Lovspeil

Forskrift om ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter folketrygdloven kapittel 17

Denne siden viser Forskrift om ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter folketrygdloven kapittel 17 i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2023-06-21
Nummer
1007
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
2024-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområdeegen side

Kapittel 2. Aktivitetsplikten

§ 2. Unntak fra aktivitetspliktenegen side

Dersom stønadsmottakeren har omsorg for barn som ikke har fylt ett år, skal det ikke stilles aktivitetskrav som vilkår for rett til omstillingsstønad.
Dersom stønadsmottakeren har omsorg for barn og er forhindret fra å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse hos barnet, stilles det heller ikke krav om arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Barnets tilstand må dokumenteres av lege. Det må også dokumenteres at barnets tilstand er årsaken til at stønadsmottakeren er forhindret fra å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet.
Vilkåret om å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet gjelder heller ikke dersom stønadsmottakeren er forhindret fra å være i slik aktivitet på grunn av omsorg for barn som mangler tilfredsstillende tilsynsordning, og den manglende tilsynsordningen ikke skyldes stønadsmottakeren selv.
Dersom stønadsmottakeren har sykdom, skade eller lyte som hindrer arbeid eller arbeidsrettet aktivitet tilsvarende minst halvparten av full tid, kan aktivitetsplikten oppfylles ved å benytte hele restarbeidsevnen. Ved mottak av sykepenger for full arbeidsuførhet eller ved mottak av arbeidsavklaringspenger, stilles det ikke ytterligere krav til aktivitet. Dersom stønadsmottakeren ikke har noen restarbeidsevne, gis det unntak fra aktivitetskravet. Nedsatt arbeidsevne må dokumenteres, og arbeidsevnevurdering, jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen § 14a første ledd andre og tredje punktum, må foretas.
Kortvarig fravær fra aktivitet på grunn av sykdom eller skade hos stønadsmottakeren eller hos barn stønadsmottakeren har omsorg for, anses ikke som brudd på aktivitetsplikten.

§ 3. Utvidet aktivitetskravegen side

Ved vurderingen av om det etter folketrygdloven § 17-7 tredje ledd skal kreves at stønadsmottakeren er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på full tid, legges det blant annet vekt på stønadsmottakerens helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, eventuelle barns tilsynsbehov og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at stønadsmottakeren tar arbeid.

§ 4. Reell arbeidssøkeregen side

Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, og er villig til å
  1. ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
  2. ta arbeid hvor som helst i Norge,
  3. ta arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, og
  4. delta på arbeidsmarkedstiltak.
Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan stønadsmottakeren regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. En stønadsmottaker som er forhindret fra å ta kvelds-, natt- og helgearbeid på grunn av omsorg for barn, kan reservere seg mot slikt arbeid.
Stønadsmottakeren skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid for å kunne anses som reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav b.

§ 5. Nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæringegen side

Det er vanligvis ikke nødvendig å ta utdanning eller opplæring når stønadsmottakeren har yrkeskompetanse. Utdanning eller opplæring kan likevel anses som nødvendig og hensiktsmessig dersom yrkeskompetansen er utdatert. Det samme gjelder dersom stønadsmottakeren er forhindret fra å benytte sin yrkeskompetanse på grunn av omsorg for barn.
Utdanningen eller opplæringen skal normalt gjennomføres ved offentlige utdanningsinstitusjoner eller som lærling med godkjent lærekontrakt. Utdanning eller opplæring ved private utdanningsinstitusjoner kan godkjennes i særlige tilfeller.
Utdanning ved militære skoler eller etatsopplæring kan ikke godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring.
Stønadsmottakeren skal i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten utarbeide en konkret plan for gjennomføringen og målet for utdanningen eller opplæringen (aktivitetsplan), jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen § 14a tredje ledd. Aktivitetsplanen danner grunnlag for vedtak om nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring.

§ 6. Etablering av egen virksomhetegen side

En stønadsmottaker kan etter søknad beholde stønaden i inntil tolv måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet. Tolvmånedersperioden regnes tidligst fra datoen for vedtaket om innvilgelse av søknad om omstillingsstønad under etablering.
For å få rett til omstillingsstønad, må etableringen gjelde ny virksomhet og antas å føre til at stønadsmottakeren blir selvforsørget.
Stønadsmottakeren må innhente næringsfaglig vurdering av etableringsplanene fra fylkeskommune eller kommune. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at slik uttalelse kan innhentes fra annen faglig kompetent instans. Utgifter til innhenting av næringsfaglig vurdering dekkes ikke av Arbeids- og velferdsetaten.
Dersom en påbegynt etablering viser seg åpenbart ikke å la seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at omstillingsstønad under etablering av egen virksomhet opphører.
Bestemmelsen i folketrygdloven § 17-8 andre ledd om at omstillingsstønaden faller bort én måned dersom medlemmet nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon eller nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak, gjelder ikke så lenge omstillingsstønaden er tilstått under etablering.

§ 7. Krav til opplysningeregen side

En stønadsmottaker som er omfattet av aktivitetsplikten, må melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten og gi opplysninger som har betydning for retten til stønaden. Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan og hvor ofte melding skal gis. En stønadsmottaker som har meldt seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, må melde seg hver fjortende dag.
Arbeids- og velferdsetaten kan frita stønadsmottakeren fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikt unntar ikke medlemmet fra den alminnelige opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-3.

Kapittel 3. Sanksjoner

§ 8. Opphør ved langvarig manglende aktivitetegen side

Dersom stønadsmottakeren plikter å være i arbeid eller aktivitet med sikte på å komme i arbeid og ikke oppfyller denne plikten i en periode på tre sammenhengende måneder, kan det fattes vedtak om at omstillingsstønaden opphører.

Kapittel 4. Reduksjon av stønad på grunnlag av arbeidsinntekt m.m.

§ 9. Gjennomføring av inntektsavkortingegen side

Med inntekt i denne bestemmelsen menes arbeidsinntekt og ytelser likestilt med arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven § 17-9 første og tredje ledd.
Stønadsmottakeren skal på forhånd melde inn forventet inntekt og om endringer i inntekten. Den månedlige ytelsen reduseres mot det stønadsmottakeren har meldt inn. Dersom det er utbetalt for lite eller for mye sammenlignet med vedkommendes faktiske inntekt det aktuelle inntektsåret, skal det foretas et etteroppgjør. Etteroppgjøret skal foretas når skatteoppgjøret foreligger.
Omstillingsstønaden reduseres ikke når stønadsmottakeren dokumenterer at inntekten, herunder feriepenger, stammer fra arbeid eller virksomhet før stønadsperioden for omstillingsstønad startet. Omstillingsstønaden reduseres heller ikke ved etterbetalinger av trygdeytelser som gjelder for tidsrom før stønadsperioden for omstillingsstønad startet.
Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt omstillingsstønad kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes i framtidige ytelser som omfattes av folketrygdloven § 22-16 tredje ledd.
Dersom stønadsmottakeren dør i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør. Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling gjennomføres etter de vanlige reglene.
I inngangsår eller opphørsår for omstillingsstønaden skal det tas utgangspunkt i perioden for rett til omstillingsstønad og inntekten i samme periode.

§ 10. Tidspunkt for når omstillingsstønaden skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåretegen side

Det er inntekt for hele kalenderåret som legges til grunn ved reduksjon av omstillingsstønad. En stønadsmottaker som informerer Arbeids- og velferdsetaten om forventet inntekt for kalenderåret før året starter, får en jevn reduksjon av omstillingsstønaden hele kalenderåret. Dersom stønadsmottakeren informerer Arbeids- og velferdsetaten om en inntektsendring i løpet av kalenderåret, skal reduksjonen fordeles på gjenværende del av året. Endringer i omstillingsstønaden foretas fra måneden etter at stønadsmottakeren gir slik informasjon.
Når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger fra A-ordningen om at stønadsmottakeren har tjent over den forventede inntekten, kan omstillingsstønaden reduseres. Endringen foretas fra måneden etter at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om slike overskridelser fra A-ordningen.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

§ 11. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.