Lovspeil

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Agder

Denne siden viser Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Agder i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2021-09-15
Nummer
4051
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2021-09-15
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Del I: Innledende bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområdeegen side

1.1. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder for doktorgradsutdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av doktorgradsutdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle-avtaler.
1.2. Forskriftens begreper
Begrepene doktorgradsarbeid og doktorgradsprosjekt benyttes om det arbeidet som gjøres innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet.
Begrepet kunstnerisk ph.d.-resultat omfatter både det utøvende og/eller skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kunstnerisk og kritisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen.
Betegnelsen kunstnerisk resultat omfatter bare det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet.

§ 2. Målsetting, innhold og omfang for doktorgradsutdanningenegen side

2.1. Målsetting for doktorgradsutdanningen
Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og etiske standarder.
Doktorgradsutdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).
2.2. Innhold i doktorgradsutdanningen
Doktorgradsutdanningens viktigste komponent er et selvstendig arbeid innen kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles på grunnlag av:
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • godkjent kunstnerisk resultat
  • godkjent refleksjonsdel
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  • godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske ph.d.-resultatet (disputas).
2.3. Omfang av doktorgradsutdanningen
Doktorgradsutdanningen er normert til 3 års fulltidsstudier. I programmet er det inkludert en opplæringsdel som skal være på minst 30 studiepoengs omfang.

§ 3. Ansvaret for doktorgradsutdanningenegen side

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Agder. Universitetsstyret selv oppretter og nedlegger programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid, samt vedtar endring i navn eller i vesentlig faglig innhold. Programmet forvaltes av Fakultet for kunstfag.
Universitetsstyret fastsetter studieplan for programmet. Senere endringer gjøres av fakultetsstyret selv. Fakultetet selv fastsetter planer på emnenivå.

§ 4. Kvalitetssikringegen side

Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder omfatter også ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid. Fakultetet skal kvalitetssikre doktorgradsutdanningen i tråd med dette systemet.

Del II: Opptak

§ 5. Opptakegen side

5.1. Vilkår for opptak
For opptak til ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid må søkeren normalt ha minimum en utøvende og/eller skapende mastergrad innenfor aktuelt fagområde, jamfør beskrivelsene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Kunstnerisk realkompetanse kan i særskilte tilfeller vurderes som likeverdig så fremt den i omfang og nivå tilsvarer en mastergrad.
Søknad om opptak skal inneholde prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan. Fakultetet kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.
Det skal normalt søkes om opptak til doktorgradsutdanningen senest innen tre (3) måneder etter oppstart av det doktorgradsprosjektet som skal lede frem til doktorgraden.
Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med doktorgradsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf. pkt. 5.3.
5.2. Infrastruktur
Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom fakultet og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.
5.3. Opptaksvedtak
Dekan behandler søknad om opptak på program i samråd med ph.d.-programleder i henhold til de bestemmelser som gjelder søknadens faglige nivå, omfang, progresjon og tilgjengelige ressurser for gjennomføring av prosjektet.
Endelig vedtak om opptak fattes av dekan. I de tilfeller hvor doktorgradskandidaten ikke tilsettes ved fakultetet, men tas opp ved søknad med andre finansieringsordninger eller gjennom eksterne eller interne avtaler, vil dekanen sette ned en intern komité ledet av programleder for å vurdere kandidatens søknad. Komiteen innstiller til dekan som så fatter vedtak om eventuelt opptak.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.
Opptak kan nektes om:
  • Avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av doktorgradsarbeidet.
  • Søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til doktorgradsprogrammet, jf. pkt. 5.1.
  • Doktorgradsprogrammet ikke har veiledningskompetanse innenfor søkerens fagområde.
  • Søkeren ikke har en veldokumentert finansiering, dvs. normalt være fullfinansiert i samsvar med kostnadene spesifisert i budsjettdokumentet.
5.4. Avtaleperiode
Ph.d.-utdanningen i kunstnerisk utviklingsarbeid er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Universitetsstyret kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Fakultetet selv kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet selv sette ytterligere betingelser.
Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at doktorgradskandidaten kan miste sin rett til veiledning, deltakelse i opplæringsdel og tilgang til universitetets infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn det kunstneriske ph.d.-resultatet til bedømmelse for doktorgraden.
5.5. Avslutning før avtalt tid
Frivillig avslutning:
Kandidaten og universitetet kan avtale at doktorgradsutdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av doktorgradsutdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. løses.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
Tvungen avslutning:
Fakultetsstyret selv kan vedta tvungen avslutning ved vitenskapelig uredelighet eller når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-13. Som vesentlig brudd på forpliktelser etter doktorgradsavtalen regnes blant annet:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
  • Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. pkt. 9.
  • Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet.
  • Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av doktorgradsutdanningen.

§ 6. Avtale om ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeidegen side

Opptak til ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid formaliseres ved at skriftlig avtale undertegnes av kandidat, hovedveileder, ph.d.-programleder og dekan. For eksterne kandidater skal også ekstern arbeidsgiver signere avtalen. Vesentlige endringer i avtalen godkjennes av dekan i samråd med hovedveileder og ph.d.-programleder. Mindre endringer godkjennes av fakultetsdirektøren.
Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt fagmiljø og legge til rette for at doktorgradsutdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.
For doktorgradskandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom kandidaten, fakultetet og den eksterne part.
I tilfeller hvor doktorgradskandidaten skal ha tilknytning til andre institusjoner, må universitetets retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen.

Del III: Gjennomføring

§ 7. Veiledningegen side

7.1. Oppnevning av veiledere
Arbeidet med det kunstneriske ph.d.-resultatet skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet og veilederne skal sammen sikre at doktorgradskandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.
Doktorgradskandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra den gradsgivende institusjon.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kunstnerisk kompetanse og være aktive innenfor fagfeltet. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring i veiledning av doktorgradskandidater.
Både doktorgradskandidat og veileder kan be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.
7.2. Veiledningens innhold
Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. pkt. 9.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. pkt. 5.1.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av doktorgradsutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veiledere skal gi råd om avgrensing av tema og problemstillinger og vurdere metoder og resultater, herunder dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i aktuell faglig diskurs. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål.

§ 8. Opplæringsdelegen side

8.1. Opplæringsdelens formål
Opplæringsdelen skal ha et omfang på minimum 30 studiepoeng. Minst 20 studiepoeng skal normal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, må være på ph.d.-nivå og kan normalt ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.
Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen og arbeidet med prosjektet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Trening i formidling av resultater og innføring i etikk, teori og metode inngår som del av dette. Opplæringen skal sammen med ph.d.-arbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).
Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.
Universitetet bør tilby doktorgradskandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom det kunstneriske doktorgradsarbeidet.
8.2. Kandidatens rettigheter ved permisjon
Doktorgradskandidater som har foreldrepermisjon fra doktorgradsutdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd § 14-10.

§ 9. Rapporteringegen side

Universitetets system for kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen og mangler ved veiledningen samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal normalt omfatte årlig og separat rapportering fra doktorgradskandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. pkt. 5.5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 10. Underveisvurdering av kandidatenegen side

Hver kandidat skal gjennomgå en underveisvurdering. Vurdering av ph.d.-arbeidet vil normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Retningslinjene for underveisvurdering fremgår av fakultetets programbeskrivelse.
Underveisvurderingen har som hovedformål å hjelpe kandidaten til å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt å gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet.
Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av to personer oppnevnt av fakultetet. Evalueringsgruppen skal ta stilling til faglig status og fremdrift og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og fakultetet.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved ph.d.-arbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. Fakultet, veileder og kandidat plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av doktorgradsutdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme.

§ 11. Krav til det kunstneriske ph.d.-resultatetegen side

11.1. Krav til det kunstneriske ph.d.-resultatet
Det kunstneriske ph.d.-resultatet skal bestå av et kunstnerisk resultat samt materiale som dokumenterer kunstnerisk og kritisk refleksjon. Det kunstneriske ph.d.-resultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglighet, nivå og etiske krav innen fagområdet.
Det kunstneriske ph.d.-resultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.
Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere mindre arbeider, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.
Normalt skal kun arbeider som er produsert etter opptak i et doktorgradsprogram inngå, men unntaksvis kan tidligere arbeider benyttes dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen.
Det kunstneriske resultatet skal være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, koherens og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig.
Den kunstneriske og kritiske refleksjonen skal dokumenteres i form av innlevert materiale, særskilt når det gjelder
  • prosess mht. kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori og metoder, dialog med ulike nettverk og fagmiljøer m.m.
  • plassering og beskrivelse av eget kunstneriske ståsted og arbeid i forhold til det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt.
  • bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger.
Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen og for eventuell annen dokumentasjon.
Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon.
Det kunstneriske ph.d.-resultatet skal dokumenteres i et varig format.
11.2. Fellesarbeid
Fakultetet bestemmer om et kunstnerisk resultat som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere samarbeidspartnere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet og i samsvar med internasjonale standarder.
Med doktorgradsresultater hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og alle bidragsytere skal skrive under.
11.3. Arbeider som ikke godtas
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med det kunstneriske resultatet.
Ved bruk av tidligere offentliggjorte arbeider kan disse ikke godtas som del av det kunstneriske resultatet hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Fakultetet selv kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.
Det kunstneriske ph.d.-resultatet kan kun innleveres for bedømmelse ved ett lærested, jf. pkt. 14.1.

§ 12. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelseegen side

Doktorgradskandidater som er tilsatt ved Universitetet i Agder har meldeplikt om arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet etter lov 17. april 1970 nr. 21 om arbeidstakeroppfinnelser, åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2 og kretsmønsterloven av 15. juni 1990 nr. 27. Styret kan fastsette bestemmelser om meldeplikt også for andre arbeidsresultater som er omfattet av UiAs rettighetspolitikk. Det skal inngås en egen avtale mellom Universitetet i Agder og arbeidstaker om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater, som gir en nærmere regulering av arbeidstakers og arbeidsgivers plikter i tilknytning til utnyttelse, inntektsfordeling, mv.
For doktorgradskandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Universitetet i Agder, doktorgradskandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For doktorgradskandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Universitetet i Agder og doktorgradskandidaten.

Del IV: Fullføring

§ 13. Bedømmelseegen side

Kravene for tildeling av ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid fremgår av pkt. 2.2.
Søknad om bedømmelse skjer ved innlevering av søknad om bedømmelse av kunstnerisk ph.d.-resultat.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre fakultetet oppmerksom på at søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan iverksettes.
Hovedveileder bør normalt anbefale søknaden.

§ 14. Innleveringegen side

14.1. Søknad om bedømmelse av det kunstneriske ph.d.-resultatet
Søknaden om bedømmelse kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Søknad om bedømmelse skal normalt rettes til fakultetet senest fem (5) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet. Som vedlegg til søknaden skal følge:
  • Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig.
  • Redegjørelse for valg av medium, språk og form for refleksjonsdelen og tidspunkt for innlevering.
  • Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er eller vil bli oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse.
  • Dokumentasjon av nødvendige tillatelser.
  • Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsresultatet.
  • Erklæring fra samarbeidspartner der dette er påkrevd.
  • Erklæring om arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
  • Erklæring om at arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
  • Uttalelse fra hovedveileder.
14.2. Innhenting av supplerende opplysninger
Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med det kunstneriske ph.d.-resultatet.
14.3. Behandling av søknaden
Fakultetet behandler søknad om å få det kunstneriske ph.d.-resultatet bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i pkt. 14.1. skal avvises.

§ 15. Oppnevning av bedømmelseskomiteegen side

Dekan oppnevner bedømmelseskomité etter forslag fra programleder, hovedveileder og instituttleder. Komiteen består av minst tre medlemmer som skal bedømme det kunstneriske ph.d.-resultatet, prøveforelesning over oppgitt emne og det offentlige forsvaret (disputasen). Dette gjøres etter at fakultetet har godkjent søknad om å få det kunstneriske ph.d.-resultatet bedømt.
Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 gjelder for komiteens medlemmer og eventuelt koordinator. Habiliteten skal vurderes i forhold til doktorgradskandidaten og veilederne. Som inhabile anses personer som har bidratt til det kunstneriske ph.d.-resultatet. Fakultetet kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Eksterne medlemmer som er oppnevnt kan ikke være ansatt ved Universitetet i Stavanger (grunnet fellesgrad).
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at
  • begge kjønn er representert
  • flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer
  • minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagområdet og minst to av medlemmene har relevant kunstnerisk kompetanse på førsteamanuensisnivå.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Komiteens sammensetning skal begrunnes. Begrunnelsen skal vise hvordan komiteen samlet dekker det kunstneriske ph.d.-resultatets fagfelt.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av bedømmelseskomité, før forslaget behandles av fakultetet. Kandidaten har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent.
Det bør normalt ikke gå med enn fire uker fra søknaden er godkjent til bedømmelseskomiteen er oppnevnt.

§ 16. Bedømmelse av det kunstneriske ph.d.-resultatetegen side

16.1. Bedømmelse av det kunstneriske ph.d.-resultatet
Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt en redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig og når og i hvilken form refleksjonsdelen skal leveres, jf. pkt. 14.1.
Skjer den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning, skal bedømmelseskomiteen normalt være samlet til stede.
Materiale som dokumenterer kunstnerisk og kritisk refleksjon leveres i henhold til prosedyre i fakultetets programbeskrivelse.
Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av refleksjonsdelen, skal det gis en frist som normalt ikke er lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at det kunstneriske ph.d.-resultatet skal kunne anbefales til offentlig forsvar, skal komiteen underkjenne det.
16.2. Bedømmelseskomiteens innstilling
Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling hvorvidt resultatet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og de skal være begrunnet.
Komiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette. Dersom kandidatens merknader kan ha betydning for spørsmålet om det kunstneriske ph.d.-arbeidet kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før fakultetet selv gjør vedtak i saken.
Kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet. Fakultetet selv fatter vedtak i saken.
16.3. Retting av formelle feil
Et innlevert eller presentert kunstnerisk ph.d.-resultat kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.
Kandidaten kan likevel etter innlevering eller presentasjon søke om tillatelse til å rette formelle feil, men kun i refleksjonsdelen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Fakultetet setter frist for søknad om retting av formelle feil. Retting av formelle feil kan bare skje én gang.
16.4. Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling
På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter fakultetet selv vedtak om det kunstneriske ph.d.-resultatet er verdig til å forsvares.
Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteen kan kreve framlagt doktorgradskandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Dersom fakultetet selv finner at det foreligger begrunnet tvil om komiteens innstilling eller dersom komiteen avgir delt innstilling, kan fakultetet selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om det kunstneriske ph.d.-resultatet.
16.5. Søknad om ny bedømmelse
Et kunstnerisk ph.d.-resultat som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først etter seks (6) måneder etter at fakultetet fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt ved Universitetet i Agder eller ved en annen institusjon og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.
Hvis et kunstnerisk ph.d.-resultat skal bedømmes i omarbeidet versjon, bør minst ett medlem fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen delta i den nye komiteens arbeid.
Fakultetet oppnevner bedømmelseskomité i henhold til pkt. 15. Den oppnevnte bedømmelseskomiteen skal gjøre sin bedømming på selvstendig grunnlag, men skal på forespørsel forelegges innstillingen fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen.
16.6. Offentliggjøring
Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal offentliggjøres.
Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller fremstilling av doktorgradsresultatet på engelsk og på det språket som er benyttet i hele eller deler av arbeidet. Fremstillingen skal offentliggjøres.
16.7. Tilgjengelighet
Det kunstneriske ph.d.-resultatet skal presenteres offentlig ved fremstilling for bedømmelse. Refleksjonsdelen og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse.
Dokumentasjon av det kunstneriske resultatet, sammen med refleksjonsdelen, skal arkiveres og gjøres tilgjengelig i et varig format.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av det kunstneriske ph.d.-resultatet med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at Universitetet i Agder og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert doktorgradsutdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av det kunstneriske ph.d.-resultatet ikke skal kunne offentliggjøres.
Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidaten følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet.

§ 17. Offentlig forsvar (disputas)egen side

17.1. Prøveforelesning
Etter at fakultetet har funnet det kunstneriske ph.d.-resultatet verdig til å forsvares, jf. pkt. 16.4., skal doktorgradskandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover temaet i det kunstneriske ph.d.-resultatet og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Tittel for prøveforelesning fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktorgradskandidaten ti (10) arbeidsdager før prøveforelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for det kunstneriske doktorgradsprosjektet.
Dersom fakultetet velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen emne for prøveforelesning og forestår selv vurderingen. Dersom de to prøvene holdes separat, kan fakultetet oppnevne en egen forelesningskomité som også fastsetter emne for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da delta i vurderingen.
Prøveforelesningen skal skje på språket som er benyttet i refleksjonsdelen med mindre fakultetet selv godkjenner et annet språk.
Bedømmelseskomiteen meddeler fakultetet om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.
17.2. Offentlig forsvar
Offentlig forsvar av det kunstneriske ph.d.-resultatet skal normalt finne sted innen to (2) måneder etter at fakultetet har funnet arbeidet verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt ph.d.-resultatet, bedømmer normalt også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal normalt være medlemmer av komiteen og utpekes av fakultetet.
Det offentlige forsvaret ledes av den fakultetet bemyndiger. Den som leder det offentlige forsvaret, gjør rede for innlevering og bedømmelse av det kunstneriske ph.d.-resultatet. Deretter redegjør kandidaten for hensikten med og resultatet av ph.d.-arbeidet. Normalt er det førsteopponenten som innleder opposisjonen og andreopponenten som avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom kandidaten og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av det kunstneriske ph.d.-resultatet. Innstillingen skal konkludere med om det offentlige forsvaret anbefales godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom det offentlige forsvaret vurderes som ikke godkjent.
17.3. Godkjenning av offentlig forsvar
Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av offentlig forsvar på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom fakultetet ikke godkjenner det offentlige forsvaret, kan kandidaten forsvare doktorgradsresultatet på nytt én gang. Nytt offentlig forsvar kan avholdes og bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige.

§ 18. Kreering og vitnemålegen side

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, det kunstneriske ph.d.-resultatet, prøveforelesningen og det offentlige forsvaret er godkjent, kreerer universitetsstyret kandidaten til philosophiae doctor.
Vitnemål og diplom utstedes av Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger.

§ 19. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)egen side

Universitetet skal utstede vedlegg til doktorgradsvitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Del V: Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 20. Fellesgrader og cotutelle-avtaleregen side

20.1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler
Universitetet kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan fakultetet selv gjøre unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene.
20.2. Fellesgrader
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Universitetet i Agder og en av de andre konsortiedeltakerne. Universitetsstyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.
20.3. Cotutelle-avtaler
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av doktorgradskandidater og samarbeid om utdanning av doktorgradskandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygge på et stabilt, faglig samarbeid.
20.4. Krav ved fellesgrader og cotutelle
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at det kunstneriske resultatet skal være offentlig tilgjengelig, samt krav om offentlig forsvar (disputas) med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Del VI: Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 21. Klageegen side

21.1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til universitetets klagenemnd til endelig avgjørelse.
21.2. Klage over eksamen i opplæringsdelen
Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger Universitetet i Agders fastsatte rutiner for dette.
21.3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent kunstnerisk ph.d.-resultat, eller offentlig forsvar
Avslag på søknad om å få det kunstneriske ph.d.-resultatet bedømt og vedtak om ikke godkjent ph.d.-resultat eller offentlig forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg.
Grunngitt klage sendes fakultetet. Fakultetet selv kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis fakultetet selv ikke tar klagen til følge, sendes klagen til universitetets klagenemnd til endelig avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak. Dersom fakultetet selv eller klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 22. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft fra og med 15. september 2021.

§ 23. Overgangsbestemmelseregen side

Kandidater med tilknytning til Universitetet i Agder som innenfor en tidsperiode på fem år forut for forskriftens ikrafttredelse har gjennomført utdanning i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, kan søke fakultetet om en ny faglig vurdering av kompetansen for tildeling av ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Fakultetet kan fastsette eventuelle tilleggskrav som må oppfylles på individuell basis. I den grad slike fastsatte tilleggskrav anses oppfylt kan institusjonen tildele graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.