Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse

Denne siden viser Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2020-10-23
Nummer: 2120
Kilde: Lovdata
Departement: Justis- og beredskapsdepartementet
I kraft: 2021-02-01
Sist importert: 17. juni 2026

Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Forskriften gjelder ikke for:

saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI
saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk
saker om fravikelse av fast eiendom etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e
saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.

§ 2. Hovedregelegen side

Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn

gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14
et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader.

Dersom hele eller mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, forhøyes satsen etter første ledd bokstav b med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Med rettsgebyret menes i første ledd bokstav b rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i medhold av rettsgebyrloven § 1. Rettsgebyret på det tidspunktet begjæringen om tvangsfullbyrdelse inngis, anvendes. Domstolloven § 146 andre ledd gjelder tilsvarende.

§ 3. Tvangsdekning i fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husromegen side

I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11 og 12, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i § 2 første ledd bokstav b.

Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren dessuten tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.

§ 4. Dekning av kostnader utover hovedregelenegen side

Maksimalsatsene i § 2 og § 3 gjelder ikke når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må begrunnes.

Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9, utlevering av løsøre eller verdipapirer etter loven kapittel 13 avsnitt II, eller fravikelse av fast eiendom etter avsnitt III kan saksøkeren uavhengig av maksimalsatsen i § 2 tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen. Erstatningskrav over en halv gang rettsgebyret eksklusiv merverdiavgift må begrunnes.

I saker om utlevering av løsøre og verdipapirer eller fravikelse av fast eiendom etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 gjelder ikke maksimalsatsen i § 2 første ledd bokstav b for sakskostnader som påløper etter at det er besluttet at tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres.

§ 5. Erstatning for attester og utskrifter fra registreegen side

Uavhengig av maksimalsatsene i § 2 og § 3 kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven § 8-6, § 9-3, § 10-3, § 11-6 eller § 12-4 har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.

§ 6. Ikrafttredelse m.m.egen side

Forskriften trer i kraft 1. februar 2021. Fra den tid forskriften trer i kraft, oppheves forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse.

Forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at forskriften er trådt i kraft.