Lovspeil

Forskrift til havenergilova (havenergilovforskrifta)

havenergilovforskrifta

Denne siden viser Forskrift til havenergilova (havenergilovforskrifta) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2020-06-12
Nummer
1192
Kilde
Lovdata
Departement
Energidepartementet
I kraft
2021-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
2. februar 2023
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. – Innleiande føresegner

§ 1. Verkeområdeegen side

Denne forskrifta gjeld fornybar energiproduksjon, omforming og overføring av elektrisk energi til havs, som nemnd i havenergilova § 1-2.

§ 2. Definisjonaregen side

  1. Med prosjektspesifikk konsekvensutgreiing er meint konsekvensutgreiing for det aktuelle energianlegget som har som føremål å avdekke relevante fordelar og ulemper ved eit energianlegg før etablering, og vurdere verknadane av ei eventuell utbygging og føreslå avbøtande tiltak.
  2. Med prosjektområde er meint eit spesifisert avgrensa geografisk område innanfor eit areal som er opna etter havenergilova § 2-2.
  3. Med melding er meint varsel av eit planlagt tiltak, der tiltakshavar skildrar tiltaket og lokalisering innanfor eit tildelt prosjektområde og legg fram framlegg til utgreiingsprogram.
  4. Med tildeling er meint tildeling av eit prosjektområde etter havenergilova § 2-3 og denne forskrifta kapittel 2A, som gjev ein tidsavgrensa einerett til å sende inn melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram, gjennomføre prosjektspesifikk konsekvensutgreiing, og deretter søke om konsesjon for produksjonsanlegg innanfor det aktuelle prosjektområdet.

Kapittel 2A. – Utlysing, tildeling og kvalifikasjonskrav

§ 2a. Inndelingegen side

Departementet kan bestemme at areal som er opna etter havenergilova § 2-2 skal delast inn i fleire mindre prosjektområder. Departementet kan fastsetje inndeling, utstrekning og installert effekt eller anna avgrensing for utbygging for kvart prosjektområde.

§ 2b. Utlysing av konkurranse og tildeling av prosjektområderegen side

Departementet avgjer om tildeling av prosjektområde skal skje ved auksjon eller etter andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår, eller ein kombinasjon. Tildelingsmåten og vilkår skal gå fram av utlysinga.
Departementet skal i utlysinga gje nærare føresegner om korleis konkurransen skal gjennomførast. Utlysinga skal kunngjerast i Norsk lysingsblad med ein rimeleg frist.
Ved tildeling av prosjektområde etter auksjon skal tildeling skje til den som vinn auksjonen i samsvar med utlysinga og etter dei reglane som departementet har fastsett for auksjonen. I andre tilfelle skal tildeling av prosjektområde skje på grunnlag av ei heilskapleg vurdering av objektive og ikkje-diskriminerande vilkår i samsvar med utlysinga. Departementet kan i særlege tilfelle velje å ikkje tildele prosjektområde etter gjennomført auksjon eller konkurranse.
Departementet kan stille vilkår for tildeling av prosjektområde.

§ 2c. Prekvalifiseringegen side

Departementet kan i utlysinga setje grense for kor mange av søkjarane som kan bli prekvalifisert. Avgjerd om krav til prekvalifisering skal treffast i samband med avgjerd om utlysing, og kunngjerast i Norsk lysingsblad seinast i samband med utlysinga.
Søkjarar må i ein prekvalifisering dokumentere at dei har tilfredsstillande teknisk kompetanse og finansiell styrke, og oppfylla relevante krav til helse, miljø og tryggleik. Departementet kan fastsetje utfyllande reglar og andre objektive og ikkje-diskriminerande vilkår.
Det skal setjast ein rimeleg frist for søknad om prekvalifisering. Søknaden skal innehalde dokumentasjon for at kvalifikasjonskrava er oppfylt og elles innehalde opplysningar og dokumentasjon som fastsett av departementet i utlysinga.

§ 2d. Rett til tildelt prosjektområdeegen side

Den som får tildelt eit prosjektområde etter § 2b får einerett til å sende inn og få handsama melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram etter § 3, gjennomføre eit prosjektspesifikt utgreiingsprogram som fastsett av departementet etter § 4, og deretter sende inn søknad om konsesjon etter § 7, for produksjonsanlegg innanfor det tildelte prosjektområdet.
Eineretten til prosjektområde tildelt etter § 2b er tidsavgrensa. Melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram etter § 3 skal sendast inn til departementet seinast 6 veker etter tildelinga. Søknad om konsesjon vedlagt den gjennomførte prosjektspesifikke utgreiinga skal etter § 7 sendast inn til departementet seinast to år etter at departementet har fastsett utgreiingsprogrammet.
Dersom melding eller søknad om konsesjon ikkje er innsendt til departementet innan tidsfristane i tredje ledd og departementet ikkje har gitt fristforlenging i samsvar med § 11, fell retten til det tildelte prosjektområdet bort. Departementet kan då lyse ut prosjektområdet på nytt eller tildele prosjektområdet utan utlysing.
Eineretten til prosjektområde kan ikkje overdragast utan samtykke frå departementet. Det same gjeld ved overdraging av aksje eller anna eigarinteresse i den juridiske eininga som er tildelt eit prosjektområde, og ved overdraging som gir bestemmande innflytelse i ei slik eining.
Havenergilova § 10-7 fyrste ledd skal gjelde tilsvarande for tildeling av prosjektområde etter dette kapittel 2A.
Departementet kan i utlysinga gje nærare føresegner om retten til tildelt prosjektområde, blant anna samordna planlegging av nettanlegg og nettilknytning.

Kapittel 2. – Melding, prosjektspesifikk konsekvensutgreiing, konsesjon og detaljplan

§ 3. Melding med framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogramegen side

Dersom eit føretak som oppfyller krava i havenergilova § 3-5 ønsker å søke om konsesjon til eit energianlegg, skal det fyrst sendast inn ei melding til departementet, med framlegg til eit prosjektspesifikt utgreiingsprogram.

§ 4. Innhaldet i prosjektspesifikt utgreiingsprogramegen side

Ei melding med framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogram skal minst innehalde ei skildring av:
  1. energianlegget, aktuelle utbyggingsløysingar og kostnadar, prosjektområdet og, på bakgrunn av tilgjengeleg kunnskap, mulege verknadar for andre næringar, miljø og samfunn
  2. tilhøve som skal utgreiast og kva metodar som skal nyttast
  3. opplysingar om verksemda til den som søker.
Departementet kan krevje tilleggsopplysingar.
Departementet sender framlegg til prosjektspesifikt utgreiingsprogram på høyring til relevante myndigheter og interesseorganisasjonar, og gjer framlegget tilgjengeleg for offentligheita på internett. Det skal setjast ein rimeleg frist for fråsegner, som ikkje bør være kortare enn 6 veker.
Departementet kan fastsetje utgreiingsprogrammet på bakgrunn av framlegget og innkomne høyringsfråsegner.
Det kan ikkje fastsetjast fleire utgreiingsprogram for same prosjektområde samstundes.

§ 5. Handsamingsgebyregen side

For handsaming av kvar melding med utgreiingsprogram, kan det betalast eit gebyr som vert fastsett av Energidepartementet, og som innbetalast staten ved Noregs vassdrags- og energidirektorat.
Dersom gebyr ikkje er betalt inn, vil meldinga ikkje verte handsama.

§ 6. Innhaldet i prosjektspesifikk konsekvensutgreiingegen side

Den prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga skal tilpassast omfanget på energianlegget, og utarbeidast i tråd med fastsett utgreiingsprogram. Den skal innehalde ein omtale av eventuelle tidlegare konsekvensutgreiingar for prosjektområdet.
For energiprosjekt som også skal konsekvensutgreiast etter energilova, kan det utarbeidast felles konsekvensutgreiing.
Konsekvensutgreiinga etter fyrste ledd skal gjere greie for energianlegget, og skal minst omhandle:
  1. anlegget sine fysiske eigenskapar og planlagde tekniske løysingar, lokaliseringa og arealbruken i både bygge- og driftsfasen
  2. ei skildring av alternative utbyggingar som søkar har undersøkt og ei grunngjeving av val av utbyggingsløysing og prosjektområde, ei utgreiing av kriteria for val som er gjort, og tilknyting til nettanlegg og eventuell samordning med petroleumsverksemd
  3. dei viktigaste trekka ved tiltaket i driftsfasen, som energibehovet til tiltaket, energibruken, energiløysingar, trongen for transport og typen og mengda naturressursar som vil bli brukt
  4. eit overslag for typen og mengda avfall, reststoff, utslepp og ureining som vil bli produsert i bygge- og driftsfasen
  5. påverknad knytta til klimaendring
  6. alternativa til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk som forslagsstillaren har vurdert
  7. ei vurdering av kva løyver, godkjenningar eller samtykker det skal søkast om etter elles gjeldande lovgjeving
  8. ein tidsplan for gjennomføringa
  9. ei skildring av tiltak ved nedlegginga av energianlegget.
I konsekvensutgreiinga etter fyrste ledd skal det gjevast ei spesifisert skildring av og vurdering av verknaden energianlegget kan ha for miljø og samfunn, som minst skal omhandle:
  1. botntilhøve og vassmiljø
  2. kulturminne, kulturmiljø og landskap
  3. fugl, fisk, naturtypar og anna naturmangfald
  4. aktuelle tema for miljøovervaking
  5. fiskerinæring og anna næringsverksemd
  6. samisk natur og kulturgrunnlag
  7. risiko for ulukker og beredskap
  8. forsvarsinteresser og skipstrafikk
  9. muleg påverknad på økosystemtenester
  10. friluftsliv
  11. ureining til sjø, luft, grunn og støy
  12. klima.
Konsekvensutgreiinga skal innehalde ei skildring av noverande miljøtilstand og eit oversyn over korleis miljøet truleg vil utvikle seg dersom planen ikkje vert gjennomført.
Skildringa skal omfatte positive, negative, direkte og indirekte verknadar på kort og lang sikt. Samla verknadar av anlegget i lys av allereie gjennomførte, vedtekne eller godkjende planar i influensområdet skal vurderast.
Dersom planen eller søknaden omfattar fleire alternative løysingar, skal det gjerast greie for konsekvensar desse vil kunne ha for miljø og samfunn, og ei grunngjeving for forslagsstillar sitt alternativ.
Konsekvensutgreiinga skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengeleg informasjon. Dersom det manglar kunnskap om viktige tilhøve, skal slik informasjon hentast inn. Der det vert innhenta ny kunnskap, skal denne systematiserast i samsvar med føreliggjande standardar og gjerast tilgjengeleg for myndigheitene.
Utgreiingar og feltundersøkingar skal følgje anerkjent metodikk og utførast av personar med relevant fagleg kompetanse. Det skal kort gjerast greie for datagrunnlaget og metodane som er nytta for å skildre verknadar, og eventuelle faglege eller tekniske problem ved innsamling og bruk av data og metodar. Konsekvensutreiinga skal gjere greie for kunnskapsmanglar og tilhøve det er uvisse om.
Konsekvensutgreiinga skal skildre tiltak som er planlagde for å redusere vesentlege negative miljøverknadar. Skildringa skal omfatte planlagd miljøovervaking.
Departementet kan krevje ytterlegare utgreiingar og informasjon.

§ 7. Søknad om konsesjonegen side

Innan to år etter at departementet har fastsett utgreiingsprogram for eit prosjektområde, skal den som har søkt om fastsetjing av utgreiingsprogrammet, sende inn søknad om konsesjon til departementet. Den prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga skal leggast ved søknaden.
Søknaden skal minst innehalde opplysingar om:
  1. søkaren, søkaren si verksemd, eigartilhøve og finansielle kapasitet. Dersom søknaden omfattar fleire søkarar, skal alle namn, adresser og nasjonalitetar gjevast opp
  2. kven i Noreg som skal vere representant andsynes departementet
  3. kva for prosjektområde det vert søkt konsesjon for
  4. om det også vert søkt konsesjon etter energilova, t.d. for tilknyting av energianlegget til kraftnettet på land
  5. ei skildring av det planlagde prosjektet:
    • estimert installert yting
    • estimert årsproduksjon
    • løysing for tilknyting til kraftnett
    • kostnadsoverslag
    • vurdering av lønsemda i prosjektet
    • potensialet for konflikt med andre interesser.
Departementet kan krevje ytterlegare opplysingar.
Departementet sender konsesjonssøknaden med prosjektspesifikk konsekvensutgreiing på høyring til relevante myndigheiter og interesseorganisasjonar, og gjer dette tilgjengeleg for offentlegheita på internett. Det skal setjast ein frist for fråsegner, som ikkje bør være kortare enn 6 veker.

§ 8. Vedtak om konsesjon for energianleggegen side

Departementet gjer vedtak om tildeling av konsesjon og godkjenning av prosjektspesifikk konsekvensutgreiing etter havenergilova § 3-1 og § 3-2 på bakgrunn av søknad om konsesjon og konsekvensutgreiing for energianlegg. Departementet skal grunngje vedtaket. Konsesjon kan gjevast for inntil 30 år frå anlegget er sett i drift.
Det skal stillast vilkår for å unngå eller avgrense vesentlege negative verknadar for miljø og samfunn.
Departementet skal der det er naudsynt stille krav om overvaking av vesentlege negative verknadar av tiltaket for miljø og samfunn. Dersom det vert stilt krav om overvaking, skal departementet fastsetje framgangsmåten, varigheita og omfanget av overvakinga.

§ 9. Søknad om godkjenning av detaljplanegen side

Søknad om godkjenning av detaljplan sendast Noregs vassdrags- og energidirektorat innan to år etter vedtak om konsesjon.
Søknad om godkjenning av detaljplan skal innehalde dei opplysningar som følgjer av konsesjonen, og elles skildre den planlagde oppføringa av energianlegget, og skal gjere greie for økonomiske, ressursmessige, tekniske, miljø- og tryggleiksmessige tilhøve ved utbygging og drift av energianlegget. Noregs vassdrags- og energidirektorat kan krevje alternative løysingar utgreidd. Detaljplanen skal minst innehalde følgjande:
  1. planlagd tidspunkt for starten på byggearbeid og ferdigstilling av energianlegget
  2. teknisk skildring av utbygginga
  3. ei skildring av planlagd drift og finansiering av energianlegget
  4. plan for nedlegging og fjerning av energianlegget
  5. endringar i dokumentasjonen som vart brukt for å søke konsesjon.
Noregs vassdrags- og energidirektorat kan krevje ytterlegare informasjon.

§ 10. Vedtak om godkjenning av detaljplan for utbygging og drift av energianleggegen side

Noregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om godkjenning av detaljplan, og skal grunngje vedtaket. I grunngjevinga skal det komme fram kva vilkår som er knytt til godkjenninga og eventuelle føresetnadar om tiltak som skal redusere negative miljøverknadar.
Endringar frå detaljplanen skal meldast til Noregs vassdrags- og energidirektorat, som kan krevje søknad om endra detaljplan.
Noregs vassdrags- og energidirektorat skal godkjenne detaljplanen for utbygging og drift av energianlegget før arbeidet med bygging av energianlegget tek til.
Energianlegget skal setjast i drift innan tre år etter vedtak om godkjent detaljplan for utbygging og drift av energianlegget. Eit anlegg er sett i drift når energi eller elektrisitet er produsert og transportert ut av prosjektområdet.

§ 11. Forlenging av fristaregen side

Etter søknad kan departementet gje forlenging av fristar som følgjer av § 7 fyrste ledd, § 9 fyrste ledd og § 10 siste ledd. Fristane kan forlengast med inntil to år av gongen.
Brot på fristar kan føre til bortfall av godkjenning av melding med prosjektspesifikt utgreiingsprogram, konsesjon eller detaljplan.
Etter søknad kan departementet forlenge fristen etter § 2d tredje ledd for å sende inn melding med forslag til prosjektspesifikt utgreiingsprogram, med inntil 6 veker av gongen.

Kapittel 3. – Erstatning til fiskarar

§ 12. Nemnd for handsaming av kravegen side

Krav etter havenergilova § 9-2, som følgje av bandlegging av fiskefelt, vert handsama av ei nemnd, som er samansett av ein representant for Fiskeridirektoratet, ein representant frå Noregs vassdrags- og energidirektorat og eitt medlem som fyller krava til dommarar.
Nemnda skal handsame krav etter havenergilova § 9-2 innan fire månader frå det tidspunktet kravet kom fram til nemnda sitt sekretariat, jf. § 17. I særlege tilfelle kan nemnda forlenge sakshandsamingstida.
Krav som følgje av forureining og avfall etter havenergilova § 9-3 og innretningar som gjer skade etter lova § 9-4, handsamast av ei nemnd samansett av ein representant for fiskeriorganisasjonane, ein representant for selskap med konsesjon etter havenergilova § 3-5 og eit medlem som fyller krava til dommarar.
Medlemmen med dommarkompetanse er nemndene si leier.
Nemndene tek avgjerd ved fleirtalsvedtak.

§ 13. Klagenemndegen side

Vedtak gjort av nemnd for handsaming av krav jf. § 12, kan klagast på innan to månadar til ei klagenemnd som er samansett av ein representant kvar frå høvesvis Fiskeridirektoratet, Noregs vassdrags- og energidirektorat, fiskeriorganisasjonane, selskap med konsesjon etter havenergilova § 3-5 og eitt medlem som fyller krava til dommarar. Forskrifta § 12 fjerde og femte ledd gjeld tilsvarande.

§ 14. Oppnemning av nemnd og klagenemndegen side

Nemndene omtala i § 12 og § 13 vert oppnemnde av Kongen for to år av gongen. Det oppnemnast eit varamedlem for kvar medlem.

§ 15. Bevisvurdering ved solidaransvaregen side

Ved bevisvurdering etter regelen om solidaransvar etter havenergilova § 9-3 sjette ledd skal det særleg leggast vekt på:
  1. kva gjenstand som har gjort skaden, om dette kan bringast på det reine
  2. posisjon for skadehendinga
  3. skaden eller typen skade
  4. forløpet til skadehendinga
  5. røynsle frå tidlegare fiske i området.

§ 16. Framsetjing av kravegen side

Krav om erstatning vert fremja på nærare fastsett skjema og sendast til nemnda sitt sekretariat.

§ 17. Sekretariategen side

Sekretariatet for nemndene vert lagt til Fiskeridirektoratet.

Kapittel 4. – Ymse føresegner

§ 18. Vilkåregen side

Departementet kan setje vilkår i vedtak etter denne forskrifta av omsyn til allmenne eller private interesser.

§ 19. Meteorologiske dataegen side

Konsesjonær skal sørge for at produksjonsanlegg vert utstyrte med instrument for registrering av data om meteorologi etter tilråding frå Meteorologisk institutt. Data skal sendast fortløpande til Meteorologisk institutt og gjerast offentleg tilgjengeleg.

§ 20. Kontrollegen side

Noregs vassdrags- og energidirektorat fører kontroll med at reglar eller vedtak gitt i eller i medhald av denne forskrifta vert overhaldne i medhald av havenergilova § 10-5.
Noregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om retting av tilhøve som er i strid med lova eller vedtak gjort i medhald av lova.
Konsesjonæren skal medverke til gjennomføring av kontroll. Dette omfattar mellom anna å skaffe opplysingar og dokumentasjon som er naudsynt for å gjennomføre kontrollen.
Representantar frå Noregs vassdrags- og energidirektorat eller anna myndigheit, skal til ei kvar tid ha tilgang til fartøy og innretningar for energianlegget, samt til føreliggande data og materiale som er naudsynt for gjennomføring av tilsynsverksemd. Representantane skal også ha rett til å delta i undersøkingar. Representantar for myndigheitene har rett til å opphalde seg på fartøy og innretningar så lenge det er naudsynt. Den som har rettar og konsesjonær skal sørge for transport av representantar for myndigheitene til og frå fartøy og innretningar, og for opphald om bord.

§ 21. Tvangsmulktegen side

Noregs vassdrags- og energidirektorat gjer vedtak om tvangsmulkt for å sikre at ei plikt som følgjer av eller i medhald av denne forskrifta eller vilkår som er sette i vedtak eller i medhald av denne forskrifta, vert oppfylte, jf. havenergilova § 10-6.
Tvangsmulkta kan fastsetjast som ei fortløpande mulkt eller som ein eingongssum. Tvangsmulkta tilfell statskassa. Pålagd tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 22. Konsekvensutgreiingar ved negative miljøverknadar i område utanfor nasjonal jurisdiksjonegen side

Kapittel 5. – Ikraftsetjing

§ 23. Ikraftsetjingegen side

Forskrifta trer i kraft 1. januar 2021.