Forskrift om studiet bachelor i straffegjennomføring
Denne siden viser Forskrift om studiet bachelor i straffegjennomføring i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2018-11-16
- Nummer
- 1811
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Justis- og beredskapsdepartementet
- I kraft
- 2018-11-16
- Sist importert
- 17. juni 2026
Kapittel 1. Innledning
§ 1-1. Virkeområdeegen side
§ 1-2. Definisjoneregen side
Student: en person som er tatt opp til enkeltemner eller påbygningsstudier ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Kandidat: student som går opp til eksamen. Studierett: rettigheter knyttet til det å være tatt opp til et studium og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning (individuell og i grupper), øvelser og oppgaveløsning, praksisstudier, feltarbeid mv. Programplan: en beskrivelse av et studieprogram som gis ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Studieprogram: et studium med et definert innhold i henhold til studieplan som fører fram til en avsluttet eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Studieplan: en beskrivelse av et studieprogram. Fag: en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse. Emne: den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium. Emneplan: en beskrivelse av et emne. Emnegruppe: en kombinasjon av emner fra ett eller flere fag eller fagområder som i studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Studiepoeng: mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid. Eksamen: en vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet eller karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet eller karakterutskriften. Eksamen uten tilsyn: hjemmeeksamen, fordypningsoppgaver og mappeinnleveringer. Eksamen med tilsyn: skriftlig skoleeksamen. Utsatt eksamen: vurdering som arrangeres for person som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ny eksamen: vurdering som arrangeres for kandidater som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen. Fusk: ulovlig bruk av hjelpemidler eller medhjelpere ved gjennomføring av eksamen. Lovlig bruk av hjelpemidler framgår av eksamensoppgaven. Plagiat: dersom student unnlater å opplyse om kilder eller gir inntrykk av at et svar er mer selvstendig enn det faktisk er. Plagiat regnes som fusk. Direktør: Øverste leder for Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, faglig og administrativt underlagt Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).
Kapittel 2. Grader og utdanninger
§ 2-1. Tildeling av grader og yrkesutdanningeregen side
§ 2-2. Tilknytningsgrad for tildeling av grad og utstedelse av vitnemålegen side
§ 2-3. Krav til tildeling av ny grad fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUSegen side
§ 2-4. Overlapping av faginnholdegen side
§ 2-5. Godskriving (fritak) og godkjenningegen side
Kapittel 3. Opptak til studiet bachelor i straffegjennomføring
§ 3-1. Opptakskrav til bachelor i straffegjennomføringegen side
Høgskolekandidatutdanning i straffegjennomføring, 120 studiepoeng. Generell studiekompetanse og fengselsbetjentutdanning fra KRUS 2004 til 2012. Søker må dokumentere minimum 5 års arbeidserfaring fra kriminalomsorgen. Generell studiekompetanse og fengselsbetjentutdanning fra KRUS før 2004 og bestått forkurs med opptaksprøve. Forkurs tilbys og avsluttes før studiestart. Søker må dokumentere minimum 5 års arbeidserfaring fra kriminalomsorgen.
§ 3-2. Rangering og kvoteregen side
Gruppe 1: Høgskolekandidatutdanning i straffegjennomføring (fra og med 2012), 120 studiepoeng. Gruppen skal utgjøre minimum 50 % av den totale kvoten. Gruppe 2: Fengselsbetjentutdanning fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS før 2012. Søkere som har tatt utdanning før 2004 må i tillegg gjennomføre et forkurs og bestå en opptaksprøve.
§ 3-3. Tilleggspoengegen side
30 studiepoeng ved universitet eller høyskole gir 1 tilleggspoeng 60 studiepoeng ved universitet eller høyskole gir 2 tilleggspoeng.
Tilleggspoeng for yrkespraksis gis for relevant yrkespraksis (100 % stilling). Pliktår regnes ikke som yrkespraksis og gir ikke poeng. Ett års relevant yrkespraksis gir 1 poeng. Det gis maksimalt 5 tilleggspoeng for yrkespraksis.
§ 3-4. Enkeltemneregen side
Kapittel 4. Studier og generelle faglige bestemmelser
§ 4-1. Fastsetting av studieplan og emneplanegen side
§ 4-2. Generelle bestemmelser for studieplaner og emneplanegen side
Kapittel 5. Studierett
§ 5-1. Studierettegen side
§ 5-2. Opphør av studierettegen side
§ 5-3. Tap av studierettegen side
Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid med eventuelt tillegg i tid. Studenten har brukt opp det godtatte antall forsøk til eksamen eller praksisstudier. Studenten har ikke avlagt eller bestått eksamen i samsvar med utdanningsplan innen fastsatte frister. Studenten har ikke fremlagt originale vitnemål til vitnemålskontroll. Studenten har fremlagt falskt eller forfalsket vitnemål i forbindelse med søknad om opptak eller ansettelse.
§ 5-4. Permisjonegen side
§ 5-5. Vitnemål og sluttdokumentasjonegen side
Kapittel 6. Undervisning
§ 6-1. Utdanningsplanegen side
§ 6-2. Tilrettelegging av studiesituasjonenegen side
§ 6-3. Undervisningstilbudegen side
§ 6-4. Obligatorisk aktivitetegen side
Kapittel 7. Eksamen
§ 7-1. Vilkår for å gå opp til eksamenegen side
§ 7-2. Oppmeldingegen side
§ 7-3. Avmeldingegen side
§ 7-4. Antall forsøk til eksamenegen side
§ 7-5. Forsøk til eksamen ved nytt opptak til samme studieprogramegen side
§ 7-6. Ny sensur ved omarbeidet bacheloroppgave og andre større oppgaveregen side
§ 7-7. Vilkår for ny og utsatt eksamenegen side
Kapittel 8. Gjennomføring av eksamen
§ 8-1. Ordinær eksamenegen side
§ 8-2. Ny og utsatt eksamenegen side
§ 8-3. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsynegen side
§ 8-4. Hjelpemidleregen side
§ 8-5. Innlevering av eksamenegen side
§ 8-6. Fravær fra eksamenegen side
§ 8-7. Sykdom under eksamenegen side
§ 8-8. Trekk fra eksamenegen side
§ 8-9. Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformeregen side
§ 8-10. Eksamen på annet språk enn norskegen side
§ 8-11. Muntlig eksamenegen side
Kapittel 9. Sensur. Klage. Fusk
§ 9-1. Sensoregen side
§ 9-2. Sensuregen side
§ 9-3. Karaktersystemegen side
| Symbol | Betegnelse | Beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Brukbar | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
§ 9-4. Klage over karakterfastsetting. Rett til begrunnelseegen side
§ 9-5. Klage over formelle feilegen side
feil ved oppgaven som kan ha hatt betydning for resultatet feil under avviklingen av eksamen som kan ha hatt betydning for resultatet feil i gjennomføring av sensur som kan ha hatt betydning for resultatet.
§ 9-6. Fuskegen side
å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger. Gjenbruk av eget arbeid skal ikke anses som fusk så lenge materialet som benyttes ikke tidligere har inngått i arbeider som har gitt uttelling i form av studiepoeng eller som obligatoriske arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen. ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med gjeldende regelverk eller retningslinjer for den enkelte eksamen.