Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole
Denne siden viser Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2005-12-16
- Nummer
- 1559
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Kunnskapsdepartementet
- I kraft
- 2006-01-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Forskriftens virkeområdeegen side
Forskriften gjelder for studier ved Norges musikkhøgskole (NMH). Forskriften gjelder ikke for doktorgradsprogram, talentutviklingsprogram og ikke-studiepoenggivende etterutdanning ved NMH. Forskriften gir regler om opptak til studier, organisering av studier, eksamen, krav for tildeling av grader og bestemmelser om studentenes og høgskolens rettigheter og plikter. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene ved NMH. For studier hvor det i medhold av universitets- og høyskolelovens § 3-2 (2) er fastsatt rammeplaner med bestemmelser om eksamener eller prøver som avviker fra denne forskrift, gjelder rammeplanens bestemmelser.
§ 2. Definisjoneregen side
| arbeidskrav | Arbeidskrav er alle former for obligatorisk deltakelse i undervisningsaktiviteter eller obligatoriske arbeider, oppgaver og interne prøver som blir satt som vilkår for å gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal ikke inngå i den avsluttende vurderingen som angis på vitnemålet. Likevel kan oppgaver e.l. som er innlevert som oppfyllelse av et arbeidskrav også inngå i en eksamensinnlevering, dersom dette er beskrevet i emnebeskrivelsen. |
| delemne | Den minste enheten som kan inngå i et studium. Et delemne inngår i et emne. |
| eksamen | Skriftlig, praktisk og/eller muntlig eksamen eller annen vurdering av studentenes kunnskaper og ferdigheter som gir grunnlag for fastsettelse av karakter på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. |
| emne | Den minste studiepoenggivende enheten som kan inngå i et studieprogram. Et emne kan være delt opp i delemner. |
| emnebeskrivelse | Beskrivelse av læringsmål, faglig innhold, organisering, arbeidskrav, vurderingsform m.m. for ett enkelt emne, som del av en studieplan. |
| emnegruppe | Samling av emner som er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet. |
| enkeltemnestudent | Student som er tatt opp til og har studierett i ett eller flere enkeltemner, men ikke et helt studieprogram |
| ny eksamen | Eksamen som arrangeres for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen. |
| rammeplan | En departementsfastsatt, nasjonal plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studier. |
| student | Den som er tatt opp til et av høgskolens studier på grunnlag av generelle opptakskrav og øvrige krav i studie-/rammeplan, og som har betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og semesterregistrert seg i henhold til gjeldende bestemmelser. |
| studium | Et studiepoenggivende studieprogram som studenter tas opp til og får studierett til. |
| studieplan | En plan som beskriver opptakskrav, læringsmål, faglige innhold, og organisering av et studieprogram. |
| studiepoeng | Mål for omfanget av et emne eller studium. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en student. Ett studiepoeng tilsvarer en arbeidsinnsats på 27–30 timer, inkludert undervisning og studentens eget arbeid. |
| studieretning | En faglig spesialisering innenfor et studieprogram. |
| studierett | Rettigheter tilknyttet et studieprogram, for eksempel rett til organisert veiledning, smågruppeundervisning og oppgaveløsning. Studieretten tildeles etter institusjonens tilbud om studieplass og studentenes aksept av denne. |
Kapittel II. Opptak
§ 3. Opptakskvoter og søknadsfristegen side
Alle studier ved NMH er adgangsregulert pga. kapasitets- og ressurshensyn, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-7 (5). Studieutvalget fastsetter årlig opptakskvoter for de enkelte studier og på de enkelte instrumenter. Studieutvalgets leder har fullmakt til å justere opptakskvotene dersom det blir nødvendig underveis i opptaksarbeidet. Studenter tas normalt opp til høgskolens ordinære studier på grunnlag av fastsatte opptakskrav. Også utvekslingsstudenter tas opp til høgskolens ordinære studier. Normalt tas det opp studenter en gang i året med studiestart ved høstsemesterets begynnelse. Søknadsfrister er, så langt annet ikke er bestemt, 15. desember for opptak til bachelor- og masterstudier og 15. april for opptak til øvrige studier.
§ 4. Opptaksgrunnlag m.m.egen side
Generelt opptaksgrunnlag For opptak til studier ved NMH kreves normalt generell studiekompetanse som fastsatt av Kunnskapsdepartementet i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning, beståtte prøver i musikkfaglige kunnskaper og ferdigheter eller andre krav som fastsatt for det enkelte studieprogram. Ved opptak til bachelorstudiene i utøving, dirigering, komposisjon og kirkemusikk og til det frie bachelorstudiet kan det, med hjemmel i § 3-6 i forskrift om opptak til høgre utdanning gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse. For søkere som er yngre enn 19 år i løpet av opptaksåret skal unntak fra kravet til generell studiekompetanse ved opptak til ordinære studier bare gis ved uvanlig gode musikkfaglige kvalifikasjoner. Når det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse er det for norske søkere likevel et krav at søkeren har bestått følgende fag fra videregående skole: norsk 393 timer engelsk 140 timer matematikk 224 timer naturfag 140 timer samfunnsfag 84 timer historie 140 timer.
Fagene er oppgitt med samlet omfang i timer (60 minutters enheter). Fagene må være bestått med karakteren 2 eller bedre. For øvrig gjelder tilleggsbestemmelsene i § 2-1 (2)–(4) i forskrift om opptak til høgre utdanning. Når det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse for utenlandske søkere er det et minimumskrav at søkeren kan dokumentere tilsvarende minimumskvalifikasjoner. Søkere med 3-årig videregående utdanning fra de andre nordiske landene er kvalifisert for opptak uten tilleggskrav i norsk når den videregående utdanningen gir generelt opptaksgrunnlag til universitet og høyskoler i de respektive landene. For søkere fra ikke-skandinaviske land kan det gjøres unntak fra dette språkkravet for søkere til bachelorstudiene i komposisjon, kirkemusikk, utøving, dirigering og det frie bachelorstudiet. Søkere til disse studiene må likevel kunne dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne følge undervisningen. Saker om unntak fra kravet til generell studiekompetanse behandles av studieutvalget dersom det foreligger tvil om hvorvidt minimumskravene er oppfylt.
Opptak på grunnlag av realkompetanse Ved søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-6 (2) og forskrift om opptak til høgre utdanning § 3-1, foretas vurdering av realkompetanse slik: For opptak til bachelorstudiene i utøving, dirigering, komposisjon og kirkemusikk foretas vurdering av søkernes kompetanse på grunnlag av ordinære opptaksprøver som beskrevet for det enkelte studium For opptak til bachelorstudiet i musikkpedagogikk gjennomføres i tillegg til de ordinære opptaksprøver for studiet en skriftlig prøve basert på en forelagt tekst for å vurdere søkerens evne til å oppfatte en tekst og til å formulere seg skriftlig. Slik prøve gjennomføres etter de øvrige opptaksprøvene som er beskrevet for studiet. For opptak til det frie bachelorstudiet og eventuelle andre studier vurderes i det enkelte tilfelle behovet for skriftlig tilleggsprøve.
Dispensasjon fra kravet til generelt opptaksgrunnlag Dispensasjon fra minimumskravene nevnt i nr. 1 for søkere under 25 år kan gis hvis søkeren kan dokumentere at det ikke har vært mulig, på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller lignende, å tilfredsstille enkelte av de kravene som er stilt, jf. § 3-2 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Saker om dispensasjon behandles av studieutvalget. Betinget opptak Søkere som ikke fyller de generelle opptakskrav ved opptakstidspunktet kan gis betinget opptak fram til studiestart, forutsatt at de har dokumentert at de vil avlegge nødvendige eksamener før studiestart. Søkere til bachelorstudiene som ved studiestart fortsatt ikke fyller de generelle opptakskrav kan få utvidet betinget opptak bare dersom de tilfredsstiller kravene som er stilt i § 5-1 i forskrift om opptak til høgre utdanning. Søkere til høyere grads studier kan etter søknad til studieutvalget få utvidet betinget opptak dersom det foreligger særlige grunner.
Opptakskrav for de enkelte studier Spesielle opptakskrav for de enkelte studier er fastsatt i studieplanene. For opptak til bachelorstudienes andre avdeling må studenten ha fullført studiets første avdeling eller tilsvarende utdanning oppfylle øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen.
For å bli tatt opp til et masterstudium må studenten oppfylle krav nevnt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. oppfylle øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for masterstudiet.
Saker om godkjenning av annen utdanning som grunnlag for opptak til bachelorstudienes andre avdeling eller masterstudiet behandles av studieutvalget dersom det foreligger tvil om hvorvidt kravene er oppfylt. Spesielle opptakskrav for de enkelte studieprogrammene prøves ved opptaksprøver, jf. § 5.
Rangering av søkere Søkere rangeres på grunnlag av resultatet av opptaksprøvene og/eller i forhold til andre kriterier fastsatt det enkelte studium. Det generelle opptaksgrunnlaget som beskrevet i nr. 1 og nr. 5 er minimumskrav. Dette innebærer at ordinære opptakspoeng på grunnlag av karakterer fra videregående skole o.a. ikke skal benyttes til rangering av søkere. Begrensning i rett til opptak Søkere som allerede har gjennomført et utøvende masterstudium ved NMH, tas normalt ikke opp til et nytt utøvende masterstudium. Tilsvarende begrensning gjelder for opptak til ulike varianter innen samme masterstudium.
§ 5. Opptaksprøveregen side
Formålet med opptaksprøver er å avgjøre om søkerne har de nødvendige forutsetninger for å gjennomføre det studiet de har søkt om opptak til og innstille de søkere som finnes kvalifisert, i rangordning. Innholdet i opptaksprøver fastsettes av studieutvalget, på grunnlag av de kvalifikasjonskrav studieplanene forutsetter. Ved opptaksprøvene vurderes søkernes kvalifikasjoner av opptaksjuryer. Nærmere regler om sammensetning av opptaksjuryer og opptaksjuryenes oppgaver og arbeidsform fastsettes av studieutvalget. Opptaksprøver avholdes i nærmere fastsatte perioder i løpet av det semester som går forut for det studieår det søkes opptak for. Ved behov kan det arrangeres opptaksprøver også utenom de faste prøveperiodene. Av praktiske grunner kan det ikke holdes av studieplasser i det ordinære opptaket. Søkere som blir syke kan innkalles til utsatt opptaksprøve dersom det er ledig plass på vedkommende studium og instrument etter det ordinære opptaket. Søkere som er syke på prøvedagen og som ønsker å søke om utsatt opptaksprøve, må sende skriftlig søknad vedlagt legeattest senest tre dager etter opptaksprøven.
§ 6. Klage over avgjørelser om opptakegen side
Kapittel III. Studierett
§ 7. Studierett og studieprogresjonegen side
Opptak ved NMH gir studierett til studieprogrammet studenten er tatt opp til eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. Studieretten gir adgang til de emnene som er spesifisert i utdanningsplanen etter den progresjonen som høgskolen har godkjent. Studieretten gjelder normalt fra 1. august ved opptak i høstsemesteret og 1. januar ved opptak i vårsemesteret. Studieretten til studieprogrammet studenten er tatt opp til, opphører når studenten oppfyller kravene for tildeling av vitnemål for fullført studieprogram studenten selv bekrefter at han/hun trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i minst ett emne, jf. § 24 studenten fratas sin studierett iht. § 7 nr. 3 studenten ikke betaler semesteravgift eller bekrefter sin utdanningsplan eller ikke registrerer seg innen gitte frister studenten ikke lenger tilfredsstiller faglige krav for studiet iht. § 9 nr. 4.
En student som på grunn av ikke beståtte emner og/eller permisjoner, herunder også sykepermisjoner, er mer enn to år forsinket i forhold til den normale studieprogresjon, mister sin studierett. For bachelorstudiene gjelder regelen for hver avdeling. En student som ved avslutning av 1. studieår i bachelorstudiene ikke har fått godkjent obligatoriske aktiviteter og/eller ikke har bestått eksamen i tre eller flere obligatoriske emner, må avbryte studiet. Avbrutt studium kan gjenopptas når eksamen er bestått, innenfor den toårsgrense som følger av første ledd. I bachelorstudiene må alle eksamener i første avdeling være bestått før studenten kan påbegynne andre avdeling. Studenter som ved avslutning av første avdeling mangler bestått vurdering i inntil ett emne, kan etter søknad til studieutvalget gis adgang til å begynne i andre avdeling. Dette gjelder normalt ikke eksamen i hovedinstrument/hovedområde. Dersom studenten ikke består ny eksamen i løpet av første studieår i andre avdeling, må studiet avbrytes. Når eksamen er bestått, kan avbrutt studium gjenopptas fra neste høstsemester, innenfor den toårsgrense som følger av første ledd. Studieutvalget kan etter søknad gi dispensasjon fra disse bestemmelsene. En student som er tatt opp til et studieprogram og som følger dette med normal studieprogresjon har krav på at programmets faglige mål, nivå og struktur ikke endres i den tiden han/hun har studierett til programmet. Studenten må likevel akseptere at det kan bli endringer i programmets emner og oppbygging så lenge dette ikke medfører at studenten blir forsinket i sin studieprogresjon. En student kan tas opp til studier/emner med en maksimal normert studiebelastning på inntil 70 studiepoeng pr studieår. Studieutvalget kan, etter særskilt og begrunnet søknad gi dispensasjon for opptak til større studiebelastning enn dette. En student som er tatt opp til et studieprogram eller enkeltemner ved NMH, har likevel rett til å melde seg til vurdering i andre emner hvis han/hun fyller kravene til det. Studenten har også rett til å følge undervisning i emner utenfor studieprogrammet dersom adgangen til emnene ikke er begrenset.
§ 8. Registreringegen side
hvilke emner studenten skal følge undervisning i hvilke emner studenten melder seg til vurdering i eventuelle andre aktiviteter som studenten skal delta i andre opplysninger som kan justeres og har betydning for progresjonen i eget studium.
§ 9. Studiepermisjonegen side
Det gis permisjon i forbindelse med svangerskap og fødsel, og ved sykdom eller vektige velferdsgrunner som gjør det nødvendig med lengre studieavbrudd. Slik permisjon har en varighet på minimum ett studiesemester og gis for maksimalt ett studieår eller to påfølgende studiesemestre. Frist for å søke om permisjon er hhv. 1. mai for permisjon i høstsemesteret og 1. november for permisjon i vårsemesteret. Det kan gjøres unntak fra søknadsfristene dersom spesielle grunner tilsier det. Det kan gis permisjon for å avtjene verneplikt. Slik permisjon gis bare mellom 2. og 3. studieår i bachelorstudiene. Frist for å søke om permisjon er 1. mai. Det kan i tillegg gis permisjon dersom velferdsgrunner eller vektige faglige grunner tilsier det. Slik permisjon gis normalt bare for hele studieår – regnet fra oppstart av høstsemesteret, og gis ikke før påbegynt studium eller mellom 1. og 2. studieår i bachelorstudiene. Frist for å søke om permisjon er 1. mai. Studenter som innvilges permisjon må gi skriftlig melding om at de gjenopptar studiet. Frist for å gi slik melding gis ved innvilgelse av permisjon. Det forventes at studenten opprettholder sitt faglige/instrumentale nivå i permisjonstiden. Før studenten gjenopptar studiet kan NMH kreve at studenten gjennomfører et prøvespill. Dersom slikt prøvespill ikke bestås, kan studenten miste sin studierett, jf. § 7.2. Krav om slikt prøvespill skal fremkomme ved innvilgelse av permisjon. Søknad om permisjon etter første og andre ledd behandles administrativt. Søknad om permisjon etter tredje ledd behandles av studieutvalget. Ved endringer i studieplan kan det – for studenter som har hatt permisjon, og innen to år etter at endringen trådte i kraft – tilrettelegges studiemuligheter etter tidligere ordning, hvis det med rimelighet kan antas at den nye ordningen vil forsinke studiegjennomføringen for studenter som har påbegynt studiet etter tidligere ordning. Studenter som må avbryte studium etter første eller andre studieår pga. for mange ufullførte emner (jf. § 7 nr. 3), registreres som permitterte, men med rett til å følge undervisning i de tilfeller det er eneste mulighet for å oppnå bestått vurdering i de ufullførte emnene. Studenter som har fått innvilget permisjon etter første, andre eller tredje ledd har normalt ikke adgang til å bruke høgskolens lokaler/øvingsrom.
§ 10. (Opphevet)egen side
§ 11. Studenter uten studierett – privatisteregen side
Kapittel IV. Organisering av studiene
§ 12. Studieprogramegen side
§ 13. Studieplanegen side
Studieutvalget fastsetter studieplaner for alle studier som tilbys ved NMH. En studieplan skal fastsette: Opptakskrav og eventuelle andre forkunnskapskrav for studiet. Omfang av studiet og om det normalt skal gjennomføres på heltid eller deltid. Studiets læringsmål og beskrivelse av faglig innhold, herunder emnestruktur og emnenes omfang i studiepoeng. Hvilke emner som er obligatoriske, valgfrie innenfor gitt faglig ramme eller helt valgfrie i studiet. Beskrivelse av hvert enkelt emne som inngår i studiet, herunder beskrivelse av eventuelle forkunnskapskrav, læringsmål, innhold, organisering, eventuelle arbeidskrav, vurderingsordning og karakteruttrykk. Bestemmelser om eventuelle obligatoriske aktiviteter, praksis og lignende. Eksamensordning, prøve- og vurderingsform, herunder hvilke vurderinger som kommer på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som kommer på vitnemålet og retningslinjer for ny eksamen. Eventuelle hjelpemidler ved avsluttende eksamen. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.
I en studieplan for et masterstudium skal det fastsettes nærmere regler om det selvstendige arbeidet, inkludert omfang, vurderingsform og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller som gruppearbeid.
§ 14. Studieåretegen side
Studieåret har en varighet på 40 uker, fordelt på to semestre. Høstsemesteret er normalt 19 uker. Vårsemesteret er normalt 21 uker. I slutten av hvert semester er det en eksamensperiode. Detaljene for studieåret fastsettes av studieutvalget. Studieutvalget kan godkjenne at organiseringen av et studium kan avvike fra det som er beskrevet i første ledd.
§ 15. Åpen og lukket undervisning – delegering etter universitets- og høyskoleloven § 3-8 (2)egen side
§ 16. Utdanningsplanegen side
Kapittel V. Fritak, reduksjon av studiepoeng og godkjenning av annen utdanning
§ 17. Fritak fra emneegen side
§ 18. Reduksjon i studiepoengegen side
§ 19. Godkjenning av annen utdanningegen side
Kapittel VI. Eksamen/avsluttende vurdering
§ 20. Eksamensformeregen side
skriftlig eksamen/prøve, som skoleeksamen/-prøve eller hjemmeeksamen/-prøve muntlig eksamen/prøve utøvende eller annen praktisk eksamen/prøve gjennomføring av obligatorisk praksis mappevurdering gjennomføring av obligatorisk undervisning utførte oppgaver, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon kombinasjon av ovennevnte eksamensformer andre vurderingsformer godkjent av studieutvalget.
§ 21. Rett til å melde seg opp til eksamenegen side
Studenter som er opptatt til et studium ved NMH kan melde seg opp til de eksamener som inngår i studiet på tidligere tidspunkt enn det som regnes for normal progresjon, så framt de fyller alle krav for å melde seg opp til eksamen i vedkommende emne. Andre, som ikke er opptatt som student ved NMH, eller som er tatt opp ved annet studium ved høgskolen, men som oppfyller de generelle og eventuelle spesielle opptakskrav for studiet og øvrige krav for oppmelding i vedkommende emne, kan melde seg opp til eksamen. Studieutvalget avgjør om de generelle og eventuelle spesielle opptakskrav er innfridd. Kandidater som ikke er tatt opp som student ved NMH, skal betale et vederlag som dekker høgskolens merutgifter ved å arrangere eksamen. I den enkelte emnebeskrivelse kan det være fastsatt at særskilte arbeidskrav må være oppfylt, at bestemte eksamener eller prøver må være bestått, eller at obligatorisk undervisning og praksisopplæring må være gjennomgått og godkjent eller bestått før eksamen i det enkelte emne kan avlegges.
§ 22. Oppmelding til eksamenegen side
Den enkelte student er selv ansvarlig for at han/hun er meldt opp til eksamen. For studenter med utdanningsplan, jf. § 16, skjer oppmelding til eksamen automatisk i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Studenter som er tatt opp til studieprogram, men som ikke har utdanningsplan, jf. § 16, blir automatisk meldt opp til eksamen i obligatoriske emner i henhold til den normale studieprogresjon som er fastsatt i studieplanen. Studenter som har krav på utsatt eksamen, jf. § 26, første ledd, må selv melde seg opp til slik eksamen. Frist for slik oppmelding er 15. august for eksamen i begynnelsen av høstsemesteret og 20. desember for eksamen i begynnelsen av vårsemesteret. Studenter som ønsker ny eksamen etter § 26, andre ledd, må selv melde seg opp til slik eksamen innen 15. august for eksamen i begynnelsen av høstsemesteret og 20. desember for eksamen i begynnelsen av vårsemesteret, subsidiært senest 7 dager etter offentliggjøring av sensur, jf. § 38, dersom sensur ikke er gitt innen hhv. 15. august og 20. desember. Studenter som ønsker ny eksamen etter § 26, tredje ledd, må selv melde seg til slik eksamen. Frist for slik oppmelding er 15. september for eksamener i høstsemesteret og 1. februar for eksamener i vårsemesteret. Kandidater som ønsker å ta eksamen etter § 21 nr. 2 og studenter som ønsker å forbedre sin karakter må melde seg opp til eksamen innen 15. september for eksamener i høstsemesteret og 1. februar for eksamener i vårsemesteret.
§ 23. Fravær fra og utsettelse av eksamenegen side
Fravær fra eksamen Det er ikke anledning til å trekke seg fra eksamen, obligatoriske praksisstudier, praksisperioder, praksisarbeider, oppgaver eller prøver uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest, jf. § 32, eller annet dokumentert tvingende fravær. Med annet dokumentert tvingende fravær menes fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes høgskolen umiddelbart. Studieutvalget avgjør i tvilstilfeller om fraværet kan godkjennes som gyldig fravær. Fravær fra eksamen, obligatoriske praksisstudier, praksisperioder og praksisarbeider eller innlevering av oppgaver etter innleveringsfristen uten gyldig grunn blir registrert som «ikke møtt». «Ikke møtt» teller som et eksamensforsøk.
Forlengelse av innleveringsfrist for masteroppgave Ved sykdom dokumentert med legeattest kan innleveringsfristen for masteroppgaver forlenges med inntil 2 semester. Dersom masteroppgaven av andre tvingende årsaker ikke kan innleveres innen fristens utløp, kan det søkes om forlengelse av innleveringsfristen på opptil 3 måneder. Søknaden må foreligge senest 6 uker før oppgavens innleveringsfrist. Studieutvalget avgjør i tvilstilfeller om det skal innvilges forlengelse av innleveringsfrist.
§ 24. Rett til å framstille seg til samme eksamen eller prøve flere gangeregen side
En student har ikke rett til å fremstille seg til samme eksamen eller prøve ved NMH mer enn tre ganger. En student som etter tre forsøk ikke har bestått obligatorisk eksamen eller prøve mister studieretten og må slutte på studiet. Etter søknad kan studieutvalget i særlige tilfeller gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. En student som ikke består eksamen har normalt ikke krav på ny undervisning i emnet, men kan etter søknad til studieutvalget innvilges rett til ny undervisning. Dette gjelder ikke i emner der vurderingen fastsettes på grunnlag av obligatorisk undervisning eller obligatorisk praksis, jf. § 20, der studenten kan følge undervisningen på nytt én gang. Dersom studenten da får ikke bestått, må vedkommende slutte på studiet. Etter søknad kan studieutvalget i særlige tilfeller tillate at studenten får følge undervisningen i emnet for tredje gang. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.
§ 25. Rett til å fortsette studiet ved ikke bestått eksamenegen side
§ 26. Utsatt eksamen – ny eksamenegen side
En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen til ordinær tid, jf. § 23 nr. 1, har rett til å gå opp til utsatt eksamen, normalt senest i løpet av 2. uke i det påfølgende semester. For kandidater som har strøket ved ordinær eksamen og videre deltagelse i studiet er avhengig av at eksamen er bestått, arrangeres det ny eksamen slik at normal studieprogresjon kan opprettholdes, normalt senest i løpet av 2. uke i det påfølgende semester. Kandidater som har strøket ved ordinær eksamen, og der videre deltagelse i utdanningen ikke er avhengig av at eksamen er bestått, må melde seg opp til neste ordinære eksamen i emnet, jf. bestemmelsene i § 22 nr. 7. Kandidater som har gyldig fravær eller som stryker ved utsatt eller ny eksamen, og dermed kan få avbrudd i studieprogresjonen, kan ikke kreve at det arrangeres en ytterligere utsatt eller ny eksamen. Kandidater som har rett til utsatt eller ny eksamen, må selv melde seg opp til slik eksamen i henhold til bestemmelsene i § 22. Utsatt eksamen etter første ledd og ny eksamen etter andre og eventuelt tredje ledd kan arrangeres samtidig. Dersom ny eller utsatt eksamen arrangeres, kan den også være åpen for andre studenter som ønsker å forbedre sin karakter.
§ 27. Eksamen etter tidligere ordningeregen side
Ved nedlegging av studieprogram eller endringer i studieplan/emnebeskrivelse/pensum skal det for et tidsrom på to år etter at denne planen er opphørt å gjelde, være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning. Gjelder endringen bare eksamensordningen, gis det bare anledning til å gå opp til eksamen etter tidligere ordning dersom studiet var påbegynt før den nye studieplanen trådte i kraft. Eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved NMH, jf. § 21 nr. 2, må gå opp til eksamen etter den eksamensordningen som til enhver tid gjelder.
§ 28. Avvikling av eksameneregen side
Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving slik at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Eventuell gruppeeksamen eller -prøve skal organiseres slik at hver enkelt kandidats kunnskaper og ferdigheter også kan vurderes på individuelt grunnlag. Hvilken eksamens- eller prøveform som skal inngå i vurderingen og hvordan oppgaver skal gjennomføres, bedømmes eller vurderes, går fram av emnebeskrivelsen. Muntlig og utøvende/praktisk eksamen skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av en eksamen tilsier det, kan studieutvalget bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk eksamen i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Studieutvalget avgjør søknader om lukking av eksamen. Ved hjemmeeksamen skal besvarelsen være innlevert eksamensansvarlig innen det tidspunkt som er bestemt. Nærmere bestemmelser om innleveringsfrister og -formater kan være fastsatt i emnebeskrivelsen. For eksamener der det er tildelt kandidatnummer, skal besvarelsen ikke påføres navn, men kandidatnummer. Språket ved eksamener og prøver er norsk, dog er det adgang til å besvare oppgaver på dansk, svensk eller engelsk. Studieutvalget kan i særlige tilfeller bestemme at oppgaver kan gis på og/eller besvares på annet språk.
§ 29. Særordninger under eksamenegen side
Kandidater som av medisinske eller andre grunner nevnt i denne paragraf har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, kan etter søknad få innvilget dette. Det kan også gis særordninger ved hjemmeeksamen. Skriftlig søknad om slik tilrettelegging må leveres senest 30 dager før eksamen og skal dokumenteres med attest fra sakkyndig instans. Attesten skal inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for særordning i eksamenssituasjonen og hvilken særordning som anbefales. Hvis behovet for særordning først melder seg etter at fristen er utløpt, kan det gis dispensasjon fra søknadsfristen. Dersom behovet for særordning er av en slik natur at det vil gjelde i hele studietiden, kan det søkes om tilrettelegging for hele perioden. Det kan innvilges inntil 25% (maksimum 1 time) utvidet tid ved skriftlig skoleeksamen når behov for dette er dokumentert. Ved hjemmeeksamen kan det gis inntil 48 timers utvidelse av tiden inklusive eventuell lørdag og helligdag. Bruk av PC eller sekretærhjelp ved skriftlig skoleeksamen kan innvilges når behov for dette er dokumentert og det samtidig er praktisk mulig. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. Det kan gis tillatelse til at alternative eksamensformer kan benyttes for studenter som på grunn av varige funksjonshemninger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform. I særlige tilfeller kan andre ordninger innvilges etter søknad så langt det er faglig forsvarlig og praktisk gjennomførlig. Søknader om særordninger under pkt. 2-4 behandles administrativt, mens andre søknader behandles av studieutvalget
§ 30. Hjelpemidler under eksamenegen side
§ 31. Oppmøte til eksamenegen side
Kandidater som møter etter at eksamen har startet, kan med særskilt tillatelse fra eksamensinspektør få gjennomføre eksamen. Slik tillatelse vil ikke bli gitt dersom det er gått mer enn 30 minutter etter at eksamen startet eller dersom noen kandidater allerede har forlatt eksamenslokalet. Kandidater som møter opp til eksamen må kunne legitimere seg ved framvisning av gyldig studie- og semesterkort, og skal kvittere egenhendig ved tildeling av kandidatnummer. Ved innlevering av skriftlige eksamensbesvarelser skal normalt bare kandidatnummer være påført.
§ 32. Sykdom i forbindelse med eksamenegen side
Dersom en kandidat ikke kan møte til eksamen på grunn av sykdom, må kandidaten sende eller levere legeattest til høgskolen senest tre døgn etter den første eksamen som attesten gjelder for. En kandidat som blir syk under eksamen, må gi beskjed til eksamensinspektør, straks oppsøke lege og levere legeattest senest tre døgn etter den avbrutte eksamen. En kandidat som ikke kan framstille seg til en hjemmeeksamen på grunn av sykdom, eller som blir syk under hjemmeeksamen, må sende eller levere legeattest til høgskolen senest to døgn etter at innleveringsfristen er utløpt. Det samme gjelder ved prosjektoppgaver, praksisstudier samt andre skriftlige eller praktiske arbeider hvor det er fastsatt en bestemt frist for rapportens eller arbeidets avslutning/innlevering. Legeattesten skal i alle tilfelle angi tidsrommet for sykemeldingen. Dersom det ikke er mulig å framskaffe legeattest innen fristen, må kandidaten gi beskjed til høgskolen innen fristens utløp for avtale om ny og endelig frist. Bekreftet sykdomsforfall gir rett til utsatt eksamen etter § 26. Ved hjemmeeksamen eller tilsvarende prøve hvor fastsatt eksamenstid er mer enn to uker kan det alternativt gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Søknad om utsatt frist må være vedlagt legeattest og må leveres høgskolen umiddelbart etter sykemeldingsperioden og senest en dag før innleveringsfristen.
§ 33. Andre særlige grunner for fraværegen side
Dersom en kandidat av andre særlige grunner ikke kan møte til eller fullføre påbegynt eksamen, må kandidaten umiddelbart gi melding om dette til administrasjon eller eksamensinspektør. Kandidaten skal innenfor de samme fristene som gjelder ved sykdom gi en skriftlig redegjørelse for og dokumentere hvilke særlige grunner som påberopes. Ved hjemmeeksamen kan det alternativt gis utsatt frist etter bestemmelsene i § 32, siste ledd. Studieutvalget avgjør om kandidaten får godkjent gyldig forfall etter denne paragraf eller skal anses å ha strøket til eksamen, jf. § 35, siste ledd.
§ 34. Fuskegen side
Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for student som eventuelt yter hjelp. Studenten kan da velge om han/hun vil fortsette eller avbryte prøven. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen/-prøve kan være kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger. Det gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet i arbeidet, f.eks. fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den åpenbart er utført av andre enn studenten. Konsekvenser for studenten ved fusk/forsøk på fusk framgår av universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8, tredje ledd.
§ 35. Vurdering – karakterskalaeregen side
Følgende karakterskalaer brukes: graderte karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. F er stryk. bestått eller ikke bestått.
Godkjent eller ikke godkjent benyttes som uttrykk ved vurdering av om obligatorisk undervisning, innføringskurs og lignende er gjennomført, der det ikke skal gjøres en vurdering av studentens faglige nivå. Det framgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilken karakterskala som skal benyttes. Regler for beregning av endelig karakter for eksamen som består av flere deler skal framgå av emnebeskrivelsen. Alle deler av eksamen må være bestått for at slik sammensatt eksamen skal være bestått. Kandidater som leverer blank besvarelse, eller som trekker seg under eksamen uten gyldig grunn, får registrert strykkarakter. Kandidater som ikke møter til eksamen eller som trekker seg etter fristens utløp uten gyldig grunn får registrert «Ikke møtt» som teller som ett eksamensforsøk. Det samme gjelder for kandidater som uten gyldig grunn ikke leverer rapporter, arbeider, hjemmeoppgaver e.l. innen fastsatte frister.
§ 36. Sensuregen side
Sensorer oppnevnes av studieutvalget. Ved muntlig, skriftlig eller utøvende/praktisk eksamen samt ved vurdering av prosjektarbeid, porteføljeeksamen og andre typer skriftlige eksamensarbeider skal vurderingen foretas av minst to sensorer. Ved vurdering av muntlig eller utøvende/praktisk eksamen skal normalt en av sensorene være studentens faglærer. Ved vurdering av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grads studier skal det være en eksamenskommisjon med minst to sensorer hvorav minst en ekstern. Ekstern sensor må ikke ha noe ansettelsesforhold ved NMH i det aktuelle studieåret og bør normalt ikke ha annen, nær profesjonell tilknytning til faglærere på NMH innen samme emne eller instrument. Ekstern sensor skal normalt ikke benyttes sammenhengende i mer enn 3 år. Ved ny vurdering etter § 39 eller § 40 skal minst en av sensorene være ekstern. Ved vurdering av ny muntlig eller utøvende/praktisk eksamen skal minst en av sensorene ikke tidligere ha evaluert vedkommende kandidat i emnet. Sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Unntatt fra dette er selvstendig arbeid av skriftlig art på høyere grads nivå, der sensurfristen er seks uker.
§ 37. Eksamenskommisjonens arbeidegen side
En av de interne sensorer er kommisjonsleder og hovedansvarlig for det praktiske i forbindelse med eksamen, så som føring av sensurskjema og utarbeiding av eventuell skriftlig uttalelse fra eksamenskommisjonen. Det er videre kommisjonslederens ansvar at kommisjonen er informert om denne forskrift samt andre reglementer og bestemmelser, herunder sensorveiledning, og at de nødvendige dokumenter er tilgjengelig under eksamen. Faglærer er normalt eksaminator ved muntlige eksamensprøver. De øvrige medlemmene av kommisjonen har også anledning til å stille spørsmål. Under skriftlige eksamener har faglærer plikt tilgjengelig under hele eksamensprøven eller til fastsatte veiledningstider. Kommisjonen står samlet ansvarlig overfor høgskolen for at vurderingen foregår i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglementer, studieplan og øvrige retningslinjer. Kommisjonen står samlet bak karakterfastsettingen og er likeledes samlet ansvarlig ved en eventuell klageprosedyre, jf. § 39 og § 40. Ekstern sensor kan etter eget ønske eller etter oppfordring fra høgskolen legge fram en skriftlig evaluering av ulike sider ved eksamensprøven.
§ 38. Bekjentgjørelse av sensuregen side
§ 39. Begrunnelse for og klage over karakterfastsettingegen side
Studenten har rett til å få en begrunnelse for vurderingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eller utøvende/praktisk eksamen må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke etter at kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble bekjentgjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensorenes valg. Hvis sensorene i forbindelse med krav om begrunnelse finner at det kan være grunn til å endre den fastsatte karakter, skal de gi uttrykk for dette i en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettelsen. Sensorene kan kun endre den opprinnelige karakterfastsettelse til gunst for studenten. En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas med nye sensorer, og karakteren kan endres både til gunst og til ugunst for klager. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen framsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Bedømmelse av muntlig eksamen, utøvende/praktisk eksamen, vurdering av praksis eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages unntatt ved formelle feil, jf. § 40. Ved klage på karakter eller på formelle feil etter at kandidaten har mottatt vitnemål, må vitnemålet leveres inn samtidig for at klagen skal kunne behandles. Nærmere regler om frister og framgangsmåte ved klagebehandlingen er gitt i universitets- og høyskoleloven § 5-3 og i forvaltningsloven kapittel VI.
§ 40. Klage over formelle feil ved eksamenegen side
Kapittel VII. Grader og vitnemål
§ 41. Graderegen side
§ 42. Bachelorgradegen side
Studenter som er tatt opp til bachelorstudier ved NMH, må ha bestått de emner som er fastsatt i studieplanen, herunder valgemner i angitt omfang, som til sammen utgjør minst 240 studiepoeng for å få tildelt bachelorgraden. I de 240 studiepoengene skal det inngå en fordypning på minimum 80 studiepoeng. De enkelte studieplanene definerer fordypningskravet. For å få tildelt en bachelorgrad i fritt sammensatte fag ved NMH, må kandidaten ha bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. I de 180 studiepoengene må det i tillegg til en fordypning på minimum 80 studiepoeng, inngå en emnegruppe med et samlet omfang på minimum 30 studiepoeng.
§ 43. Mastergradegen side
§ 44. Høgskolekandidatgradegen side
§ 45. Vitnemålegen side
Vitnemål utstedes ved fullført grad eller fullført utdanning. Vitnemålet skal gi opplysninger om hvilket semester og år graden/utdanningen er fullført. Vitnemål utstedes bare én gang. For oppnådd bachelorgrad av 240 studiepoengs omfang angis graden som: Fullført studieprogram Gradsbetegnelse Bachelorstudiet i utøving Bachelor i utøving Bachelorstudiet i dirigering Bachelor i dirigering Bachelorstudiet i komposisjon Bachelor i komposisjon Bachelorstudiet i kirkemusikk Bachelor i kirkemusikk Bachelorstudiet i musikkpedagogikk Bachelor i musikkpedagogikk Det frie bachelorstudiet Bachelor i <faglig fordypning av minst 80 studiepoengs omfang>, jf. § 42 I tillegg skal tittel på studieprogrammet som er fullført fremgå på vitnemålet. For bachelorstudiet i utøving skal også studieretning fremgå. For oppnådd fritt sammensatt bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang angis graden som Bachelor i fritt sammensatte fag. For oppnådd mastergrad angis graden som: Fullført studieprogram Gradsbetegnelse Diplomstudiet i utøving Master i utøving Masterstudiet i utøving Master i utøving Masterstudiet i komposisjon Master i komposisjon Masterstudiet i dirigering Master i dirigering Masterstudiet i musikkteori Master i musikkteori Masterstudiet i kirkemusikk Master i kirkemusikk Masterstudiet i musikkterapi Master i musikkterapi Masterstudiet i musikkpedagogikk Master i musikkpedagogikk I tillegg skal tittel på studieprogrammet som er fullført fremgå på vitnemålet. For masterstudiene i dirigering og utøving skal også studieretning fremgå. For oppnådd høgskolekandidatgrad angis graden som: Fullført studieprogram Gradsbetegnelse 2-årig pianostemmerutdanning Høgskolekandidat Vitnemål utstedes på norsk. Et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske utdanningssystemet.
Kapittel VIII. Bortvisning, utestengning
§ 46. Bortvisning og utestenging – delegering etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 (1)egen side
Direktøren kan gi en student som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved NMH ellers, skriftlig advarsel om at forslag om bortvisning vil bli fremmet for høgskolens klagenemnd dersom studenten fortsetter med sin forstyrrende opptreden. Direktøren kan gi studenten skriftlig advarsel om at forslag om utestenging fra studiet vil bli fremmet for høgskolens klagenemnd, hvis studenten ikke respekterer vedtak om bortvisning.
Kapittel IX. Utfyllende regler og ikrafttredelse
§ 47. Utfyllende regleregen side
§ 48. Ikrafttredelseegen side
Fra samme tid oppheves: Forskrift 24. juni 2003 nr. 949 om studiene ved Norges musikkhøgskole, fastsatt av NMHs styre.