Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Denne siden viser Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2024-06-23
Nummer: 1309
Kilde: Lovdata
Departement: Barne- og familiedepartementet
I kraft: 2024-06-23
Sist importert: 17. juni 2026

Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Mål og målgrupperegen side

Tilskuddsordningen skal bidra til bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkers eksteriør og interiør, slik at de kan fortsette å være kilder til tro og kunnskap og gi grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt i Norges kulturhistorie i tråd med bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Viktige målgrupper for tilskuddsordningen er brukere av kirkebyggene, lokalsamfunnene rundt og publikum som nyttiggjør seg av den nasjonale kulturarven.

§ 1-2. Kriterier for måloppnåelseegen side

Følgende kriterier er sentrale i vurderingen av om målet nås:

Antall kirker som har gjennomført eller kommet i gang med sikrings- eller istandsettingsarbeider har økt.
Antallet kirker med tilstandsgrad Bra (TG1) på klimaskall har økt i de tre bevaringsprogrammene.
Antallet kirker med tilstandsgrad Bra (TG1) på kulturhistorisk verdifullt interiør har økt i de tre bevaringsprogrammene.
Kommunenes økonomiske bidrag til kirkevedlikehold er stabilt eller har økt.

I tillegg vil aktivitetsnivå når det gjelder kunnskap og kompetanse, opplevelse og formidling og engasjement og deltakelse inngå i vurderingen.

Kriteriene måles opp mot tilgjengelig informasjon om tilstand og aktivitetsnivå på ikrafttredelsestidspunktet for forskriften her.

§ 1-3. Kirker som omfattes av denne forskriftenegen side

Forskriften gjelder for kulturhistorisk verdifulle kirker. Med kulturhistorisk verdifulle kirker menes her kirker som er fredet eller listeført av Riksantikvaren, uavhengig av eierskap. Unntaket er kirker som staten eier eller fullfinansierer, som blant annet Akershus Slottskirke og Nidarosdomen.

§ 1-4. Definisjoneregen side

Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg: Bevaringsstrategi som ble fremlagt av Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet 21. februar 2024.
Bevaringsprogrammer: Bevaringsprogrammene som presenteres i bevaringsstrategien: Bevaringsprogrammet for middelalderkirker, bevaringsprogrammet for kirker fra perioden 1537–1850 og bevaringsprogrammet for kirker oppført etter 1850. Alle kulturhistorisk verdifulle kirker som omfattes av denne forskriften, tilhører ett av disse bevaringsprogrammene.
Innsatsområder: Innsatsområdene som presenteres i bevaringsstrategien: Innsatsområde 1 Bevaring (istandsetting, sikring og konservering), innsatsområde 2 Kunnskap og kompetanse, innsatsområde 3 Opplevelse og formidling og innsatsområde 4 Engasjement og deltaking.
Istandsetting: Tiltak som har som formål å bringe bygningens eksteriør eller interiør (løst og fast inventar) tilbake til normalt vedlikeholdsnivå.
Sikring: Tiltak som har som formål å forhindre eller begrense hendelser som kan få negative konsekvenser for de kulturhistoriske verdiene i og på bygget. Dette omfatter bl.a. tiltak for å hindre brann, hærverk, og/eller klima- og naturskade eller redusere konsekvensen av dette.
Konservering: Tiltak som har som formål å beskytte kirkens interiør og inventar mot videre ødeleggelse.
Eksteriør: Kirkebyggets klimaskall og konstruksjoner, dvs. alle utvendige overflater som tak, tårn, fasader, kledning, grunnmur og fundamenter, vinduer, dører og bærende konstruksjoner. Frittstående klokketårn, som støpuler og kampaniler, regnes som del av kirkens eksteriør.
Interiør: Løst og fast inventar som kirkekunst, vegg- og takmalerier, orgler, møbler, tekstiler, belysning, tårnur og kirkeklokker.

§ 1-5. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder tiltak som kan bidra til å støtte opp under målet med tilskuddsordningen slik det fremkommer av forskriften her og bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Forskriften gjelder for ENØK-tiltak, tiltak som har som hensikt å forbedre inneklimaet for å sikre bygg og inventar og tiltak for universell utforming av kirkebygget når det ellers skal gjennomføres istandsettings-, sikrings- og/eller konserveringstiltak på kirken. Det kan ikke gis tilskudd til slike tiltak som eneste tiltak på kirken.

Forskriften gjelder ikke for tiltak i en kirkes omgivelser. Unntaket er tilfeller der en kirkes omgivelser berøres når det skal gjennomføres istandsettings-, sikrings- og/eller konserveringstiltak på kirken, slik som bl.a. arkeologiske utgravinger langs kirkeveggen.

Det ligger til programstyret å avgjøre om kostnadene ved et tiltak etter andre eller tredje ledd kan inngå eller ikke.

§ 1-6. Tilskuddsforvalteregen side

Programstyret for kirkebevaringsfondet fatter vedtak etter denne forskrift. Programstyret består av medlemmer fra de tre organisasjonene Riksantikvaren, Kirkerådet og Hovedorganisasjonen KA og ledes av preses i Den norske kirke.

Programsekretariatet for kirkebevaringsfondet forbereder sakene for programstyret. Programsekretariatet er organisatorisk lagt til Riksantikvaren og består av en sekretariatsledelse og fagressurser fra de tre organisasjonene Riksantikvaren, Kirkerådet og Hovedorganisasjonen KA. Programsekretariatet skal også yte veiledning etter denne forskrift.

Kapittel 2. Tildelingskriterier

§ 2-1. Hvem kan søke om tilskuddegen side

Eiere av kulturhistorisk verdifulle kirker kan søke om tilskudd til tiltak innenfor alle de fire innsatsområdene i bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Fylkeskommuner, kommuner, forskningsinstitutter, private utdanningsinstitusjoner, universiteter, høyskoler og andre relevante fagmiljøer kan søke om tilskudd til tiltak innenfor innsatsområde 2 Kunnskap og kompetanse.
Museer, stiftelser, foreninger, kommuner, menigheter og frivillige organisasjoner kan i overenskomst med kirkeeier(e) søke om tilskudd til tiltak innenfor innsatsområdene 3 Opplevelse og formidling og 4 Engasjement og deltakelse.

§ 2-2. Hva det kan gis tilskudd tilegen side

Det kan gis tilskudd til tiltak som bidrar til å støtte opp under målet med tilskuddsordningen slik det fremkommer av forskriften her og bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Tilskudd gis til forprosjekt og hovedprosjekt på en kulturhistorisk verdifull kirke hvor eksteriøret og/eller interiøret skal istandsettes, sikres og/eller konserveres (innsatsområde 1).

Et forprosjekt skal bidra til å fremskaffe nødvendig kunnskap som grunnlag for å kunne planlegge og gjennomføre et hovedprosjekt, samt gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan medvirke til prioritering av tilskudd til hovedprosjekt.

Et hovedprosjekt er gjennomføring av selve istandsettingen, sikringen og/eller konserveringen. Det forutsettes et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag, slik at arbeidet gjennomføres med den kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å ivareta kulturmiljøverdiene. Dette inkluderer lovpålagte undersøkelser, granskninger og analyser.

Forprosjekter og hovedprosjekter skal omfatte tiltak innenfor innsatsområde 1 og 2, og bør også omfatte tiltak innenfor minst ett av de øvrige to innsatsområdene.

Gjennomført og godkjent forprosjekt er en forutsetning for tilskudd til hovedprosjekt. Tilskuddsforvalter avgjør om prosjekteringer som er gjennomført før denne forskriften trer i kraft, kvalifiserer som godkjent forprosjekt og skal veilede om eventuelle tillegg som kreves.

Det kan også gis tilskudd til tiltak innenfor innsatsområdene 2, 3 og 4 som ikke ses i direkte sammenheng med et forprosjekt eller hovedprosjekt på en konkret kirke når dette bidrar til måloppnåelsen. Innenfor innsatsområde 3 og 4 må tiltakene gjennomføres i overenskomst med relevant(e) kirkeeier(e) og være knyttet til ett eller flere bevaringsprogram og/eller ett eller flere kirkebygg i en kommune eller en region.

Det kan ikke gis tilskudd til arbeider som er utført på kirkene før denne forskriften trer i kraft. Prosjekter som er igangsatt kan omfattes av tilskuddsordningen med støtte til arbeider som gjennomføres fra og med tilskuddsordningens ikrafttredelse.

§ 2-3. Prioriteringegen side

Kirkebyggene som har størst vedlikeholdsbehov og størst kulturhistorisk og kirkelig verdi skal prioriteres ved fordeling av tilskudd til forprosjekt og hovedprosjekt. Eksisterende kunnskap om tilstandsgrad (TG) ervervet gjennom KAs kirkekontroller, gjennomførte tilstandsundersøkelser på nivå 1–3 og nye funn i forprosjektfasen, vil sammen med kirkelig og kulturhistorisk arkivmateriale og de faglige vurderingene hos tilskuddsforvalter ligge til grunn for prioriteringen. I tillegg kan hensyn som kapasitet i markedet, tilgang på kvalifiserte håndverkere, behovet for kompetanseutvikling og geografisk fordeling kunne vektlegges.

Størstedelen av tilskuddene på et forprosjekt eller hovedprosjekt skal gå til tiltak innenfor innsatsområde 1 Bevaring.

For tilskudd som ikke ses i direkte sammenheng med et forprosjekt eller hovedprosjekt på en konkret kirke, prioriteres tilskudd ut fra kvalitet, forventet måloppnåelse og det enkelte bevaringsprograms behov på tildelingspunktet. Dette kan variere for det enkelte budsjettår og etter framdriften i programmene. Tilskuddsforvalter kan gi ytterligere føringer for prioritering innenfor rammen av denne forskrift. Slike føringer skal fremgå av utlysningen.

Fram mot 2030 skal bevaringsprogrammet for middelalderkirker ha høyest prioritet.

Øvrige prioriteringer gitt gjennom årlige budsjettvedtak og føringer fra Barne- og familiedepartementet, skal fremgå av den enkelte utlysning.

§ 2-4. Hvordan tilskudd fastsettesegen side

Forprosjekt
Kostnadene for godkjente forprosjekt dekkes i sin helhet av tilskuddsordningen.
For kirkebygg som allerede er igangsatt eller ferdigprosjektert ved denne forskriftens ikrafttredelse, dekker staten hele kostnaden ved eventuelle tillegg som må gjennomføres for å få forprosjektet godkjent og kvalifisere til å få tilskudd til hovedprosjekt.
Hovedprosjekt
Kostnadene for godkjente hovedprosjekt skal deles mellom staten og kommunen for kirker som Den norske kirke eier, og mellom staten og kirkeeier for kirker som kommunen ikke har et finansieringsansvar for. Kostnadene skal deles etter ulike prosentsatser, inndelt etter kostnadsintervaller.
I bevaringsprogrammet for middelalderkirker vil staten dekke kostnadene etter følgende intervaller:
- 50 prosent av kostnadene i intervallet 0–30 mill. kroner
- 75 prosent av kostnadene i intervallet 30–70 mill. kroner
- 90 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner.
I de to øvrige bevaringsprogrammene vil staten dekke kostnadene etter følgende intervaller:
- 50 prosent av kostnadene i intervallet 0–30 mill. kroner
- 60 prosent av kostnadene i intervallet 30–70 mill. kroner
- 80 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner.
Den kommunale egenandelen skal reduseres dersom kommunen har minst tre fredete/listeførte kirker samt færre enn 4000 innbyggere per fredet/listeført kirke. Reduksjonen skal tilsvare 10 prosent av den godkjente prosjektkostnaden og gjelde fra og med kirke nummer to som istandsettes som del av ordningen.
Den kommunale egenandelen skal også reduseres dersom det de siste fem årene før søknadstidspunktet er gjennomført istandsettings-, sikrings- eller konserveringsprosjekter på fredet eller listeført kirkebygg i kommunen med en total kostnad på over 100 mill. kroner. Reduksjonen skal tilsvare 10 prosent av den godkjente prosjektkostnaden.
For kirker som kommunen ikke har finansieringsansvar for, kan ikke-økonomisk egeninnsats erstatte økonomisk egenandel når vedlikeholdsbehovet anses prekært. Tilsvarende gjelder for kommuner som på søknadstidspunktet står oppført på ROBEK-listen. Tilskuddsforvalter avgjør om annen egeninnsats kvalifiserer som tilstrekkelig egenandel.
Dersom det i gjennomføringen av et hovedprosjekt avdekkes ytterligere behov for kostnadskrevende undersøkelser, granskninger eller analyser og/eller utbedringer som følger av dette, kan det etterskuddsvis søkes om at dette inkluderes i budsjettet for prosjektet. Tilskuddsforvalter gjør en vurdering av behovet for å inkludere kostnadene ut fra gjeldende kriterier i forskriften. Statens tilskudd skal i slike tilfeller som hovedregel ikke overstige 50 prosent av kostnadene.
Øvrige overskridelser må dekkes i sin helhet av kommunen/kirkeeier. Unntaket er tilfeller der tilskuddsforvalter etter bokstav b) sjette ledd har godkjent at annen egeninnsats kan kvalifisere som tilstrekkelig egenandel. I slike tilfeller avgjør tilskuddsforvalter hvordan overskridelsene skal håndteres.
Tiltak som ikke er en integrert del av et forprosjekt eller hovedprosjekt
Tilskuddsforvalter gjør en skjønnsmessig vurdering av innkomne søknader ut fra kvalitet, forventet måloppnåelse og behov i det enkelte bevaringsprogram. Tilskuddet skal som hovedregel ikke overskride 50 prosent av kostnadene ved tiltaket.

Kapittel 3. Utlysning av tilskuddsmidler

§ 3-1. Utlysning av tilskudd til forprosjekt og hovedprosjektegen side

Tilskuddsmidlene skal lyses ut. Utlysningene skal sikre at tilskuddsforvalter når frem til de til enhver tid rette tilskuddsmottakerne.

For å sikre at kirker som har størst vedlikeholdsbehov og størst kulturhistorisk og kirkelig verdi settes i stand først, skal utlysning av tilskudd inneholde tydelige prioriteringer.

§ 3-2. Utlysning av tilskudd til tiltak som ikke er en integrert del av et forprosjekt eller hovedprosjektegen side

Tilskudd til tiltak som kun gjelder innsatsområdene 2, 3 eller 4, lyses ut separat.

Utlysningene angir nærmere kriterier og dekningsgrad for tilskudd til slike tiltak, i tråd med forskriften her.

§ 3-3. Søknadsfristegen side

Søknadsfristen for hvert enkelt år bestemmes av tilskuddsforvalter og kan variere mellom de ulike innsatsområdene. Ved behov kan det lyses ut flere ganger i året. Nærmere føringer kan gis i tildelingsbrev til Riksantikvaren.

Søknadsfrister fremgår av nettsiden for kirkebevaringsfondet.

Kapittel 4. Krav til søknaden

§ 4-1. Krav til søknad om tilskudd til forprosjektegen side

Søknad om tilskudd til forprosjekt sendes tilskuddsforvalter gjennom digital søknadsløsning.

Søknader om tilskudd til forprosjekt skal inneholde:

beskrivelse av forprosjektets innhold,
beskrivelse av de ulike innsatsområdene som inngår i forprosjektet, med planlagte tiltak,
budsjett for gjennomføring av forprosjektet, samlet og fordelt på innsatsområder,
dokumentasjon på at tiltak som krever tillatelser eller dispensasjoner etter kulturminnelov, plan- og bygningslov eller annet relevant regelverk, er omsøkt eller godkjent.

Søknader om tilskudd til forprosjekt skal i tillegg inneholde eller vedlegge en intensjonserklæring fra kommunen om medfinansiering av hovedprosjektet. Dette gjelder for kirker i Den norske kirkes eie og som ikke rammefinansieres av kommunen. For kirkebygg som rammefinansieres av kommunen eller eies av andre kreves det at det foreligger en foreløpig budsjettplan som viser hvordan egenandelen i hovedprosjektet tenkes dekket inn.

§ 4-2. Krav til søknad om tilskudd til hovedprosjektegen side

Søknad om tilskudd til hovedprosjekt sendes tilskuddsforvalter gjennom digital søknadsløsning.

Søknader om tilskudd til hovedprosjekt baseres på gjennomført forprosjekt og skal minst inneholde:

rapport fra forprosjekt,
beskrivelse av planlagte istandsettings-, sikrings- og/eller konserveringstiltak,
beskrivelse av planlagte tiltak innenfor de øvrige innsatsområdene som inngår i søknaden,
kostnadsramme for hele prosjektet og budsjett fordelt på kalenderår, underskrevet av både kirkeeier og kommunen der kommunen har finansieringsansvar,
plan for forvaltning, drift og vedlikehold,
plan for risikovurdering, kostnadskontroll, og hvordan klimahensyn og utredning av klimatrusler skal følges opp,
dokumentasjon på oppfyllelsen av fastsatte kvalifikasjonskrav og krav til gjennomføring, jf. § 4-4,
dokumentasjon på nødvendige godkjenninger etter kulturminnelov, plan- og bygningslov og annet relevant regelverk som er kjent på søknadstidspunktet. Ved behov for ytterligere godkjenninger underveis i prosjektet ettersendes slike,
en plan for bruk, tilgjengeliggjøring og fortsatt vedlikehold av bygget etter at istandsettingen er ferdig.

Budsjett for hovedprosjektet skal inkludere 15 prosent til uforutsette utgifter. Utgifter til tiltak som faller inn under innsatsområde 2, 3 og 4 men som er en del av et konkret hovedprosjekt, skal inngå i budsjetteringen av hovedprosjektet.

Tilskuddsforvalter kan sette ytterligere krav til søknadens innhold.

Tilskuddsforvalter skal gi veiledning om krav til søknaden.

§ 4-3. Krav til søknad om tilskudd til tiltak som ikke er en integrert del av et forprosjekt eller hovedprosjektegen side

Søknad om tilskudd til tiltak som kun gjelder innsatsområdene 2, 3 eller 4, skal sendes tilskuddsforvalter gjennom digital løsning.

Søknaden må begrunne hvordan den skal ivareta målet med tilskuddsordningen og kravene som fremgår av forskriften her. Det må beskrives hvordan tiltaket skal organiseres, hvilke forutsetninger søker har for å gjennomføre tiltaket, beløp det søkes om samt budsjett for tiltaket. For tilskudd til tiltak innenfor innsatsområdene 3 og 4, hvor det er et krav at tiltaket skal gjennomføres i overenskomst med kirkeeier(e), må det fremlegges dokumentasjon på dette og en plan for arbeidet.

Tilskuddsforvalter kan i utlysning sette ytterligere krav til søknadens innhold.

§ 4-4. Krav til relevant kompetanseegen side

Prosjekterende, konsulenter, rådgivere og utførende firmaer skal oppgi formell kompetanse eller dokumentere tilsvarende realkompetanse. Det skal også oppgis referanseprosjekter med kontaktinformasjon.

Håndverkere skal ha fagskolepoeng eller studiepoeng innen praktisk bygningsvern eller kunne dokumentere tilsvarende realkompetanse, der det er relevant. I tilfeller hvor denne kompetansen ikke er dokumentert, må prosjekterende og/eller utførende kunne fremlegge en plan for hvordan dette skal følges opp.

Store istandsettingsprosjekter (hovedprosjekt med kostnad over 50 mill. kroner) skal ha krav om lærlinger. Programstyret kan etter søknad gi unntak fra dette der tilgangen på lærlinger ikke er mulig eller hensiktsmessig for prosjektet. For øvrig gjelder krav i forskrift om plikt til bruk av lærlinger i offentlige kontrakter fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Konserveringsoppdrag skal utføres av fagutdannet konservator med MA i konservering eller tilsvarende utdannelse fra godkjent lærested.

Tilskuddsforvalter kan stille ytterligere krav, der det er relevant.

§ 4-5. Tilleggsopplysninger, kontroll og befaring (før vedtak)egen side

Tilskuddsforvalter kan

kreve at søkeren gir andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere søknaden
kontrollere søknadsopplysningene mot opplysninger som andre myndigheter kan utlevere
foreta befaring som er nødvendig for å vurdere søknaden.

Kapittel 5. Opplysninger om vedtak og bruk av tilskuddet

§ 5-1. Innholdet i tilskuddsbrevetegen side

Tilskuddsforvalter skal utarbeide tilskuddsbrev (vedtak om tilskudd), som angir alle vilkår som har betydning for mottakers gjennomføring av tiltaket. Brevet skal minst inneholde:

tilskuddsbeløpet,
informasjon om hva tilskuddet skal brukes til, utbetalingsordningen og vilkår for tilskudd,
frist for igangsetting og ferdigstillelse for tiltaket,
krav til rapportering og dokumentasjon etter § 6-3,
tilskuddsmottakers plikter etter § 6-1,
opplysninger om mulige kontroller som kan bli gjennomført for å undersøke om midlene er nyttet i samsvar med vilkårene for tilskuddet, jf. §§ 4-5 og 6-4,
opplysninger om reaksjoner ved brudd på betingelser og vilkår for tilskuddet.

§ 5-2. Utbetaling og bruk av tilskuddetegen side

Tilskuddsmidlene skal brukes etter bestemmelsene i forskriften her og forutsetningene i mottatt tilskuddsbrev.

For tilskudd til forprosjekt og hovedprosjekt fastsetter tilskuddsforvalter en utbetalingsplan med utgangspunkt i tilskuddets størrelse. Tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker, men likevel ikke tidligere enn forutsatt i utbetalingsplanen med mindre dette avklares særskilt med tilskuddsforvalter. Anmodningen skal inneholde dokumentasjon på prosjektets fremdrift. Første delutbetaling skjer ved dokumentasjon av påbegynt arbeid. Øvrige utbetalinger skjer i takt med mottakers forbruk ved gjennomføring av tiltaket. Siste delutbetaling skjer etter at sluttrapport foreligger og er godkjent av tilskuddsforvalter.

Tilskudd til tiltak innenfor innsatsområde 2, 3 og 4 som ikke er en integrert del av et forprosjekt eller hovedprosjekt, utbetales i rater fastsatt av tilskuddsforvalter.

§ 5-3. Opplysning om vedtakegen side

Tilskuddsforvalter skal legge ut oversikter over alle tildelte tilskudd på sine nettsider så snart fordelingen er gjort.

Kapittel 6. Oppfølging, kontroll og klageadgang mv.

§ 6-1. Tilskuddsmottakers plikteregen side

Tilskuddsmottaker skal

gjøre eventuelle samarbeidspartnere, herunder entreprenør/håndverker, kjent med vilkårene for tilskuddet,
informere tilskuddsforvalter om endrede forhold, som tidsramme eller omfang, som er av betydning for tiltaket,
oppbevare regnskap med bilag i 3 år etter siste utbetaling.

Tilskuddsmottaker skal bare bruke tilskuddet til aktiviteter som vedtaket om tilskudd omfatter.

§ 6-2. Tilskuddmottakere som driver økonomisk aktivitetegen side

Tilskudd utbetalt etter denne forskrift skal ikke kryssubsidiere økonomisk virksomhet eller vri eller true med å vri konkurransen eller påvirke samhandelen i EØS-området. Begrepet økonomisk virksomhet skal fortolkes i samsvar med foretaksdefinisjonen etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Tilskuddsmottakere som har både økonomisk og ikke-økonomisk virksomhet skal ha adskilte regnskap for disse virksomhetene. Mottakerne må ha interne retningslinjer som sikrer at felleskostnader fordeles på en forholdsmessig måte mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske virksomheten.

§ 6-3. Rapportering og regnskapegen side

Tilskuddsmottaker skal levere rapport og regnskap til tilskuddsforvalter om hvordan tilskuddet har blitt brukt og med en vurdering av måloppnåelse. For større tilskudd, kan det kreves delrapporter og -regnskap, samt revisorattestasjon.

Fristen for å sende inn regnskap og rapport bestemmes av tilskuddsforvalter, og står i tilskuddsbrevet.

Krav til innholdet i rapporten fremgår av tilskuddsbrevet.

§ 6-4. Kontrollegen side

Tilskuddsforvalter og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, se bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og lov om Riksrevisjonen § 12. Tilskuddsforvalter kan herunder kontrollere at tilskuddsmottaker oppfyller kravene i forskriften og vedtak om tilskudd gjennom å

kreve ytterligere opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for kontrollen
innhente opplysinger fra andre myndigheter som har adgang til å utlevere opplysningene
gjennomføre stedlig tilsyn underveis eller etter ferdigstillelse.

§ 6-5. Sanksjoneregen side

Tilskuddsforvalter kan stoppe videre utbetalinger, eller kreve at tilskuddsmottaker betaler tilbake hele eller deler av tilskuddet, dersom:

mottakeren gir ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i søknaden,
mottakeren ikke bruker tilskuddet på den måten som ble beskrevet i søknaden,
mottakeren ikke bruker midlene i samsvar med forutsetningene i tilskuddsbrevet,
mottakeren ikke bruker opp hele tilskuddet,
mottakeren ikke sender inn rapport og regnskap innen fristen,
rapport og regnskap ikke blir godkjent av tilskuddsforvalter, eller
tilskuddsforvalter ved en feil utbetaler for høyt tilskudd.

§ 6-6. Klageadgangegen side

Enkeltvedtak truffet av tilskuddsforvalter i medhold av denne forskriften, kan påklages til Barne- og familiedepartementet. Klagen skal sendes tilskuddsforvalter som har truffet vedtaket, jf. forvaltningsloven § 32.

§ 6-7. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 23. juni 2024.