Lov om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven)
forbrukerklageloven
Denne siden viser Lov om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Lov
- Dato
- 2020-06-23
- Nummer
- 98
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Barne- og familiedepartementet
- I kraft
- 2021-01-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
- Sist oppdatert i kilde
- 10. mars 2022
- Rettsområde
- Forbruker-, kjøps- og konkurranserett, Forbrukerkjøp, Næringsrett, Handel og tjenester, Næringsrett, Håndverk, Næringsrett, Reiseliv, Sivil- og straffeprosess, Sivilprosess/tvisteloven
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Virkeområdeegen side
§ 2. Om Forbrukertilsynetegen side
§ 3. Om Forbrukerklageutvalgetegen side
§ 4. Forholdet til forvaltningslovenegen side
§ 5. Upartiskhetegen side
§ 6. Rettshjelpegen side
§ 7. Gebyregen side
Kapittel 2. Forbrukertilsynets mekling
§ 8. Klage til Forbrukertilsynetegen side
§ 9. Forbrukertilsynets avvisningegen side
klageren ikke har forsøkt å løse saken direkte med motparten, klagen er useriøs eller grunnløs, klagen er under behandling eller har blitt behandlet av et innmeldt klageorgan, jf. godkjenningsloven § 25, av Forbrukerklageutvalget eller av en domstol, verdien av kravet er under eller over grense fastsatt i forskrift, jf. § 1 annet ledd, fristen for å klage er oversittet, jf. § 8 fjerde ledd, klagen ikke lar seg behandle uten at behandlingen i særlig grad går utover Forbrukertilsynets effektivitet, klageren ikke har et reelt behov for å få avgjort kravet i forhold til motparten, jf. tvisteloven § 1-3 annet ledd.
§ 10. Utveksling av informasjonegen side
§ 11. Meklingenegen side
at muligheten til å fremme søksmål ved domstolene ikke bortfaller ved bruk av Forbrukertilsynets meklingstilbud, at den foreslåtte løsningen kan avvike fra en domstolsavgjørelse, at de kan velge om de vil følge forslaget, rettsvirkningen av å akseptere eller følge forslaget.
§ 12. Saksbehandlingsfrist mv.egen side
Kapittel 3. Forbrukerklageutvalgets klagebehandling
§ 13. Klage til Forbrukerklageutvalgetegen side
§ 14. Forbrukerklageutvalgets avvisningegen side
klageren ikke har forsøkt å løse saken direkte med motparten, klagen er avgjort eller er under behandling ved en domstol, ved Forbrukerklageutvalget eller ved et annet innmeldt klageorgan enn Forbrukertilsynet, jf. godkjenningsloven § 25 første ledd, klageren åpenbart ikke kan gis medhold på bakgrunn av Forbrukerklageutvalgets tidligere praksis, verdien av kravet er under eller over en grense fastsatt i forskrift, jf. § 1 annet ledd, klagen er grunnløs eller useriøs, klagen reiser bevisspørsmål som ikke egner seg for skriftlig behandling, klagen ikke lar seg behandle uten at behandlingen i særlig grad går utover Forbrukerklageutvalgets effektivitet, fristen for å klage er oversittet, jf. § 13 første ledd annet punktum.
den ikke hører under Forbrukerklageutvalgets virkeområde etter § 1, klagen ikke har vært behandlet av Forbrukertilsynet, eventuelt saksbehandlingsgebyr fastsatt i forskrift ikke er innbetalt, jf. § 7, klageren ikke har et reelt behov for å få avgjort kravet i forhold til motparten, jf. tvisteloven § 1-3 annet ledd, en av partene ikke er prosessdyktig og ikke har lovlig stedfortreder, jf. tvisteloven kapittel 2, motparten ikke kan saksøkes ved norske domstoler.
§ 15. Forkynning av klage og saksforberedelse for Forbrukerklageutvalgetegen side
§ 16. Forbrukerklageutvalgets saksbehandlingegen side
§ 17. Forbrukerklageutvalgets vedtakegen side
§ 18. Vedtak der motparten ikke har uttalt segegen side
§ 19. Kostnader til rettshjelpegen side
§ 20. Gjenåpningegen side
det foreligger brudd på habilitetskrav, jf. forvaltningsloven § 6, det foreligger andre saksbehandlingsfeil, og det ikke kan utelukkes at feilen var bestemmende for vedtakets innhold, opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at vedtaket høyst sannsynlig ville blitt et annet.
av en grunn som ble forkastet ved sakens behandling, av en grunn som parten burde ha gjort gjeldende under sakens ordinære behandling, ved søksmål til tingretten eller ved begjæring om oppfriskning, dersom det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling av saken ikke vil lede til en endring av betydning for parten.