Lovspeil

Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

Denne siden viser Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
1997-04-15
Nummer
321
Kilde
Lovdata
Departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I kraft
1997-05-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Personkrets, formål og omfangegen side

Retten til stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde faller bort i den utstrekning retten faller inn under ansvarsområdet i annen lovgivning, jf. folketrygdloven § 10-8. Det skal likevel gis slik stønad uten hensyn til kommunens ansvar for ledsaging.
En døvblind er en person som har en så alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming at evnen til å ferdes ute og evnen til å kommunisere med andre på egen hånd eller ved hjelp av egnede hjelpemidler er vesentlig innskrenket.
Utgifter til tolke- og ledsagerhjelp kan dekkes for at den døvblinde skal kunne
  1. fungere i dagliglivet
  2. fungere i høvelig arbeid,
  4. gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid,
Utgifter dekkes i den utstrekning de er nødvendige.
Stønad etter bokstav a er for denne ordningen utvidet til også å omfatte fritidsaktiviteter.
Når det gjelder tolkehjelp til å fungere i høvelig arbeid gjøres det unntak for de brukere som inngår i ordningen tolk på arbeidsplass. Brukere kan med skriftlig fullmakt overføre sin individuelle rett til tolkehjelp etter bokstav b til arbeidsgiver mot at det ansettes tolk på arbeidsplassen. Det er fastsatt en beregningsnøkkel for bruk av stønad til tolkehjelp i disse tilfellene. I disse tilfellene vil også bestemmelsene i § 2 og § 3 i denne forskrift falle bort. Brukere som ikke ønsker å overføre tolketimer til arbeidsgiver må selv bestille tolk ved hjelpemiddelsentralen.
Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav b og d må bevitnelsen/regningen fra tolken eller tolkens arbeidsgiver være attestert av brukerens arbeidsgiver.
Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav e må bevitnelsen fra tolken være attestert av ansvarlig behandler.

§ 2. Vederlagegen side

Tolke- og ledsagerhjelp som gis av tolker som utfører oppdrag for Arbeids- og velferdsetaten, honoreres etter takster fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

§ 3. Reise- og oppholdsutgifter til tolkegen side

Ved feriereise i utlandet dekkes utgiftene til nødvendig tolke- og ledsagerhjelp utover en tolk/ledsager. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter satsene i regulativ for reiser i utlandet for statens regning.
Ved reiser i utlandet som omfattes av bestemmelsen i § 10-5 dekkes reise- og oppholdsutgifter til nødvendig tolke- og ledsagerhjelp etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning.

§ 4. Oppgjørsformegen side

Dersom arbeidsgiver har ansatt tolk i henhold til § 1 femte ledd, skal hjelpemiddelsentralen i det fylket der arbeidsstedet ligger foreta forskuddsbetaling til arbeidsgiver. Betalingen kan være kvartalvis, halvårig eller årlig i henhold til antall brukere som har gitt sin fullmakt. Det skal ikke gis forskuddsutbetalinger for kortere tidsrom enn et kvartal, og ikke for lengere tidsrom enn ett år. Hjelpemiddelsentralen som forestår utbetalingene til arbeidsgiver plikter å gi melding om utbetalingen til brukers hjemfylke.
Stønad gis bare for oppdrag utført av en tolk som er godkjent av det departementet som til enhver tid har ansvaret for utdanning og godkjenning, eller av den som har fått myndighet til det av vedkommende departement.

§ 5. Forholdet til annen lovgivningegen side

Retten til ytelser etter denne forskriften faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet til annen lovgivning, jf. folketrygdloven § 10-8 med tilhørende forskrifter.

§ 7. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.