Lovspeil

Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler)

trafikkregler

Denne siden viser Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
1986-03-21
Nummer
747
Kilde
Lovdata
Departement
Samferdselsdepartementet
I kraft
1986-10-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
18. mai 2021
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Definisjoneregen side

1. I trafikkreglene forstås med:
  1. Veg: Offentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg unntatt merket løype for beltemotorsykkel, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel.
  2. Vegkryss: Sted hvor veg krysser eller munner ut i annen veg.
  3. Kjørebane: Den del av vegen som er bestemt for vanlig kjøring.
  4. Kjørefelt: Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.
  5. Skulder: Den del av vegen som ligger utenfor kantlinjen.
  6. Gangveg og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
  7. Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.
  8. Fortau: Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
  9. Militær kjøretøykolonne og sivilforsvarskolonne: Fire eller flere kjøretøyer som tilhører Forsvaret eller Sivilforsvaret og som kjøres i rekke med blått flagg eller lys på det forreste kjøretøyet og grønt flagg eller lys på det bakerste.
  10. Planovergang: Kryssing i samme plan mellom veg og jernbane eller sporveg på særskilt banelegeme.
  11. Parkering: Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.
  12. Rullestol: Innretning med hjul og/eller belter som er særskilt konstruert for forflytning av en person med redusert gangevne. Innretningen må ha egenvekt ikke over 250 kg (inklusiv eventuelle batterier), lengde ikke over 180 cm og bredde ikke over 85 cm. Dersom innretningen er motordrevet, må den være konstruert for en hastighet som ikke overstiger 15 km/t. Slik innretning anses ikke som kjøretøy etter vegtrafikkloven § 2.
  13. Leketøy: Motorisert innretning beregnet for barn anses ikke som kjøretøy etter vegtrafikkloven når den er sperret for en maksimal hastighet på 6 km/t og har egenvekt ikke over 50 kg.
2. Ellers gjelder definisjonene i vegtrafikkloven og i forskrifter gitt med hjemmel i denne.

§ 2. Anvendelsesområde, fravikelse av vegtrafikkbestemmelser m.v.egen side

1. Trafikkreglene gjelder for all trafikk på veg.
2. Reglene om trafikk med kjøretøy gjelder så langt de passer også for rytter og for den som fører ride-, laste- eller trekkdyr eller fører eller driver husdyr.
3. Som gående regnes også den som:
  1. går på ski eller rulleski,
  2. fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke,
  3. leier sykkel eller moped, triller liten elektrisk motorvogn eller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.
4. Når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten, eller for opplæring til slik tjeneste, kan det som er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4-9, fravikes av
  1. fører av utrykningskjøretøy,
  2. fører av annet kjøretøy i politiets tjeneste,
  3. fører av kjøretøy som nyttes til vegarbeid eller liknende arbeid på eller ved veg, i Statens vegvesens kontrolltjeneste og ved kontroll og håndheving av parkering og stans på offentlig ferdselsåre. Likevel skal slik fører alltid overholde reglene i vegtrafikkloven § 6 (fartsregler) og i trafikkreglene § 13 (kjørefarten). Det samme gjelder bestemmelser om trafikklyssignal.
Fører som er nevnt i foregående ledd, skal alltid følge anvisning gitt av politiet.
Ved kjøring mot rødt trafikklyssignal skal fører av utrykningskjøretøy sette ned farten så mye at det straks kan stanses for mulig kryssende eller møtende trafikant.
6. Trafikkreglene begrenser ikke kommunens mulighet etter eierrådigheten til å regulere bruk og parkering av kjøretøy til utleie eller annen kommersiell virksomhet på kommunal grunn.

§ 3. Anvisningeregen side

1. Anvisning gitt ved trafikklyssignal, offentlig trafikkskilt eller oppmerking på veg gjelder foran trafikkreglene.
Anvisning gitt ved trafikklyssignal gjelder foran anvisning om vikeplikt gitt ved offentlig trafikkskilt.
Særskilt trafikklyssignal for trafikk i felt for kollektivtrafikk, syklende eller gående, gjelder bare for trafikk i det aktuelle feltet, og gjelder foran annet trafikklyssignal.
2. Anvisning gitt av politiet, Statens vegvesen, tollvesenet eller militærpolitiet gjelder foran anvisning gitt på annen måte. Det samme gjelder anvisning fra annen person som har myndighet til å regulere trafikken eller å kontrollere kjøretøy, last eller fører.
3. Denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn.

§ 4. Bruk av kjørebaneegen side

1. Kjørende skal bruke kjørebanen. Det er forbudt å kjøre på fortau eller gangveg.
Andre kjørende enn syklende må ikke bruke sykkelveg eller sykkelfelt. Syklende må bare bruke sykkelfelt på høyre side av vegen.
Liten elektrisk motorvogn kan likevel bruke sykkelveg og sykkelfelt. Liten elektrisk motorvogn må bare bruke sykkelfelt på høyre side av vegen.
2. På motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg må det bare foregå trafikk med motorvogn, eller vogntog, som lovlig kan kjøres med minst 40 km i timen på vannrett veg. Vegdirektoratet eller den det gir fullmakt kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra dette.
Moped må ikke kjøres på motorveg eller motortrafikkveg.

§ 5. Kjøretøys plass på vegenegen side

1. Så langt forholdene tillater det skal kjøretøy føres på høyre side av vegen. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal høyre felt nyttes når ikke trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre.
Kjøretøy må holdes godt innenfor kjørefeltet.
Sykkel eller annet kjøretøy som ikke er motorvogn, kan kjøres på vegens høyre skulder.
Liten elektrisk motorvogn kan likevel kjøres på vegens høyre skulder.
2. Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel, liten elektrisk motorvogn eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.
Kjøring i tungtrafikkfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.
3. Avstanden til forankjørende skal være så stor at det ikke oppstår fare for påkjøring dersom den forankjørende saktner farten eller stanser. Avstanden skal være slik at forbikjørende uten fare kan kjøre inn mellom kjøretøyene.
4. Kjørende som nærmer seg eller kjører inn i vegkryss, skal kjøre slik at det ikke må stanses til unødig hinder eller forstyrrelse for trafikant på den kryssende veg.
Dette nummer gjelder også for fører av sporvogn.

§ 6. Svingingegen side

1. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til høyre ved svinging til høyre. Ved svinging til venstre skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til venstre.
2. Ved sving til høyre skal det kjøres så nær høyre kant av kjørebanen som mulig.
På tovegs kjørebane skal det ved sving til venstre kjøres så nær midten av kjørebanen som mulig.
3. Ved sving inn på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen kan det kjøres inn i det av feltene som passer best.
4. Kjøretøyer som kommer fra motsatte retninger, kan svinges til venstre for hverandre.

§ 7. Vikepliktegen side

1. Trafikant som det skal vikes for, må ikke hindres eller forstyrres. Den som har vikeplikt, skal tydelig vise dette ved i god tid å sette ned farten eller stanse.
2. Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Det samme gjelder når kjørende som vil svinge til venstre, vil få kjøretøy på sin høyre side.
3. Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som ferdes på fortauet.
Fører av sporvogn som vil svinge inn i veg med gangfelt, har vikeplikt for gående når fotgjengersignalet lyser grønt.
4. Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.
Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.
5. På veg med fartsgrense 60 km i timen eller lavere har kjørende vikeplikt for buss når føreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplass. Bussføreren skal unngå fare.
6. Om nødvendig skal kjørende som møtes, i god tid vike tilstrekkelig til høyre og kjøre sakte eller stanse. Er en del av vegen sperret, har den vikeplikt som har sperringen på sin side.

§ 8. Kjørefeltskifteegen side

1. Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses.
Tilsvarende gjelder den som vil kjøre ut fra vegkant eller på annen måte endre kjøretøyets plass i sideretning.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres. Farten skal gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse.
2. Kjørende i felt for fartsøkning skal tilpasse farten til trafikken i det kjørefelt det skal kjøres inn i. Kjørende i dette feltet skal lette utkjøringen fra feltet for fartsøkning.
Kjørende som vil forlate veg, skal snarest mulig kjøre inn i felt for fartsreduksjon der det finnes.

§ 9. Særlige plikter overfor gåendeegen side

1. Kjørende skal la gående få tilstrekkelig plass på vegen.
2. Kjørende som krysser gangveg eller fortau, har vikeplikt for gående. Det samme gjelder kjøring på gågate eller gatetun.
Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på veg ut i det.
3. Den som vil kjøre forbi til høyre for sporvogn ved holdeplass uten trafikkøy, skal stanse og gi fri veg for passasjerer som stiger av eller vil stige på.
Det samme gjelder for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som vil kjøre forbi til høyre for buss ved holdeplass.
4. Kjørende skal unngå stans på gangfelt.
Dette nummer gjelder også for fører av sporvogn.

§ 10. Fri vegegen side

1. Trafikant skal gi fri veg for utrykningskjøretøy når føreren varsler med blinkende blått lys. Om nødvendig skal trafikanten stanse.
2. Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog.
Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret. Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen.
3. Trafikant må ikke hindre eller forstyrre gående i gruppe under tilsyn av leder, prosesjon, begravelsesfølge, militær kjøretøykolonne eller sivilforsvarskolonne.
4. Nr. 1 og 3 i denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn.

§ 11. Rygging og vendingegen side

1. Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant. Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade.
2. Rygging og vending er forbudt på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg.

§ 12. Forbikjøringegen side

1. Forbikjøring skal skje til venstre. Likevel skal følgende gjelde:
  1. Når forankjørende svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving, skal forbikjøring skje til høyre.
  2. Forbikjøring av forankjørende eller stillestående sporvogn kan foregå til høyre.
  3. Er trafikken så tett at kjøretøyene opptar alle kjørefelt i kjøreretningen og kjøres med en fart som er bestemt av kjøretøyet foran, kan kjøretøy i ett felt kjøre forbi til høyre for kjøretøy i annet felt.
  4. Kjørende i kjørefelt som er forbeholdt bestemte trafikanter, kan kjøre forbi til høyre for kjøretøy i annet felt.
2. Før forbikjøring skal kjørende forvisse seg om at
  1. vegen er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning framover,
  2. den forankjørende ikke har gitt tegn om forbikjøring,
  3. ingen bakenforkjørende har begynt å kjøre forbi ham,
  4. det åpenbart lar seg gjøre å komme inn i trafikkstrømmen igjen uten å forstyrre den.
3. Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte.
4. Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse.
5. Forbikjøring er forbudt like foran eller i vegkryss. Dette gjelder ikke
  1. på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen,
  2. ved forbikjøring til høyre fordi forankjørende svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving,
  3. når trafikken i krysset reguleres av trafikklyssignal eller politi,
  4. når trafikken på kryssende veg er pålagt vikeplikt ved offentlig trafikkskilt.
Forbikjøring er forbudt der sikten er hindret ved bakketopp, kurve eller på annen måte. Unntatt er forbikjøring i kjørefelt der motgående trafikk ikke er tillatt.
Bestemmelsene i dette nummer gjelder så langt de passer også ved forbikjøring av sporvogn. De gjelder ikke ved forbikjøring av tohjulskjøretøy som er plassert til høyre i kjørefeltet.
6. Kjørende som nærmer seg gangfelt, må ikke kjøre forbi kjøretøy eller sporvogn som hindrer noen del av sikten til gangfeltet.

§ 13. Særlige bestemmelser om kjørefartenegen side

1. Kjørende må kunne stanse på den vegstrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.
2. Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av
  1. barn som oppholder seg på eller ved vegen,
  2. skolepatrulje,
  3. person som nytter hvit stokk eller førerhund for blinde,
  4. annen person som kan antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer ham i trafikken,
  5. sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass.
3. På gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn i gangfart.
4. På vegstrekninger med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen må motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres fortere enn 80 km i timen.
Forbudet i første ledd gjelder likevel ikke for:
  1. Utrykningskjøretøy
  2. Motorvogn i gruppe M1 uten tilhenger og med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg. Motorvognen skal være utstyrt med dekk dimensjonert for fartsgrensen på stedet.
  3. Buss uten tilhenger som kun er registrert i enten klasse III eller bussklasse 3. Slik buss kan likevel ikke kjøre i høyere hastighet enn 100 km i timen. Bussen skal være utelukkende innrettet med sitteplasser, ha setebelter til alle og være utstyrt med dekk dimensjonert for 100 km i timen eller høyere. Regummierte eller banelagte dekk må ikke brukes på forreste aksel. Buss klasse I kan ikke kjøre fortere enn 70 km/t.
5. (opphevet)
6. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

§ 14. Signal og tegnegen side

1. Unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt.
2. Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn.
3. Fører av utrykningskjøretøy som krever fri veg, skal varsle med blinkende blått lys. Særskilt lydsignal kan nyttes i tillegg, men bare når det er nødvendig.
Når det er nødvendig for å hindre fare skal fører av kjøretøy som nyttes til vegarbeid eller liknende og som fraviker vegtrafikkbestemmelse, varsle med blinkende gult lys.
4. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

§ 15. Bruk av lysegen side

1. Lys som er påbudt for kjøretøy, skal være tent under kjøring når lys- eller siktforholdene gjør det påkrevd for å gi føreren tilstrekkelig synsfelt eller for å gjøre kjøretøyet synlig for annen trafikant.
Under kjøring med motorvogn skal påbudt fjernlys, nærlys eller godkjent kjørelys alltid være tent.
2. Fjernlys må ikke benyttes slik at annen trafikant blir blendet. Det samme gjelder ved møte med jernbanetog, sporvogn eller fartøy som føres langs vegen.
3. Nærlys skal nyttes når fjernlys ikke er påkrevd eller ikke er tillatt brukt.
4. Parkeringslys skal være tent under stans eller parkering på veg når lys- eller siktforholdene gjør det påkrevd for å gjøre kjøretøyet synlig for annen trafikant.
Fjernlys eller nærlys må ikke være tent under stans eller parkering som nevnt i første ledd.
5. Tillatt hjelpelys må ikke nyttes til annet formål enn det er bestemt for. Kurve-/tåkelys kan ikke nyttes sammen med nærlys. Motorsykkel kan likevel ha tåkelys tent sammen med nærlys under kjøring i dagslys.
6. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

§ 16. Forstyrrende kjøring og unødig støy m.m.egen side

1. I eller ved bebyggelse må det ikke foregå unødvendig og forstyrrende kjøring med motorvogn. Der må det heller ikke foregå bruk av motor på tomgang eller annen bruk av motorvogn som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass.
2. I eller ved bebyggelse skal kjørerute, fart og kjøremåte avpasses slik at ingen forstyrres unødig.

§ 17. Stans og parkeringegen side

1. Det er forbudt å stanse
  1. i uoversiktlig kurve, i tunnel, på bakketopp eller på annet uoversiktlig sted,
  2. i vegkryss eller nærmere enn 5 meter fra vegkrysset. Avstanden regnes fra det punkt hvor fortaukant, kantlinje eller vegkant begynner å runde,
  3. helt eller delvis på fortau, gangveg eller sykkelveg,
  4. på gangfelt eller sykkelkryssing eller nærmere enn 5 meter foran slike steder,
  5. på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg,
  6. nærmere planovergang enn 5 meter,
  7. i kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass.
  8. på vegutvidelse for holdeplass for buss, drosje eller sporvogn eller nærmere enn 20 meter fra offentlig trafikkskilt for slik holdeplass. Unntatt er av- eller påstigning når den ikke er til hinder for buss, drosje eller sporvogn.
2. Det er forbudt å parkere
  1. foran inn- eller utkjørsel,
  2. på møteplass i vegens hele bredde så langt kjørebanen er utvidet,
  3. på gågate,
  4. på gatetun utenom særskilt anviste plasser.
3. På forkjørsveg med høyere fartsgrense enn 50 km i timen er det forbudt å parkere på kjørebanen.

§ 18. Særlige bestemmelser for syklendeegen side

1. Syklende kan kjøre forbi til høyre for andre kjøretøy enn sykkel og liten elektrisk motorvogn.
2. Syklende som vil svinge til venstre, kan fortsette å holde til høyre på vegen og svinge der det er hensiktsmessig. Syklende har da vikeplikt for annen trafikant. Slik svinging kan gjøres uten hensyn til hva som er angitt om valg av kjørefelt ved offentlig trafikkskilt eller ved oppmerking på veg, når det ikke spesielt retter seg mot syklende.
3. Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 km i timen.
4. Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe.

§ 19. Særlige bestemmelser for gåendeegen side

1. Gående skal nytte gangveg, fortau eller vegens skulder. Er det ikke rimelig på grunn av farten m.v. eller mulig å gjøre dette, kan gående nytte sykkelveg, sykkelfelt eller kjørebane.
Gående som nytter kjørebane, skal gå ytterst til venstre i gangretningen, men ytterst til høyre dersom han leier sykkel. Motsatt side av kjørebanen kan nyttes dersom den gående ellers ville bli utsatt for fare, eller hvis særlige forhold tilsier det.
2. Gående skal krysse kjørebanen i gangfelt, på gangbru eller i gangtunnel når det finnes i nærheten. Ellers skal gående gå rett over kjørebanen og fortrinnsvis ved vegkryss.
Før kryssing av kjørebanen utenfor gangfelt skal gående forvisse seg om at det ikke volder fare for eller unødig hindrer eller forstyrrer annen trafikant.
Bestemmelsen i dette nummer gjelder tilsvarende for sykkelveg.
3. fører av rullestol som nevnt i § 1 nr. 1 bokstav l må ved passering av gående på gangveg, fortau eller i gangfelt holde god avstand og tilnærmet gangfart.

§ 20. Særlige bestemmelser for liten elektrisk motorvognegen side

1. Fører av liten elektrisk motorvogn kan kjøre forbi til høyre for andre kjøretøy enn sykkel og liten elektrisk motorvogn.
2. Fører av liten elektrisk motorvogn som vil svinge til venstre, kan fortsette å holde til høyre på vegen og svinge der det er hensiktsmessig. Føreren har da vikeplikt for annen trafikant. Slik svinging kan gjøres uten hensyn til hva som er angitt om valg av kjørefelt ved offentlig trafikkskilt eller ved oppmerking på veg.
3. Kjøring med liten elektrisk motorvogn på fortau, gangveg og i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og bruken ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående skal skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 km i timen.
4. Liten elektrisk motorvogn kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe.

§ 21. Ikrafttredelseegen side

Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 1986.
Fra samme tidspunkt oppheves trafikkregler gitt ved Kronprinsregentens resolusjon av 26. april 1957.