Forskrift om avl av storfe, svin, sau, geit og hest (husdyravlsforskriften)

husdyravlsforskriften

Denne siden viser Forskrift om avl av storfe, svin, sau, geit og hest (husdyravlsforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2018-01-31
Nummer: 145
Kilde: Lovdata
Departement: Landbruks- og matdepartementet
I kraft: 2018-11-01
Sist importert: 17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde: 6. april 2021

Vis på Lovdata ↗

Forordninger

Forordning (EU) 2016/1012

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/1012av 8. juni 2016om avls- og avstamningsvilkår for avl, handel med og innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr, hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem og om endring av forordning (EU) nr. 652/2014, rådsdirektiv 89/608/EØF og 90/425/EØF og om oppheving av visse rettsakter med hensyn til dyreavl («dyreavlsforordningen»)

kapI

Artikkel 1. Formål og virkeområdeegen side

1. Denne forordning fastsetter:

Regler for avl og avstamning for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem og om innførsel av dem til Unionen.
Regler for anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter og godkjenning av deres avlsprogrammer.
Rettigheter og forpliktelser for oppdrettere, avlslag og avlsvirksomheter.
Regler for registrering av avlsdyr i stambøker og registre og om godkjenning av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem.
Regler for individgransking og avlsverdivurdering av avlsdyr.
Regler for utstedelse av avlssertifikater for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem.
Regler for gjennomføringen av offentlige kontroller, og særlig kontrollene av avlslag og avlsvirksomheter, og reglene for gjennomføring av annen offentlig virksomhet.
Regler for administrativ bistand og samarbeid og regler for håndheving i medlemsstatene.
Regler for Kommisjonens gjennomføring av kontroller i medlemsstatene og tredjestater.

2. Denne forordning får anvendelse på avlsdyr og formeringsmateriale fra dem dersom det er bestemt at disse dyrene eller avkommet som stammer fra dette formeringsmaterialet, skal innføres som renrasede avlsdyr i en stambok eller registreres som hybridavlsdyr av svin i et avlsregister.

3. Denne forordning får ikke anvendelse på avlsdyr og formeringsmateriale fra dem dersom disse dyrene og formeringsmaterialet er beregnet på tekniske eller vitenskapelige eksperimenter som utføres under tilsyn av vedkommende myndigheter.

4. Artikkel 9 nr. 4, artikkel 13, artikkel 14 nr. 3 og 4, artikkel 23 og 24, artikkel 28 nr. 2 og artikkel 36 nr. 1 får ikke anvendelse på private foretak, som er anerkjent som avlslag, som driver virksomhet i lukkede produksjonssystemer.

5. Denne forordning berører ikke medlemsstatenes rett til å treffe nasjonale tiltak for å regulere gjennomføringen av avlsprogrammer som ikke er blitt godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12.

Artikkel 2. Definisjoneregen side

I denne forordning menes med:

«dyr» husdyr av:
1. storfe (Bos taurus, Bos indicus og Bubalus bubalis),
2. svin (Sus scrofa),
3. sau (Ovis aries),
4. geit (Capra hircus), eller
5. hest (Equus caballus og Equus asinus),
«rase» en dyrebestand som er tilstrekkelig ensartet til å bli ansett for å være forskjellig fra andre dyr av samme art av en eller flere grupper av oppdrettere, som er blitt enige om å føre disse dyrene inn i stambøker med nærmere opplysninger om kjente forfedre for å reprodusere deres nedarvede egenskaper ved reproduksjon, utveksling og utvelging innenfor rammen av et avlsprogram.
«avlsdyr» renraset avlsdyr eller hybridavlsdyr av svin,
«formeringsmateriale» sæd, oocytter og embryoer som er oppsamlet fra eller produsert av avlsdyr med tanke på assistert befruktning,
«avlslag» ethvert avlslag, enhver avlsorganisasjon eller ethvert annet offentlig organ enn vedkommende myndigheter, som er anerkjent av vedkommende myndighet i en medlemsstat i samsvar med artikkel 4 nr. 3, med sikte på å gjennomføre et avlsprogram med renrasede avlsdyr som er registrert i den eller de stambøkene det eller den fører eller oppretter,
«avlsvirksomhet» ethvert avlslag, enhver avlsorganisasjon, ethvert privat foretak som utøver virksomhet i et lukket produksjonssystem, eller ethvert annet offentlig organ enn vedkommende myndigheter, som er anerkjent av vedkommende myndighet i en medlemsstat i samsvar med artikkel 4 nr. 3 med sikte på å gjennomføre et avlsprogram med hybridavlsdyr av svin, som er registrert i det eller de avlsregistrene det eller den fører eller oppretter,
«avlsorgan» ethvert avlslag, enhver avlsorganisasjon, ethvert privat foretak, enhver oppdretterorganisasjon eller ethvert offentlig organ i en tredjestat, som når det gjelder renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit eller hest eller hybridavlsdyr av svin, er blitt godkjent av nevnte tredjestat i forbindelse med innførsel til Unionen av avlsdyr for avlsformål,
«vedkommende myndigheter» de myndigheter i en medlemsstat som er ansvarlige i henhold til denne forordning for:
1. å anerkjenne avlslag og avlsvirksomheter samt godkjenne de avlsprogrammene de gjennomfører med avlsdyr,
2. å foreta offentlig kontroll av aktører,
3. å yte bistand til andre medlemsstater og tredjestater i tilfelle det påvises manglende overholdelse,
4. annen offentlig virksomhet enn den som er nevnt i bokstav a) og b),
«renraset avlsdyr» et dyr som er innført eller registrert og er berettiget til å bli innført i en stamboks hovedavsnitt,
«hybridavlsdyr av svin» et svin som er registrert i et avlsregister, og som er et produkt av bevisst krysning eller brukes til bevisst krysning mellom:
1. renrasede avlsdyr av svin av ulike raser eller linjer,
2. avlsdyr av svin som selv er resultatet av en krysning (hybrid) mellom ulike raser eller linjer,
3. avlsdyr av svin som tilhører en eller flere av kategoriene nevnt i bokstav a) eller b),
«linje» en genetisk stabil og ensartet delpopulasjon av renrasede avlsdyr av en bestemt rase,
«stambok»:
1. enhver type stambok, fortegnelse eller dataregister som føres av et avlslag, og som består av et hovedavsnitt, og dersom avlslaget beslutter det, en eller flere tilleggsavsnitt for dyr av samme art som ikke er berettiget til å bli innført i hovedavsnittet.
2. når det er relevant, enhver type tilsvarende bok som føres av et avlsorgan,
«hovedavsnitt» det avsnittet i en stambok der renrasede avlsdyr er innført eller registrert og er berettiget til å bli innført med opplysninger om sine forfedre og, når det er relevant, om sine genetiske verdier,
«klasse» en horisontal inndeling av hovedavsnittet der renrasede avlsdyr innføres etter sine genetiske verdier,
«genetiske verdi» en målbar arvelige egenskap eller en genetisk særegenhet ved et avlsdyr,
«avlsverdi» en vurdering av hvordan et avlsdyrs genotype forventes å påvirke en gitt egenskap hos sitt avkom,
«avlsregister»:
1. enhver type fortegnelse eller dataregister som føres av en avlsvirksomhet der hybridavlsdyr av svin registreres med nærmere opplysninger om sine forfedre,
2. når det er relevant, enhver type tilsvarende register som føres av et avlsorgan,
«offentlig kontroll» enhver form for kontroll som vedkommende myndigheter foretar for å kontrollere at reglene fastsatt i denne forordning overholdes,
«annen offentlig virksomhet» enhver annen virksomhet enn offentlig kontroll som foretas av vedkommende myndigheter i samsvar med denne forordning, for å sikre at reglene fastsatt i denne forordning anvendes,
«avlssertifikat» avstamningssertifikater, attester eller handelsdokumentasjon som er utstedt på papir eller i elektronisk form for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, og som gir opplysninger om avstamning, identifikasjon og, dersom slike foreligger, resultater av individgransking eller avlsverdivurdering,
«innføres til Unionen» eller «innførsel til Unionen» enhver handling der avlsdyr og formeringsmateriale fra dem blir innført fra territorier utenfor Unionen, med unntak av transitt, til et av de territoriene som er oppført på listen i vedlegg VI,
«handel» enhver handling der dyr eller formeringsmateriale fra dem fra de blir kjøpt, solgt, utvekslet eller på annen måte anskaffet eller sluppet ut innenfor Unionen, herunder innenfor en medlemsstat,
«aktør» enhver fysisk eller juridisk person underlagt reglene fastsatt i denne forordning, for eksempel avlslag, avlsvirksomheter, tredjemann som er utpekt av avlslag eller avlsvirksomheter i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), sædstasjoner og sædlagre, stasjoner for oppbevaring av embryoer, embryooppsamlings- eller embryoproduksjonsgrupper og oppdrettere,
«rase som er truet av utryddelse» en lokal rase som er anerkjent av en medlemsstat som utryddelsestruet, og som er genetisk tilpasset en eller flere tradisjonelle produksjonssystemer eller -miljøer i nevnte medlemsstat, der statusen som utryddelsestruet er vitenskapelig fastslått av et organ som innehar de nødvendige ferdighetene og den nødvendige kunnskapen på området over arter som er utryddelsestruet,
«privat foretak som utøver virksomhet i et lukket system» et privat foretak med et avlsprogram der ingen oppdrettere deltar eller der et begrenset antall oppdrettere deltar, som er bundet til dette private foretaket ved at de har godtatt levering av hybridavlsdyr av svin fra foretaket eller å levere hybridavlsdyr av svin til foretaket,
«avlsprogram» en rekke systematiske tiltak, herunder registrering, utvelging, avl og utveksling av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, utformet og gjennomført for å bevare eller forbedre ønskede fenotypiske og/eller genotypiske egenskaper hos den utvalgte avlspopulasjonen.

Artikkel 3. Regler for avl og avstamning for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, og om innførsel av dem til Unionenegen side

1. Handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem og innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, skal ikke forbys, begrenses eller hindres av vilkår om avl eller avstamning, med unntak av de vilkårene som følger av de reglene som er fastsatt i denne forordning.

2. Oppdrettere av avlsdyr, avlslag, avlsvirksomheter eller avlsorganer skal ikke forskjellsbehandles på grunnlag av sin opprinnelsesstat eller opprinnelsesstaten for deres avlsdyr og formeringsmateriale fra dem.

kapII

kapIII

Artikkel 13. Rettighetene for oppdrettere som deltar i avlsprogrammer godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12egen side

1. Oppdrettere skal ha rett til å delta i et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3 og eventuelt artikkel 12, forutsatt at

deres avlsdyr holdes på driftsenheter som ligger innenfor det geografiske området til dette avlsprogrammet,
deres avlsdyr tilhører, når det gjelder renrasede avlsdyr, den rasen eller, når det gjelder hybridavlsdyr av svin, den rasen, linjen eller krysningen som er omfattet av dette avlsprogrammet.

2. Oppdrettere som deltar i et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, skal ha rett til

å få sine renrasede avlsdyr innført i hovedavsnitt i stamboken, som avlslaget har opprettet for rasen i samsvar med artikkel 18 og 20,
å få sine dyr innført i et tilleggsavsnitt til den stamboken som avlslaget har opprettet for rasen i samsvar med artikkel 20,
å få sine hybridavlsdyr av svin registrert i et avlsregister opprettet for rasen, linjen eller krysningen av en avlsvirksomhet i samsvar med artikkel 23,
å delta i individgransking og avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25,
å få utstedt et avlssertifikat i samsvar med artikkel 30 nr. 1 og 4,
å få, på anmodning, oppdaterte resultater av individgransking og avlsverdivurdering for sine avlsdyr, dersom disse resultatene er tilgjengelige,
å få tilgang til alle andre tjenester som i forbindelse med dette avlsprogrammet leveres til de deltakende oppdretterne av avlslaget eller avlsvirksomheten som gjennomfører dette avlsprogrammet.

3. I tillegg til de rettighetene som er fastsatt i nr. 1 og 2, når reglene til et avlslag eller en avlsvirksomhet omfatter regler for medlemskap, skal oppdretterne nevnt i nr. 1 også ha rett til

å bli medlem av dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten,
å delta i fastsettelsen og utviklingen av avlsprogrammet i samsvar med de vedtektene som er nevnt i punkt B nr. 1 bokstav b) del 1 i vedlegg I.

Artikkel 14. Rettigheter og forpliktelser for avlslag og avlsvirksomheteregen side

1. Når det gjelder deres avlsprogrammer som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, skal avlslag og avlsvirksomheter ha rett til å fastsette og gjennomføre slike avlsprogrammer på egen hånd, forutsatt at de oppfyller kravene i denne forordning og eventuelle vilkår for deres godkjenning.

2. Avlslag eller avlsvirksomheter skal ha rett til å utelukke oppdrettere fra å delta i et avlsprogram dersom disse oppdretterne unnlater å overholde reglene for dette avlsprogrammet eller forpliktelsene fastsatt i vedtektene nevnt i punkt B nr. 1 bokstav b) del 1 i vedlegg I.

3. I tillegg til retten nevnt i nr. 2 skal avlslag og avlsvirksomheter som har regler for medlemskap, ha rett til å utelukke oppdrettere fra medlemskap når disse oppdretterne unnlater å oppfylle sine forpliktelser i henhold til vedtektene fastsatt i punkt B nr. 1 bokstav b) del 1 i vedlegg I.

4. Avlslag og avlsvirksomheter skal, uten at det berører rollen til domstolene, ha et ansvar for å løse tvister som kan oppstå mellom oppdrettere og mellom oppdrettere og avlslag eller avlsvirksomheter i forbindelse med gjennomføringen av avlsprogrammer, som er godkjent i henhold til artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, i samsvar med vedtektene nevnt i punkt B nr. 1 bokstav b) del 1 i vedlegg I.

kapIV

kapI

Artikkel 15. Stambøkers oppbygningegen side

Artikkel 15
Stambøkers oppbygning

En stambok skal bestå av et hovedavsnitt og, dersom dette er angitt i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, et eller flere tilleggsavsnitt.

Artikkel 16. Stambøkers hovedavsnittegen side

Artikkel 16
Stambøkers hovedavsnitt

1. Dersom avlslag fastsetter ulike kriterier eller framgangsmåter for å innføre renrasede avlsdyr i ulike klasser, kan disse avlslagene dele inn stambøkenes hovedavsnitt i klasser

etter de genetiske verdiene for disse dyrene og deretter dele inn disse klassene etter deres alder eller kjønn, eller
etter alder eller kjønn for disse dyrene, forutsatt at disse klassene også er inndelt etter deres genetiske verdier.

Disse kriteriene og framgangsmåtene kan kreve at renrasede avlsdyr gjennomgår den individgranskingen eller avlsverdivurderingen som er angitt i artikkel 25, eller en annen vurdering som er beskrevet i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, før det blir innført i en bestemt klasse i hovedavsnittet.

2. Dersom avlsprogrammet fastsetter vilkår for innføring i hovedavsnittet i stamboken utover dem som er fastsatt i kapittel I del 1 i vedlegg II, skal det avlslaget som gjennomfører dette avlsprogrammet, opprette i dette hovedavsnittet minst én klasse for renrasede avlsdyr som bare oppfyller vilkårene i kapittel I del 1 i vedlegg II og artikkel 21, som skal føres inn på anmodning fra oppdretteren.

Artikkel 17. Tilleggsavsnitt i stambøkeregen side

Artikkel 17
Tilleggsavsnitt i stambøker

Avlslag kan opprette et eller flere tilleggsavsnitt i stamboken for dyr av samme art som ikke er berettiget til å bli innført i hovedavsnittet, forutsatt at de reglene som er fastsatt i avlsprogrammet, tillater at avkom av disse dyrene føres inn i hovedavsnittet i samsvar med reglene fastsatt i

nr. 1 bokstav a) kapittel III del 1 i vedlegg II når det gjelder hunndyr av storfe, svin, sau og geit,
nr. 2 kapittel III del 1 i vedlegg II når det gjelder utryddelsestruede raser av storfe, svin, sau og geit eller «hardføre» raser av sau,

eller

nr. 1 bokstav b) kapittel III del 1 i vedlegg II når det gjelder hann- og hunndyr av hest.

Artikkel 18. Innføring av renrasede avlsdyr i stambokens hovedavsnittegen side

Artikkel 18
Innføring av renrasede avlsdyr i stambokens hovedavsnitt

1. Avlslag skal på anmodning fra oppdrettere føre inn eller registrere for innføring ethvert renraset avlsdyr av den rasen som omfattes av deres avlsprogram, i stambokens hovedavsnitt, forutsatt at disse dyrene oppfyller kravene fastsatt i kapittel I i del 1 i vedlegg II og, dersom det er relevant, at dyrene er avkom av avlsdyr eller resultatet av formeringsmateriale fra dem i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 21.

2. Avlslag skal ikke nekte å føre inn et renraset avlsdyr i hovedavsnittet i sine stambøker på grunn av at det renrasede dyret allerede er innført i en annen stambok for samme rase eller, når det gjelder et krysningsprogram som gjennomføres med renrasede avlsdyr av hest, en stambok for en annen rase som er opprettet av et annet avlslag som er anerkjent i samsvar med artikkel 4 nr. 3, eller av et avlsorgan i en tredjestat som er oppført på listen i henhold til artikkel 34.

3. Når hovedavsnittet i stamboken er inndelt i klasser, skal avlslaget føre inn renrasede avlsdyr som oppfyller kriteriene for innføring i hovedavsnittet, i den klassen som svarer til de genetiske verdiene til disse renrasede avlsdyrene.

Artikkel 19. Unntak fra kravene om innføring av dyr i stambøkenes hovedavsnitt dersom det skapes eller gjenskapes en ny raseegen side

Artikkel 19
Unntak fra kravene om innføring av dyr i stambøkenes hovedavsnitt dersom det skapes eller gjenskapes en ny rase

1. Som unntak fra artikkel 18 nr. 1 kan et avlslag som gjennomfører et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, for en rase som det ikke finnes noen stambok for i noen medlemsstat eller tredjestat som er oppført på listen angitt i artikkel 34, i hovedavsnittet i denne nyopprettede stamboken føre inn renrasede avlsdyr av ulike raser eller avkom fra renrasede avlsdyr av ulike raser eller et hvilket som helst dyr som avlslaget anser å besitte egenskapene for denne nye rasen, og som eventuelt oppfyller de minstekravene til individgransking som er fastsatt i avlsprogrammet.

Avlslag som gjør bruk av dette unntaket, skal

i sitt avlsprogram fastsette en opprettelsesperiode for den nye stamboken, som er hensiktsmessig med hensyn til avstanden mellom generasjoner av den aktuelle arten eller rasen,
vise til en eventuell eksisterende stambok som renrasede avlsdyr eller deres foreldre ble innført i for første gang etter fødselen, samt til det opprinnelige registreringsnummer i denne stamboken,
i sitt system for registrering av dyrenes avstamning, identifisere de dyrene som de anser for å være rasens grunnstamme.

2. Dersom et avlslag har til hensikt å gjenskape en rase som er gått tapt, eller som står i alvorlig fare for å forsvinne, kan en medlemsstat eller, dersom den beslutter det, vedkommende myndighet tillate dette avlslaget å innføre i stambokens hovedavsnitt avkom av renrasede avlsdyr av den rasen som skal gjenskapes, eller renrasede avlsdyr eller avkom av renrasede avlsdyr av andre raser, som inngår i gjenskapingen av den aktuelle rasen, eller et hvilket som helst dyr som avlslaget anser for å besitte de egenskapene som tilhører den rasen som skal gjenskapes, og som eventuelt oppfyller minstekravene til individgransking som er fastsatt i avlsprogrammet, forutsatt at

det i avlsprogrammet er fastsatt en opprettelsesperiode eller en gjenskapingsperiode for denne stamboken, som er hensiktsmessig for den aktuelle rasen,
det, dersom det er relevant, vises til en eventuell stambok der disse renrasede avlsdyrene eller forfedrene ble ført inn sammen med det opprinnelige registreringsnummeret i denne stamboken,
de dyrene som avlslaget anser for å være rasens grunnstamme, identifiseres i systemet for registrering av avstamningen.

3. Et avlslag som ønsker å gjøre bruk av unntaket nevnt i nr. 1 i denne artikkel, eller unntaket nevnt i nr. 2 i denne artikkel, skal fastsette en detaljert plan for å skape eller gjenskape rasen i sitt avlsprogram, som er nevnt i artikkel 8 nr. 1.

4. Når periodene nevnt i nr. 1 bokstav a) i denne artikkel og nr. 2 bokstav a) i denne artikkel utløper, skal vedkommende myndighet foreta en offentlig kontroll som fastsatt i artikkel 43.

5. Dersom en rase skapes eller gjenskapes i samsvar med denne artikkel, skal medlemsstatene gjøre opplysningene offentlig tilgjengelige ved å angi dette på listen fastsatt i artikkel 7.

Artikkel 20. Registrering av dyr i tilleggsavsnitt og oppgradering av deres avkom i hovedavsnittetegen side

Artikkel 20
Registrering av dyr i tilleggsavsnitt og oppgradering av deres avkom i hovedavsnittet

1. Dersom et avlslag oppretter tilleggsavsnitt i samsvar med artikkel 17, skal avlslaget, på anmodning fra oppdretterne, registrere dyr av arter som er omfattet av dets avlsprogram, og som ikke er berettiget til å bli innført i hovedavsnittet, i de relevante tilleggsavsnittene nevnt i artikkel 17, forutsatt at disse dyrene oppfyller vilkårene fastsatt i kapittel II del 1 i vedlegg II.

2. Avlslag skal, på anmodning fra oppdretterne, føre inn avkommet fra de dyrene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, i hovedavsnittet som er nevnt i artikkel 16, og skal anse dette avkommet for å være et renraset avlsdyr, forutsatt at avkommet oppfyller vilkårene i kapittel III del 1 i vedlegg II.

Artikkel 21. Godkjenning av renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem for avlsformålegen side

Artikkel 21
Godkjenning av renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem for avlsformål

1. Et avlslag som gjennomfører et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, for en rase, skal godta

ved naturlig bedekning, et hvilket som helst renraset avlsdyr av denne rasen,
ved kunstig sædoverføring, sæd oppsamlet fra renrasede avlsdyr av storfe som har gjennomgått avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25,
ved kunstig sædoverføring, sæd oppsamlet fra renrasede avlsdyr av svin, sau og geit som har gjennomgått individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25,
ved kunstig sædoverføring, sæd oppsamlet fra renrasede avlsdyr av hest som har gjennomgått, dersom dette kreves i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25,
ved embryooverføring, oocytter oppsamlet og brukt til in vitro-framstilling av embryoer, og in vivo-framstilte embryoer befruktet ved bruk av sæd nevnt i bokstav b) eller c) i dette nummer, forutsatt at disse oocyttene og embryoene ble oppsamlet fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau eller geit som har gjennomgått individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25,
ved embryooverføring, oocytter oppsamlet og brukt til in vitro-framstilling av embryoer, og in vivo-framstilte embryoer befruktet ved bruk av sæd nevnt i bokstav d) i dette nummer, forutsatt at disse oocyttene og embryoene ble oppsamlet fra renrasede avlsdyr av hest som har gjennomgått, når dette kreves i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25,
ved testing av renrasede avlsdyr av hanndyr av storfe, svin, sau og geit, sæd oppsamlet fra renrasede avlsdyr som ikke har gjennomgått en individgransking eller avlsverdivurdering, forutsatt at sæden bare brukes til å teste disse renrasede avlsdyrene av hanndyr innenfor de mengdebegrensningene som avlslaget trenger for å gjennomføre en slik testing i samsvar med artikkel 25.

2. Når det gjelder renrasede avlsdyr av hest kan et avlslag, som unntak fra nr. 1 i denne artikkel, forby eller begrense bruken av en eller flere av disse reproduksjonsteknikkene som er nevnt i dette nummer, eller bruken av renrasede avlsdyr til en eller flere av disse reproduksjonsteknikkene, herunder bruken av formeringsmateriale fra dem, forutsatt at dette forbudet eller denne begrensningen er angitt i avlslagets avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12.

Et slikt forbud eller enhver slik begrensning som er nærmere angitt i avlsprogrammet for det avlslaget som har opprettet den opprinnelige stamboken for rasen i samsvar med nr. 3 bokstav a) del 3 i vedlegg I, skal være bindende for avlsprogrammer for de avlslagene som oppretter datterstambøker for den samme rasen i samsvar med nr. 3 bokstav b) del 3 i vedlegg I.

3. Når det gjelder en rase som er truet av utryddelse, kan avlslaget forby eller begrense bruken av et renraset avlsdyr av denne rasen, herunder bruken av formeringsmateriale fra det, dersom denne bruken vil kunne sette bevaringen eller det genetiske mangfoldet av denne rasen i fare.

4. Sæden nevnt i bokstav g) nr. 1 som er oppsamlet fra renrasede avlsdyr av hanndyr, som er innført i hovedavsnittet i en stambok opprettet av et avlslag som gjennomfører et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, skal godkjennes av et annet avlslag som gjennomfører et godkjent avlsprogram for den samme rasen i den samme eller en annen medlemsstat på de samme vilkårene og med de samme mengdebegrensningene for individgransking og eventuelt avlsverdivurdering som dem som gjelder for dets egne renrasede avlsdyr av hanndyr.

5. Med henblikk på nr. 1 og 4 skal formeringsmateriale fra renrasede avlsdyr nevnt i disse numre oppsamles, produseres, behandles og oppbevares på en sædstasjon eller et sædlager, eller av en embryooppsamlingsgruppe eller en embryoproduksjonsgruppe, som er godkjent for handel innenfor Unionen med disse produktene i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk.

6. Som unntak fra nr. 5 kan en medlemsstat tillate oppsamling, produksjon, behandling og lagring til bruk innenfor nevnte medlemsstats territorium av formeringsmateriale fra renrasede avlsdyr på en sædstasjon eller et sædlager, på en stasjon for oppbevaring av embryoer, av en embryooppsamlingsgruppe eller en embryoproduksjonsgruppe eller av særlig kvalifisert personale, som er godkjent i samsvar med lovgivningen i nevnte medlemsstat.

7. Som unntak fra bokstav b), c) og e) i nr. 1, når formålet med et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, er å bevare rasen eller rasens genetiske mangfold, skal det bare gjennomføres individgransking eller avlsverdivurdering dersom dette avlsprogrammet krever en slik individgransking eller avlsverdivurdering.

Artikkel 22. Metoder for identitetskontrollegen side

Artikkel 22
Metoder for identitetskontroll

1. Dersom renrasede avlsdyr av storfe, sau, geit og hest brukes til oppsamling av sæd beregnet på kunstig sædoverføring, skal avlslag kreve at disse renrasede avlsdyrene identifiseres ved analyse av deres blodtype eller ved en annen hensiktsmessig metode som gir minst samme grad av sikkerhet, for eksempel DNA-analyse.

2. Dersom avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest brukes til oppsamling av oocytter og embryoer, og dersom avlsdyr av svin brukes til oppsamling av sæd beregnet på kunstig sædoverføring, kan avlslagene og avlsvirksomhetene kreve at disse avlsdyrene identifiseres ved hjelp av en av metodene nevnt i nr. 1.

3. På anmodning fra en medlemsstat eller en europeisk sammenslutning for avlsdyr av de aktuelle artene, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som godkjenner metoder for kontroll av identiteten til avlsdyr, forutsatt at de gir minst samme grad av sikkerhet som analyse av avlsdyrenes blodtype, idet det tas hensyn til tekniske framskritt og anbefalingene fra EU-referansesentrene nevnt i artikkel 29, ICAR eller International Society for Animal Genetics (ISAG). Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

kapI

Artikkel 23. Registrering av hybridavlsdyr av svin i avlsregistreegen side

Artikkel 23
Registrering av hybridavlsdyr av svin i avlsregistre

1. Avlsvirksomheter skal på anmodning fra sine oppdrettere føre inn i sitt avlsregister ethvert hybridavlsdyr av svin av samme rase, linje eller krysning som oppfyller kravene i del 2 i vedlegg II.

2. Avlsvirksomheter skal ikke nekte å føre inn i sine avlsregistre ethvert hybridavlsdyr av svin som er blitt registrert i samsvar med del 2 i vedlegg II, i et avlsregister opprettet for den samme rasen, linjen eller krysningen av en avlsvirksomhet som er godkjent i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i samme eller i en annen medlemsstat.

Artikkel 24. Godkjenning av hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem for avlsformålegen side

Artikkel 24
Godkjenning av hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem for avlsformål

1. En avlsvirksomhet som gjennomfører et avlsprogram, som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, med hybridavlsdyr av svin av en rase, linje eller krysning, skal godta

ved naturlig bedekning, ethvert hybridavlsdyr av svin av samme rase, linje eller krysning som fastsatt i dette avlsprogrammet,
ved kunstig sædoverføring, sæd oppsamlet fra hybridavlsdyr av svin som har gjennomgått, dersom dette kreves i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25,
ved embryooverføring, oocytter oppsamlet og brukt til in vitro-framstilling av embryoer, og in vivo-framstilte embryoer befruktet ved bruk av sæd nevnt i bokstav b), forutsatt at disse oocyttene og embryoene ble oppsamlet fra hybridavlsdyr av svin som har gjennomgått, når dette kreves i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25,
ved testing av hanndyr av hybridavlsdyr av svin, sæd oppsamlet fra disse hybridavlsdyrene av svin som ikke har gjennomgått en individgransking eller avlsverdivurdering, forutsatt at sæden bare brukes til å teste disse hybridavlsdyrene av svin innenfor de mengdebegrensningene som avlsvirksomheten trenger for å gjennomføre slike tester i samsvar med artikkel 25.

2. Hanndyr av hybridavlsdyr av svin som er registrert i et avlsregister opprettet av en avlsvirksomhet, som gjennomfører et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, og formeringsmateriale fra dem, skal godkjennes av en annet avlsvirksomhet som gjennomfører et avlsprogram med den samme rasen, linjen eller krysningen i den samme eller en annen medlemsstat, på de samme vilkårene og med de samme mengdebegrensningene for individgransking og eventuelt avlsverdivurdering som dem som gjelder for dens egne hybridavlsdyr av svin.

3. Med henblikk på nr. 1 og 2 skal formeringsmateriale fra hybridavlsdyr av svin nevnt i disse numre oppsamles, produseres, behandles og oppbevares på en sædstasjon eller et sædlager, eller av en embryooppsamlingsgruppe eller en embryoproduksjonsgruppe, som er godkjent for handel innenfor Unionen med disse produktene i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk.

4. Som unntak fra nr. 3 kan en medlemsstat tillate oppsamling, produksjon, behandling og lagring til bruk innenfor nevnte medlemsstats territorium av formeringsmateriale fra hybridavlsdyr av svin på en sædstasjon eller et sædlager, på en stasjon for oppbevaring av embryoer, av en embryooppsamlingsgruppe eller en embryoproduksjonsgruppe eller av særlig kvalifisert personale, som er godkjent i samsvar med lovgivningen i nevnte medlemsstat.

kapV

Artikkel 25. Metoder for individgransking og avlsverdivurderingegen side

Dersom et avlslag, en avlsvirksomhet eller en tredjemann, som er utpekt i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), gjennomfører individgransking eller avlsverdivurderingen av avlsdyr, skal dette avlslaget, denne avlsvirksomheten eller tredjemann sikre at slik individgransking eller avlsverdivurdering gjennomføres i samsvar med reglene som angis i

vedlegg III, når det gjelder renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau og geit samt hybridavlsdyr av svin,
det avlsprogrammet som gjennomføres av dette avlslaget i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, når det gjelder renrasede avlsdyr av hest.

Artikkel 26. Delegert myndighet og gjennomføringsmyndighet vedrørende krav til individgransking og avlsverdivurderingegen side

1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 61 vedrørende endringer av vedlegg III når det gjelder individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr av storfe, sau og geit, som er nødvendig for å ta hensyn til

vitenskapelige framskritt,
teknisk utvikling eller
behovet for å bevare verdifulle genetiske ressurser.

2. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter ensartede regler for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr av storfe, sau og geit nevnt i denne artikkel, herunder tolkningen av resultatene av disse. Kommisjonen skal i den forbindelse ta hensyn til tekniske og vitenskapelige framskritt eller anbefalinger fra relevante EU-referansesentre angitt i artikkel 29 nr. 1 eller, i mangel av slike, prinsippene fastsatt av ICR. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

Artikkel 27. Gjennomføring av individgransking og avlsverdivurderingegen side

1. Dersom individgransking eller avlsverdivurdering skal gjennomføres i henhold til avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, skal avlslag og avlsvirksomheter

selv gjennomføre individgransking eller avlsverdivurdering, eller
utpeke den tredjemannen som denne individgranskingen eller avlsverdivurderingen skal utkontrakteres til.

2. En medlemsstat eller, dersom nevnte medlemsstat beslutter det, dens vedkommende myndigheter, kan kreve at denne tredjemannen, for at de kan bli utpekt i samsvar med nr. 1 bokstav b), skal være godkjent for å gjennomføre individgransking eller avlsverdivurdering av avlsdyr av nevnte medlemsstat eller dens vedkommende myndigheter, bortsett fra dersom den aktuelle utpekte tredjemannen er et offentlig organ som er underlagt nevnte medlemsstats eller dens vedkommende myndigheters kontroll.

3. En medlemsstat eller, dersom nevnte medlemsstat beslutter det, dens vedkommende myndigheter, som anvender bestemmelsen nevnt i nr. 2, skal sikre at det er gitt tillatelse til den tredjemannen som er nevnt i dette nummer, dersom de har

de lokalene og det utstyret som er nødvendig for å gjennomføre denne individgranskingen eller avlsverdivurderingen,
egnet kvalifisert personale og
kapasitet til å gjennomføre denne individgranskingen eller avlsverdivurderingen i samsvar med artikkel 25.

4. Som unntak fra artikkel 8 nr. 4 bokstav a) kan en medlemsstat eller dens vedkommende myndighet beslutte at en tredjemann som er godkjent i samsvar med nr. 2 i denne artikkel, eller det utpekte offentlige organet som er underlagt kontroll av medlemsstaten eller dens vedkommende myndigheter nevnt i nr. 2 i denne artikkel, skal være ansvarlig overfor nevnte vedkommende myndighet for å sikre at kravene fastsatt i denne forordning, som får anvendelse på en slik utkontraktert individgransking eller avlsverdivurdering, oppfylles.

5. Avlslag eller avlsvirksomheter som selv gjennomfører individgransking eller avlsverdivurdering, eller en tredjemann som er utpekt av et avlslag eller en avlsvirksomhet i samsvar med nr. 1 bokstav b) i denne artikkel, eller som er godkjent av en medlemsstat eller dens vedkommende myndigheter nevnt i nr. 2 i denne artikkel, kan forplikte seg til å overholde de reglene og standardene som er fastsatt av ICAR, eller delta i virksomhet utført av de EU-referansesentrene som er nevnt i artikkel 29.

Vedkommende myndigheter kan ta hensyn til resultatene av slike forpliktelser eller deltaking i slik virksomhet, når de anerkjenner disse avlslagene eller avlsvirksomhetene, godkjenner deres avlsprogrammer, godkjenner deres tredjemann eller foretar offentlig kontroll av disse aktørene.

6. Avlslag og avlsvirksomheter skal offentliggjøre detaljerte opplysninger om dem som gjennomfører individgransking eller avlsverdivurdering.

Artikkel 28. Forpliktelser for avlslag, avlsvirksomheter og tredjemann som utfører individgransking eller avlsverdivurderingegen side

1. Dersom et avlslag eller en avlsvirksomhet gjennomfører individgransking eller avlsverdivurdering av avlsdyr eller utkontrakterer slik virksomhet til en tredjemann i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), skal dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten på anmodning fra vedkommende myndighet nevnt i artikkel 8 nr. 3, eller eventuelt artikkel 12 nr. 5, gi følgende opplysninger:

journaler med alle data fra individgranskinger og avlsverdivurderinger av avlsdyr fra driftsenheter som ligger på det området der nevnte vedkommende myndighet utøver sin virksomhet,
nærmere opplysninger om de metodene som er brukt for å registrere egenskaper,
nærmere opplysninger om modellen som beskriver ytelsesevnen, og som brukes for å analysere resultatene av individgranskingen,
nærmere opplysninger om statistiske metoder som brukes for å analysere resultatene av individgranskingen for hver enkelt egenskap som vurderes,
nærmere opplysninger om de genetiske parametrene som brukes for hver enkelt egenskap som vurderes, herunder, dersom det er relevant, nærmere opplysninger om genomisk vurdering.

2. Avlslaget eller avlsvirksomheten eller, på anmodning fra avlslaget eller avlsvirksomheten, tredjemannen utpekt av dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), skal offentliggjøre og oppdatere resultatene av avlsverdivurderingen av avlsdyr, hvis sæd brukes til kunstig sædoverføring i samsvar med artikkel 21 nr. 1 bokstav b), c) og d) og artikkel 24 nr. 1 bokstav b).

kapVI

Artikkel 29. EU-referansesentreegen side

1. Dersom det er et erkjent behov for å fremme harmoniseringen eller forbedringen av de metodene for individgransking eller avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr som brukes av avlslag eller tredjemann utpekt av avlslag i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som utpeker de EU-referansesentrene som er ansvarlige for det tekniske og vitenskapelige bidraget til harmoniseringen eller forbedringen av disse metodene.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

2. Dersom det er et erkjent behov for å fremme fastsettelsen eller harmoniseringen av metoder som benyttes av avlslag, tredjemann utpekt av avlslag i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), vedkommende myndigheter eller andre myndigheter i medlemsstatene for å bevare raser som er truet av utryddelse, eller det genetiske mangfoldet innenfor disse rasene, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter for å utpeke de EU-referansesentrene som er ansvarlige for det tekniske og vitenskapelige bidraget til fastsettelsen eller harmoniseringen av disse metodene. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

3. De utpekingene som er angitt i nr. 1 og 2, skal følge en offentlig utvelgingsprosess og være av begrenset varighet eller gjennomgås jevnlig.

4. EU-referansesentre utpekt i samsvar med nr. 1 eller 2 i denne artikkel skal

oppfylle kravene som er fastsatt i nr. 1 i vedlegg IV, og
være ansvarlige for oppgavene som er fastsatt i
1. nr. 2 i vedlegg IV, når det gjelder EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel,
2. nr. 3 i vedlegg IV, når det gjelder EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med nr. 2 i denne artikkel,
dersom disse oppgavene inngår i referansesentrenes ettårige eller flerårige arbeidsprogrammer som fastsettes i samsvar med målene og prioriteringene i de relevante arbeidsprogrammene som vedtas av Kommisjonen i samsvar med artikkel 36 i forordning (EU) nr. 652/2014.

5. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 61 for å endre følgende:

kravene til EU-referansesentre som fastsatt i nr. 1 i vedlegg IV,
oppgavene til EU-referansesentre som fastsatt i nr. 2 og 3 i vedlegg IV.

Delegerte rettsakter fastsatt i dette nummer skal ta behørig hensyn til følgende:

de artene av renrasede avlsdyr for hvilke metodene for individgransking og avlsverdivurdering skal harmoniseres eller forbedres, og de vitenskapelige og tekniske framskrittene på området for individgransking eller avlsverdivurdering, eller
de rasene som er truet av utryddelse, for hvilke metoder for bevaring av disse rasene eller bevaring av det genetiske mangfoldet innenfor disse rasene skal fastsettes eller harmoniseres, samt de vitenskapelige og tekniske framskrittene på disse områdene.

6. EU-referansesentre utpekt i samsvar med nr. 1 eller 2 skal være underlagt Kommisjonens kontroll for å verifisere at

de oppfyller kravene fastsatt i nr. 1 i vedlegg IV,
de utfører sine oppgaver som fastsatt i
1. nr. 2 i vedlegg IV, når det gjelder EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med nr. 1,
2. nr. 3 i vedlegg IV, når det gjelder EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med nr. 2.

Dersom resultatene av en slik kontroll viser at et EU-referansesenter ikke oppfyller kravene i nr. 1 i vedlegg IV, eller ikke utfører de oppgavene som er fastsatt i nr. 2 eller 3 i vedlegg IV, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter, redusere Unionens økonomiske bidrag gitt i samsvar med artikkel 30 i forordning (EU) nr. 652/2014 eller trekke tilbake utpekingen som et EU-referansesenter. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

kapVII

Artikkel 30. Utstedelse, innhold og format for avlssertifikater som ledsager avlsdyr, og formeringsmateriale fra demegen side

1. Dersom oppdrettere som deltar i et avlsprogram godkjent i samsvar med artikkel 8, og eventuelt artikkel 12, anmoder om avlssertifikater for sine avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, skal avlslaget eller avlsvirksomheten som gjennomfører dette avlsprogrammet, utstede slike sertifikater.

2. Avlssertifikater som ledsager avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, skal bare utstedes av

avlslag eller avlsvirksomheter som gjennomfører avlsprogrammene godkjent i samsvar med artikkel 8, og eventuelt artikkel 12, med disse avlsdyrene,
vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 8 nr. 3, eller eventuelt artikkel 12 nr. 2 bokstav a), dersom nevnte vedkommende myndigheter beslutter det, eller
avlsorganer oppført på listen fastsatt i artikkel 34 gjennomfører avlsprogrammer med disse avlsdyrene.

3. Avlslag eller avlsvirksomheter skal sikre at avlssertifikater oversendes i rett tid.

4. Dersom det forekommer handel med avlsdyr innført i en stambok som føres av et avlslag, eller avlsdyr registrert i et avlsregister som føres av en avlsvirksomhet, eller formeringsmaterialet fra dem, eller dersom disse avlsdyrene eller avkommet fra dette formeringsmaterialet er beregnet på å innføres i en annen stambok eller registreres i et annet avlsregister, skal disse avlsdyrene eller dette formeringsmaterialet ledsages av et avlssertifikat.

Det avlslaget eller den avlsvirksomheten som sender fra seg avlsdyrene eller formeringsmateriale fra dem, og som fører den stamboken eller det avlsregisteret som disse avlsdyrene er innført eller registrert i, skal utstede dette avlssertifikatet.

5. Dersom avlsdyr som er blitt innført i en stambok eller registrert i et avlsregister ført av et avlsorgan oppført på listen fastsatt i artikkel 34, eller formeringsmateriale fra dem, innføres til Unionen, og dersom disse avlsdyrene eller deres avkom fra dette formeringsmaterialet er beregnet på å innføres i en stambok ført av et avlslag eller registreres i et avlsregister ført av en avlsvirksomhet, skal disse avlsdyrene eller formeringsmateriale fra dem, ledsages av et avlssertifikat.

Dette avlssertifikatet skal utstedes av det avlsorganet som er oppført i samsvar med artikkel 34, og som fører den stamboken eller det avlsregisteret som disse avlsdyrene er innført eller registrert i, eller av det offentlige organet i avsendertredjestaten.

6. De avlssertifikatene som er nevnt i nr. 4 og 5 skal

inneholde de opplysningene som er fastsatt i de relevante delene og kapitlene i vedlegg V,
være i samsvar med de relevante standardskjemaene for avlssertifikater fastsatt i gjennomføringsrettsaktene vedtatt i henhold til nr. 10.

7. Et avlslag eller et avlsorgan som gjennomfører individgransking eller avlsverdivurdering, eller begge, i samsvar med sitt avlsprogram, eller utkontrakterer slik virksomhet til tredjemann, skal, når det gjelder et avlslag i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), angi følgende i avlssertifikatet som utstedes for et renraset avlsdyr eller formeringsmaterialet fra det

resultatene av denne individgranskingen,
oppdaterte resultater av denne avlsverdivurderingen og
genetiske defekter og genetiske særegenheter i forhold til dette avlsprogrammet som påvirker dette avlsdyret eller donorene av dette formeringsmaterialet.

8. En avlsvirksomhet eller et avlsorgan som gjennomfører individgransking eller avlsverdivurdering, eller begge, i samsvar med sitt avlsprogram eller utkontrakterer slik virksomhet til tredjemann, skal, når det gjelder en avlsvirksomhet i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), angi følgende i avlssertifikatet som utstedes for et hybridavlsdyr av svin eller formeringsmaterialet fra det

resultatene av denne individgranskingen,
oppdaterte resultater av denne avlsverdivurderingen og
genetiske defekter og genetiske særegenheter i forhold til dette avlsprogrammet som påvirker dette avlsdyret eller donorene av dette formeringsmaterialet.

9. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 61, som endrer innholdet i avlssertifikater fastsatt i vedlegg V, for å oppdatere dem slik at det tas hensyn til følgende:

vitenskapelige framskritt,
teknisk utvikling,
hvordan det indre marked fungerer,
behovet for å bevare verdifulle genetiske ressurser.

10. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om fastsettelse av standardskjemaer for avlssertifikatene for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

Artikkel 31. Unntak fra kravene til utstedelse, innhold og format for avlssertifikatene for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra demegen side

1. Som unntak fra artikkel 30 nr. 2 bokstav a) kan vedkommende myndighet tillate at formeringsmateriale skal ledsages av et avlssertifikat utstedt på grunnlag av opplysninger mottatt fra avlslaget eller avlsvirksomheten, av en sædstasjon eller et sædlager, eller av en embryooppsamlingsgruppe eller en embryoproduksjonsgruppe som er godkjent for handel innenfor Unionen med dette formeringsmaterialet i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk.

2. Som unntak fra artikkel 30 nr. 6 bokstav b) kan vedkommende myndighet tillate at standardskjemaene nevnt i artikkel 30 nr. 6 bokstav b) ikke brukes, forutsatt at

når det gjelder avlsdyr av storfe, svin, sau og geit, de opplysningene som er fastsatt i kapittel I del 2 i vedlegg V eller kapittel I del 3 i vedlegg V inngår i andre dokumenter som ledsager disse avlsdyrene, og som er utstedt av avlslaget eller avlsvirksomheten,
når det gjelder formeringsmateriale av storfe, svin, sau, geit og hest,
1. de opplysningene som gjelder donorene av dette formeringsmaterialet, inngår i andre dokumenter eller kopier av det opprinnelige avlssertifikatet som ledsager dette formeringsmaterialet, eller, før eller etter at dette formeringsmaterialet er blitt sendt, på anmodning er blitt gjort tilgjengelige av avlslaget, avlsvirksomheten eller andre aktører nevnt i nr. 1,
2. de opplysningene som gjelder sæd, oocytter eller embryoer, finnes i andre dokumenter som ledsager nevnte sæd, oocytter eller embryoer, utstedt av avlslaget, avlsvirksomheten eller andre aktører nevnt i nr. 1.

3. Som unntak fra artikkel 30 nr. 7 bokstav a) og b) og artikkel 30 nr. 8 bokstav a) og b) kan avlslagene, avlsvirksomhetene eller de øvrige aktørene nevnt i nr. 1 i denne artikkel, dersom resultatene av individgransking eller avlsverdivurdering er gjort offentlig tilgjengelige på et nettsted, i det avlssertifikatet eller i de dokumentene som er nevnt i nr. 2 bokstav a) i denne artikkel, vise til nettstedet der disse resultatene er gjort tilgjengelige.

Artikkel 32. Unntak fra kravene til formatet for avlssertifikater utstedt for renrasede avlsdyr av hestegen side

1. Som unntak fra artikkel 30 nr. 6 skal opplysningene fastsatt i kapittel I del 2 i vedlegg V, når det gjelder renrasede avlsdyr av hest, inngå i ett enkelt identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som gjelder hele dyrets levetid. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 61 når det gjelder innholdet og formatet for slike identifikasjonsdokumenter.

2. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter om fastsettelse av standardskjemaer for ett enkelt identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som gjelder hele dyrets levetid. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

3. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndigheter tillate at de opplysningene som er fastsatt i nr. 1 bokstav m) kapittel I del 2 i vedlegg V, ikke inngår i dokumentet nevnt i nr. 1 dersom oppdaterte resultater av individgransking eller avlsverdivurdering er offentliggjort på et nettsted, forutsatt at dette avlslaget viser til dette nettstedet i nevnte dokument.

4. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndigheter tillate at opplysningene fastsatt i nr. 1 bokstav m) og n) i kapittel I del 2 i vedlegg V inngår i andre dokumenter som er utstedt av avlslaget, for de renrasede avlsdyrene som er innført i en stambok ført av dette avlslaget.

Artikkel 33. Unntak fra kravene til utstedelse, innhold og format for avlssertifikater ved innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra demegen side

1. Som unntak fra artikkel 30 nr. 2 bokstav c) og nr. 5 kan formeringsmateriale ledsages av et avlssertifikat utstedt på vegne av avlsorganet på grunnlag av opplysninger mottatt fra dette avlsorganet, av en sædstasjon eller et sædlager, eller av en embryooppsamlingsgruppe eller en embryoproduksjonsgruppe som er godkjent for innførsel til Unionen av dette formeringsmaterialet i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk.

2. Som unntak fra artikkel 30 nr. 6 bokstav b) er det ikke nødvendig å bruke standardskjemaene nevnt i artikkel 30 nr. 6 bokstav b) dersom

opplysningene fastsatt i de relevante delene og kapitlene i vedlegg V inngår i andre dokumenter som ledsager avlsdyret eller formeringsmaterialet fra dem,
det avlsorganet som gjennomfører avlsprogrammet, eller en annen aktør nevnt i nr. 1, legger fram en uttømmende liste over disse dokumentene, erklærer at de opplysningene som er beskrevet i de relevante delene og kapitlene i vedlegg V, inngår i disse dokumentene og bekrefter innholdet i disse dokumentene.

3. Som unntak fra artikkel 30 nr. 7 bokstav a) og b) og artikkel 30 nr. 8 bokstav a) og b) kan avlsorganer eller de øvrige aktørene nevnt i nr. 1 i denne artikkel, dersom resultatene av individgransking eller avlsverdivurdering er gjort offentlig tilgjengelige på et nettsted, i det avlssertifikatet eller i de dokumentene som er nevnt i bokstav a) nr. 2 i denne artikkel, vise til nettstedet der disse resultatene er gjort tilgjengelige.

kapVIII

Artikkel 34. Liste over avlsorganeregen side

1. Kommisjonen skal føre, oppdatere og offentliggjøre en liste over avlsorganer.

2. Kommisjonen skal føre opp på den listen som er angitt i nr. 1, bare et avlsorgan som den har mottatt dokumentasjon om fra et offentlig organ i tredjestaten, og som viser at avlsorganet oppfyller følgende krav:

det gjennomfører et avlsprogram som tilsvarer avlsprogrammene godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, som gjennomføres av avlslag med den samme rasen, eller gjennomføres av avlsvirksomheter med den samme rasen, linjen eller krysningen, når det gjelder
1. innføringen av avlsdyr i stambøker eller deres registrering i avlsregistrene,
2. godkjenningen av avlsdyr for avlsformål,
3. bruken av formeringsmateriale fra avlsdyr for testing og avlsformål,
4. metodene brukt til individgransking og avlsverdivurdering,
den er underlagt tilsyn eller kontroll av et offentlig organ i nevnte tredjestat,
den har fastsatt vedtekter for å sikre at avlsdyr som er ført inn i stambøker av avlslag, eller registrert i avlsregistre av avlsvirksomheter, og deres avkom som stammer fra formeringsmateriale fra slike avlsdyr, uten forskjellsbehandling med hensyn til opprinnelsesstaten til renrasede avlsdyr, innføres eller er berettiget til å bli innført, når det gjelder renrasede avlsdyr, i stamboken for den samme rasen, eller, når det gjelder hybridavlsdyr av svin, i registeret for den samme rasen, linjen eller krysningen, som føres av dette avlsorganet.

3. Kommisjonen skal også føre opp på den listen som er fastsatt i nr. 1 i denne artikkel, henvisningen til nevnte tredjestater som har truffet tiltak som anses som likeverdige i henhold til artikkel 35, herunder en henvisning til alle avlsorganer i nevnte tredjestater.

4. Kommisjonen skal uten unødig opphold fjerne fra listen ethvert avlsorgan som ikke lenger oppfyller minst et av kravene nevnt i nr. 2.

Artikkel 35. Likeverdighet mellom tiltak som anvendes på dyreavl i tredjestateregen side

1. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter som anerkjenner at tiltakene som benyttes i en tredjestat er likeverdige med dem som kreves ved denne forordning med hensyn til følgende:

anerkjennelsen av avlslag og avlsvirksomheter som fastsatt i artikkel 4,
godkjenningen av avlslags og avlsvirksomheters avlsprogrammer som fastsatt i artikkel 8,
innføringen av renrasede avlsdyr i stambøker og registreringen av hybridavlsdyr av svin i avlsregistrene som fastsatt i artikkel 18, 20 og 23,
godkjenningen av avlsdyr for avlsformål som fastsatt i artikkel 21, 22 og 24,
bruken av formeringsmateriale fra avlsdyr til testing og avlsformål som fastsatt i artikkel 21 og 24,
individgranskingen og avlsverdivurderingen som fastsatt i artikkel 25,
den offentlige kontrollen med aktører som fastsatt i artikkel 43.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

2. De gjennomføringsrettsaktene som er nevnt i nr. 1, skal vedtas på grunnlag av

en grundig undersøkelse av opplysninger og data fra tredjestater som søker om å få sine tiltak anerkjent som likeverdige med dem som kreves ved denne forordning,
eventuelt det tilfredsstillende resultatet av en kontroll foretatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 57.

3. De gjennomføringsrettsaktene som er nevnt i nr. 1, kan fastsette nærmere ordninger for innførsel av avlsdyr og formeringsmateriale til Unionen fra den berørte tredjestaten, og kan omfatte

formatet og innholdet for avlssertifikatene som ledsager disse avlsdyrene eller formeringsmateriale fra dem,
særlige krav til innførsel til Unionen av disse avlsdyrene eller formeringsmateriale fra dem, og den offentlige kontrollen som skal foretas av disse avlsdyrene eller formeringsmaterialet fra dem, ved innførsel til Unionen,
om nødvendig prosedyrer for å utarbeide og endre lister over avlsorganer som befinner seg i den berørte tredjestaten, hvorfra innførselen til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem er tillatt.

4. Kommisjonen skal uten unødig opphold vedta gjennomføringsrettsakter om oppheving av gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 1 dersom et av vilkårene for å anerkjenne likeverdighet fastsatt på det tidspunktet de ble vedtatt, ikke lenger er oppfylt. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

Artikkel 36. Innføring i stambøker eller registrering i avlsregistre av avlsdyr og avkom fra formeringsmateriale som er innført til Unionenegen side

1. Etter søknad fra en oppdretter skal et avlslag eller en avlsvirksomhet føre inn i hovedavsnittet i sin stambok eller registrere i sitt avlsregister alle avlsdyr som er innført til Unionen, og avkom fra formeringsmateriale som er innført til Unionen, der

dette avlsdyret eller donorene av dette formeringsmaterialet er ført inn i en stambok eller er registrert i et avlsregister, som føres av et avlsorgan i avsendertredjestaten,
dette formeringsmaterialet oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 21 nr. 1 eller 2, der dette er et krav i det avlsprogrammet som gjennomføres av dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten,
dette avlsdyret innehar egenskapene til rasen eller, når det gjelder et hybridavlsdyr av svin, egenskapene til rasen, linjen eller krysningen som er fastsatt i det avlsprogrammet som gjennomføres av dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten,
avlsorganet nevnt i bokstav a) er oppført på listen over avlsorganer fastsatt i artikkel 34.

2. Medlemsstatene eller vedkommende myndigheter skal på grunnlag av vilkår om avl og avstamning ikke forby, begrense eller hindre innførsel til Unionen av avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, og den etterfølgende bruken av disse dyrene eller dette formeringsmaterialet, dersom disse avlsdyrene eller donorene av dette formeringsmaterialet føres inn i en stambok eller registreres i et avlsregister, som føres av et avlsorgan oppført på listen over avlsorganer opprettet i samsvar med artikkel 34.

Artikkel 37. Kontroll med retten til å bruke den bundne tollsatsen for renrasede avlsdyr som innføres til Unionenegen side

1. Dersom den ansvarlige for forsendelsen av renrasede avlsdyr anmoder om bruk av den bundne tollsatsen for renrasede avlsdyr i henhold i forordning (EØF) nr. 2658/87 for dyrene i denne forsendelsen

skal disse dyrene ledsages av
1. de avlssertifikatene som er nevnt i artikkel 30 nr. 5 eller artikkel 32,
2. et dokument som angir at de skal innføres i en stambok som føres av et avlslag, eller registreres i et avlsregister som føres av en avlsvirksomhet,

skal kontroll av denne forsendelsen foretas på den grensekontrollstasjonen der dokumentkontrollen, identitetskontrollen og den fysiske kontrollen nevnt i artikkel 4 i direktiv 91/496/EØF, blir utført.

2. Formålet med de kontrollene som er fastsatt i nr. 1 bokstav b), skal være å verifisere at

forsendelsen er ledsaget av de dokumentene som er nevnt i nr. 1 bokstav a),
innholdet i og merkingen av forsendelsen samsvarer med opplysningene i de dokumentene som er nevnt i nr. 1 bokstav a).

kapIX

Artikkel 38. Vedkommende myndigheter som gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyregen side

1. Dersom det i en medlemsstat eller på et territorium der en vedkommende myndighet har sin virksomhet, ikke finnes noen avlslagsvirksomhet, noe avlslag eller et offentlig organ som gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit eller hest, kan vedkommende myndighet beslutte å gjennomføre et avlsprogram for denne rasen, forutsatt at

det er behov for å opprettholde rasen eller for å etablere denne rasen i den medlemsstaten eller på det territoriet der vedkommende myndighet har sin virksomhet, eller
denne rasen er truet av utryddelse.

2. En vedkommende myndighet som gjennomfører et avlsprogram i samsvar med denne artikkel, skal treffe de tiltakene som er nødvendige for å sikre at dette ikke har en negativ innvirkning på muligheten for

avlsorganisasjoner, avlslag eller offentlige organer å bli anerkjent som avlslag i samsvar med artikkel 4 nr. 3,
avlslag å få sine avlsprogrammer godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12.

3. Dersom en vedkommende myndighet gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyr, skal nevnte vedkommende myndighet

ha tilstrekkelig med kvalifisert personale og tilfredsstillende lokaler og utstyr for å kunne gjennomføre dette avlsprogrammet på en effektiv måte,
være i stand til å foreta de kontrollene som er nødvendige for å registrere avstamningen til de renrasede avlsdyrene som er omfattet av dette avlsprogrammet,
ha en tilstrekkelig stor populasjon av renrasede avlsdyr og et tilstrekkelig antall oppdrettere innenfor det geografiske området som er omfattet av dette avlsprogrammet,
være i stand til å frambringe, eller ha fått frambragt for dem, og være i stand til å bruke data innsamlet om renrasede avlsdyr, som er nødvendige for å gjennomføre dette avlsprogrammet,
ha fastsatt vedtekter
1. som regulerer hvordan tvister med oppdrettere som deltar i dette avlsprogrammet, løses,
2. som sikrer lik behandling av oppdrettere som deltar i dette avlsprogrammet,
3. som fastsetter rettighetene og forpliktelsene til oppdrettere som deltar i dette avlsprogrammet.

4. Avlsprogrammet nevnt i nr. 1 skal inneholde følgende:

opplysninger om dets formål, som skal være å bevare rasen, forbedre rasen, skape eller gjenskape en ny rase eller enhver kombinasjon av disse,
navnet på den rasen som er omfattet av dette avlsprogrammet, for å unngå forveksling med lignende renrasede avlsdyr av andre raser som er ført inn i andre eksisterende stambøker,
en detaljert beskrivelse av rasens egenskaper, herunder angivelse av vesentlige særtrekk, som er omfattet av dette avlsprogrammet,
opplysninger om det geografiske området der programmet skal gjennomføres,
opplysninger om systemet for identifisering av renrasede avlsdyr som skal sikre at renrasede avlsdyr bare innføres i stamboken dersom de identifiseres individuelt og i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av dyr av de aktuelle artene,
opplysninger om systemet for registrering av avstamningen til de renrasede avlsdyrene som er ført inn eller er registrert, og er berettiget til å bli innført i stambøker,
avlsprogrammets utvelgings- og avlsmål, herunder en angivelse av de viktigste målene i dette avlsprogrammet, og eventuelt nærmere vurderingskriterier knyttet til disse målene for utvelging av renrasede avlsdyr,
dersom avlsprogrammet krever individgransking eller avlsverdivurdering,
1. opplysninger om systemer som brukes for å utarbeide, registrere, meddele og bruke resultatene av individgransking,
2. opplysninger om systemer for avlsverdivurdering og eventuelt for genomisk vurdering av renrasede avlsdyr,
dersom det opprettes tilleggsavsnitt som fastsatt i artikkel 17, eller dersom hovedavsnittet er inndelt i klasser som fastsatt i artikkel 16, reglene for inndelingen av stamboken og kriteriene eller framgangsmåtene for registrering av dyr i disse avsnittene eller klassifisering av dem i disse klassene,
dersom avlsprogrammet, når det gjelder renrasede dyr av hest, forbyr eller begrenser bruken av en eller flere reproduksjonsteknikker eller bruken av renrasede avlsdyr for en eller flere reproduksjonsteknikker som nevnt i artikkel 21 nr. 2, opplysninger om slike forbud eller begrensninger,
dersom vedkommende myndighet utkontrakterer spesifikke teknisk oppgaver knyttet til forvaltningen av sitt avlsprogram til tredjemann, opplysninger om disse oppgavene, samt navnet på og kontaktopplysningene til den utpekte tredjemannen.

5. Dersom en vedkommende myndighet gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyr av hest, får kravene fastsatt i nr. 1, 2, 3, 4 bokstav a) og nr. 4 bokstav c) del 3 i vedlegg I anvendelse i tillegg til dem som er fastsatt i nr. 3 og 4.

6. Dersom en vedkommende myndighet gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyr, skal vedkommende myndighet på en åpen måte og til rett tid underrette oppdretterne som deltar i dette avlsprogrammet, om eventuelle endringer i det.

7. Dersom en vedkommende myndighet gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyr, får artikkel 3, 13–22, 25, 27, artikkel 28 nr. 2, artikkel 30, 31, 32 og artikkel 36 nr. 1 tilsvarende anvendelse.

kapIX

Artikkel 39. Utpeking av vedkommende myndigheteregen side

1. Medlemsstatene skal utpeke vedkommende myndigheter som skal ha ansvaret for å foreta offentlig kontroll for å verifisere at aktørene overholder reglene fastsatt i denne forordning, og for å utføre annen offentlig virksomhet for å sikre at disse reglene anvendes.

2. Hver medlemsstat skal

utarbeide og oppdatere en liste over vedkommende myndigheter som den har utpekt i samsvar med nr. 1, herunder deres kontaktopplysninger,
i listen som er fastsatt i bokstav a), angi den adressen følgende skal sendes til:
1. de meldingene som er nevnt i artikkel 12, eller
2. de opplysningene, anmodningene eller meldingene som er nevnt i artikkel 48 og 49,
gjøre listen nevnt i bokstav a) tilgjengelig for offentligheten på et nettsted og underrette Kommisjonen om dette nettstedet.

3. Kommisjonen skal utarbeide og oppdatere en liste over nettstedene nevnt i nr. 2 bokstav c) og gjøre listen tilgjengelig for offentligheten.

Artikkel 40. Overholdelse av bestemmelsene for vedkommende myndigheter som gjennomfører avlsprogrammeregen side

Som unntak fra bestemmelsene i dette kapittel skal medlemsstatene treffe de tiltakene som er nødvendige for å verifisere at vedkommende myndigheter som gjennomfører avlsprogrammer i samsvar med artikkel 38, overholder reglene fastsatt i nevnte artikkel.

Artikkel 41. Vedkommende myndigheters generelle forpliktelseregen side

Vedkommende myndigheter skal

ha framgangsmåter eller ordninger, eller begge deler, for å sikre og verifisere at den offentlige kontrollen og annen offentlig virksomhet som de utfører, er effektiv, hensiktsmessig og upartisk samt at den holder høy kvalitet og er konsekvent,
ha framgangsmåter eller ordninger, eller begge deler, for å sikre at deres personale som foretar offentlig kontroll og utfører annen offentlig virksomhet, ikke er innblandet i en interessekonflikt med de aktørene som er formålet for en slik offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet,
ha eller ha tilgang til tilstrekkelig med personale som har de kvalifikasjonene, den utdanningen og de erfaringene som kreves for at offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet kan gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte,
ha de lokalene og det utstyret som er egnet og godt vedlikeholdt, slik at deres personale kan foreta offentlig kontroll og utføre annen offentlig virksomhet på en effektiv og hensiktsmessig måte,
ha rettslig myndighet til å foreta offentlig kontroll, utføre annen offentlig virksomhet og treffe de tiltakene som er fastsatt i denne forordning,
ha rettslige prosedyrer for å sikre at deres personale har tilgang til aktørenes lokaler, dokumenter og databaserte informasjonsstyringssystemer for å kunne utføre sine oppgaver på riktig måte.

Artikkel 42. Vedkommende myndigheters forpliktelser om fortrolighetegen side

1. Uten at det berører tilfeller der offentliggjøring kreves i henhold til unionsretten eller nasjonal lovgivning, skal vedkommende myndigheter kreve at deres personale forplikter seg til ikke å bringe videre til tredjemann opplysninger som de har fått kjennskap til når de har utført sine oppgaver i forbindelse med offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet, og som etter sin art er omfattet av taushetsplikt, med mindre offentliggjøring er av en vesentlig samfunnsmessig interesse.

2. Opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, skal inneholde opplysninger som ved utlevering skulle kunne undergrave følgende:

Formålet med offentlig kontroll eller undersøkelser.
Vern av forretningsinteressene til en aktør eller en annen fysisk eller juridisk person.
Vern av rettergang og juridisk rådgivning.

Artikkel 43. Regler for offentlig kontrollegen side

1. Vedkommende myndigheter skal foreta offentlig kontroll av aktører med passende mellomrom, idet det tas hensyn til følgende:

Risikoen for manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning.
Resultatene av tidligere offentlig kontroll av aktører og deres respekt for og overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning,
Påliteligheten og resultatene av egenkontroll utført av aktørene eller av tredjemann på deres anmodning for å kontrollere at reglene fastsatt i denne forordning er overholdt.
Alle opplysninger som kan tyde på manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning.

2. Vedkommende myndigheter skal foreta offentlig kontroll i samsvar med dokumenterte framgangsmåter, som skal inneholde instrukser til personalet som foretar offentlig kontroll.

3. Offentlig kontroll skal foretas etter at operatøren er blitt underrettet på forhånd, med mindre det er grunn til å foreta offentlig kontroll uten forhåndsvarsel.

4. Offentlig kontroll skal, så langt det er mulig, foretas på en slik måte at byrden for aktørene minimeres, uten at dette får en negativ innvirkning på kvaliteten på denne offentlige kontrollen.

5. Vedkommende myndigheter skal foreta offentlig kontroll på samme måte, uten hensyn til om avlsdyr og formeringsmateriale fra dem

har sin opprinnelse i den medlemsstaten der den offentlige kontrollen foretas, eller i en annen medlemsstat, eller
innføres til Unionen.

Artikkel 44. Åpenhet i den offentlige kontrollenegen side

Vedkommende myndighet skal foreta offentlig kontroll med en høy grad av åpenhet og skal gjøre relevante opplysninger om organiseringen og gjennomføringen av den offentlige kontrollen tilgjengelige for offentligheten.

Artikkel 45. Skriftlig dokumentasjon om offentlig kontrollegen side

1. Vedkommende myndigheter skal utarbeide skriftlig dokumentasjon om all offentlig kontroll som de foretar.

Denne skriftlige dokumentasjonen skal inneholde følgende:

en beskrivelse av formålet med den offentlige kontrollen.
de kontrollmetodene som brukes,
resultatene av den offentlige kontrollen,
dersom det er relevant, tiltak som vedkommende myndigheter krever at aktørene treffer som følge av den offentlige kontrollen.

2. Med mindre det av hensyn til rettslige undersøkelser eller vern av rettergangen kreves noe annet, skal vedkommende myndigheter gi de aktørene som har vært gjenstand for en offentlig kontroll, en kopi av den skriftlige dokumentasjonen nevnt i nr. 1.

Artikkel 46. Forpliktelser for aktører som er gjenstand for offentlig kontroll eller annen offentlig virksomhetegen side

1. I den utstrekning det er nødvendig for å foreta offentlig kontroll eller utføre annen offentlig virksomhet, skal aktører, når det er påkrevd av vedkommende myndigheter, gi vedkommende myndigheters personale nødvendig tilgang til følgende:

sitt utstyr, sine lokaler og andre steder som de har ansvaret for,
sine databaserte informasjonsstyringssystemer,
sine avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som de har ansvaret for,
sine dokumenter og eventuelle andre relevante opplysninger.

2. I forbindelse med offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet skal aktører bistå og samarbeide med vedkommende myndigheters personale når de utfører sine oppgaver.

Artikkel 47. Tiltak ved fastslått manglende overholdelseegen side

1. Dersom manglende samsvar fastslås, skal vedkommende myndigheter

treffe alle de tiltakene som er nødvendige for å fastslå årsaken til og omfanget av den manglende overholdelsen og de berørte aktørenes ansvar,
treffe de tiltakene som er hensiktsmessige for å sikre at de berørte aktørene utbedrer den manglende overholdelsen og for å forhindre at den ikke oppstår igjen.

Når vedkommende myndigheter skal avgjøre hvilke tiltak som skal treffes, skal de ta hensyn til den manglende overholdelsens art og hvorvidt de berørte aktørene tidligere har overholdt bestemmelsene.

Vedkommende myndigheter skal særlig, i den grad det er relevant,

påby at avlslaget utsetter innføringen av renrasede avlsdyr i stambøker, eller at avlsvirksomheten utsetter registreringen av hybridavlsdyr av svin i avlsregistrene,
påby at avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem ikke skal brukes for avlsformål i samsvar med denne forordning,
midlertidig oppheve avlslagets eller avlsvirksomhetens utstedelse av avlssertifikater,
midlertidig oppheve eller tilbakekalle godkjenningen av et avlsprogram som utføres av avlslaget eller avlsvirksomheten, dersom dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten gjentatte ganger, kontinuerlig eller generelt ikke oppfyller kravene til avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12,
tilbakekalle anerkjennelsen av avlslaget eller avlsvirksomheten, som er gitt i samsvar med artikkel 4 nr. 3, dersom dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten gjentatte ganger, kontinuerlig eller generelt ikke oppfyller kravene nevnt i artikkel 4 nr. 3,
treffe alle andre tiltak som de anser som hensiktsmessige for å sikre at reglene fastsatt i denne forordning overholdes.

2. Vedkommende myndigheter skal gi de berørte aktørene eller deres representanter

en skriftlig underretning om sin beslutning vedrørende de forholdsreglene eller de tiltakene som skal treffes i samsvar med nr. 1, sammen med begrunnelsen for denne beslutningen,
opplysninger om enhver rett til å påklage slike beslutninger, og om den framgangsmåten og de tidsfristene som gjelder for dette.

3. Vedkommende myndigheter skal overvåke situasjonen og endre, midlertidig oppheve eller trekke tilbake de tiltakene de har truffet i samsvar med denne artikkel, avhengig av hvor alvorlig den manglende overholdelsen er og med hensyn til forekomsten av klare bevis på at det ikke lenger foreligger manglende overholdelse.

4. Medlemsstatene kan fastsette at de berørte aktørene skal bære alle eller deler av kostnadene som har oppstått for vedkommende berørte myndigheter i henhold til denne artikkel.

Artikkel 48. Samarbeid og administrativ bistandegen side

1. Dersom den manglende overholdelsen oppstår i, sprer seg til eller berører mer enn én medlemsstat, skal vedkommende myndigheter i disse medlemsstatene samarbeide med hverandre og yte hverandre administrativ bistand for å sikre en riktig anvendelse av reglene fastsatt i denne forordning.

2. Samarbeid og administrativ bistand som fastsatt i nr. 1 kan omfatte følgende:

en begrunnet anmodning fra en vedkommende myndighet i en medlemsstat («anmodende vedkommende myndighet») om opplysninger fra en vedkommende myndighet i en annen medlemsstat («anmodet vedkommende myndighet») som er nødvendige for å kunne foreta eller følge opp en offentlig kontroll,
når det gjelder manglende overholdelse som kan ha betydning i andre medlemsstater, melding til vedkommende myndigheter i disse andre medlemsstatene fra den vedkommende myndighet som har fått kjennskap til den manglende overholdelsen,
anmodet vedkommende myndighets framleggelse av nødvendige opplysninger og dokumenter til anmodende vedkommende myndighet uten unødig opphold, så snart de relevante opplysningene og dokumentene er tilgjengelige,
gjennomføring av undersøkelser eller offentlig kontroll av vedkommende anmodet myndighet som er nødvendig for å
1. gi anmodende vedkommende myndighet alle nødvendige opplysninger og dokumenter, herunder opplysninger om resultatene av slike undersøkelser eller den offentlige kontrollen og, dersom det er relevant, tiltak som er truffet,
2. verifisere, om nødvendig på stedet, at denne forordnings bestemmelser er overholdt innenfor deres jurisdiksjon,
etter avtale mellom berørte vedkommende myndigheter, deltaking fra en vedkommende myndighet i en medlemsstat i offentlig kontroll på stedet som foretas av en vedkommende myndighet i en annen medlemsstat.

3. Dersom den offentlige kontrollen av avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem med opprinnelse i en annen medlemsstat i gjentatte tilfeller viser manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning, skal vedkommende myndighet i den medlemsstaten som har utført denne offentlige kontrollen, underrette Kommisjonen og vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene om dette uten unødig opphold.

4. Denne artikkel får anvendelse uten at det berører nasjonale bestemmelser som

får anvendelse på frigivelsen av dokumenter som er gjenstand for eller har tilknytning til retterganger,
sikter mot å verne fysiske eller juridiske personer forretningsinteresser.

5. All kommunikasjon mellom vedkommende myndigheter i henhold til denne artikkel skal være skriftlig, enten på papir eller i elektronisk form.

Artikkel 49egen side

Melding fra Kommisjonen og medlemsstatene på grunnlag av opplysninger fra tredjestater

1. Når vedkommende myndigheter mottar opplysninger fra en tredjestat om manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning, skal de uten unødig opphold

meddele disse opplysningene til vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene som berøres av denne manglende overholdelsen,
dersom slike opplysninger er eller kan være relevante på unionsplan, meddele disse opplysningene til Kommisjonen.

2. Opplysninger som er kommet fram i forbindelse med offentlig kontroll eller undersøkelser utført i samsvar med denne forordning, kan meddeles til en tredjestat som nevnt i nr. 1, forutsatt at

vedkommende myndigheter som har meddelt opplysningene, har gir sitt samtykke,
relevante unionsregler og nasjonale regler for oversending av personopplysninger til tredjestater er overholdt.

Artikkel 50. Samordnet bistand og oppfølging fra Kommisjonenegen side

1. Kommisjonen skal uten opphold samordne de tiltakene og forholdsreglene som er truffet av vedkommende myndigheter i samsvar med dette kapittel, dersom

opplysninger som Kommisjonen har tilgang til, tyder på at det forekommer virksomhet som er eller synes å være i strid med reglene fastsatt i denne forordning, og som gjelder flere enn én medlemsstat,
vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene ikke blir enige om hensiktsmessige tiltak for å håndtere manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning.

2. I de tilfellene som er nevnt i nr. 1, kan Kommisjonen gjøre følgende:

anmode om at vedkommende myndigheter i de medlemsstatene som er berørt av virksomheten som er eller synes å være i strid med reglene fastsatt i denne forordning, framlegger en rapport for Kommisjonen om de tiltakene de har truffet,
i samarbeid med de medlemsstatene som er berørt av den virksomheten som er eller synes å være i strid med reglene fastsatt i denne forordning, sende en inspeksjonsgruppe for å foreta en kommisjonskontroll på stedet,
anmode om at vedkommende myndigheter i avsendermedlemsstaten og, dersom det er relevant, i andre berørte medlemsstater skjerper den offentlige kontrollen på en hensiktsmessig måte og legger fram for den en rapport om de tiltakene de har truffet,
framlegge opplysninger om slike tilfeller til komiteen nevnt i artikkel 62 nr. 1 sammen med et forslag til tiltak for å avhjelpe tilfeller av manglende overholdelse som nevnt i nr. 1 bokstav a) i denne artikkel,
treffe alle andre tiltak som er hensiktsmessige.

Artikkel 51. Generelt prinsipp for finansiering av offentlig kontrollegen side

Medlemsstatene skal sikre at det er adgang til tilstrekkelige finansielle ressurser slik at vedkommende myndigheter har nødvendig personale og andre ressurser som er nødvendige for å kunne foreta offentlig kontroll og utøve annen offentlig virksomhet.

Artikkel 52. Sanksjoneregen side

Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle de tiltakene som er nødvendige for å sikre at sanksjonene gjennomføres. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Medlemsstatene skal senest 1. november 2018 underrette Kommisjonen om disse reglene og umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer av dem.

kapXI

kapI

Artikkel 53. Kommisjonens kontroll i medlemsstateneegen side

Artikkel 53
Kommisjonens kontroll i medlemsstatene

1. Kommisjonens sakkyndige kan innenfor rammen av denne forordning, foreta kontroll i medlemsstatene for, i den grad det er relevant

å verifisere anvendelsen av reglene i denne forordning,
å verifisere rutinene for håndheving og at de offentlige kontrollsystemene og vedkommende myndigheter som betjener dem, fungerer,
undersøke og samle inn opplysninger
1. om viktige eller tilbakevendende problemer i forbindelse med anvendelsen eller håndhevingen av reglene fastsatt i denne forordning,
2. om nye problemer eller nye tiltak når det gjelder visse rutiner som aktørene benytter seg av.

2. Kontrollen fastsatt i nr. 1 skal organiseres i samarbeid med vedkommende myndigheter i medlemsstatene.

3. Kontrollen fastsatt i nr. 1 kan omfatte undersøkelser på stedet som utføres i samarbeid med vedkommende myndigheter, som foretar offentlig kontroll.

4. Sakkyndige fra medlemsstatene kan bistå Kommisjonens sakkyndige. Sakkyndige fra medlemsstatene som følger Kommisjonens sakkyndige skal ha samme rettigheter som Kommisjonens sakkyndige.

Artikkel 54. Rapporter fra Kommisjonen om den kontrollen som dens sakkyndige foretar i medlemsstateneegen side

Artikkel 54
Rapporter fra Kommisjonen om den kontrollen som dens sakkyndige foretar i medlemsstatene

1. Kommisjonen skal

utarbeide et utkast til rapport om resultatene og anbefalingene om å avhjelpe de manglene som dens sakkyndige har identifisert under kontrollen i henhold til artikkel 53 nr. 1,
sende en kopi av utkastet til rapporten nevnt i bokstav a) til den medlemsstaten der kontrollen ble foretatt, slik at den kan komme med sine merknader,
ta hensyn til merknadene fra medlemsstaten nevnt i bokstav b) i dette nummer i forbindelse med utarbeidingen av sluttrapporten om resultatene av kontrollen fastsatt i artikkel 53 nr. 1, som er foretatt av dens sakkyndige i nevnte medlemsstat,
offentliggjøre sluttrapporten nevnt i bokstav c) og merknadene fra medlemsstaten nevnt i bokstav b).

2. Kommisjonen kan, dersom det er relevant, i sin sluttrapport nevnt i nr. 1 bokstav c) i denne artikkel, anbefale korrigerende eller forebyggende tiltak som skal treffes av medlemsstatene for å rette opp bestemte eller systemiske mangler, som er konstatert i forbindelse med Kommisjonens kontroll foretatt i samsvar med artikkel 53 nr. 1.

Artikkel 55. Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til Kommisjonens kontrollegen side

Artikkel 55
Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til Kommisjonens kontroll

1. Medlemsstatene skal

på anmodning fra Kommisjonens sakkyndige, yte den tekniske bistanden som er nødvendig, og bidra med tilgjengelig dokumentasjon og annen teknisk støtte slik at de sakkyndige kan foreta den kontrollen som er nevnt i artikkel 53 nr. 1, på en hensiktsmessig og effektiv måte,
yte nødvendig bistand for å sikre at Kommisjonens sakkyndige har tilgang til alle lokaler, herunder til deler av dem, og til andre steder, utstyr og opplysninger, herunder databaserte informasjonsstyringssystemer, samt eventuelt til avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som det er nødvendig å ha tilgang til for å kunne foreta den kontrollen som er nevnt i artikkel 53 nr. 1.

2. Medlemsstatene skal treffe hensiktsmessige oppfølgende tiltak på bakgrunn av anbefalingene fastsatt i sluttrapporten nevnt i artikkel 54 nr. 1 bokstav c) for å sikre overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning.

Artikkel 56. Alvorlige uregelmessigheter i en medlemsstats kontrollsystemegen side

Artikkel 56
Alvorlige uregelmessigheter i en medlemsstats kontrollsystem

1. Dersom Kommisjonen har bevis på alvorlige uregelmessigheter i en annen medlemsstats kontrollsystem, og dersom en slik uregelmessighet kan føre til omfattende overtredelse av reglene i denne forordning, skal den vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter et eller flere av følgende tiltak:

særlige vilkår for eller forbud mot handel med avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, som er berørt av uregelmessigheten i den offentlige kontrollen,
alle andre hensiktsmessige midlertidige tiltak.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal opphøre å gjelde når denne uregelmessigheten er fjernet.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

2. Tiltakene fastsatt i nr. 1 skal vedtas bare dersom Kommisjonen har bedt om at den berørte medlemsstaten retter opp forholdene innen en passende tidsfrist, og medlemsstaten har unnlatt å gjøre dette.

3. Kommisjonen skal overvåke situasjonen nevnt i nr. 1 og skal vedta gjennomføringsrettsakter om endring eller oppheving av tiltakene som er vedtatt, avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

kapI

Artikkel 57. Kommisjonens kontroll i tredjestateregen side

Artikkel 57
Kommisjonens kontroll i tredjestater

1. Kommisjonens sakkyndige kan foreta kontroll i en tredjestat, når det er relevant, for

å verifisere at tredjestatens lovgivning eller systemer oppfyller eller er likeverdige med kravene fastsatt i denne forordning,
å verifisere at tredjestatens kontrollsystem for å sikre at forsendelser av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som innføres til Unionen, oppfyller relevante krav i kapittel VIII i denne forordning.
å samle inn opplysninger og data for å klarlegge årsakene til gjentatte eller nye problemer i forbindelse med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem som innføres fra tredjestaten til Unionen.

2. Kommisjonens kontroll nevnt i nr. 1 skal ta særlig hensyn til

tredjestaters lovgivning om avl og avstamning når det gjelder avlsdyr og formeringsmateriale fra dem,
hvordan tredjestatens vedkommende myndigheter er organisert, deres myndighet og uavhengighet, hvilken kontroll de er underlagt og hvilken myndighet de har til å håndheve gjeldende lovgivning på en effektiv måte,
opplæring av personalet i den tredjestaten som har ansvaret for å foreta kontroll eller overvåking av avlsorganer,
de ressursene som er tilgjengelige for vedkommende myndigheter i tredjestaten,
om det finnes dokumenterte kontrollrutiner og kontrollsystemer basert på prioriteringer, og hvordan disse fungerer,
omfanget og gjennomføringen av kontroller som er foretatt av vedkommende myndigheter i tredjestaten, når det gjelder avlsdyr og formeringsmateriale fra dem fra andre tredjestater,
de forsikringene tredjestaten kan gi om at dets lovgivning er i samsvar med og er likeverdig med de kravene som er fastsatt i denne forordning.

Artikkel 58. Hyppighet og organisering av Kommisjonens kontroll i tredjestateregen side

Artikkel 58
Hyppighet og organisering av Kommisjonens kontroll i tredjestater

1. Hvor ofte det skal foretas kontroll i en tredjestat nevnt i artikkel 57 nr. 1, skal bestemmes på grunnlag av følgende:

prinsippene og målene for reglene i denne forordning,
mengden og arten av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som innføres til Unionen fra nevnte tredjestat,
resultatene av den kontrollen som er nevnt i artikkel 57 nr. 1, og som allerede er foretatt,
resultatene av offentlig kontroll av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som innføres til Unionen fra en tredjestat, og enhver annen form for offentlig kontroll som er foretatt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene,
alle andre opplysninger som Kommisjonen anser som hensiktsmessig.

2. For å legge til rette for en hensiktsmessig og effektiv gjennomføring av kontrollen fastsatt i artikkel 57 nr. 1 kan Kommisjonen, før den foretar en slik kontroll, anmode den berørte tredjestaten om å framlegge følgende:

de opplysningene som er nevnt i artikkel 34 nr. 2 eller artikkel 35 nr. 2 bokstav a),
dersom det er hensiktsmessig og nødvendig, den skriftlige dokumentasjonen om den kontrollen som er foretatt av vedkommende myndigheter i nevnte tredjestat.

3. Kommisjonen kan utnevne sakkyndige fra medlemsstatene som skal bistå Kommisjonens egne sakkyndige i forbindelse med kontrollen nevnt i artikkel 57 nr. 1.

Artikkel 59. Rapporter fra Kommisjonen om den kontrollen som dens sakkyndige foretar i tredjestateregen side

Artikkel 59
Rapporter fra Kommisjonen om den kontrollen som dens sakkyndige foretar i tredjestater

Kommisjonen skal utarbeide en rapport om resultatene av hver kontroll som er foretatt i samsvar med artikkel 57 og 58.

Disse rapportene skal eventuelt inneholde anbefalinger. Kommisjonen skal offentliggjøre disse rapportene.

Artikkel 60. Fastsettelse av særlige tiltak med hensyn til innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra demegen side

Artikkel 60
Fastsettelse av særlige tiltak med hensyn til innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem

1. Dersom det i en tredjestat foreligger dokumentasjon på omfattende og alvorlig manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter om et eller flere av følgende tiltak:

forbud mot innførsel til Unionen, som avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, av dyr eller deres sæd, oocytter eller embryoer fra dem som kommer fra nevnte tredjestat,
forbud mot innføring i stambøker som føres av avlslag, eller mot registrering i avlsregistrene som føres av avlsvirksomheter, av avlsdyr og avkom som stammer fra formeringsmaterialet fra dem, fra denne tredjestaten.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.

I tillegg til eller i stedet for disse rettsaktene kan Kommisjonen gjennomføre et eller flere av følgende tiltak:

stryke nevnte tredjestat eller avlsorganer i nevnte tredjestat fra listen fastsatt i artikkel 34 nr. 1,
treffe alle andre tiltak som er hensiktsmessige.

2. Gjennomføringsrettsaktene og andre tiltak nevnt i nr. 1 skal identifisere avlsdyr og formeringsmateriale fra dem ved hjelp av koder i den kombinerte nomenklaturen.

3. Når Kommisjonen vedtar gjennomføringsrettsaktene og andre tiltak nevnt i nr. 1, skal den ta hensyn til følgende:

de opplysningene som er samlet inn i samsvar med artikkel 58 nr. 2,
eventuelle andre opplysninger fra nevnte tredjestat som den manglende overholdelsen nevnt i nr. 1 berører,
om nødvendig, resultatene av den kontrollen som er nevnt i artikkel 57 nr. 1.

4. Kommisjonen skal overvåke den manglende overholdelsen nevnt i nr. 1 og i samsvar med samme framgangsmåte som for vedtakelse av dem, endre eller oppheve tiltakene som er truffet, avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg.

kapXII

Artikkel 61. Utøvelse av delegert myndighetegen side

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel.

2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter som nevnt i artikkel 26 nr. 1, artikkel 29 nr. 5, artikkel 30 nr. 9 og artikkel 32 nr. 1 gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 19. juli 2016. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om delegeringen av myndighet senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en slik forlengelse senest tre måneder før utløpet av hver periode.

3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 26 nr. 1, artikkel 29 nr. 5, artikkel 30 nr. 9 og artikkel 32 nr. 1 kan til enhver tid tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i nevnte beslutning, opphører å gjelde. Den får virkning dagen etter at den er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt som er angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal Kommisjonen rådføre seg med sakkyndige utnevnt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming av 13. april 2016.

5. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 26 nr. 1, artikkel 29 nr. 5, artikkel 30 nr. 9 og artikkel 32 nr. 1 trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen denne fristen utløper har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. Denne fristen kan forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

Artikkel 62. Komitéframgangsmåteegen side

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for avlsspørsmål nedsatt ved beslutning 77/505/EØF. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 8, sammenholdt med artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011, anvendelse.

Artikkel 63. Overgangstiltak i forbindelse med datoen for vedtakelse av visse gjennomføringsrettsakteregen side

Kommisjonen skal innen 1. mai 2017 treffe de gjennomføringstiltakene som er nevnt i artikkel 7 nr. 5 og artikkel 30 nr. 10. I samsvar med artikkel 69 får disse gjennomføringsrettsaktene anvendelse fra 1. november 2018.

kapXIII

Artikkel 64. Oppheving og overgangstiltakegen side

Direktiv 87/328/EØF, 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/118/EØF, 90/119/EØF, 90/427/EF, 91/174/EØF, 94/28/EF, 2009/157/EF og vedtak 96/463/EF oppheves.
Henvisninger til de opphevede direktivene og det opphevede vedtaket skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg VII til denne forordning.
Artikkel 8 nr. 1 i direktiv 90/427/EØF får fortsatt anvendelse til 21. april 2021.
Avlslag, avlsorganisasjoner, avlsvirksomheter, private foretak, andre organisasjoner eller virksomheter som er godkjent eller anerkjent i samsvar med de opphevede rettsaktene nevnt i nr. 1, skal anses for å være anerkjent i samsvar med denne forordning, og i alle andre henseender være omfattet av reglene fastsatt i denne forordning.
Avlsprogrammer gjennomført av aktører nevnt i nr. 4 skal anses for å være godkjent i samsvar med denne forordning, og i alle andre henseender være omfattet av reglene fastsatt i denne forordning.
Dersom aktørene nevnt i nr. 4 allerede gjennomfører avlsprogrammer i en annen medlemsstat enn den medlemsstaten der godkjenningen eller anerkjennelsen ble gitt i henhold til de opphevede rettsaktene nevnt i nr. 1, skal disse aktørene underrette vedkommende myndighet som har gitt godkjenningen eller anerkjennelsen, om denne virksomheten.
Vedkommende myndighet nevnt i første ledd skal underrette den relevante vedkommende myndigheten i den andre medlemsstaten om gjennomføringen av denne virksomheten.
Dersom en aktør nevnt i nr. 4 innen 19. juli 2016 fører en stambok i samsvar med de opphevede rettsaktene som er nevnt i nr. 1, med et spesifikt avsnitt for renrasede avlsdyr av svin som kommer fra en annen medlemsstat eller en tredjestat, med særlige trekk som skiller dem fra populasjonen av denne rasen som er omfattet av nevnte aktørs avlsprogram, kan aktøren fortsette å føre dette spesifikke avsnittet.

Artikkel 65. Endringer av forordning (EU) nr. 652/2014egen side

I artikkel 30 i forordning (EU) nr. 652/2014 gjøres følgende endringer:

Overskriften skal lyde:
«EU-referanselaboratorier og -sentre»
Nr. 1 skal lyde:
1. Tilskudd kan tildeles til Den europeiske unions referanselaboratorier nevnt i artikkel 32 i forordning (EF) nr. 882/2004 og til Den europeiske unions referansesentre nevnt i artikkel 29 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012^* for de kostnadene de pådrar seg ved å gjennomføre arbeidsprogrammene som er godkjent av Kommisjonen.» ______________
  * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 om avls- og avstamningsvilkår for avl, handel med og innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr, hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem og om endring av forordning (EU) nr. 652/2014, rådsdirektiv 89/608/EØF og 90/425/EØF og om oppheving av visse rettsakter med hensyn til dyreavl («dyreavlsforordningen») (EUT L 171 av 29.6.2016, s. 66).
I nr. 2 skal bokstav a) lyde:
1. utgifter til personale, uansett deres status, som er direkte involvert i den virksomheten som laboratoriene eller sentrene utfører i egenskap av Den europeiske unions referanselaboratorium eller -senter.»

Artikkel 66. Endringer av direktiv 89/608/EØFegen side

I direktiv 89/608/EØF gjøres følgende endringer:

Overskriften skal lyde:
«Rådsdirektiv 89/608/EØF av 21. november 1989 om gjensidig bistand mellom medlemsstatenes forvaltningsmyndigheter og om samarbeid mellom dem og Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av veterinærbestemmelsene.»
Artikkel 1 skal lyde:
«Artikkel 1
«Dette direktiv fastsetter vilkårene som skal gjelde for samarbeidet mellom vedkommende myndigheter som er ansvarlige i medlemsstatene for kontrollen med veterinærbestemmelsene, samt for samarbeidet med vedkommende kontorer i Kommisjonen, for å sikre at bestemmelsene overholdes.»
I artikkel 2 nr. 1 oppheves annet ledd.
I artikkel 4 nr. 1 skal første ledd lyde:
«– oversende den anmodende myndighet alle opplysninger, attester, dokumenter eller bekreftede kopier som den har til sin rådighet eller innhenter i samsvar med nr. 2, og som er av en slik art at de gjør det mulig for den å kontrollere at veterinærbestemmelsene overholdes,»
Artikkel 5 nr. 1 skal lyde:
1. På forespørsel fra den anmodende myndighet skal den anmodede myndighet samtidig som den tar hensyn til gjeldende regler i medlemsstaten der den hører hjemme, underrette den anmodende myndighet eller sørge for at den blir underrettet om alle dokumenter eller vedtak fra vedkommende myndigheter som gjelder anvendelsen av veterinærbestemmelsene.»
Artikkel 7 skal lyde:
«Artikkel 7
På forespørsel fra den anmodende myndighet skal den anmodede myndighet oversende den alle relevante opplysninger som den har til rådighet eller innhenter i samsvar med artikkel 4 nr. 2, særlig i form av rapporter og andre dokumenter, eller bekreftede kopier eller utdrag av dem, om transaksjoner som faktisk er oppdaget, og som den anmodende myndighet anser for å være i strid med veterinærbestemmelsene.»
Artikkel 8 nr. 2 skal lyde:
1. Når de anser det formålstjenlig for at veterinærbestemmelsene skal bli overholdt, skal vedkommende myndigheter i hver medlemsstat
  i størst mulig utstrekning føre eller sørge for at det blir ført tilsyn som nevnt i artikkel 6,
  snarest mulig oversende vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene alle opplysninger de har til rådighet, særlig i form av rapporter og andre dokumenter, eller bekreftede kopier eller utdrag av dem, om transaksjoner som er eller som de anser for å være i strid med veterinærbestemmelsene, og særlig om midlene eller metodene som brukes for å utføre slike transaksjoner.»
Artikkel 9 skal lyde:
«Artikkel 9
1. Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat skal, så snart de har tilgang til dem, oversende Kommisjonen
  alle opplysninger de anser som hensiktsmessige om
  varer som har vært eller er mistenkt for å ha vært gjenstand for transaksjoner, som er i strid med veterinærbestemmelsene,
  metodene eller framgangsmåtene som er anvendt eller antas å ha vært anvendt ved overtredelse av disse bestemmelsene,
  alle opplysninger om svikt eller mangler ved disse bestemmelsene som anvendelsen av dem har gitt anledning til å avdekke eller anta er til stede.
2. Kommisjonen skal så snart den har tilgang til opplysninger som kan gjøre det mulig for myndighetene å sikre at veterinærbestemmelsene blir overholdt, oversende vedkommende myndigheter i hver medlemsstat alle slike opplysninger.»
I artikkel 10 gjøres følgende endringer:
1. i nr. 1 skal innledningen lyde:
  Når vedkommende myndigheter i en medlemsstat konstaterer at transaksjoner er eller synes å være i strid med veterinærbestemmelsene, og transaksjonene er av særlig interesse på unionsplan, og især:»
2. Nr. 3 skal lyde:
  Opplysninger om fysiske eller juridiske personer skal oversendes som fastsatt i nr. 1 bare i den utstrekning opplysningene er strengt nødvendige for å kunne konstatere transaksjoner i strid med veterinærbestemmelsene.»
I artikkel 11 skal innledningen lyde:
«Kommisjonen og medlemsstatene skal i møter i Den faste veterinærkomité:»
I artikkel 15 nr. 2 skal første ledd lyde:
1. Nr. 1 skal ikke være til hinder for at opplysninger innhentet i henhold til dette direktiv brukes når det tas rettslige skritt eller innledes rettergang som følge av at veterinærbestemmelsene ikke er overholdt, og når det gjelder å forebygge eller påvise uregelmessigheter som er til skade for unionsfondene.»

Artikkel 67. Endringer av direktiv 90/425/EØFegen side

I direktiv 90/425/EØF gjøres følgende endringer:

Overskriften skal lyde:
«Rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990 om veterinærkontroll ved handel med visse levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked.»
I artikkel 1 utgår annet ledd.
I artikkel 2 gjøres følgende endringer:
1. Nr. 2 utgår.
2. Nr. 6 skal lyde:
  «vedkommende myndighet» den sentrale myndigheten i en medlemsstat som har kompetanse til å foreta veterinærkontroll, eller enhver myndighet den har delegert denne kompetansen til,»
I artikkel 3 nr. 1 bokstav d) skal annet ledd lyde:
«Disse sertifikatene eller dokumentene utstedt av den offentlige veterinæren som har ansvaret for driftsenheten, senteret eller organisasjonen på opprinnelsesstedet, skal følge dyrene og produktene helt fram til bestemmelsesstedet.»
I artikkel 4 gjøres følgende endringer:
1. I nr. 1 skal bokstav a) lyde:
  personer som holder dyr og fører produkter nevnt i artikkel 1, oppfyller de nasjonale kravene eller Unionens krav til dyrehelse nevnt i dette direktiv på alle trinn i produksjonen og markedsføringen,»
2. Nr. 3 skal lyde:
  Avsenderstatene skal treffe egnede tiltak som reaksjon på overtredelser av veterinærregelverket, som begås av fysiske eller juridiske personer, dersom det fastslås at unionsreglene er overtrådt, særlig dersom det fastslås at utstedte sertifikater, dokumenter eller identifikasjonsmerker ikke svarer til dyrenes tilstand, tilstanden ved driftsenheter de stammer fra eller til produktenes faktiske kjennetegn.»
Artikkel 19 oppheves.
I vedlegg A utgår kapittel II.

Artikkel 68. Innarbeiding i nasjonal lovgivningegen side

Medlemsstatene skal innen 1. november 2018 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme artikkel 66 og 67. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til denne forordning, eller det skal vises til forordningen når de kunngjøres. De skal også inneholde en erklæring om at henvisninger i eksisterende lover og forskrifter som viser til de direktivene som oppheves ved denne forordning, skal forstås som henvisninger til denne forordning. Nærmere regler for henvisningen og ordlyden i erklæringen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 69. Ikrafttredelse og anvendelseegen side

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. november 2018.

Artikkel 65 får anvendelse fra 19. juli 2016.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 8. juni 2016.

For Europaparlamentet	For Rådet

M. SCHULZ	A.G. KOENDERS

President	Formann

vedleggI

del1

del2

del3

vedleggII

del1

kapI

kapII

kapIII

del2

vedleggIII

del1

del2

del3

vedleggIV

vedleggV

del1

del2

kapI

kapII

kapIII

kapIV

del3

kapI

kapII

kapIII

kapIV

vedleggVI

vedleggVII

Forordning (EU) 2017/1422 om utpeking av EUs referansesenter for individgranskning og avlsverdivurdering av storfe

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/1422av 4. august 2017om utpeking av EU-referansesenteret med ansvar for det vitenskapelige og tekniske bidraget til harmoniseringen og forbedringen av metodene for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr av storfe

Artikkel 1

Følgende senter skal utpekes som EU-referansesenteret med ansvar for det vitenskapelige og tekniske bidraget til harmoniseringen og forbedringen av metodene for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr av storfe:

Interbull Centre
Institutionen för husdjursgenetik
Sveriges lantbruksuniversitet (SLU)
Ulls väg 26
Box 7023
SE-750 07 Uppsala
Sverige

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. november 2018.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 4. august 2017.

	For Kommisjonen

	Jean-Claude Juncker

	President

Forordning (EU) 2017/716 om standardskjema for lister over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/716av 10. april 2017om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 med hensyn til standardskjemaene som skal brukes til opplysninger som skal inngå i listene over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter

Artikkel 1

Opplysningene som skal inngå på listene over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter fastsatt i artikkel 7 i forordning (EU) 2016/1012, skal framlegges i samsvar med standardskjemaene angitt i vedlegget til denne forordning.

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. november 2018.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 10. april 2017.

	For Kommisjonen

	Jean-Claude Juncker

	President

Forordning (EU) 2017/717

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/717av 10. april 2017om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 med hensyn til standardskjemaene for avlssertifikater for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem

Artikkel 1. Formål og virkeområde

I denne forordning fastsettes regler for avlssertifikater for handel med og innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem som fastsatt i kapittel VII i forordning (EU) 2016/1012.

Artikkel 2. Avlssertifikater for handel med renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem og med hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem

1. For handel med renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem skal opplysningene i del 1 og 2 i vedlegg V til forordning (EU) 2016/1012 som skal inngå i avlssertifikatene som ledsager forsendelser av disse varene, framlegges i samsvar med standardskjemaene i følgende avsnitt i vedlegg I til denne forordning:

Avsnitt A for renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau og geit.
Avsnitt B for sæd fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.
Avsnitt C for oocytter fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.
Avsnitt D for embryoer fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.

2. For handel med hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem skal opplysningene i del 1 og 3 i vedlegg V til forordning (EU) 2016/1012 som skal inngå i avlssertifikatene som ledsager forsendelser av disse varene, framlegges i samsvar med standardskjemaene i følgende avsnitt i vedlegg II til denne forordning:

Avsnitt A for hybridavlsdyr av svin.
Avsnitt B for sæd fra hybridavlsdyr av svin.
Avsnitt C for oocytter fra hybridavlsdyr av svin.
Avsnitt D for embryoer fra hybridavlsdyr av svin.

Artikkel 3. Avlssertifikater for innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem og av hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem

1. For innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem skal opplysningene i del 1 og 2 i vedlegg V til forordning (EU) 2016/1012 som skal inngå i avlssertifikatene som ledsager forsendelser av disse varene, framlegges i samsvar med standardskjemaene i følgende avsnitt i vedlegg III til denne forordning:

Avsnitt A for renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.
Avsnitt B for sæd fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.
Avsnitt C for oocytter fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.
Avsnitt D for embryoer fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.

2. For innførsel til Unionen av hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem skal opplysningene i del 1 og 3 i vedlegg V til forordning (EU) 2016/1012 som skal inngå i avlssertifikatene som ledsager forsendelser av disse varene, framlegges i samsvar med standardskjemaene i følgende avsnitt i vedlegg IV til denne forordning:

Avsnitt A for hybridavlsdyr av svin.
Avsnitt B for sæd fra hybridavlsdyr av svin.
Avsnitt C for oocytter fra hybridavlsdyr av svin.
Avsnitt D for embryoer fra hybridavlsdyr av svin.

Artikkel 4. Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. november 2018.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 10. april 2017.

	For Kommisjonen

	Jean-Claude Juncker

	President

vedleggI

kapC

kapD

vedleggII

kapC

kapD

vedleggIII

kapC

kapD

vedleggIV

kapC

kapD

Forordning (EU) 2017/1940 om avlssertifikat for renrasede avsldyr som inngår i identifikasjonsdokumentet for hestedyr

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/1940av 13. juli 2017om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 med hensyn til innholdet i og formatet til avlssertifikater utstedt for renrasede avlsdyr av hest som inngår i ett enkelt identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som er gyldig i hele dyrets levetid

Artikkel 1

Innholdet i og formatet til avlssertifikatet som utgjør en del av identifikasjonsdokumentet for renrasede avlsdyr av hest som er gyldig i hele dyrets levetid, fastsatt i artikkel 32 nr. 1 i forordning (EU) 2016/1012 (heretter kalt «avlssertifikatet»), skal være som fastsatt i vedlegget til denne forordning.

Artikkel 2

Del I og II i avlssertifikatet skal inngå i identifikasjonsdokumentet for renrasede avlsdyr av hest som er gyldig i hele dyrets levetid og utstedt i samsvar med artikkel 114 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429, og skal oppfylle følgende krav:

Del I skal være et avsnitt i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, som skal utarbeides i samsvar med artikkel 118 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429.
Del II skal
1. enten være en del av avsnittet nevnt i bokstav a) i denne artikkel, og i så fall skal del II være på mer enn én side slik at opplysningene kan ajourføres, eller
2. dersom vedkommende myndighet tillater det i samsvar med artikkel 32 nr. 4 i forordning (EU) 2016/1012, være vedlagt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, og i så fall skal den være knyttet til del I nevnt i bokstav a) i denne artikkel gjennom angivelse av det individuelle identifikasjonsnummeret, kalt «entydig kode» i artikkel 114 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429.

Artikkel 3

1. Fra og med 1. november 2018 skal avsnitt V i identifikasjonsdokumentet som utstedes for et renraset avlsdyr av hest i samsvar med gjennomføringsforordning (EU) 2015/262, fylles ut i samsvar med artikkel 9 nr. 2 i nevnte forordning og om nødvendig i henhold til artikkel 30 nr. 4 i forordning (EU) 2016/1012, suppleres med del II av avlssertifikatet som beskrevet i artikkel 2 bokstav b) ii) i denne forordning.

2. Del II i avlssertifikatet skal være vedlagt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid og utstedt i samsvar med gjennomføringsforordning (EU) 2015/262, og skal være knyttet til opprinnelsesbeviset som fastsatt i del 1 avsnitt V i vedlegg I til nevnte forordning gjennom angivelse av det unike individnummeret som definert i artikkel 2 bokstav o) i nevnte forordning.

Artikkel 4

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. november 2018.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 13. juli 2017.

	For Kommisjonen

	Jean-Claude Juncker

	President

vedleggI

Forordning (EU) 2022/2077 om utpeking av EUs referansesenter for bevaring av truede raser

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2022/2077av 27. oktober 2022om utpeking av EU-referansesenter for vitenskapelig og teknisk bidrag til opprettelsen og harmoniseringen av metoder for bevaring av truede raser, og bevaring av genetisk mangfold som eksisterer innen disse rasene.

Artikkel 1

Det følgjande senteret skal peikast ut som EU-referansesenter med ansvar for det vitskaplege og tekniske bidraget til innføring og harmonisering av metodar for bevaring av trua rasar og av det genetiske mangfaldet innanfor desse rasane:

Konsortiet som er leidd av Stichting Wageningen Research, Wageningen Livestock Research, P.O.Box 338, 6700 AH Wageningen, Nederland, og omfattar Institut de l'Elevage, 149 Rue de Bercy, 75012 Paris, Frankrike og Die Bundesanstalt für Landwirtschaft und Ernährung, Deichmanns Aue 29, 53179 Bonn, Tyskland.

Artikkel 2

Denne forordninga trer i kraft 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.

Ho skal nyttast frå 1. januar 2023.

Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.

Utferda i Brussel 27. oktober 2022.

	For Kommisjonen

	Ursula von der Leyen
	President