Lovspeil

Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Denne siden viser Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2020-06-26
Nummer
1617
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2020-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
8. september 2020
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområdeegen side

(1) Denne forskriften gjelder grader, studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Den gjelder også så langt det passer for eksamener i opplæringsdelen av ph.d.-programmene og for ph.d.-studiet generelt dersom forholdet ikke er regulert i ph.d.-forskriften.
(2) For studier hvor det er fastsatt nasjonale rammeplaner med bestemmelser som avviker fra denne forskriften, gjelder rammeplanens bestemmelser. For studier Universitetssenteret på Svalbard har ansvaret for, gjelder egne bestemmelser.
(3) Forskriften gjelder også så langt den passer for privatister dersom ikke annet er bestemt i fagplan/studieplan eller emnebeskrivelsen.

§ 2. Utfyllende bestemmelseregen side

Fakultetene selv kan gi utfyllende bestemmelser til denne forskriften om studier de er faglig ansvarlig for, og om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. Disse skal ikke innebære innskrenkninger i de rettigheter og plikter som studenten har etter denne forskriften.

§ 3. Terminologiegen side

ArbeidskravArbeidskrav er arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, hvor resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter.
Diploma SupplementVitnemålstillegg på engelsk og/eller norsk som skal gi informasjon om utdanningssystemet ved norske universiteter og høyskoler, og den enkelte students utdanning.
DeleksamenPrøve som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting i emnet.
EksamenPrøve som alene gir grunnlag for karakterfastsetting i emnet.
Ekstraordinær eksamen:Eksamen som i særlige tilfeller kan avholdes etter søknad, jf. § 27.
EmneDen minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram.
EmnebeskrivelseBeskrivelse av læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av emnet.
EmnegruppeSamling av emner fra ett eller flere fag som i en fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet.
FagSamling av emner som er beslektet, og som er samlet under en felles fagbetegnelse.
FagplanEn plan som konkretiserer det faglige innholdet i studier som reguleres av rammeplaner.
FordypningGruppe av emner som i fagplanen/studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et fag.
KontinuasjonseksamenEksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått «ikke bestått» på siste ordinære eksamen, jf. § 26.
RammeplanEn nasjonal plan fastsatt av departementet. Planen beskriver læringsmål, faglig innhold, oppbygging og gjennomføring av yrkesutdanninger.
SensorveiledningEn skriftliggjøring av det faglige grunnlaget eksamen skal bedømmes på. Sensorveiledningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke momenter som skal være med i besvarelsen, og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen, på bakgrunn av pensum, læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter.
StudentEn person som er tatt opp til et studium ved UiT i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 8-1, § 8-2 og § 8-5.
StudieplanEn plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studiet.
StudiepoengMål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats ved fulltidsstudier.
StudieprogramEn studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte.
PensumLærestoff, obligatorisk eller frivillig, som skal bidra til å oppnå læringsutbytte.
UtdanningsplanEn plan inngått mellom institusjonen og den enkelte student for gjennomføring av et studieprogram. Planen inneholder bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter.
Utsatt eksamenEksamen som kan arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt gyldig grunn til fravær ved ordinær eksamen, jf. § 25.

Kapittel 2. Fagplan/studieplan, utdanningsplan og pensumliste

§ 4. Fagplan/studieplan og emnebeskrivelseegen side

(1) Det skal fastsettes fagplan/studieplan for alle studier som tilbys ved UiT.
(2) Studentene har plikt til å sette seg inn i sin fagplan/studieplan.
(3) Endringer i fagplan/studieplan gis virkning fra neste studieår.
(4) Alle emner ved UiT skal være gitt en emnebeskrivelse.

§ 5. Utdanningsplanegen side

(1) Universitetet skal avtale en utdanningsplan med den enkelte student som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer.
(2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet eller studieløp fram til en grad eller yrkesutdanning på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.
(3) Skifte av kull kan foretas etter avtale mellom universitetet og studenten. Kullskifte kan også ensidig foretas av universitetet når:
  1. Studenten er mer enn et halvt år forsinket i forhold til normert studieprogresjon eller ligger 30 studiepoeng eller mer etter normert studieprogresjon. Kullskifte innebærer endret utdanningsplan og kan også medføre endringer i pensum og eksamensordninger. Studenten skal gis skriftlig melding om skifte av kull.
  2. Studenten får endret studieprogresjon som følge av bestemmelser i fag- eller studieplan.

§ 6. Pensumegen side

Oversikt over pensum skal være tilgjengelig for studentene senest ved semesterstart.

Kapittel 3. Grader

§ 7. Grader og yrkesutdanningeregen side

UiT tildeler grader og yrkesutdanninger i samsvar med forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

§ 8. Bachelorgradegen side

(1) For å få tildelt en bachelorgrad, må studenten ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng.
(2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
  1. Studieprogram som etter rammeplan gir bachelorgrad.
  2. Studieprogram med fordypning på minimum 80 studiepoeng. I tillegg skal examen philosophicum normalt inngå.
  3. Bachelor i fritt sammensatte fag. I graden skal det inngå en fordypning på minimum 80 studiepoeng, en emnegruppe på minimum 30 studiepoeng, og examen philosophicum.
(3) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning.

§ 9. Mastergradegen side

(1) For å få tildelt mastergrad på 120 studiepoeng, mastergrad på 300 studiepoeng og erfaringsbasert mastergrad på 90 eller 120 studiepoeng, må kravene som stilles til mastergrad i forskrift til universitets- og høyskoleloven være oppfylt.
(2) I et mastergradsprogram på 300 studiepoeng skal examen philosophicum normalt inngå.
(3) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for mastergraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning.
(4) I mastergradsprogrammet skal det inngå et selvstendig arbeid. Mastergrad på 120 studiepoeng og erfaringsbasert mastergrad på 90 eller 120 studiepoeng skal inkludere selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoeng. Mastergrad på 300 studiepoeng skal inkludere selvstendig arbeid på minimum 20 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

§ 10. Graden cand.med.egen side

(1) Graden candidatus/candidata medisinae, som gir rett til tilsvarende tittel, gis for fullført integrert studium i medisin på seks år.
(2) I studiet må det inngå examen philosophicum.

§ 11. Graden cand.psychol.egen side

(1) Graden candidatus/candidata psychologiae, som gir rett til tilsvarende tittel, gis for fullført integrert studium i psykologi på seks år.
(2) I studiet må det inngå examen philosophicum og et faglig relevant dannelsesemne.

§ 12. Faglig godkjenningegen side

Søknad om godskriving og faglig godkjenning av realkompetanse og utdanning fra andre universiteter og høyskoler vurderes i henhold til lov om universiteter og høyskoler kapittel 9. Universitetet kan godkjenne emner i studieprogrammet dersom studenten har tatt tilsvarende utdanning ved UiT.

§ 13. Reduksjon i studiepoengegen side

Dersom en student tar emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette føre til en reduksjon i studiepoeng. Studiepoengreduksjonen gjøres normalt slik at emner med dårligst karakter får redusert antall studiepoeng.

Kapittel 4. Registrering og eksamensmelding

§ 14. Registrering og eksamensmeldingegen side

(1) Studenten må betale semesteravgift, registrere seg som student og melde seg til eksamen til emner, feltkurs eller ekskursjoner innen gjeldende frister. Fristene kunngjøres på universitetets nettsted.
(2) Den enkelte student har selv ansvar for å rette opp eller melde fra om eventuelle feil og mangler ved eksamensmeldingen i Studentweb, og for å holde egen bostedsadresse og e-postadresse oppdatert.
(3) Frist for å trekke seg fra eksamen kunngjøres på universitetets nettsted.

§ 15. Privatisteregen side

Personer som oppfyller opptakskravene og andre vilkår for å avlegge eksamen, men som ikke er innvilget opptak, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist. Privatistretten begrenser seg til adgang til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. Universitetet kan fastsette at privatister skal betale et vederlag som skal dekke institusjonens merutgifter.

§ 16. Dispensasjon fra fristene for registrering, eksamensmelding og søknad om tilretteleggingegen side

(1) Universitetet kan, etter søknad fra studenten, gi dispensasjon fra fristene for registrering og oppmelding til eksamen, samt fra frist for søknad om tilrettelegging.
(2) Dispensasjon kan gis i følgende tilfeller:
  1. Ved sykdom på dagen for fristens utløp, dokumentert ved legeattest.
  2. Ved dokumentert dødsfall i nærmeste familie.
  3. Det første semesteret studenten er registrert ved universitetet.
  4. Når studenten deltar i et gruppearbeid som direkte inngår som del av den eksamen det gjelder, og eksamen ikke kan gjennomføres for de andre i gruppen uten at denne studenten er med.
  5. Dersom bestått eksamen vil medføre at studenten fullfører en grad eller yrkesutdanning ved UiT.
  6. Dispensasjon kan også gis i andre særlige tilfeller.
(3) Det skal normalt ikke gis dispensasjon dersom søknaden mottas senere enn fire uker etter at fristen har utløpt.

Kapittel 5. Eksamensavvikling

§ 17. Arbeidskravegen side

(1) Det kan stilles krav om at obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav skal følge av emnebeskrivelsen.
(2) Arbeidskrav vurderes som «godkjent» eller «ikke godkjent». Resultat av arbeidskrav skal foreligge senest to uker før eksamen.
(3) Studenter som får resultatet «ikke godkjent» skal som hovedregel ha rett til minst ett nytt forsøk.

§ 18. Vilkår for å få avlegge eksamenegen side

For å få avlegge eksamen må studenten ha fått godkjent eventuelle arbeidskrav og ha bestått eventuelle eksamener eller praksis i henhold til emnebeskrivelsen. Universitetet kan gi dispensasjon fra kravene i særlige tilfeller, for eksempel der studenten har dokumentert tilsvarende fra annet lærested.

§ 19. Eksamensordningeregen side

(1) I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves.
(2) En eksamen kan omfatte en eller flere deler og kan bestå av en eller flere ulike eksamensordninger. Eksamensordningen skal være fastsatt i emnebeskrivelsen. Den muntlige del av eksamener skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen tilsier noe annet. Det samme gjelder eksamen i utøvende kunstneriske, praktiske og estetiske emner. Universitetet kan gjøre unntak fra regelen i det enkelte tilfellet og etter ønske fra studenten når tungtveiende hensyn taler for det.
(3) Enhetene kan, som ledd i pedagogiske forsøk og etter godkjenning, tilby andre eksamensordninger enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen. Dette forutsetter at fastsatte vilkår er oppfylt.
(4) For eksamener som går over flere dager, medregnes ikke bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager i eksamenstiden.

§ 20. Språk og målform ved eksamenegen side

(1) Opplysninger om undervisningsspråk og eksamensspråk skal gå fram av emnebeskrivelsen. Studenter kan søke om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen.
(2) Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål og nynorsk. Dersom alle studentene har ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen.

§ 21. Eksamensstedegen side

Universitetet fastsetter eksamenssted for eksamener som krever oppmøte.

§ 22. Tillatte hjelpemidler ved eksamenegen side

Tillatte hjelpemidler skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen, og skal være oppført på eksamensoppgavens forside.

§ 23. Digital eksamenegen side

Studenter må disponere egen bærbar datamaskin til bruk ved eksamen. Nødvendig programvare skal gjøres tilgjengelig for studentene i god tid før eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å ha installert nødvendig programvare før eksamen.

§ 24. Hva som regnes som et eksamensforsøkegen side

(1) Følgende regnes som et eksamensforsøk:
  1. Studenten har bestått eksamen.
  2. Studenten har ikke bestått eksamen.
  3. Studenten trekker seg etter fastsatt frist, jf. § 14, eller trekker seg under eksamen.
  4. Studenten leverer ikke eksamen innen oppgitt frist.
  5. Studenten møter ikke til eksamen.
  6. Studenten får annullert eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk.
(2) Dersom studenten leverer blank besvarelse eller besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse, anses studenten for å ha trukket seg under eksamen, jf. bokstav c.

§ 25. Utsatt eksamen, ekstra eksamensdager og utsatt innleveringsfrist for bachelor- og masteroppgaveregen side

(1) Studentene har rett til utsatt eksamen ved gyldig fravær på ordinær eksamen.
(2) Legeattest/dokumentasjon må være sendt eller levert til universitetet senest én uke etter eksamen. En student som blir syk under eksamen, må oppsøke lege og levere legeattest senest én uke etter eksamen. Dersom det ikke er mulig å få en legeattest senest én uke etter eksamen, må studenten gi universitetet beskjed om dette innen fristens utløp.
(3) Legeattesten skal angi tidsrom for sykdomsperioden. Sykemelding beregnet til bruk overfor arbeidsgiver, godtas ikke som legeattest.
(4) Studenter som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeattest, fødselsattest o.l.
(5) Utsatte eksamener skal arrangeres så snart som mulig etter at forfallsgrunnen er opphørt og normalt senest to måneder inn i det nye semesteret. Studenter må selv melde seg til utsatt eksamen.
(6) Det gis ikke rett til kontinuasjonseksamen dersom en student får «ikke bestått» på utsatt eksamen. Det avholdes ikke ny utsatt eksamen dersom en student har gyldig fravær til utsatt eksamen.
(7) Ved hjemmeeksamen kan det i særlige tilfeller gis ekstra eksamensdager dersom studenten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie, eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Når fastsatt eksamenstid er mer enn to uker, kan det gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Når fastsatt eksamenstid er av kortere varighet, kan det gis utsatt innlevering med én dag. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen.
(8) For bachelor- og masteroppgaver kan det i særlige tilfeller gis utsatt innleveringsfrist. Enhetene fastsetter nærmere regler om dette.

§ 26. Kontinuasjonseksamen ved ikke bestått eksamenegen side

(1) Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen dersom det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet.
(2) Studenter som anses for å ha trukket seg fra eksamen har ikke rett til kontinuasjonseksamen.
(3) Bestemmelser om kontinuasjonsadgang, herunder hvilke karaktergivende aktiviteter som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet, skal tas inn i emnebeskrivelsen.
(4) Kontinuasjonseksamen avholdes normalt ved begynnelsen av påfølgende semester etter siste ordinære eksamen. Studentene må selv melde seg til kontinuasjonseksamen.
(5) Det avholdes ikke utsatt eksamen dersom en student har gyldig fravær til kontinuasjonseksamen. Det gis ikke rett til ny kontinuasjonseksamen dersom en student får «ikke bestått» på kontinuasjonseksamen.
(6) Det er ikke anledning til å framstille seg til kontinuasjonseksamen for å forbedre karakteren fra en allerede bestått eksamen.
(7) Studenten må ha fått resultatet «ikke bestått» for å levere masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider til ny sensur i omarbeidet form.

§ 27. Ekstraordinær eksamen i særlige tilfelleregen side

(1) Ekstraordinær eksamen er en eksamen som kan avholdes i særlige tilfeller etter søknad.
(2) Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i forbindelse med ekstraordinær eksamen.

§ 28. Gruppeeksamenegen side

(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt hvor det normalt skal gis samlet karakter for hele gruppen, kan det ved sensur fastsettes individuelle karakterer for gruppens medlemmer.
(2) Universitetet kan fatte vedtak om at en student som ikke har bidratt tilstrekkelig, skal anses for å ha trukket seg fra eksamen.

§ 29. Adgang til å avlegge eksamen etter tidligere ordning ved nedlegging eller endringer i emnetegen side

(1) Dersom emnet endres vesentlig med hensyn til omfang, pensum eller lignende eller nedlegges, skal det være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning kun én gang for et tidsrom på ett år etter at ny ordning trer i kraft. Studenten har imidlertid ikke krav på undervisning etter tidligere ordning. Gjelder endringen selve eksamensordningen, gis det anledning til å gå opp til eksamen én gang etter tidligere ordning dersom studenten har vært vurderingsmeldt til emnet før den nye ordningen trådte i kraft.
(2) Personer som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle studieprogrammet eller emnet, må avlegge eksamen etter den eksamensordning som til enhver tid gjelder for privatister.
(3) Det må søkes om å få avlegge eksamen etter tidligere ordning.

§ 30. Antall eksamensforsøkegen side

(1) Ved UiT gjelder det ordinært en øvre grense på tre eksamensforsøk for det enkelte emne. Hva som regnes som et eksamensforsøk er beskrevet i § 24.
(2) Universitetet kan gi inntil tre dispensasjoner fra første ledd dersom ett av følgende kriterier er oppfylt:
  1. Ved å bestå eksamen i emnet vil studenten fullføre en grad eller yrkesutdanning ved universitetet.
  2. Studenten kan dokumentere tungtveiende sosiale og/eller personlige grunner til at eksamen i emnet ikke er bestått etter å ha framstilt seg tre ganger.
(3) Dersom studenten har fremstilt seg til samme eksamen tre eller flere ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studieretten, se § 49.
(4) Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde.
(5) Som hovedregel må alle deleksamener som inngår i vurderingen av endelig karakter tas opp igjen ved nytt eksamensforsøk. Unntak fra dette skal fastsettes i emnebeskrivelsen.

§ 31. Antall praksisforsøkegen side

(1) Det er anledning til å framstille seg til samme praksis to ganger. Dersom nasjonale rammeplaner gir anledning til ytterligere praksisforsøk, gjelder rammeplanens bestemmelser.
(2) Universitetet kan dispensere fra denne bestemmelsen dersom ett av følgende kriterier er oppfylt:
  1. Ved å bestå praksis vil studenten fullføre en grad eller yrkesutdanning ved universitetet.
  2. Studenten kan dokumentere tungtveiende sosiale og/eller personlige grunner til at praksis ikke er bestått etter å ha framstilt seg to ganger i praksis.
(3) Dersom studenten har fremstilt seg til samme praksis to ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studenten studieretten, se § 49. Dette skal studenten gjøres særskilt, skriftlig oppmerksom på før andre praksisforsøk påbegynnes.
(4) Dispensasjonsmulighetene gjelder ikke for praksis som inngår i lærerutdanningene, med mindre annet følger av rammeplanen til den enkelte utdanning.

§ 32. Varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksisegen side

(1) Dersom det i løpet av praksisperioden eller lignende viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal studenten varsles om dette.
(2) I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til «bestått». Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning om «ikke bestått».
(3) Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling/adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten få karakter «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt.
(4) Det juridiske fakultet kan fravike bestemmelsene i denne paragraf i utfyllende regler for master i rettsvitenskap.

§ 33. Tilgjengeliggjøring av mastergradsoppgaver eller tilsvarende i universitetets vitenarkivegen side

(1) Mastergradsoppgaver eller tilsvarende er som hovedregel offentlige, og skal gjøres åpent tilgjengelig i universitetets digitale vitenarkiv.
(2) Oppgaver som inneholder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, er unntatt offentlighet og skal ikke gjøres åpent tilgjengelig som nevnt i første ledd. Universitetet kan også unnta oppgaver fra offentligheten i inntil fem år dersom det foreligger tungtveiende grunner. I særlige tilfeller kan universitetet unnta en oppgave for en lengre periode.
(3) Studenten kan reservere seg mot at sin oppgave blir gjort åpent tilgjengelig.

Kapittel 6. Vurderingsuttrykk (karaktersystem)

§ 34. Karakterfastsettelseegen side

(1) Alle deleksamener skal gis en karakter. Fremgangsmåten for fastsetting av endelig karakter, inkludert vekting av eksamensdeler, skal være fastsatt i emnebeskrivelsen.
(2) Dersom en student får «ikke bestått» på en deleksamen medfører dette at emnet som helhet ikke blir bestått. Unntak fra dette skal fastsettes i emnebeskrivelsen.
(3) Studenter som har levert eksamensbesvarelse, kan ikke unndra seg sensur.

§ 35. Vurderingsuttrykkegen side

(1) Følgende vurderingsuttrykk skal benyttes:
  1. Bestått/ikke bestått.
  2. En gradert skala med 5 trinn fra A til E for «bestått» og F for «ikke bestått».
(2) Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:
SymbolBetegnelseGenerell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
(3) Når karakterskalaen «bestått»/«ikke bestått» benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen.
(4) Dersom det er behov for utregning av samlet karakter i et emne eller gjennomsnittskarakter i en emnegruppe eller et studieprogram, må det være benyttet bokstavkarakter på alle delene som inngår beregningen. Følgende omregningsmodell skal legges til grunn: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Ved utregning av gjennomsnittskarakter vektes emner i henhold til studiepoeng.

Kapittel 7. Sensur, klage og fusk

§ 36. Sensorveiledningegen side

Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til hver eksamen. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for sensorene når sensurperioden starter, og skal være tilgjengelig for studentene etter at sensuren er kunngjort.

§ 37. Plagiatkontrollegen side

Sensur inkluderer plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og studentarbeid. Universitetet kan lagre og bruke kopier av eksamensbesvarelser og annet studentarbeid (eksemplarframstilling) i forbindelse med plagiatkontroll av framtidige eksamensbesvarelser og arbeid.

§ 38. Krav til ekstern sensoregen side

(1) Ekstern sensor skal ikke være ansatt i hel- eller deltidsstilling ved universitetet i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere eller seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra universitetet. Fakultetene kan gjøre unntak fra dette ved kortvarige engasjement i tilknytning til et annet studieprogram.
(2) En ekstern sensor må ha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor/amanuensis ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon. Ekstern sensor kan i særlige tilfeller være kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område gjennom relevant yrkespraksis.
(3) For sensur av emner i opplæringsdelen av ph.d.-studiet kreves doktorgrad eller tilsvarende.

§ 39. Sensurordningeregen side

(1) Enhetene oppnevner sensorer.
(2) Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Dette gjelder ikke dersom minst én av sensorene er ekstern. Ordninger for ekstern evaluering kan være én, eller en kombinasjon av følgende:
  1. Ekstern deltagelse ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning.
  2. Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg studenter.
  3. Ekstern evaluering av alle vurderingsordningene som inngår i fag- eller studieplanen.
(4) Det skal benyttes to sensorer i følgende tilfeller:
  1. Ved bedømmelse av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad.
  2. Ved bedømmelse av eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.
  3. Ved bedømmelse av eksamener som ikke er etterprøvbare.
(5) Dersom to sensorer ikke blir enige om felles sensurvedtak, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren avgjøres ved flertall.

§ 40. Sensur på avsluttende mastergradseksameneregen side

Studentens veileder skal ikke være sensor på avsluttende mastergradseksamener, og skal ikke delta på sensurmøter. Universitetet kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra dette. Eksamenskommisjonen kan konferere med veileder før sensurmøte. Ved behov kan eksamenskommisjonen be veileder om en skriftlig redegjørelse for veiledningsprosessen.

§ 41. Sensurfristeregen side

(2) For større selvstendige arbeider normert til 20 studiepoeng eller mer, kan det settes en frist for sensur på 30 virkedager.
(3) For sensur som er forsinket, iverksettes økonomiske sanksjoner overfor ansvarlig enhet.

§ 42. Kunngjøring av sensuregen side

Sensur kunngjøres i Studentweb.

§ 43. Begrunnelse for karakteregen side

(1) Studenter har rett til å få begrunnelse for karakteren.
(2) Krav om begrunnelse for karakteren for skriftlig eksamen må framsettes senest én uke etter at sensuren ble kunngjort.
(3) Krav om begrunnelse for karakteren for muntlig eksamen, praktiske ferdigheter, eller eksamen i utøvende, kunstneriske, praktiske og estetiske emner, må framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt studenten.
(4) Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av studentens prestasjon.

§ 44. Klage på karakteregen side

(1) Studenter kan klage på karakteren på eksamen eller vektet deleksamen innen tre uker etter at sensurvedtaket er kunngjort, eller fra det tidspunktet begrunnelse for karakter er gitt. Dersom deleksamen ikke er vektet, gjelder klagefristen fra og med endelig sensurvedtak i emnet er kunngjort, eller fra det tidspunktet begrunnelse for karakter er gitt.
(2) Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
(3) Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den som har klaget.
(4) Det skal avholdes ny justerende muntlig eksamen dersom klage medfører endring i karakter på andre deleksamener.
(5) Ved klage skal studentens besvarelse forelegges ny eksamenskommisjon. Den nye eksamenskommisjonen skal ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledningen.
(6) Dersom karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, gjennomføres ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes. Sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur skal foreta vurderingen i fellesskap. Hvis ikke et flertall av sensorene blir enige om en karakter, skal fakultetet oppnevne en ytterligere sensor som skal delta i karakterfastsettingen. Begrunnelse for ny karakter skal gis skriftlig.
(7) Karakterfastsettingen ved ny sensurering kan ikke påklages.

§ 45. Klage over formelle feil ved eksamenegen side

(2) Nemnda for studentsaker er klageinstans.

§ 46. Fuskegen side

(1) Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel:
  1. Å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen
  2. Å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  3. Å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat
  4. Å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten(e) selv
  5. Å levere besvarelse eller deler av besvarelse som ikke er utarbeidet av studenten(e) selv
  6. Ureglementert samarbeid mellom studenter eller grupper
  7. Fabrikkering eller forfalskning av data
  8. Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter
  9. Gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette.
(2) Fusk eller forsøk på fusk ved obligatoriske arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.
(3) Bestemmelsene om fusk ved eksamen gjelder også for eksamener i opplæringsdelen av et ph.d.-program.
(4) Studenter som grovt uaktsomt eller forsettlig har fusket eller forsøkt å fuske ved eksamen, kan få eksamen annullert, utestenges fra universitetet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år. For ph.d.-studenter som er ansatt ved universitetet gjelder særlige regler, se lov om universiteter og høyskoler § 13-1 andre ledd og § 13-2.
(5) Annullering av eksamen som følge av fusk eller forsøk på fusk, teller som et eksamensforsøk.

Kapittel 8. Tilrettelegging, studierett, permisjon og studieavgift

§ 47. Individuell tilretteleggingegen side

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til å få studiehverdagen og eksamen tilrettelagt for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-5. Studenter som har omsorg for barn, kan også få individuell tilrettelegging.
(2) Frist for søknad om tilrettelegging i studiehverdagen og på eksamen kunngjøres på universitetets nettsted. Universitetet kan gi dispensasjon fra søknadsfristen, jf. § 16. Dokumentasjonen må angi hvilke spesifikke vansker studenten vil ha i forbindelse i studiehverdagen eller i forbindelse med de eksamensformene som det søkes tilrettelegging for. Det skal som hovedregel søkes for hvert studieår, med mindre behovet for tilrettelegging er varig.
(3) Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen.

§ 48. Studierettegen side

(1) En student som har akseptert tilbud om studieplass ved UiT har studierett til studieprogrammet eller emnet vedkommende er tatt opp til. Studieretten gjelder bare ved det studiestedet studenten har fått opptak. Studenten kan imidlertid søke om overflytting til et annet studiested.
(2) Studenter beholder studieretten inntil ett år ut over normert studieprogresjon i hel- eller deltidsstudier, såfremt fakultetet ikke har fastsatt at studieretten kan beholdes for flere år ut over normert studieprogresjon for studiet. I denne tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart, permisjoner, utestengelse fra universitetet og faglige forsinkelser.
(3) Studieretten opphører i alle tilfelle når den grad eller yrkesutdanning studieprogrammet leder frem til er oppnådd. For studenter som er tatt opp til enkeltemner eller årsstudier, opphører studieretten etter at den fastsatte studierettsperioden er gått ut.

§ 49. Tap av studierettegen side

(1) Universitetet kan frata studieretten til studenter i følgende tilfeller:
  1. Studenten har fremstilt seg til samme eksamen ved UiT tre ganger uten å bestå, og det foreligger ikke grunnlag for dispensasjon, jf. § 30.
  2. Studenten har fremstilt seg til samme praksis ved UiT to ganger uten å bestå, og det foreligger ikke grunnlag for dispensasjon, jf. § 31.
  3. Studenten har blitt mer enn ett år forsinket i studiet uten gyldig grunn, jf. § 47.
  4. Studenten møter ikke opp ved studiestart på studieprogram der dette er påkrevd.
  5. Studenten har ikke semesterregistrert seg.
  6. Studenten har ikke betalt semesteravgift.
  7. Studenten har ikke bekreftet sin utdanningsplan.
  8. Studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt, jf. § 51.
  9. Studenten er betalingspliktig og har ikke betalt studieavgift eller fått innvilget unntak, jf. § 51.
(2) Studenter som står i fare for å miste studieretten etter bokstav c skal gis skriftlig forhåndsvarsel senest ved semesterstart.
(3) Det skal fattes skriftlig vedtak dersom studieretten inndras.
(4) Den som mister studieretten, kan søke om nytt opptak til studiet.

§ 50. Permisjonegen side

(2) Permisjon skal innvilges ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer og når det foreligger andre særlige grunner. Permisjon skal innvilges så lenge behovet tilsier det.
(3) Studenter som er innvilget permisjon, har fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen.
(4) Universitetet må så langt det er praktisk mulig legge forholdene til rette for at studenten kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.

§ 51. Studieavgiftegen side

(1) Studenter som er statsborgere i land utenfor EU/EØS eller Sveits skal på fastsatt måte og i henhold til fastsatt frist betale studieavgift i tråd med universitets- og høyskoleloven § 2-6.
(2) Betalingspliktige studenter kan søke om unntak fra betaling av studieavgift i tråd med universitets- og høyskoleloven § 2-6 på fastsatt måte og i henhold til fastsatt frist. Unntak kan gis for en bestemt periode eller for hele studieprogrammet.
(3) Betalingspliktige studenter som har betalt full studieavgift for ett studieår, kan ta ekstra emner i det samme studieåret, uten å betale ny studieavgift.
(4) Betalingspliktige studenter som blir forsinket etter å ha betalt studieavgift for hele programmets varighet, kan fullføre programmet uten å betale ny studieavgift.
(5) Betalingspliktige studenter som reiser på utveksling, skal betale studieavgift til UiT under utvekslingsoppholdet.
(6) Betalingspliktige studenter som avbryter studiene sine, kan søke om refusjon av innbetalt studieavgift. Søknad om refusjon må sendes før semesterregistreringsfristen på fastsatt måte. Søknader sendt etter fristen, kan gi grunnlag for refusjon i etterfølgende semester.

Kapittel 9. Vitnemål, vitnemålstillegg (Diploma Supplement) og karakterutskrift

§ 52. Vitnemål, vitnemålstillegg (Diploma Supplement) og karakterutskriftegen side

(1) Vitnemål for studenter som oppnår bachelor-, master-, cand.psychol.- og cand.med.-grad innenfor norskspråklige studieprogrammer ved UiT, utstedes i den målform, bokmål eller nynorsk, studenten selv har valgt ved semesterregistrering.
(2) Ved vitnemål skal det følge med et vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse av studentens utdanning og av norsk høyere utdanningssystem. Vitnemålstillegget er bare gyldig sammen med det originale vitnemålet. Eventuelle overskytende studiepoeng dokumenteres med en karakterutskrift.
(3) Vitnemål utstedes på norsk med mindre utdanningsprogrammet i sin helhet er et engelskspråklig studieprogram. Vitnemål kan suppleres med vitnemålstillegg og karakterutskrift på engelsk.
(4) Det utstedes bare ett vitnemål per student innenfor et studieprogram. Det samme gjelder for bachelorgrad i fritt sammensatte fag.
(5) Det utstedes nytt vitnemål hvis studenten senere forbedrer en karakter som inngår på vitnemålet.
(6) For å få utstedt vitnemål fra UiT må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved UiT.

§ 53. Pålegg om framvisning av originaldokumenteregen side

Studenter må ved forespørsel fra universitetet vise fram originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved UiT. Studenter som ikke viser fram de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål vil kunne bli holdt tilbake til originaldokumentene er framvist og kontrollert.

Kapittel 10. Ikrafttredelse

§ 54. Ikrafttredelseegen side