutteringspolitikk og faglige profil.
Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det prosjektet som skal lede frem til graden.

§ 5-2. Opptaksvedtakegen side

Vedtak om opptak fattes av fakultetet selv. Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvar for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering.
Opptak bør nektes dersom ett eller flere av følgende forhold foreligger:
  1. Avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av ph.d.-resultatet.
  2. De immaterialrettslige avtaler som er inngått med tredjepart er så urimelige at Universitetet i Bergen ikke bør medvirke i prosjektet.
  3. Søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett (1) år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp i programmet.
  4. Det er planlagt kunstnerisk utviklingsarbeid eller opplæringsdel som er i strid med regelverket om eksportkontroll.

§ 5-3. Avtaleperiodeegen side

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) årsverk.
Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre avtaleperiode enn seks (6) år. Fakultetet kan i sine utfyllende regler ha strengere krav til progresjon.
Ved lovhjemlede permisjoner forlenges avtaleperioden tilsvarende. Kandidatene er selv ansvarlige for å melde fra om og dokumentere slike avbrudd.
Avtaleperioden kan etter søknad til fakultetet forlenges på annet grunnlag. I søknaden må det redegjøres for hva som er gjort og hva som gjenstår av ph.d.-prosjektet. Søknaden må inneholde en ny, planlagt sluttdato. Fakultetet skal gjøre en samlet vurdering av om prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden. Bekreftelse fra veileder og grunnenhet om veiledning i forlengelsesperioden må foreligge. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere vilkår.
Selv om avtaleperioden har opphørt, kan kandidaten søke om å få levere inn det kunstneriske ph.d.-prosjektet til bedømmelse for ph.d.-graden. Dette forutsetter at opplæringsdelen er fullført.
Semesterregistrering er obligatorisk for kandidater i avtaleperioden.

§ 5-4. Ph.d.-avtalenegen side

Opptak til Universitetet i Bergens ph.d.-utdanning formaliseres gjennom skriftlig avtale som underskrives av kandidaten, veileder(e) og fakultetet selv. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt og relevant fagmiljø. I avtalen skal det legges til rette for at utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid.
Infrastruktur som er nødvendig for gjennomføring av ph.d.-prosjektet skal stilles til kandidatens disposisjon. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet og skal fremkomme av ph.d.-avtalen.
For kandidat med ekstern arbeidsgiver, skal arbeidsbetingelser for gjennomføringen av ph.d.-utdanningen reguleres i ph.d.-avtalen mellom Universitetet i Bergen og samarbeidsparten. Slik avtale er del av ph.d.-avtalen og skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.
Endringer i ph.d.-prosjektet, som fraviker betydelig fra det som fremgår i prosjektbeskrivelsen og som det er inngått ph.d.-avtale om, skal forelegges fakultetet selv til eventuell godkjenning.

§ 5-5. Avslutning før avtalt tidegen side

§ 5-5-1. Frivillig avslutning før avtalt tidegen side

Kandidaten og fakultetet kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning skal det ved egen avtale fastsettes hvordan partene ordner spørsmål om eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, utstyr, rettigheter til resultater og lignende.

§ 5-5-2. Tvungen avslutning ved forsinkelse eller betydelige endringer i ph.d.-prosjektetegen side

Når ett eller flere av de følgende forhold foreligger, kan fakultetet selv vedta tvungen avslutning av utdanningen ved:
  1. vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen
  2. gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 8.
  3. forsinkelse i fremdriften av prosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre til avtalt tid
  4. endringer i ph.d.-prosjektet, som fraviker betydelig fra det som fremgår i prosjektbeskrivelsen og som det er inngått ph.d.-avtale om, og som ikke er tilstrekkelig faglig begrunnet.
Tvungen avslutning etter reglene her kan bare vedtas dersom forsinkelsen eller endringene skyldes forhold som kandidaten selv rår over.

§ 5-5-3. Annullering, utestenging og tvungen avslutning ved uredelighet eller fusk på eksamen eller obligatoriske aktiviteteregen side

Fusk på eksamen eller obligatoriske aktiviteter knyttet til emner i opplæringsdelen kan gi grunnlag for annullering av eksamen eller den obligatoriske aktiviteten, og at kandidaten utestenges fra ph.d.-programmet i inntil ett år, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-1 (1). I særlig grove tilfeller kan kandidaten utestenges i inntil to år. Kandidater som er ansatt i stipendiatstillinger ved Universitetet i Bergen eller andre universitet eller høyskoler, er unntatt fra disse reglene om utestenging jf. universitets- og høyskoleloven § 13-1 (2). Alvorlige tilfeller av fusk på eksamen eller obligatorisk aktivitet kan gi grunnlag for tvungen avslutning, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-2 (1).
Vedtak om annullering og utestenging på bakgrunn av fusk fattes av Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Bergen.
Vitenskapelig uredelighet i det kunstneriske utviklingsarbeidet kan gi grunnlag for tvungen avslutning av avtaleperioden.

§ 5-5-4. Tvungen avslutning av hensyn til eksportkontrollegen side

Dersom det etter opptak fremkommer at kandidatens kunstneriske utviklingsarbeid ikke lenger lar seg forene med Universitetet i Bergen sine plikter knyttet til eksportkontroll i henhold til gjeldende lovgivning, kan fakultetsstyret, etter en vurdering av muligheter for alternative løsninger, fatte vedtak om tvungen avslutning av utdanningen.

Del III. Gjennomføring

§ 6. Veiledningegen side

§ 6-1. Veiledning og forskningsmiljøegen side

Arbeidet med ph.d.-prosjektet skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet, grunnenheten og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt fagmiljø.

§ 6-2. Oppnevning av veiledereegen side

Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere. Normalt oppnevnes én hovedveileder og en eller flere medveiledere. Veilederne oppnevnes av fakultetet selv og hovedveileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kunstnerisk kompetanse og være aktive innen sitt fagfelt. Hovedveileder skal ha kunstnerisk kompetanse på doktorgradsnivå innen relevant fagfelt. Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha erfaring fra veiledning av kandidater på ph.d.-nivå.
Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved det fakultet der kandidaten er tatt opp. Fakultetet selv kan oppnevne hovedveileder som ikke er tilsatt ved det fakultetet der kandidaten er tatt opp. I slike tilfeller skal medveileder være tilsatt ved fakultetet.
Kandidat og hovedveileder kan hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Hovedveileder kan ikke fratre før ny er oppnevnt.

§ 6-3. Veiledningens innholdegen side

Hovedveileder skal være kandidatens primære kontakt. Kandidaten og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Universitetet i Bergens etiske retningslinjer skal ligge til grunn for veiledningsforholdet. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling og gi råd om opplæringsdelen. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen. Veilederne skal holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan. Veileder skal følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veiledere skal gi råd om avgrensing av tema og problemstillinger og vurdere metoder og resultater, herunder dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i aktuell faglig diskurs. Veilederne skal gi kandidaten veiledning i etiske spørsmål knyttet til ph.d.-prosjektet.
Uenigheter mellom veileder og kandidat knyttet til tilgang til eller rådighet over innsamlede data, tvist om størrelsen på bidrag til felles artikkelprosjekter, og tvister mellom opphavsrettigheter mv., kan bringes inn til behandling og avgjørelse ved fakultetet selv. Fakultetets avgjørelse kan påklages til Den sentrale klagenemnd.

§ 7. Opplæringsdelegen side

§ 7-1. Opplæringsdelens formålegen side

Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen og arbeidet med prosjektet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå og etter internasjonal standard. Opplæringen skal sammen med ph.d.-prosjektet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i fakultetets ph.d.-program og i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal det legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre fakultet og/eller institusjoner.

§ 7-2. Opplæringsdelens omfangegen side

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.
Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før refleksjonen innleveres. Alle elementer som inngår i opplæringsdelen skal dokumenteres.

§ 7-3. Opplæringsdelens innholdegen side

Opplæringsdelen skal gi stipendiaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og særlig rette seg mot dokumentasjon og formidling av kunstneriske resultater og refleksjon i kunstnerisk utviklingsarbeid, samt innføring i teori, metode, prosjektutvikling og etikk. Fakultetet fastsetter hvilke elementer som kan inngå i opplæringsdelen, krav til dokumentasjon og rangeringsregler for opptak til emner på ph.d.-nivå som tilbys ved fakultetet.
Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av opplæringsdelen. Fakultetet kan godkjenne at emner og andre faglige aktiviteter gjennomført utenfor Universitetet i Bergen inngår i opplæringsdelen. Emner på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med regler om studiepoengsuttelling i universitets- og høyskolelovens § 9-1 (1) og 9-3 (3).
Emner som har inngått som grunnlag for tidligere oppnådde grader, kan ikke innpasses i kandidatens opplæringsdel.

§ 7-4. Kandidatens rettigheter ved permisjonegen side

Kandidaten må sørge for at fakultetet blir informert om permisjoner som blir innvilget av arbeidsgiver, hvis disse to ikke er de samme.

§ 8. Rapporteringegen side

I løpet av avtaleperioden skal kandidaten og hovedveileder hvert år levere separate rapporter om fremdriften av ph.d.-utdanningen på fastsatt måte og til fastsatte frister. Fakultetet går gjennom og følger opp rapportene.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller utilfredsstillende fremdriftsrapportering kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapportering gå gjennom planen for prosjektet og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av fakultetet selv.
Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 9. Midtveisevalueringegen side

Hver kandidat skal gjennomføre en midtveisevaluering. Midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Regler for midtveisevaluering fremgår av fakultetets programbeskrivelse.
Midtveisevalueringen har som hovedformål å hjelpe kandidaten til å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt å gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet.
Fakultet, veileder og kandidat plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme.
Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av fakultetet. Evalueringsgruppen skal ta stilling til faglig status og fremdrift og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og fakultetet.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved ph.d.-prosjektet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

§ 10. Ph.d.-resultatetegen side

§ 10-1. Krav til ph.d.-resultatetegen side

Ph.d.-resultatet skal bestå av kunstnerisk resultat og materiale som dokumenterer refleksjon. Kunstutøvelsen skal stå i sentrum for ph.d.-resultatet. Det kunstneriske resultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet. Refleksjonsmaterialet skal gjøre det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer.
Ph.d.-resultatet skal være på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.
Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere deler, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.
Kandidaten velger selv medium og form for doktorgradsresultatet.
Med ph.d.-resultatet skal det følge et skriftlig sammendrag, et på engelsk og et på norsk.
Fakultetet bestemmer selv hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon.

§ 10-2. Fellesarbeidegen side

Fakultetet selv bestemmer om et ph.d.-resultat som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse. De individuelle bidragene må i så fall kunne identifiseres.
For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere samarbeidspartnere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet og internasjonale standarder.
Med ph.d.-resultater hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og alle bidragsytere skal skrive under.

§ 10-3. Tidligere arbeideregen side

Kravet om «ny kunnskap, innsikt og erfaring» etter § 10-1 (1) innebærer at
  1. arbeid eller deler av arbeid som er vurdert til ph.d.-graden ved en annen institusjon ikke kan inngå i ph.d.-resultatet, og det samme gjelder arbeid eller deler av arbeid som har blitt underkjent etter omarbeiding (andre gangs underkjenning)
  2. arbeid eller deler av arbeid som har vært godtatt som grunnlag for eksamener eller grader på nivå under doktorgrad, ikke kan inngå i ph.d.-resultatet. Data, metoder, analyser eller resultat fra nivå under doktorgrad kan likevel danne grunnlaget for et ph.d.-prosjekt.
  3. deler av arbeid som inngår som grunnlaget for andre kandidaters ph.d.-grad som herværende kandidat har samvirket i, likevel kan inngå i ph.d.-resultatet
  4. deler av arbeid som har blitt godkjent som besvarelse eller andre aktiviteter i opplæringsdelen, likevel kan inngå i ph.d.-resultatet.
Det må legges inn henvisning ved bruk av tidligere arbeider. Henvisningene skal være i tråd med vitenskapelige standarder for det aktuelle fagområdet.
Ved bruk av offentliggjorte arbeider kan disse ikke godtas som del av ph.d.-resultatet hvis de ved opptakstidspunktet er eldre enn fem (5) år. Dersom det inngår eldre arbeider skal det gjøres rede for i søknad om opptak, hvordan dette arbeidet likevel tilfredsstiller kravet om å utvikle ny kunnskap, innsikt og erfaring. Fakultetet selv kan gjøre unntak fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.
Ph.d.-resultatet kan bedømmes ved kun ett lærested.

§ 10-4. Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelseegen side

For kandidater med annen arbeidsgiver enn UiB skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Universitetet i Bergen, kandidaten og den eksterne arbeidsgiveren.
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må være fastsatt i skriftlig avtale.
For kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Universitetet i Bergen og kandidaten.

Del IV. Fullføring

§ 11. Søknad om bedømmelse og bedømmelseskomiteens arbeidegen side

§ 11-1. Innlevering av søknad om bedømmelseegen side

Kravene for å tildele den kunstneriske ph.d.-graden fremgår av § 2-3.
Søknad om bedømmelse av ph.d.-resultat rettes til fakultetet selv.
Fakultetet selv fastsetter i programbeskrivelsen søknadsfrist og hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden.
Fakultetet selv behandler søknad om å få ph.d.-resultatet bedømt. Søknad som ikke fyller fakultetets krav, skal avvises. Fakultetet selv kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få ph.d.-resultatet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Et innlevert eller presentert ph.d.-resultat kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.

§ 11-2. Oppnevning av bedømmelseskomitéegen side

Når fakultetet selv har godkjent søknad om å få ph.d.-resultatet bedømt, oppnevner den en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme ph.d.-resultatet og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer. Grunnenheten foreslår bedømmelseskomité.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at
  1. to kjønn er representert
  2. flertallet er uten tilknytning til Universitetet i Bergen
  3. ett av medlemmene, om mulig, er fra en utenlandsk institusjon
  4. alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
  5. minst to av medlemmene har relevant kunstnerisk kompetanse på førsteamanuensisnivå
  6. minst ett av medlemmene har erfaring som kandidat, veileder eller fra komitéarbeid i bedømmelseskomité for et av de norske ph.d.-programmene i kunstnerisk utviklingsarbeid.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Fakultetet selv fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker fagfeltet til ph.d.-prosjektet. Fakultetet utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Komiteens leder skal normalt være tilsatt ved fakultetet.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til ph.d.-prosjektet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Fakultetet selv kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest fem (5) virkedager etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 11-3. Bedømmelse av ph.d.-resultatetegen side

Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt en redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder en plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig og når og i hvilken form refleksjonsdelen skal leveres.
Skjer den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning, skal bedømmelseskomiteen normalt være samlet til stede.
Materiale som dokumenterer refleksjon leveres i henhold til prosedyre i fakultetets programbeskrivelse.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at det kunstneriske ph.d.-prosjektet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne det.

§ 11-4. Bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling hvorvidt resultatet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og skal være begrunnet.
Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteens innstilling sendes til fakultetet, og skal så snart som mulig oversendes kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen.
Dersom kandidatens eventuelle merknader kan ha betydning for spørsmålet om ph.d.-resultatet kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før fakultetet selv gjør vedtak i saken. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette.

§ 12. Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstillingegen side

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle merknader behandles av fakultet selv. På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter fakultetet selv vedtak om hvorvidt ph.d.-resultatet er verdig til å forsvares.
Dersom fakultetet selv finner at det foreligger begrunnet tvil om komiteens innstilling eller dersom komiteen avgir delt innstilling, kan fakultetet selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to (2) nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om ph.d.-resultatet.
Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle dissenser og individuelle uttalelser sendes til fakultet, og skal så snart som mulig oversendes kandidaten, som gis en frist på ti (10) virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen.
Dersom kandidatens merknader kan ha betydning for spørsmålet om det kunstneriske ph.d.-prosjektet kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før fakultetet selv gjør vedtak i saken.
Fakultetsstyret skal fatte vedtak ved delt eller negativ innstilling, eller i tilfeller der fakultetet selv ønsker å oppnevne to nye sakkyndige ved positiv innstilling.

§ 13. Søknad om ny bedømmelseegen side

Et ph.d.-resultat som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Frist for å fremme søknad om ny bedømmelse er to (2) år etter fakultetets vedtak om at ph.d.-resultatet ikke er verdig til å forsvares.
Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt ved Universitetet i Bergen og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.
Hvis et ph.d.-resultat skal bedømmes i omarbeidet versjon, bør minst ett medlem fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen delta i den nye komiteens arbeid. Dette vil sikre et minimum av kontinuitet mellom de to bedømmelseskomiteene.
Den nye bedømmelseskomiteen skal gjøre sin bedømming på selvstendig grunnlag, men skal likevel ha anledning til å se innstillingen fra den forrige bedømmelsen.

§ 14. Retting, offentliggjøring og pressemeldingegen side

§ 14-1. Retting av formelle feilegen side

Kandidaten kan etter innlevering eller presentasjon søke om tillatelse til å rette formelle feil, men kun i refleksjonsdelen. Til søknaden skal det legges ved en liste (errataliste) som viser de rettinger kandidaten ønsker å foreta i refleksjonsdelen. Verken den rettede versjonen av refleksjonsdelen eller erratalisten skal oversendes bedømmelseskomiteen. Frist for søknad om retting av formelle feil er fem (5) virkedager etter at kandidaten har mottatt innstillingen. Erratalisten legges ved refleksjonsdelen som er offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen. Retting av formelle feil kan bare skje én gang.

§ 14-2. Offentliggjøringegen side

Ved fremstilling skal kandidaten presentere det kunstneriske resultatet offentlig. Refleksjonsmaterialet og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, eventuelt med rettinger som er foretatt etter § 14-1.
Universitetet i Bergen skal arkivere og gjøre åpent tilgjengelig i et varig format dokumentasjon av hele ph.d.-resultatet.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av ph.d.-resultatet med unntak av en avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring og disputas. Slik utsettelse kan finne sted for at Universitetet i Bergen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende.
Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-resultatet ikke skal kunne offentliggjøres.
Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidaten følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet.

§ 14-3. Pressemeldingegen side

Kandidaten skal levere en pressemelding på norsk. Kandidaten kan også levere en pressemelding på engelsk. Pressemeldingen skal være offentlig senest to (2) uker før disputas.

§ 15. Disputasegen side

Kandidaten skal gi et offentlig forsvar av ph.d.-resultatet i form av en disputas. Disputasen skal normalt finne sted innen to (2) måneder etter at fakultetet har funnet arbeidet verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) virkedager før det avholdes.
Disputas skal normalt avholdes ved Universitetet i Bergen.
Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk, med mindre fakultetet selv godkjenner et annet språk.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet om disputasen bør godkjennes. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen vurderes som ikke godkjent.
Fakultetet selv fatter vedtak om godkjenning av disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom disputas ikke godkjennes, skal ny disputas avholdes. Ny disputas kan avholdes én (1) gang. Ny disputas skal avholdes ikke senere enn tre (3) måneder etter fakultetets vedtak. Ny disputas skal så vidt mulig bedømmes av den samme komité som den opprinnelige.
Disputasen skal være godkjent før vitnemål kan tildeles.

§ 16. Oppnådd grad, vitnemål, vitnemålstillegg og doktorgradsdiplomegen side

På grunnlag av godkjent ph.d.-resultat, opplæringsdel og disputas, kreerer fakultetet selv kandidaten til ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid ved at vitnemål utstedes.
Fakultetet selv utsteder det standardiserte, engelske vitnemålstillegget «Diploma Supplement» sammen med vitnemålet. Utforming av ph.d.-vitnemålet og vitnemålstillegget skal følge Universitetet i Bergen sin rutinebeskrivelse for dette.
UiB utferdiger et seremonielt doktorgradsdiplom i tillegg til vitnemålet og vitnemålstillegget.
Vitnemålet, vitnemålstillegget og diplomet deles ordinært ut på promosjonen.

Del V. Klage

§ 17. Klage i ph.d.-utdanningenegen side

§ 17-1. Klage over avslag på søknad om opptak, tvungen avslutning av avtaleperioden og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelenegen side

Vedtak om
  1. avslag på søknad om opptak
  2. tvungen avslutning av avtaleperioden ved forsinkelse
  3. tvungen avslutning av avtaleperioden av hensyn til eksportkontroll
  4. avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 følgende.

Begrunnet klage sendes til fakultetet selv. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse.

§ 17-2. Klage over annullering og utestenging på bakgrunn av fusk i opplæringsdelenegen side

Annullering av eksamen og utestenging fra ph.d.-programmet på bakgrunn av fusk på eksamen eller obligatoriske aktiviteter knyttet til emner i opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 følgende.
Begrunnet klage sendes til Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Bergen, jf. universitets- og høyskolelovens § 14-1. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til den nasjonale Felles klagenemnd til avgjørelse.

§ 17-3. Klage over tvungen avslutning av avtaleperioden på bakgrunn av fusk eller uredelighetegen side

Begrunnet klage sendes til fakultetet selv. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til den nasjonale Felles klagenemnd for avgjørelse.

§ 17-4. Klage over eksamen i opplæringsdelenegen side

§ 17-5. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent ph.d.-resultat eller disputasegen side

Begrunnet klage sendes fakultetet selv. Fakultetet kan, etter at saken først er lagt frem for bedømmelseskomiteen, oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis ikke fakultetet tar klagen til følge, sendes klagen til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket.
Dersom underinstansen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Del VI. Formaliserte ph.d.-samarbeid med andre gradsgivende institusjoner

§ 18. Formaliserte ph.d.-samarbeid med andre gradsgivende institusjoneregen side

Universitetet i Bergen kan inngå formaliserte ph.d.-samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner i form av felles- eller dobbelgrader.
I avtaler om felles- eller dobbelgradssamarbeid kan det gjøres unntak for bestemmelser, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige. For dette saksfeltet henvises det ellers til Retningslinjer for formaliserte ph.d.-samarbeid med Universitetet i Bergen.
Felles- eller dobbelgradssamarbeid reguleres i avtale mellom samarbeidspartene. For fullført fellesgrad utstedes et felles vitnemålsdokument utstedt av samarbeidspartene. For fullført dobbelgrad utstedes et vitnemål fra hver av samarbeidspartene, med kryssreferanse.
Avtaler om felles- eller dobbelgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og den andre samarbeidsparten. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at ph.d.-resultatet skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
Formaliserte ph.d.-samarbeid kan inngås med flere enn én samarbeidspart. Da skal samarbeidet omtales som multiple grader dersom flere enn to vitnemål skal utstedes. Vitnemålene ved multiple grader må ha kryssreferanse.

Del VII. Delegering, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 19. Delegeringegen side

Myndighet som i denne forskriften er beskrevet at skal utøves av fakultetet selv, kan ikke delegeres til grunnenheten.

§ 20. Ikrafttredelseegen side

§ 21. Overgangsbestemmelseregen side

Kandidater som, når denne forskriften trer i kraft, er tatt opp til ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid under en tidligere versjon av forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Bergen, beholder rettighetene derfra dersom dette er til gunst for vedkommende.