Lovspeil

Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften)

innlandsfiskeforskriften

Denne siden viser Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2009-06-26
Nummer
851
Kilde
Lovdata
Departement
Klima- og miljødepartementet
I kraft
2009-07-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
6. juli 2009
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for fiske av innlandsfisk og fangst av kreps på det norske fastland. Forskriften gjelder også for katadrome og marine arter når de befinner seg i vassdrag.

§ 2. Arter det er tillatt å fiske etteregen side

Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt og ørret.
Det er tillatt å fiske etter marine arter i vassdrag i den tiden det er åpnet for fiske i vassdraget dersom det er tillatt å fiske etter den aktuelle arten i sjøen.
Kommunen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten lokalt eller regionalt er truet.

§ 3. Fiske etter andre arteregen side

Miljødirektoratet kan tillate fiske og fangst av andre arter i samsvar med vilkårene angitt i naturmangfoldloven § 16 tredje og fjerde ledd.
Statsforvalteren kan tillate fiske av gjørs, asp og flire og andre arter for hele eller deler av fylket herunder i nærmere bestemte vassdrag, innsjøer eller vassdragsavsnitt, dersom det lokalt er høstingsverdige bestander av disse artene og fisket ikke utgjør noen trussel mot bestandene. Det samme gjelder for fangst av edelkreps.
Statsforvalteren kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter § 2 dersom fisket medfører betydelig bifangst av arter det ikke er tillatt å fiske på. Statsforvalteren kan også forby fiske på arter som det er tillatt å fiske på etter § 3, første ledd dersom arten lokalt eller regionalt er truet.
For å hindre videre spredning av arter kan statsforvalteren forby fiske av arter det ellers er tillatt å fiske på etter § 2 og § 3 første og annet ledd. Statsforvalteren kan også innføre forbud mot fiske i nærmere avgrensede områder med samme formål.

§ 4. Regler om fiske og bifangstegen side

Statsforvalteren eller fylkeskommunen, jf. § 2 og § 3, kan fastsette nærmere regler om reguleringer i fisket, herunder fisketid, redskapstyper, fangstmetoder og bifangst. Statsforvalteren og fylkeskommunen kan i tillegg gi regler om fangstrapportering.

§ 5. Særskilt uttak av fiskegen side

Miljødirektoratet kan tillate uttak av fisk i samsvar med naturmangfoldloven § 18. Fylkeskommunen kan gi tillatelse til uttak av fisk til vitenskapelige formål for de arter fylkeskommunen har ansvaret for, jf. naturmangfoldloven § 18, bokstav f. Det samme gjelder statsforvalteren for de arter statsforvalteren har ansvaret for.

§ 6. Overgangsbestemmelseregen side

Forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., som gjelder fiske av ål, oppheves. Forskrifter eller enkeltvedtak som gjelder andre arter gjelder til annet blir bestemt.
Det er tillatt å fiske gjørs, asp og flire fra denne forskriften trer i kraft til og med 31. desember 2010, dersom ikke annet følger av forskrift eller enkeltvedtak. Det samme gjelder for fangst av edelkreps.

§ 7. Ikrafttredenegen side

Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2009.