Lovspeil

Forskrift om tinglysing

Denne siden viser Forskrift om tinglysing i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
1995-11-03
Nummer
875
Kilde
Lovdata
Departement
Kommunal- og distriktsdepartementet
I kraft
1996-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

I

Kap. 1 Alminnelige forskrifter

§ 1. Avgjørelser om tinglysingegen side

Den myndighet som i tinglysingsloven § 1 er lagt til registerføreren, kan delegeres til en annen direkte underordnet tjenestemann. Ved andre registre enn Løsøreregisteret skal avgjørelse om retting samt avgjørelse av anke likevel alltid treffes av registerføreren.
Delegeringsbeslutning skal være skriftlig. Den skal nevne navnet til den som får tillagt myndighet og om utøvelsen av den delegerte myndighet er begrenset utover det som følger av første ledd.

§ 2. Dokumenteregen side

Ved elektronisk tinglysing av dokumenter benyttes standardisert oppsett fastsatt av tinglysingsmyndigheten.
Ved papirbasert tinglysing av følgende dokumenttyper i grunnboken skal det benyttes standardisert oppsett fastsatt av Statens kartverk:
  1. skjøte
  2. festekontrakt
  3. pantedokumenter for avtalepant
  5. hjemmelsovergang ved arv/skifte/uskifte
  6. registrering av andel i borettslag
  7. overgang av andel i borettslag.
Ved papirbasert tinglysing av følgende dokumenttyper som skal registreres i Løsøreregisteret skal det benyttes standardisert oppsett fastsatt av Løsøreregisteret:
  1. dokument for panterett i varelager
  2. dokument for panterett i driftstilbehør
  3. dokument for panterett i motorvogner og anleggsmaskiner
  4. dokument for panterett i redskaper, besetning, avling mv. i landbruksnæring
  5. dokument for panterett i fiskeredskaper
  6. factoringavtale
  7. salgspant i motorvogn
  8. leasing av motorvogn
  9. tvangsforretning
  10. skifteutlegg
  11. ektepakt
  12. gjeldsordning og gjeldsforhandling.
Oppsett kan omfatte krav om opplysninger som skal føres i matrikkelen eller som skal rapporteres til Statistisk sentralbyrå av hensyn til offentlig statistikk.
I særlige tilfeller kan det godtas at standardisert oppsett eller blankett som nevnt i annet og tredje ledd ikke er benyttet.

§ 3. Innsending av dokumenter, underskrift og bekreftelse av underskriftegen side

Tinglysingsmyndighetene fastsetter hva som er en betryggende metode for å autentisere innsenderen av et elektronisk dokument og sikre meldingens integritet. Tinglysingsmyndighetene fastsetter standardvilkår for tilgang til systemer for innsending av dokumenter.
Ved papirbasert tinglysing der en underskrift skal være bekreftet, jf. tinglysingsloven § 17, kan bekreftelse av underskrift gis av to myndige vitner, bosatt i Norge, eller av norsk
  1. dommer eller jordskiftedommer,
  2. lensmann, politistasjonssjef eller politibetjent,
  3. namsmann eller namsfullmektig,
  4. forliksrådsmedlem,
  5. advokat eller autorisert advokatfullmektig,
  7. statsautorisert eller registrert revisor,
  8. eiendomsmegler, jurist med tillatelse til å være fagansvarlig og ansvarlig megler, megler som har tillatelse til å være ansvarlig megler, eller eiendomsmeglerfullmektig,
  9. notarius publicus.
Bekreftelsen kan også gis av utenlandsk notarius publicus.
Utsteder kan ikke bekrefte sin egen underskrift. Heller ikke den som erverver en rett ved dokumentet eller dennes ektefelle, foreldre, barn eller søsken, eller er ansatt hos erververen, kan bekrefte utstederens underskrift. Dersom dokumentet utstedes til kredittinstitusjon under offentlig tilsyn, offentlig bank eller offentlig fond, advokat, eiendomsmegler eller annen person som nevnt i første ledd bokstav h, kan likevel deres funksjonærer bekrefte utstederens underskrift. Tilsvarende gjelder offentlige tjenestemenn når dokumentet er utstedt til staten eller en kommune.
Finner registerføreren det ubetenkelig, kan han godta et dokument til tinglysing selv om underskriften ikke er bekreftet på foreskreven måte.
Dersom registerføreren finner grunn til det kan det forlanges ny bekreftelse på en underskrift.

§ 4. Klarhet og formegen side

Ved elektronisk tinglysing av dokumenter benyttes den form og fremgangsmåte som er anvist av tinglysingsmyndigheten, jf. § 2.
Et papirbasert dokument til tinglysing skal ha tydelig skrift. Det skal dessuten være så klart formulert at det er utvilsomt hva rettsstiftelsen omfatter, hvor den skal innføres og hvem som kan kreve den slettet dersom den ikke er ment å være evigvarende. Dokumentet bør være kort og såvidt mulig bare inneholde bestemmelser som kan tinglyses, jf. tinglysingsloven § 12 og § 34 og borettslagsloven § 6-2. Inneholder dokumentet bestemmelser som ikke kan tinglyses, skal disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Tinglysing kan i særlige tilfeller tillates selv om påbudet i forrige punktum ikke er fulgt.
Ved registrering av navn skal samme skrivemåte benyttes som i folkeregisteret eller Brønnøysundregistrene, med mindre annet er ubetenkelig.
Ektepakter som kun inneholder bestemmelse om at en eiendom eller borettslagsandel skal være hjemmelshaverens særeie, eller som bestemmer at en ektefelle som allerede har hjemmel til eiendommen eller borettslagsandelen skal få eiendommen eller borettslagsandelen overført til sin rådighetsdel av felleseiet, skal nektes tinglyst i grunnboken, med mindre det godtgjøres at disposisjonen innebærer en overføring av eiendomsrett.
Ved prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser oppgis hvilket dokumentnummer det vikes prioritet for. Ved forhåndsvikelser oppgis panthavers navn og pantekravets størrelse. For forhåndsvikelser bortfaller virkningen av tinglysingen dersom panteretten det vikes prioritet for ikke leveres til tinglysing innen tre år etter tinglysing av prioritetsvikelsen. Første og tredje punktum gjelder ikke for tinglysing i Løsøreregistret.
Innsenderens navn og adresse, samt fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer, skal oppgis på følgebrev dersom denne opplysning ikke fremgår av dokumentet som skal tinglyses. Det samme gjelder for returadressaten dersom innsenderen ønsker at dokumentet skal returneres til en annen enn innsender.
Tinglysingsmyndigheten kan kreve å få oppgitt om en eiendom består av ideelle andeler som ligger til andre eiendommer som tilbehør etter avhendingsloven § 3-4 annet ledd bokstav d (realsameie). Det kan også kreves å få oppgitt hvilke eiendommer som har andel i et realsameie og hvilke brøker den enkelte eiendom har. Tinglysing av skjøte på en ideell andel av et realsameie kan nektes hvis opplysninger i skjøtet ikke er i samsvar med opplysninger gitt i medhold av første og annet punktum.

§ 4a. Angivelse av hjemmelshaveregen side

På dokumenter som krever underskrift av hjemmelshaver, skal hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses. På dokumenter som overfører hjemmel som eier, skal i tillegg den nye hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses og dokumenteres. På dokumenter som overfører hjemmel til andre rettigheter, skal i tillegg den nye hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses. Ved tinglysing av tvangsforretning skal saksøktes fødselsnummer opplyses dersom saksøkte er en fysisk person eller et enkeltpersonforetak. For andre saksøkte skal organisasjonsnummer opplyses.
For fysiske personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal i tilfeller som nevnt i første ledd tildelt D-nummer for utlendinger benyttes.
Når staten er eier eller rettighetshaver, skal det i tillegg opplyses hvilket statlig organ som har forvaltningsansvar for eiendommen. Første ledd gjelder tilsvarende.

§ 5. Dokumenter på fremmed språkegen side

Et dokument til tinglysing skal være skrevet på norsk.
I spesielle tilfelle kan også dokumenter på andre språk godtas til tinglysing dersom registerføreren finner det helt ubetenkelig. Han skal i tilfelle kreve fremlagt oversettelse bekreftet av translatør, autorisert av norsk myndighet. Attest om tinglysing gis på oversettelsen, og på originalen gis attest om at oversettelsen er tinglyst. Det skal leveres gjenpart av både original og oversettelse. Gjenpartene oppbevares samlet i pantebok eller aktomslag.
Er dokumentet skrevet på dansk eller svensk er det som hovedregel ikke nødvendig å kreve fremlagt oversettelse. Det samme gjelder for dokumenter som nevnt i § 2 som er skrevet på engelsk, hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.
Hjelpedokumenter (se § 7) på fremmede språk trenger ikke oversettelse hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

§ 6. Tinglysingsgjenpartegen side

Tinglysingsmyndigheten kan, for en begrenset periode, fastsette krav om innlevering av gjenpart av dokumentet som skal tinglyses. Gjenparter skal bestå av alminnelig god papirkvalitet egnet for lengre tids oppbevaring. Bruk av standardisert oppsett eller blanketter, jf. § 2, omfatter også gjenpartene.
Inneholder et dokument bestemmelser som ikke kan tinglyses, jf tinglysingsloven § 12 og § 34, kan det forlanges at disse bestemmelser ikke blir tatt med i gjenparten.
Er dokumentet satt opp eller innlevert av kredittinstitusjon under offentlig tilsyn, offentlig bank og offentlig fond, praktiserende advokat, eiendomsmegler eller annen person som nevnt i § 3 tredje ledd bokstav h, og som har stilt sikkerhet, skal disse i påtegning bekrefte at gjenparten er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av dokumentet som blir tinglyst. Tilsvarende gjelder når dokument utstedes av det offentlige.
Registerføreren må forvisse seg om at gjenpart som ikke er bekreftet, er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av det som blir tinglyst. Er gjenpart som skulle vært bekreftet etter tredje ledd ikke bekreftet, kan registerføreren i stedet forlange innlevert bekreftet gjenpart. Lider gjenparten av feil eller mangler som ikke hensiktsmessig kan rettes ved tinglysingsmyndigheten, kan registerføreren forlange ny gjenpart eller – om han finner grunn til det – selv ta ny gjenpart. Tilsvarende kan forholdes hvis det ikke følger gjenpart med.
Med mindre registerføreren finner grunn til å kreve det, er det ikke nødvendig med gjenpart av dokument – eller del av det – som gjelder tvangsforretning.
Gjelder tinglysingen en kort påtegning, kan registerføreren frafalle kravet om gjenpart.
Ved begjæring om tinglysing i Løsøreregisteret skal det ikke innleveres gjenpart.

§ 7. Hjelpedokumentegen side

Et dokument som ikke kan tinglyses, kan leveres inn som hjelpedokument ved papirbasert tinglysing når det tjener som bevis for et forhold av betydning for tinglysing eller sletting av et annet dokument (hoveddokument). Tinglysingsmyndigheten avgjør om hjelpedokumenter kan sendes inn ved elektronisk tinglysing.
Når hoveddokumentet ved papirbasert tinglysing utstedes etter fullmakt, skal det leveres inn hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Fremlegges fullmakten i kopi, skal person som nevnt i § 3 bekrefte at kopien er rett gjengivelse av den originale fullmakten, og innestå for at fullmakten gjelder på tidspunktet for utstedelse av dokumentet som begjæres tinglyst. Tinglysingsmyndigheten kan etter avtale godta at hjelpedokument ikke leveres inn, dersom dokumentasjon som viser fullmaktsforholdet, oppbevares ved myndigheten. Kravet til fullmakt gjelder ikke ved tinglysing i Løsøreregisteret av salgspant eller leasing av motorvogn etter panteloven § 3-17 tredje ledd og § 3-22 annet ledd.
Tinglysingsmyndigheten kan benytte et elektronisk fullmaktsregister for å kontrollere et fullmaktsforhold. Et slikt fullmaktsregister kan etableres og driftes av tinglysingsmyndigheten, eller det kan benyttes et fullmaktsregister som er etablert og driftet av en annen instans.
Pantelovsforskriften § 1 bestemmer hvilke hjelpedokumenter som kreves ved dokumentasjon av om pantsetter er næringsdrivende etter panteloven § 3-5 eller om pantsetter driver næringsvirksomhet i landbruket etter panteloven § 3-9.
På den gjenpart av hoveddokumentet som oppbevares ved tinglysingsmyndigheten gis opplysning om hjelpedokumentet.
Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av opplysninger som framgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet ved tinglysingsmyndigheten.

§ 8. Betaling av dokumentavgiftegen side

Dokumentavgift betales på etterskudd. Kravet sendes dem som har begjært tinglysingsforretningen. Kravet forfaller til betaling innen 14 dager regnet fra utsendelsen av kravet.
Ved betaling via bank skal forhåndstrykket blankett med kundeidentifikasjon (KID) utstedt av Statens kartverk benyttes. Ved elektronisk behandling skal kundeidentifikasjon (KID) oppgis sammen med betalingsoppdraget til betalers bank. Betalingsformidlere skal avvise elektroniske betalingsoppdrag for gebyrer og dokumentavgift der det ikke er oppgitt gyldig kundeidentifikasjon (KID).

§ 9. Retur av og melding om åpenbart mangelfulle dokumenter.egen side

Dokument som åpenbart ikke kan tinglyses, kan unnlates å registreres i tinglysingsregisteret etter reglene i tinglysingsloven § 7 annet ledd. Er det et papirdokument som begjæres tinglyst, skal dokumentet returneres til innsender så raskt som mulig etter at dokumentet er kommet inn og bare når det er grunn til å tro at unnlatelse av innføring i registeret ikke vil føre til prioritetstap. Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke nå kan tinglyses, skal det treffes beslutning om nekting. Er det et elektronisk dokument som begjæres tinglyst, skal innsender så raskt som mulig få melding om at dokumentet ikke er registrert i tinglysingsregisteret.

§ 10. Grunnbokenegen side

Grunnboken er et sentralt register over tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom, samt rettsstiftelser som gjelder borettslagsandeler. Matrikkelenhet kan innføres i grunnboken som egen registerenhet, når enheten er ført inn i matrikkelen etter matrikkellovas regler.
Tinglysingsmyndigheten sikrer at alle tinglyste dokumenter til enhver tid er arkivert og oppbevart i henhold til gjeldende regelverk.
Grunnbokdatabasen kan inneholde opplysninger om følgende:
  1. identifikasjon av registerenheten med kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer, festenummer, seksjonsnummer og eventuell gateadresse, eller identifikasjon av registerenhet med organisasjonsnummer og andelsnummer i registrert borettslag,
  2. opplysninger om areal, grenseforhold, fradelinger og sammenslåinger,
  3. hvilken rettighet/heftelse som er tinglyst,
  4. hjemmelshavers og rettighetshavers navn, med angivelse av eier- og rettighetsforhold,
  5. fødselsnummer, D-nummer og organisasjonsnummer for hjemmelshavere og for saksøkte ved tvangsforretninger,
  6. overdragelsesbeløp og verdi som er lagt til grunn for avgiftsberegning,
  7. datoer knyttet til registrering eller det tinglyste dokument,
  8. registreringens løpenummer (dokumentnummeret),
  9. – – –,
  10. hvem som har foretatt registreringen og godkjent den. I tillegg eventuelt hvem som har rettet registreringen etter godkjenning.
  11. om en registrering er foreløpig og årsak til eventuell tinglysingsnekting,
  12. tinglysingsgebyr og dokumentavgift,
  13. andre opplysninger som etter lov eller forskrift skal opplyses ved tinglysing (bl.a. opplysninger som skal innrapporteres til matrikkelen eller Statistisk sentralbyrå),
  14. hjelpenumre og koder til bruk for databehandlingen.
  15. antall andeler i hvert registrerte borettslag.
Tinglysingsmyndigheten kan føre journal og opprette hjelperegistre med opplysninger om navn og adresse, samt fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer, til dem som har innlevert dokument til tinglysing og dem som skal motta dokument i retur.

§ 11. Registrering i tinglysingsregisteretegen side

Dokument til tinglysing som er innkommet på papir til tinglysingsmyndigheten innen kl. 14.00, registreres i tinglysingsregisteret samme dag som det er kommet inn. Er kontortiden enkelte dager slutt før kl. 14.00, vil dokument til tinglysing som er innkommet på papir den aktuelle dagen, bli registrert i tinglysingsregisteret første påfølgende virkedag. Fristen må nøye overholdes.
Dokument til tinglysing som er innkommet på papir til tinglysingsmyndigheten, blir behandlet fortløpende, men blir først regnet som registrert og får prioritet i tinglysingsregisteret klokken 21.00 samme dag som det er kommet inn, med mindre annet følger av første ledd annet punktum.
Hver innføring i registeret gis løpende nummer for kalenderåret. Nummeret påføres dokumentet sammen med innkomstdatoen, jf. første ledd. Også gjenpart av dokument gis slik påtegning. Hjelpedokument som skal oppbevares ved tinglysingsmyndigheten, gis påtegning om hvilket dokument det følger. Dette gjøres ved henvisning til dokumentets registreringsnummer.
I registeret anmerkes registreringsnummer og dato. Det registreres hva det stiftes rett i og ved bruk av koder beskrives rettsstiftelsen. For panteheftelser skal kreditor og beløp angis. Prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser skal anmerkes med hvilket dokumentnummer det vikes for. Forhåndsvikelser skal anmerkes med panthavers navn og pantekravets størrelse. For tvangsforretninger innføres tidspunktet for når forretningen ble holdt. Videre anmerkes rettighetshavers navn med fødselsdato eller eiendomshenvisning hvis rettighetshaver er en annen eiendom.
Når en offentlig etat på vegne av staten erverver en eiendom, anmerkes Staten og navnet på det organ/den etat som forvalter/disponerer eiendommen i navnefeltet.
For dokument som er mottatt til tinglysing, kan rekvirenten forlange at det gis kvittering, med opplysning om hvilken dag dokumentet vil bli regnet som mottatt.

§ 12. Opplysningsplikt m.v.egen side

Trenger registerføreren ytterligere opplysninger i forbindelse med en tinglysingsforretning, kan han forlange at rekvirenten framskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra tinglysingsmyndighetens egne registre eller arkiv. Registerføreren kan imidlertid kreve så presis angivelse av de forhold saken gjelder at han på en enkel måte kan finne fram til de aktuelle opplysninger.

§ 13. Foreløpig registreringegen side

Når det blir satt frist etter tinglysingsloven § 16 og når et dokument nektes tinglyst, skal dokumentet registreres foreløpig inn i registeret. Det skal fremgå at registreringen er foreløpig.

§ 14. Tinglysingsnekting og ankebehandlingegen side

Inntil dokumentet er endelig registrert i tinglysingsregisteret, kan et mangelfullt dokument nektes tinglyst.
Nektes et dokument tinglyst, skal innsender og andre som saken direkte gjelder, straks ha underretning om dette etter de regler som følger av tinglysingsloven § 9.
I underretningen skal det orienteres om adgangen til å anke nektelsen, og om fristreglene i tinglysingsloven § 10 første ledd.
Tilsvarende gjelder i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold.
Når anke kommer inn, skal den så raskt som mulig registreres i tinglysingsregisteret på den registerenheten eller rettigheten den gjelder. Registerføreren tilrettelegger saken og sender uten opphold anken og sakens dokumenter til ankeinstansen, om han ikke selv finner å ville oppheve eller endre sitt tidligere vedtak, jf. tvisteloven § 19-10 og tinglysingsloven § 10, § 10a og § 10b. Har noen opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, skal likevel anke først forkynnes for denne og frist til å avgi tilsvar være utløpt, jf. tvisteloven § 29-10 annet ledd. Registerføreren skal selv gi slik redegjørelse som er nødvendig for ankedomstolen, herunder opplysning om når dokumentet og anken kom inn.
På vedkommende registrering skal det markeres at dokumentet er nektet tinglyst. Blir avgjørelsen omgjort, slettes anmerkningen om nekting og eventuell anke og overføres til den historiske databasen. Et papirdokument rettes ved påtegning. Hvis nektingen stadfestes, slettes registreringen og overføres til den historiske databasen, jf § 19.

§ 15. Tomtefeste og annen leie av fast eiendomegen side

Er en del av grunnen i fast eiendom bortfestet for lengre tid enn 10 år, skal grunnen være opprettet som egen matrikkelenhet i henhold til matrikkellova og gitt egen registerbetegnelse. Dokument som gjelder leie av grunn, kan ikke tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet, eller det er gitt unntak fra matrikuleringsplikten etter matrikkelforskriften § 30 første til tredje ledd, dersom leieforholdet kan gjelde i mer enn 10 år.
For tinglysing av kontrakt som gir bruksrett til del av grunnen og forholdet ikke kreves registrert på egen matrikkelenhet etter første ledd, er det et krav at rettens utstrekning er klart angitt i kontrakten.

§ 16. Løsøreregisteretegen side

Løsøreregisteret (se tinglysingsloven § 34) føres i et edb-basert registreringssystem. Løsøreregisteret er felles for hele landet.
Løsøreregisteret kan inneholde opplysninger om følgende:
  1. identifikasjon av den person eller det foretak registreringen gjelder. For hver registrert person skal Løsøreregisteret inneholde fullt navn, fødselsnummer og adresse. For person som ikke er tildelt norsk fødselsnummer registreres tildelt D-nummer. For foretak som ikke er enkeltpersonforetak skal registeret inneholde lovlig og korrekt firma, organisasjonsnummer og kontoradresse,
  2. hvilken rettighet/heftelse som er tinglyst,
  3. rettighetshavers navn og fødsels- eller organisasjonsnummer, med angivelse av rettighetsforhold,
  4. datoer knyttet til registrering eller det tinglyste dokument,
  5. registreringens løpenummer (dokumentnummeret),
  6. hvem som har foretatt registreringen og godkjent den,
  7. om en registrering er foreløpig og årsak til eventuell tinglysingsnekting,
  8. tinglysingsgebyr,
  9. andre opplysninger som etter lov eller forskrift kan registeres i Løsøreregisteret,
  10. hjelpenumre og koder til bruk for databehandlingen.
I tilknytning til løsøreregisterdatabasen kan det opprettes hjelperegistre med opplysninger om navn og adresse på den som har innlevert dokumentet til tinglysing og på den som skal motta dokumentet i retur.
For anmerkningen (ekstraheringen) i Løsøreregisteret gjelder §§ 11, 12 og 14 så langt de passer.
Løsøreregisteret skal sørge for betryggende sletting av alle registre som tas ut av bruk eller på annen måte blir uaktuelle.
Ved begjæring om tinglysing i Løsøreregisteret oppgis fødsels- eller organisasjonsnummer og adresse til den registreringen gjelder. For personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer oppgis tildelt D-nummer. Ved tinglysing i Løsøreregisteret kreves ikke dokumentasjon for fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer.

§ 17. Tinglysingsattest og bekreftet utskriftegen side

Etter tinglysingsloven § 11 første ledd, skal tinglysingsmyndigheten gi en attest om tinglysingen for ethvert dokument som er tinglyst.
For dokumenter som sendes elektronisk til tinglysing gis tinglysingsattesten som en kvitteringsmelding tilbake til innsender når dokumentet er endelig registrert i tinglysingsregisteret. Kvitteringsmelding sendes til innsender elektronisk eller per post, eller gjøres tilgjengelig for innsender på annen betryggende måte. For dokumenter som sendes inn på papir til tinglysingsmyndigheten, skal tinglysingsattesten påføres originaldokumentet eller gis på annen betryggende måte.
Tinglysingsattesten skal som et minimum inneholde bekreftelse på at dokumentet er registrert, tidspunktet for registrering, samt annen informasjon som er nødvendig for å identifisere det tinglyste dokumentet.
Ved endelig registrering av et dokument i grunnboken skal innsender få tilgang til en bekreftet utskrift fra grunnboken over den aktuelle registerenheten. Ved endelig registrering av et pantedokument i Løsøreregisteret vil innsender få tilgang til en bekreftet utskrift som inneholder opplysninger registrert på debitor eller motorkjøretøy identifisert ved registreringsnummer. Bekreftet utskrift sendes til innsender elektronisk eller per post, eller gjøres tilgjengelig for innsender på annen betryggende måte.
En bekreftet utskrift signeres av tinglysingsmyndigheten eller autentiseres på annen måte slik at det tydelig fremgår at det er et originaldokument. Ved Løsøreregisteret kan det ved attesteringen på selve dokumentet benyttes faksimilestempel.

§ 18. Sletting av tinglyste dokumenteregen side

Når begjæring om sletting er registrert i grunnboken eller Løsøreregisteret, fjernes dokumentet fra databasen for tinglyste rettsstiftelser, og overføres til en særskilt database (den historiske grunnbok).
Ved Løsøreregisteret er opplysninger fra den historiske databasen ikke offentlig tilgjengelige. Registerføreren kan gjøre unntak for offentlige myndigheter som namsmenn, domstoler, politi og bostyrere, samt den opplysningene gjelder.
Papirdokumenter og elektroniske dokumenter gis attest om at sletting er registrert.

§ 19. Arkivering og kassasjonegen side

Tinglysingsmyndigheten skal oppbevare dokumenter i henhold til regler som er fastsatt i eller i medhold av lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv.

§ 20. Melding til rettighetshaveregen side

Statens kartverk kan sende melding til rettighetshaver om endring på registerenheten ved å benytte registeret over digital kontaktinformasjon.

§ 21. (Opphevet)egen side

§ 22. Ekspedering av dokumenter – ekspedisjonstid – adgang til gjennomsyn av registre m.v.egen side

Dokumentene ekspederes – og utskrifter gis – i den rekkefølge begjæringen er kommet inn.
Ekspedisjonstiden hos tinglysingsmyndigheten skal på ordinære kontordager være fra kl. 09.00 til kl. 14.00. Tinglysingsmyndigheten kan i særlige tilfeller sette kortere ekspedisjonstid. Jul- og nyttårsaften er tinglysingskontoret stengt for innlevering av papirdokumenter til tinglysing.
I ekspedisjonstiden kan publikum få opplysninger fra registrene og gjenpartarkivet.
Telefonforespørsler kan begrenses til ekspedisjonstiden.

§ 22a. Stengning for mottak og registrering ved større vedlikeholdsarbeider eller systemomleggingeregen side

I forbindelse med større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger kan tinglysingsmyndigheten stenge for mottak og registrering av elektroniske og papirbaserte dokumenter i den perioden som anses nødvendig av hensyn til det arbeidet som skal utføres. Papirdokumenter som har kommet inn under stengningen, vil anses mottatt på det tidspunkt stengningen opphører.
Tinglysingsmyndigheten skal varsle brukerne om planlagt stengning, om mulig i god tid.

§ 23. Innsynsrettegen side

Bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 12 og 15 gjelder for innsyn i grunnboken og Løsøreregisteret.
Dersom opplysningene ønskes gitt ved ordinær utskrift av registrene, må det betales gebyr som for ordinære registerutskrifter for hver registerenhet utskriften omfatter.

§ 24. Oppkobling mot databasene og samkjøring med andre registreegen side

Andre terminaler enn tinglysingsmyndighetens egne kan bare gis tilgang til grunnboken/Løsøreregisteret etter særskilt samtykke/nærmere retningslinjer fra departementet.
Endringer i hjemmelsopplysninger, samt de særskilt innhentede opplysninger for matrikkelen og Statistisk sentralbyrå oversendes periodisk fra grunnboken til matrikkelen.
Samkjøring med andre registre skal forelegges Datatilsynet dersom tinglysingsregistrene tilføres nye opplysninger eller samkjøringen inneholder personnavn eller fødselsnummer.

§ 25. Datasikkerhetegen side

Den som har ansvaret for driften av en tinglysingsdatabase, skal påse at databasen blir håndtert og oppbevart på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte – herunder at det jevnlig tas sikkerhetskopier av databasen.
Departementet kan utarbeide nærmere instruks for tilgang til registrene og sikkerhetsrutinene ved tinglysingsmyndigheten og Løsøreregisteret.
Den som har ansvaret for driften av en tinglysingsdatabase, må påse at behandlingen av registeropplysningene inngår i institusjonens beredskaps- eller kriseplan.

§ 26. Kunngjøring etter tinglysingsloven § 32 a første og annet ledd og § 38 aegen side

Oppfordring til mulige rettighetshavere eller mulige eiere om å melde seg til registerføreren kunngjøres én gang i Norsk lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet.
Så framt den som i vedkommende register er oppført som rettighetshaver eller hjemmelshaver har kjent adresse, skal vedkommende gis skriftlig varsel.

Kap. 2 Tinglysing av bergrettigheter

§ 27. (Opphevet)egen side

§ 28. Innføring av melding om utvinningsrett i registeret (grunnboken)egen side

Utvinningsrett tinglyses som heftelse på den eller de matrikkelenhetene som ifølge melding fra Direktoratet for mineralforvaltning berøres av utvinningsretten.
Meldingen fra Direktoratet for mineralforvaltning skal oppbevares på samme måte som andre tinglysingsgjenparter.

§ 29. Tinglysing av overdragelse og pantsetting av utvinningsrettegen side

Overdragelse eller pantsettelse av utvinningsrett tinglyses som påtegning til registreringen av utvinningsretten. Dersom utvinningsretten er registrert som særskilt registerenhet, registreres overdragelse som en hjemmelsovergang og pantsettelse som en ny heftelse.
Ved overdragelse eller pantsettelse av utvinningsrett skal innehaveren av utvinningsretten identifiseres på samme måte som en hjemmelshaver, jf. § 4a første ledd tredje punktum.

§ 30. Opphør og sletting og overgang til statenegen side

Når en utvinningsrett opphører, skal Direktoratet for mineralforvaltning sende melding om opphøret til tinglysing. Meldingen anmerkes som en begjæring om sletting av utvinningsretten i registeret.
Direktoratet for mineralforvaltning skal også sende melding til tinglysing dersom en utvinningsrett tilfaller staten. Meldingen anmerkes i registeret på tilsvarende måte som for overdragelse.
Melding etter første og annet ledd skal angi utvinningsrettens identitetsnummer, samt angi dens beliggenhet og grenser. I meldingen skal også angis de berørte eiendommers gårds- og bruksnummer.
Dersom utvinningsretten utgjør en særskilt matrikkelenhet, jf. matrikkellova § 5 tredje ledd, skal melding til tinglysing etter matrikkellova § 24 sendes til tinglysingsmyndigheten.

§ 31. (Opphevet)egen side

§ 32. Tinglysingslovens anvendelseegen side

Når ikke annet er bestemt, kommer tinglysingslovens kapitler 1, 2, 3 og 5 og bestemmelsene i denne forskrifts kapitler 1 og 3 til anvendelse så langt de passer.

Kap. 3 Forskriftens virkeområde

§ 33. Forskriftens virkeområdeegen side

Denne forskrift kommer til anvendelse på tinglysing som skjer ved elektronisk databehandling.

II

III