Lovspeil

Forskrift om sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter sjøloven mv.

Denne siden viser Forskrift om sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter sjøloven mv. i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2019-11-11
Nummer
1492
Kilde
Lovdata
Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
I kraft
2020-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Sertifikat etter 1992 ansvarskonvensjonen, 2001 bunkerskonvensjonen, 2007 vrakfjerningskonvensjonen og 2010 HNS-konvensjonen

§ 1. Sertifikatplikt for norske skipegen side

Eieren av et norsk skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 186, § 197, § 210d eller § 218, skal sørge for at skipet har om bord et sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet som bekrefter at skipet har slik forsikring eller sikkerhet.

§ 2. Søknad om sertifikat for norske skipegen side

Søknad om sertifikat etter § 1 skal sendes Sjøfartsdirektoratet.
Ved søknaden skal det legges attest utstedt av eierens forsikringsgiver eller den som har stilt annen sikkerhet, der det bekreftes at skipet har forsikring eller annen sikkerhet etter den aktuelle bestemmelsen i sjøloven, og at forsikringen eller sikkerheten i sin gyldighetstid bare kan sies opp med tre måneders skriftlig varsel til Sjøfartsdirektoratet. Har skipet annen sikkerhet enn forsikring, må det gis nærmere opplysninger om sikkerheten.
Sjøfartsdirektoratet kan fastsette hvilke opplysninger sertifikatsøknaden og forsikringsgiverens attest skal inneholde, og hvordan sertifikatsøknaden skal fremsettes.

§ 3. Godkjenning av forsikring eller annen sikkerhet for norske skipegen side

Forsikring eller annen sikkerhet for norske skip etter sjøloven § 186, § 197, § 210d og § 218 skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Ved tvil om en forsikring eller annen sikkerhet er tilfredsstillende, og ved tvil om et forsikringsselskaps finansielle situasjon generelt, kan direktoratet innhente uttalelse fra Finanstilsynet.
Godkjenningen opphører når forsikringens eller sikkerhetens gyldighetstid utløper, når sertifikatet leveres tilbake til Sjøfartsdirektoratet, eller når nytt sertifikat utstedes for skipet.

§ 4. Sertifikat for skip eid av den norske stategen side

For skip eid av den norske stat som skal ha godkjent forsikring, annen sikkerhet eller sertifikat etter sjøloven § 186 tredje ledd, § 197 tredje ledd, § 210d tredje ledd eller § 218 tredje ledd, skal Sjøfartsdirektoratet utstede et sertifikat som bekrefter at skipet eies av staten, og at staten dekker ansvaret innen begrensningsbeløpet. Sertifikat utstedes etter anmodning fra statsinstitusjonen som disponerer skipet.

§ 5. Sertifikat for utenlandske skipegen side

Utenlandsk skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 186, § 197, § 210d eller § 218 og som er registrert i en stat tilsluttet den aktuelle konvensjonen, skal ha om bord sertifikat som fastsatt i konvensjonen, utstedt eller bekreftet av vedkommende myndighet i skipets flaggstat. Det samme gjelder for uregistrerte utenlandske skip som er berettiget til å føre en konvensjonsstats flagg. Forsikringspliktige utenlandske skip som verken er registrert i en konvensjonsstat eller berettiget til å føre en konvensjonsstats flagg, skal ha sertifikat utstedt eller bekreftet av Sjøfartsdirektoratet eller av vedkommende myndighet i en annen konvensjonsstat.
For skip som eies av en stat, anerkjennes også sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i denne staten som bekrefter at skipet eies av staten, og at ansvaret er dekket innen begrensningsbeløpet.
Sertifikatet skal være på engelsk, fransk eller spansk eller inneholde oversettelse til et av disse språkene. Sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 197 skal likevel være på engelsk eller fransk eller inneholde oversettelse til et av disse språkene.
For utenlandsk skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 186, § 197 eller § 218, bør søknad om sertifikat eller kopi av sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i en annen stat sendes Sjøfartsdirektoratet senest 30 dager før skipet kan ventes å anløpe havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen. For utenlandsk skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 210d, bør søknad om sertifikat eller kopi av sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i en annen stat sendes Sjøfartsdirektoratet senest 30 dager før skipet kan ventes å anløpe havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller en ikke landtilknyttet anløpsplass i norsk sjøterritorium. Bestemmelsene i § 2 og § 3 gjelder tilsvarende.

§ 6. Utstedelse av sertifikategen side

Sjøfartsdirektoratet utsteder sertifikat etter sjøloven § 186, § 210d og § 218 på formular anbefalt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen i samsvar med bestemmelsene i henholdsvis 2001 bunkerskonvensjonen, 2007 vrakfjerningskonvensjonen og 2010 HNS-konvensjonen. Sertifikat etter sjøloven § 197 utstedes på formular anbefalt av Det internasjonale erstatningsfondet i samsvar med 1992 ansvarskonvensjonens bestemmelser.
Sjøfartsdirektoratet sender sertifikatet til skipets eier. Kopi av sertifikatet sendes forsikringsgiveren eller den som har stilt annen sikkerhet. Data fra sertifikatet registreres av Sjøfartsdirektoratet.
Sertifikat kan utstedes for et bestemt tidsrom eller inntil forsikringen eller sikkerheten sies opp. Sertifikatet bør gis samme gyldighetstid som forsikringen eller sikkerheten med mindre særlige grunner taler mot det. Sertifikatet kan ikke gis lengre gyldighetstid enn forsikringen eller sikkerheten.
For sertifikatet betales det gebyr etter forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet (Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff).

§ 7. Tilbakelevering av sertifikategen side

Eier av skip som er utstyrt med sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet etter kapitlet her, plikter å levere sertifikatet tilbake til Sjøfartsdirektoratet straks dersom forsikringen eller sikkerheten opphører å gjelde før utløpet av sertifikatets gyldighetstid.

§ 8. Fremvisning av sertifikategen side

På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, havnemyndigheter, tollvesenet, lostjenesten eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, har føreren på et norsk eller utenlandsk skip som skal ha sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 186, § 197 eller § 218, plikt til å fremvise sertifikatet når skipet anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen. Det samme gjelder for føreren på et norsk skip som skal ha sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 210d. Det samme gjelder også for føreren på et utenlandsk skip som skal ha sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 210d, når skipet anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller en ikke landtilknyttet anløpsplass i norsk sjøterritorium.
Oppdages det ved kontroll at et skip ikke har påbudt sertifikat, skal Sjøfartsdirektoratet straks underrettes.
Er et vrak i henhold til 2007 vrakfjerningskonvensjonens regler fastslått å utgjøre en fare, skal den registrerte eieren eller en annen interessent fremlegge bevis for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 210d for Kystverket eller annen offentlig myndighet som etterspør beviset.

Kapittel 2. Sertifikat etter 1996 begrensningskonvensjonen

§ 9. Sertifikatpliktegen side

Skip som skal ha forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 182a, skal ha om bord et sertifikat utstedt av forsikringsgiveren eller sikkerhetsstilleren som bekrefter at skipet har slik forsikring eller sikkerhet.
Sertifikatet skal inneholde følgende informasjon:
  1. skipets navn, IMO-nummer og registreringssted
  2. rederens navn og hovedforretningssted
  3. hva slags type forsikring og sikkerhet skipet har, og forsikringsdekningens eller sikkerhetens utløpsdato
  4. navn på forsikringsgiveren eller den som har stilt annen sikkerhet, dennes hovedforretningssted og, når det er relevant, stedet forsikringen er tegnet.
Sertifikatet skal være på engelsk, fransk eller spansk eller inneholde oversettelse til et av disse språkene.

§ 10. Fremvisning av sertifikategen side

På anmodning fra Sjøfartsdirektoratet, havnemyndigheter, tollvesenet, lostjenesten eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, har føreren på et norsk skip som skal ha sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 182a, plikt til å fremvise sertifikatet. Det samme gjelder for føreren på et utenlandsk skip som skal ha slikt sertifikat, når skipet anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen eller utfører oppgaver i norsk territorialfarvann. § 8 annet ledd gjelder tilsvarende.

Kapittel 3. Sertifikat etter Aten-forordningen og 2002 Aten-konvensjonen. Forsikringsplikt etter sjøloven § 418 annet ledd

§ 11. Sertifikat for norske skipegen side

Norske skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter Aten-forordningen, jf. sjøloven § 418 første ledd, eller 2002 Aten-konvensjonen, jf. sjøloven § 418 tredje ledd, skal ha om bord et sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet som bekrefter at skipet har slik forsikring eller sikkerhet.
Sertifikat utstedes på formular anbefalt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen i samsvar med Aten-forordningen og sendes til bortfrakteren.
Bestemmelsene i § 2 til § 4, § 6 annet ledd annet og tredje punktum, tredje og fjerde ledd, § 7 og § 8 første ledd første punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 12. Sertifikat for utenlandske skipegen side

Utenlandske skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter Aten-forordningen, jf. sjøloven § 418 første ledd, eller 2002 Aten-konvensjonen, jf. sjøloven § 418 tredje ledd, skal ha om bord et sertifikat som fastsatt i Aten-forordningen eller 2002 Aten-konvensjonen som bekrefter at skipet har slik forsikring eller sikkerhet.
Sertifikat for utenlandske skip registrert i en stat som er bundet av Aten-forordningen eller 2002 Aten-konvensjonen, skal være utstedt eller bekreftet av vedkommende myndighet i registreringsstaten. Sertifikat for andre utenlandske skip skal være utstedt eller bekreftet av Sjøfartsdirektoratet eller av vedkommende myndighet i en annen stat som er bundet av Aten-forordningen eller 2002 Aten-konvensjonen.
Bestemmelsene i § 5 annet ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd annet og tredje punktum, § 6 annet ledd annet og tredje punktum, tredje og fjerde ledd, § 7, § 8 første ledd tredje punktum og annet ledd og § 11 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 13. Forsikringsplikt etter sjøloven § 418 annet leddegen side

For skip i passasjertransport i Norge som er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer og som ikke er omfattet av klasse A eller B i direktiv 2009/45/EF artikkel 4, skal bortfrakteren ha ansvarsforsikring som dekker ansvaret etter sjøloven § 418 annet ledd første punktum, opp til ansvarsgrensene som følger av Aten-forordningen.
Forsikringsplikten gjelder også for skip som eies eller brukes av den norske stat eller av en annen stat, men annen forsikring eller sikkerhetsstillelse enn en bekreftelse fra vedkommende myndighet i staten på at skipet eies av staten, og at staten dekker ansvaret innen begrensningsbeløpet, er ikke nødvendig. Forsikringsplikten gjelder likevel ikke krigsskip og andre skip som utelukkende nyttes i statlig, ikke kommersielt øyemed.

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 14. Pålegg ved manglende sertifikat og forsikringegen side

Dersom et skip ikke har påbudt sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 186, § 197 eller § 218, kan Sjøfartsdirektoratet:
  1. nekte skipet adgang til havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen
  2. forby skipet å forlate havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen
  3. påby at skipet blir losset eller flyttet.
Det samme gjelder for norsk skip som ikke har påbudt sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 182a, § 210d eller § 418 første eller tredje ledd.
Dersom et utenlandsk skip ikke har påbudt sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 210d eller § 418 første eller tredje ledd, eller et norsk eller utenlandsk skip ikke har påbudt forsikring etter sjøloven § 418 annet ledd, jf. denne forskriften § 13, kan Sjøfartsdirektoratet:
  1. nekte skipet adgang til havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller ikke landtilknyttet anløpsplass i norsk sjøterritorium
  2. forby skipet å forlate havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller ikke landtilknyttet anløpsplass i norsk sjøterritorium
  3. påby at skipet blir losset eller flyttet.

For utenlandske skip som ikke har påbudt sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet etter sjøloven § 182a, gjelder sjøloven § 182b.

Dersom et norsk skip ikke har påbudt sertifikat etter denne forskriften, skal skipets fører på begjæring utlevere skipets nasjonalitetsbevis til Sjøfartsdirektoratet. Er skipet i utenlandsk havn, skal skipets fører på begjæring fra norsk konsul utlevere skipets nasjonalitetsbevis til denne.
Skipets eier og fører, samt politi- og tollmyndigheter og lostjenesten, skal straks underrettes skriftlig om vedtak etter denne paragrafen. Gjelder vedtaket et utenlandsk skip, skal dessuten konsulen eller den diplomatiske representanten for flaggstaten på samme tid underrettes skriftlig.

§ 15. Utfyllende forskrifteregen side

Sjøfartsdirektoratet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne forskriften.

§ 16. Ikrafttredelse. Opphevelse av forskrifter. Overgangsregleregen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2020. For sertifikater etter 2007 vrakfjerningskonvensjonen gjelder forskriften likevel først fra det tidspunktet reglene om sertifikatplikt i sjøloven § 210d trer i kraft, og for sertifikater etter 2010 HNS-konvensjonen gjelder forskriften først fra det tidspunktet reglene om sertifikatplikt i sjøloven § 218 trer i kraft.
Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne forsikring eller annen sikkerhet og utstede sertifikat i medhold av forskriften før forskriften trer i kraft.