Lovspeil

Lov om godtroerverv av løsøre [godtroervervloven]

godtroervervloven

Denne siden viser Lov om godtroerverv av løsøre [godtroervervloven] i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Lov
Dato
1978-06-02
Nummer
37
Kilde
Lovdata
Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
I kraft
1979-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
10. september 2021
Rettsområde
Fast eiendoms rettsforhold
Vis på Lovdata ↗

§ 1egen side

1. Blir en løsøreting solgt av den som sitter med tingen og får mottakeren den overlevert til seg i god tro, hindrer det ikke rettsvinning etter avtalen at avhenderen mangler rett til å rå over tingen. Det samme gjelder ved annen avhending mot vederlag, hva enten det er til eie, bruk eller pant.
2. Mottakeren er i god tro når han ikke forstår at avhenderen mangler rett og heller ikke burde ha forstått det om han hadde vært så aktsom som det må kunne kreves etter forholdene ved avhendingen, tingens art og omstendighetene ellers.
3. Når eieren taper sin rett til tingen, faller også panterett og andre begrensede rettigheter i tingen bort så langt de kommer i strid med mottakerens rett.

§ 2egen side

1. Mottakeren vinner ingen rett etter § 1 dersom tingen er eller må antas å være fravendt eieren eller noen som sitter med tingen på hans vegne, ved tyveri, brukstyveri, ran eller annen vold eller trusel om vold. Dette gjelder selv om gjerningsmannen på grunn av ung alder eller utilreknelighet ikke straffes.
2. Heller ikke ellers kan mottakeren vinne rett etter § 1 til kunstverk, antikviteter, museumsgjenstander, løse kulturminner eller skipsfunn som er i offentlig eie eller tilhører privat samling som er åpen for allmennheten.

§ 3egen side

1. Krav på tingen mot godtroende mottaker må settes fram uten ugrunnet opphold etter at eieren har fått slik viten at han kunne gjøre kravet gjeldende eller burde ha skaffet seg slik viten.
2. Dersom godtroende mottaker må levere tingen tilbake og eieren kan lastes for at den er kommet på avvege, har mottakeren krav på å få dekket sine utgifter til erverv og utbedringer av tingen, men likevel ikke mer enn hva den er verdt ved tilbakeleveringen. Er eierens skyld liten, kan hans ansvar etter denne bestemmelse lempes for så vidt det ville virke urimelig tyngende.

§ 4egen side

1. Loven gjelder ikke for
  1. skip på 15 meters største lengde eller mer, eller annet skip eller innretning som er registrert i skipsregisteret,
  2. luftfartøy som kan registreres i luftfartøyregisteret,
  3. – – –
3. Loven er ikke til hinder for at en mottaker av løsøreting påberoper ellers gjeldende regler om godtroerverv av løsøre i særlige høve.

§ 5egen side

1. Paragrafen her gir enkelte særlige regler for løsøreting som har en arkeologisk, forhistorisk, historisk, litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig verdi.
2. Mottakeren vinner ingen rett etter § 1 dersom noens rett til tingen er krenket ved at den er ulovlig utgravd eller holdt ulovlig tilbake i samband med en lovlig utgravning.
3. Krav på tingen mot godtroende mottaker må settes fram innen tre år etter at en berettiget som er bosatt i utlandet har fått slik viten at han kunne gjøre kravet gjeldende.
4. En godtroende mottaker har ikke krav på erstatning etter § 3 nr. 2 fra en berettiget som er bosatt i utlandet, uten at mottakeren først har gjort rimelige forsøk på å få dekket kravet fra andre ansvarlige.

§ 6egen side

Ved overenskomst med fremmed stat kan det gjøres unntak fra bestemmelsene i denne lov.

§ 7egen side

Loven tar til å gjelde 1. januar 1979.
– – –

§ 8egen side

Fra det tidspunkt loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –