Lovspeil

Forskrift til folkehøgskoleloven (folkehøgskoleforskriften)

folkehøgskoleforskriften

Denne siden viser Forskrift til folkehøgskoleloven (folkehøgskoleforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-08-21
Nummer
1693
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-08-21
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
12. november 2025
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Virkeområde og definisjoner

§ 1. Virkeområdeegen side

§ 2. Definisjoneregen side

  1. Kurs: Kurs som varer 95 dager eller mer, fordelt over minst 16,5 uker.
  2. Kurs av kortere varighet: Kurs som varer minst 12 timer, fordelt over minst 3 dager og med normalt minst 4 timer hver dag.
  3. Elev: Kursdeltaker som er over normal alder for gjennomført grunnskole.
  4. Årselev: Elev som følger kurs på 190 dager, fordelt over 33 uker.

Kapittel 2. Kurs

§ 3. Kunngjøring av kurs og opptak av eleveregen side

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget skal være åpne for alle, og skal være offentliggjort.
Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget skal kunne dokumenteres og være i overensstemmelse med rammene som er gitt for kursordninger i § 4, jf. § 17. Hvert kurs skal være en selvstendig enhet, og skal ikke være en del av et annet kurs eller arrangement.
Skolene skal begynne opptak av elever fra 15. november året før oppstart av nytt folkehøgskoleår. Dersom skolen har ledig kapasitet, skal den ha løpende opptak frem til oppstart av folkehøgskoleåret.

§ 4. Kursordningeregen side

Elever på kurs skal ha et undervisningsprogram på minst 24 timer per uke. Lørdag er normalt skoledag. Undervisningsomfanget skal normalt være minst 4 timer hver dag. Skolens kapasitet utgjør skolens maksimale elevtall, jf. § 6.
Folkehøgskolen kan i tillegg arrangere kurs av kortere varighet rettet mot følgende grupper:
  1. personer med dokumentert redusert funksjonsevne og deres nærmeste
  2. innvandrerungdom, dersom kursene har et klart definert integreringsformål
  3. ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv.
Undervisningsomfanget på kurs av kortere varighet skal være på minst 12 timer, fordelt over minst 3 dager og normalt minst 4 timer hver dag. Kursene skal kun utgjøre en mindre del av skolens samlede virksomhet. Kravet i § 4 første ledd fjerde punktum gjelder.
Kurs av kortere varighet ved Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk Pensjonistskole skal som hovedregel foregå i Norge. Deler av undervisningen ved disse skolene kan likevel gjennomføres i andre nordiske land, dersom dette skjer etter et forsvarlig pedagogisk opplegg. Kravet i § 4 første ledd fjerde punktum gjelder.
Den enkelte skole har det pedagogiske og praktiske ansvaret for alle kurs.

§ 5. Utenlandske eleveregen side

Maksimum ti prosent av elevene ved en folkehøgskole kan være statsborgere av land utenfor EØS-området og Storbritannia. Begrensningen gjelder kun utenlandske statsborgere som har oppholdstillatelse for studier. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første punktum.
Maksimum ti prosent av elevene ved en folkehøgskole på Svalbard kan være utenlandske statsborgere.

§ 6. Internategen side

Internatet skal integreres i læringsprogrammet, jf. folkehøgskoleloven § 14 andre ledd. Elevene skal som hovedregel bo på internat. I særlige tilfeller kan skolen gjøre unntak fra kravet i andre punktum. Andre punktum gjelder ikke for elever ved kurs av kortere varighet. Kravet i § 4 første ledd fjerde punktum gjelder for kurs av kortere varighet.
Departementet fastsetter skolens kapasitet. Dette gjøres minimum hvert femte år.

Kapittel 3. Dokumentasjon på fullført kurs og fravær

§ 7. Krav til dokumentasjonegen side

Alle elever skal få dokumentasjon på fullført kurs ved folkehøgskole som varer minimum 16,5 uker. Dokumentasjonen skal inneholde informasjon om
  1. eleven har fullført et kurs med varighet på minimum 16,5 uker
  2. elevens fravær
  3. elevens prosentvise fremmøte i tråd med reglene om føring av fravær, jf. § 9.

§ 8. Fraværegen side

Elever med over ti prosent fravær i løpet av et kurs på minimum 16,5 uker, har som hovedregel ikke fullført kurset. Dokumentert fravær som nevnt i § 9 andre ledd, skal ikke regnes som fravær etter første punktum.
Rektor eller daglig leder kan selv beslutte at en elev som har opptil 20 prosent udokumentert fravær på et kurs, likevel kan få kurset godkjent dersom årsaken til fraværet eller elevens utvikling gjennom kurset gjør det klart urimelig at eleven ikke skal regnes for å ha fullført kurset.

§ 9. Føring av fraværegen side

Skolen skal ha et system for føring av fravær. Det skal føres fravær i dager og enkelttimer. En elev kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet, dersom eleven fremlegger dokumentasjon på årsaken til fraværet.
En elev kan kreve at opptil 15 dager fravær i løpet av et kurs på 33 uker og opptil 7,5 dager fravær i løpet av et kurs på 16,5 uker, ikke skal føres på vitnemålet dersom årsaken til fraværet er:
  1. politisk arbeid
  2. lovpålagte oppmøter
  3. helse- og velferdsgrunner
  4. hjelpearbeid
  5. inntil to dager ved religiøse høytider for elever som er medlemmer av andre religiøse trossamfunn enn Den norske kirke
  6. representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. i idrett eller kultur.
Selvstendig studiearbeid som er avtalt med skolen, regnes ikke som fravær.

Kapittel 4. Statstilskudd

§ 10. Tilskuddsmodellegen side

Skolene skal få basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til rentebetaling. Departementet kan fastsette den nærmere fordelingen av den totale bevilgningen mellom basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til rentebetaling.
Basistilskudd gis med samme beløp til alle skolene.
Tilskudd per elev er basert på et tilskuddsgrunnlag som består av gjennomsnittlig tilskuddsberettiget årselevtall fra tre historiske år (år fire, år tre og år to forut for tilskuddsåret), begrenset oppad til skolens kapasitet. Årselevtallet på kurs av kortere varighet skal regnes om til årselever ut fra en standard kurslengde på 190 dager over 33 uker. Elevtall til og med 35 årselever utløser høy sats (100 prosent). Elevtall over 35 årselever utløser lav sats inntil skolens kapasitet. Lav sats utgjør 70 prosent av høy sats. Modellen med knekkpunkt gjelder kun for elever på kurs. Elever på kurs av kortere varighet utløser lav sats.
Tilskudd til rentebetaling kan gis til nybygg og større rehabiliteringsprosjekter etter søknad til Folkehøgskolerådet. Som større rehabiliteringsprosjekter regnes blant annet offentlige pålegg om utbedring og energiøkonomiserende og bærekraftige tiltak. Godkjente prosjekter blir nedskrevet over 25 år. Ordningen omfatter ikke vedlikeholdsprosjekt, leasing, uteareal, tjenesteboliger eller andre bygg som ikke er til skoledrift. Departementet fordeler tilskudd til rentebetaling på grunnlag av innstilling fra Folkehøgskolerådet.
Nye skoler får statstilskudd fra de tre elementene i tilskuddsmodellen, så lenge vilkårene for de ulike elementene er oppfylt. I oppstartsårene (4,5 år) blir grunnlaget for elevtilskuddet satt til minst 35 årselever. Dersom skolen har mer enn 35 årselever fra kurs, benyttes faktisk årselevtall i tilskuddsgrunnlaget påfølgende kalenderår, begrenset oppad til skolens kapasitet per telletidspunkt. Elever med dokumentert behov for tilrettelegging i opplæringen, vil telle som to elever i tilskuddsgrunnlaget i oppstartsårene. Fra femte kalenderår etter oppstart får skolen tilskudd etter ordinære beregningsregler.

§ 11. Tilskudd til Svalbard folkehøgskoleegen side

Svalbard folkehøgskole skal få basistilskudd og tilskudd per elev etter § 10 første ledd. Skolen skal i tillegg få et årlig ekstratilskudd for å dekke ekstraordinære utgifter til folkehøgskoledrift på Svalbard. Nivået på det årlige ekstratilskuddet fastsettes av departementet.

§ 12. Elever med dokumentert behov for tilrettelegging i opplæringenegen side

Elever som på grunn av redusert funksjonsevne er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen, utløser et ekstratilskudd på 60 prosent av høy sats for kurs eller 60 prosent av lav sats for kurs av kortere varighet. Ekstratilskuddet beregnes på bakgrunn av gjennomsnittlig tilskuddsberettiget årselevtall fra tre historiske år, jf. § 10 tredje ledd. Skolen skal innen fristen for rapportering ha dokumentasjon på at eleven har en redusert funksjonsevne som utløser et særskilt tilretteleggingsbehov. Skolen vurderer i samarbeid med søker og pedagogisk/sosial/medisinsk instans utenfor skolen et tilrettelagt opplegg.
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for kontroll. De økte ressursene skal brukes til ulike tiltak for den det gjelder, og det skal foreligge dokumentasjon for bruken.
Enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med annen offentlig instans, og som mottar tilskudd fra denne instansen, utløser ikke ekstratilskudd på 60 prosent av gjeldende sats for kurs eller kurs av kortere varighet.

§ 13. Særtilskuddegen side

Fire skoler kan ta inn et gitt antall elever som utløser særtilskudd. Dette tilskuddet baserer seg på en årlig sats per elev fastsatt av departementet. Skolen skal innen fristen for rapportering etter § 14 ha dokumentasjon på at eleven har en redusert funksjonsevne som utløser et omfattende tilretteleggingsbehov ved skolen.
Normtallet til de fire folkehøgskolene som er godkjent for særtilskuddselever er:
  1. Lundheim folkehøgskole: 40 elever
  2. Peder Morset stiftelse: 40 elever
  3. Ål Folkehøgskole og Kurssenter for Døve: 20 elever
  4. Rønningen folkehøgskole: 25 elever.
Tilskuddsgrunnlaget for særtilskuddet består av gjennomsnittlig antall årselever som utløser særtilskudd fra kurs, fra tre år forut for siste kalenderår.
Hvis gjennomsnittlig årselever ligger
  1. mellom 40 og 100 prosent av skolens normtall, blir det gitt fullt særtilskudd opptil normtallet til den enkelte skole
  2. mellom 20 og 40 prosent av skolens normtall, blir det gitt særtilskudd med 40 prosent av satsen
  3. under 20 prosent av normtallet, blir det ikke gitt særtilskudd til skolen.
Det gis ikke tilskudd etter § 12 for elever som overskrider normtallet.
For særtilskuddselever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med annen offentlig instans, skal skolen oppgi særtilskuddet skolen mottar fra kap. 253 Tilskudd til folkehøgskoler til den offentlige instansen som en del av finansieringsgrunnlaget. Skolen skal ha dokumentasjon for at dette er ivaretatt.

Kapittel 5. Rapportering, regnskap, revisjon og kontroll

§ 14. Rapportering av elevtallegen side

Skolene skal rapportere elevtallet på kurs per 1. oktober og 1. april hvert år til Utdanningsdirektoratet. Deltidselever regnes om til heltidselever ved å dele antall kurstimer per uke på 24. Elever på kurs som går over færre enn 190 dager, regnes om til årselever ved å dele antall kursdager på 190. Fristen for å rapportere elevtall er 14 dager etter telledatoene.
På kurs av kortere varighet skal én kursdag ha minst 4 undervisningstimer. To kursdager med minst 2 timer undervisning hver dag kan regnes om og rapporteres som én kursdag. Fristen for å rapportere elevtall fra alle kurs av kortere varighet som er avholdt i løpet av kalenderåret, er 15. januar påfølgende år. Bare elever som har deltatt på minst 75 prosent av kurs av kortere varighet skal rapporteres. Disse elevene regnes om til årselever ved å dele antall kursdager på 190.
Rapport om kursvirksomheten skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen frister fastsatt av departementet. Departementet fastsetter skolens årselevtall på grunnlag av disse rapportene.

§ 15. Regnskapegen side

Skolene skal føre regnskap. Regnskapsføringen skal være i samsvar med reglene i regnskapsloven. Kontoplanen skal bygge på Norsk Standard 4102, med egen konto for statstilskudd.
Skoler som eies av en fylkeskommune og som drives i henhold til kommuneloven, kan føre regnskap etter bestemmelsene i kommuneloven.
Årsregnskapet skal inneholde en note som opplyser om inntekter fra offentlige finansieringskilder, fordelt på ulike typer kilder.
Skolen skal føre avdelingsregnskap hvor det skilles mellom virksomhet etter folkehøgskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i loven og vilkår gitt i godkjenningen, og øvrig virksomhet. Dersom skolen driver øvrig virksomhet, skal skolen vise hvordan felleskostnadene er fordelt på avdelingene.
Årsregnskap, årsberetning og revisors beretning skal uten oppfordring sendes departementet innen 1. juni året etter regnskapsåret. Dersom skolen driver øvrig virksomhet, skal skolen også sende inn avdelingsregnskap.

§ 16. Revisjonegen side

Revisor skal i tillegg til regnskapsrevisjon bekrefte elevtallet på skolen, herunder kontrollere om elevtallet er dokumentert i henhold til §§ 12, 14 og 17. Bekreftelsen skal gis med standardtekst som departementet fastsetter.

§ 17. Folkehøgskolens kontrollegen side

Skolen er ansvarlig for at offentlige tilskudd brukes i samsvar med folkehøgskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i loven og vilkår for tilskudd. Alle forhold som danner grunnlag for eller påvirker skolens tilskudd, skal dokumenteres.
Skolen er ansvarlig for at det finnes tilfredsstillende system for registrering av kurs, og at alle kurs er i samsvar med rammene for kursordningene, jf. § 4.
Kurs av kortere varighet skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde fremmøtelister som er underskrevet av kursleder eller lærer, og for hvert kurs skal det foreligge dokumentasjon på kunngjøring av kurset, kursplan, kursdatoer, kurstimer, kursdeltakeres fremmøte og fravær, navn, fødselsdato, adresse og oversikt over skolens rapportering til departementet.
Dokumentasjon skal være tilgjengelig for skolens revisor, departementet og Riksrevisjonen, og oppbevares på skolen i minst 10 år.

Kapittel 6. Diverse bestemmelser

§ 18. Kvalifikasjonskrav til undervisningspersonaletegen side

Den som ansettes som lærer i folkehøgskole, må fylle kravene til kompetanse for undervisning i grunnskolen eller videregående skole etter opplæringslova med forskrifter. Ved behov kan ansettelse også skje på grunnlag av kvalifikasjonskrav den enkelte skole stiller.

§ 19. Taushetspliktegen side

§ 20. Andre kursegen side

Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk Pensjonistskole kan arrangere kurs av kortere varighet. Paragraf 4 andre ledd gjelder ikke.
Nansenskolen kan arrangere kurs av kortere varighet for deltakere på dialogseminar fra konfliktområder. Paragraf 4 andre ledd gjelder.

§ 21. Overgangsregleregen side

Frem til 1. januar 2026 gjelder ikke §§ 10 til 12.
Frem til 1. januar 2026 beregnes særtilskudd etter § 13 i tråd med tilskuddsmodellen som gjelder frem til dette tidspunktet. Høsten 2025 består tilskuddsgrunnlaget for særtilskuddet til Rønningen folkehøgskole av faktisk antall særtilskuddselever per 1. oktober 2025, begrenset oppad til skolens normtall. I perioden 2026 til 2028 beregnes særtilskuddet etter beregningsmodellen som gjelder frem til 1. januar 2026 der tilskuddsgrunnlaget består av snitt elevtall fra vår/høst året før. Fra 2029 beregnes særtilskuddet etter tilskuddsmodellen i tråd med forskriften her.

§ 22. Ikrafttredelseegen side

Vedlegg: Samisk versjon