Lovspeil

Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister

Denne siden viser Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
1992-07-30
Nummer
593
Kilde
Lovdata
Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
I kraft
1992-08-01, 1994-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Generelle bestemmelser.

§ 1. Anvendelseegen side

Forskriften kommer til anvendelse for skip registrert i norsk ordinært skipsregister.

§ 2. Hva som forstås med skip mv.egen side

Med skip i denne forskriften forstås skip som omfattes av sjølovens § 11. Like med skip regnes innretninger som nevnt i sjølovens § 33, for så vidt ikke annet er sagt eller fremgår av sammenhengen. Innretninger som nevnt i sjølovens § 507 er å anse som skip. Innretninger som nevnt i sjølovens § 39 kan på begjæring av eier innføres i skipsregisteret.
Med fiske- og fangstfartøy i denne forskrift forstås fartøy som nyttes til ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser.
Skipsbyggingsregisteret skal utgjøre en egen avdeling av skipsregisteret og inneholde skip under bygging som etter begjæring blir innført i registeret. Like med skip under bygging regnes kontrakt om bygging av skip og erklæring fra et verksted om at det har besluttet å bygge et skip for egen regning. Innføring er i ethvert tilfelle betinget av at byggingen foregår eller skal foregå i Norge.

§ 3. Registreringsmyndighetegen side

Norsk ordinært skipsregister føres av den tjenestemann Sjøfartsdirektoratet tilsetter som registerfører.
Den myndighet som i sjølovens § 11 første ledd er lagt til registerføreren, kan han delegere til annen tjenestemann ved registeret. En avgjørelse om å nekte et dokument registrert, avgjørelse om retting, avgjørelse i klagesaker og andre avgjørelser som kan volde tvil, skal likevel alltid treffes av registerføreren.
Delegeringsbeslutningen skal være skriftlig. Den skal nevne navnet på den som får tillagt myndighet og om utøvelsen av den delegerte myndighet er begrenset utover det som følger av annet ledd.

§ 4. Registerets innholdegen side

Skipsregisteret er et register for skip og rettigheter i skip, jf. sjøloven § 13 og § 20. Registeret kan føres elektronisk.
For alle skip, skal registeret inneholde byggeverkstedets navn og adresse, og om mulig byggenummer.
Registeret føres for øvrig på den måte Sjøfartsdirektoratet til enhver tid bestemmer.

§ 5. Dokumentjournalenegen side

Det føres en dokumentjournal for alle dokumenter, herunder meldinger, som mottas til registrering i skipsregisteret. Det skal føres en felles dokumentjournal for skipsregisterets forskjellige avdelinger.
Føring av dokumentjournalen skjer ved elektronisk databehandling.

§ 6. Betaling av gebyregen side

For registrering eller anmerkning i skipsregisteret, og for pantattest som gjelder skipsregisteret, skal det betales gebyr. Det kan også kreves gebyr for andre opplysninger som skal registreres. Gebyr skal betales på den måte Sjøfartsdirektoratet til enhver tid bestemmer.
Kravet sendes den som har begjært registreringsforretningen. Registrert eier pr. 1. januar, er ansvarlig for hele årsgebyret. Kravet forfaller til betaling innen 14 dager regnet fra utsendelsen av kravet.
Ved betaling via bank skal forhåndstrykket blankett med kundeidentifikasjon (KID) utstedt av Sjøfartsdirektoratet, eller den de bemyndiger, benyttes. Ved elektronisk betaling skal kundeidentifikasjon (KID) oppgis sammen med betalingsoppdraget til betalers bank. Betalingsformidlere skal avvise elektroniske betalingsoppdrag for gebyrer der det ikke er oppgitt gyldig kundeidentifikasjon (KID).
Det skal betales gebyr med følgende satser:
  • Nyregistreringer:
    • Nyregistrering NOR registreringspliktig, bareboatregistrering og bygg kr 4 408
    • Nyregistrering NOR ikke registreringspliktig (under 15 m) kr 4 408
    • Nyregistrering NOR ikke registreringspliktig (under 15 m) som må dokumenteres av Sjøfartsdirektoratet kr 3 101
  • Årsgebyr:
    • Årsgebyr NOR fritidsfartøy fra 7 meter, men under 24 meter kr 237
  • Endringer felles for alle fartøy:
    • Endring av andre juridiske roller kr 1 329
    • Endring av hjemsted kr 889
    • Registrering av pant kr 3 101
    • Registrering av flåtepant kr 3 101 pr. skip
    • Samtykke/påtegning av pant kr 2 656
    • Sletting av NOR-registreringspliktige fartøy og bareboatregistrering kr 2 656
    • Bareboat-utflagging kr 2 656
    • Pantattest/utskrift kr 796
    • Hjemmels- og heftelsesattest kr 796
    • Slettelsesattest kr 796
    • Journalbekreftelse kr 796
    • Kopi av dokument kr 308
    • Skipsliste kr 796
  • Endringer NOR pliktige (15 m og over) og bygg:
    • Registrering av endring eier kr 2 656
    • Endring av skips navn kr 3 531
  • Endringer NOR ikke registreringspliktige (under 15 m):
    • Registrering av endring eier kr 2 124
    • Endring av skips navn kr 889
    • Registrering av samtidig eier/navn/hjemsted kr 2 124.
Endret ved forskrifter 17 des 1999 nr. 1354 (i kraft 1 jan 2000), 15 feb 2008 nr. 154 (i kraft 1 juli 2008), 11 juli 2008 nr. 806, 14 des 2009 nr. 1648 (i kraft 1 jan 2010), 28 april 2010 nr. 633 (i kraft 1 juli 2010), 22 des 2010 nr. 1846 (i kraft 1 jan 2011), 5 jan 2012 nr. 17, 25 april 2012 nr. 428, 11 jan 2013 nr. 30, 19 des 2013 nr. 1616 (i kraft 1 jan 2014), 19 des 2014 nr. 1855 (i kraft 1 jan 2015), 15 des 2015 nr. 1641 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2016 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2197 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2181 (i kraft 1 jan 2019), 20 des 2019 nr. 2097 (i kraft 1 jan 2020), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020), 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020), 23 des 2020 nr. 3159 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3836 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2023), 22 des 2023 nr. 2316 (i kraft 1 jan 2024), 23 des 2024 nr. 3434 (i kraft 1 jan 2025), 10 des 2025 nr. 2849 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 2. Fremgangsmåte mv. ved registrering.

§ 7. Melding om skip til innføring i skipsregisteretegen side

Skip som er registreringspliktig eller begjæres registrert, jfr. reglene i § 2, skal eieren melde til innføring i skipsregisteret. Eies skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma.
Meldingen skal skrives på blankett eller sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet fastsetter hva som er en betryggende metode for å autentisere innsenderen av et elektronisk dokument og sikre meldingens integritet. Sjøfartsdirektoratet kan fastsette standardvilkår for tilgang til systemer for innsending av dokumenter, samt stille krav til elektroniske sertifikater.
Med meldingen skal det følge
  1. gjenpart av skipets målebrev eller for fartøy under 15 meter og fritidsfartøy mellom 15 og 24 meter dokumenterte måledata av lengde, bredde og dypgående eller dybde, jf. § 15,
  2. navneattest utstedt av Skipsregistrene, men likevel ikke for innretninger som nevnt i sjøloven § 33, og
  3. bilbrev (byggebevis), skjøte eller annet hjemmelsdokument som viser eierens adkomst til skipet.
For fritidsbåter gjort tilgjengelig eller tatt i bruk i EØS-området 16. juni 1998 eller senere skal det vedlegges dokumentasjon som viser at båten er CE-merket, samt båtens HIN-/CIN-/WIN-nr. For fritidsbåter gjort tilgjengelig eller tatt i bruk i EØS-området etter 1. januar 2006 skal det også fremlegges dokumentasjon som viser at motoren er CE-merket.
Videre vedlegges, unntatt i tilfelle som nevnt i sjølovens § 14 siste ledd, attest fra byggeverkstedet om at skipet blir levert eller satt i fart for verkstedets egen regning. Tilsvarende gjelder for innretninger, jfr. sjølovens § 33.
For skip som overføres fra utlandet, skal det vedlegges slettingsattest eller annen attest fra utenlandsk register i samsvar med sjøloven § 13 tredje ledd tredje punktum. Er målebrevet utstedt av eller på vegne av utenlandsk myndighet, skal Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger godkjenne at skipet har gyldig klasse og at det etter endt besiktelse vil være innrettet og utrustet i henhold til bestemmelsene i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet.
For skip som overføres fra norsk internasjonalt skipsregister vedlegges slettingsattest. Videre vedlegges bekreftet utskrift fra registeret. Alle registrerte heftelser i skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister kan, med rettighetshavernes samtykke, overføres til norsk ordinært skipsregister samtidig som skipet registreres i dette register og slettes i det norske internasjonale skipsregister.
For skip som ikke overføres fra utlandet eller overføres fra norsk internasjonalt skipsregister og som heller ikke er innført i skipsbyggingsregisteret og derfor ikke blir overført etter reglene i § 10, skal det opplyses om det er tinglyst noe vedrørende skipet i løsøreregisteret, og attest fra løsøreregisteret (utskrift av eierens blad) skal vedlegges. Utskrift av løsøreregisteret er nødvendig for at eventuelle tvangsforretninger som er anmerket i løsøreregisteret kan bli innført i skipsregisteret, jfr. sjølovens § 41. Har skipet de siste fem år vært eiet også av andre, bør eieren så vidt mulig opplyse dette og legge ved utskrift fra løsøreregisteret for disse.
For skip som omfattes av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) kapittel V om registrering og merking av fiskefartøy, skal kopi av bekreftelse på tildelt fiskerimerke følge. Er skipet under 7 m og det ikke omfattes av deltakerloven kapittel V, må eieren, for å få skipet registrert, avgi skriftlig forsikring om at skipet skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet, med angivelse av virksomhetens art, jf. sjølovens § 11 tredje ledd.
EØS-avtalens vedlegg XIII (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 789/2004) om overføring av lasteskip og passasjerskip mellom registre innen Fellesskapet og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 613/91 gjelder som norsk lovgivning, med de presiseringer og begrensninger som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen forøvrig.

§ 7a. Melding om skip til bareboatregistreringegen side

Skal et skip bareboatregistreres etter sjøloven § 40, skal befrakteren gi meldingen. § 7 annet ledd gjelder tilsvarende. Befraktes skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma.
Med meldingen skal det følge
  1. kopi av bareboat-certepartiet som angir eier, befrakter og certepartiets periode,
  2. nasjonalitetserklæring fra befrakter,
  3. gjenpart av skipets målebrev, jf. § 7 syvende ledd annet punktum,
  4. utskrift fra skipsregisteret i primærstaten som dokumenterer hvem som er skipets eier og alle registrerte rettighetshavere,
  5. skriftlig samtykke til bareboatregistrering i norsk skipsregister fra skipets eier og samtlige rettighetshavere, og
  6. attest fra skipsregisteret i primærstaten som viser at skipet midlertidig tillates å bareboatregistrere i skipsregisteret og seile under norsk flagg, og at skipet i certepartiets periode ikke har rett til å føre primærstatens flagg.
§ 18 om bekreftelse av underskrift gjelder tilsvarende for dokumenter angitt i annet ledd bokstavene d til f.
En tillatelse til bareboatregistrering kan gis for inntil ti år, men den kan ikke ha lengre varighet enn certepartiet. Tillatelsen kan forlenges for inntil fem år av gangen.

§ 7b. Melding om skip til bareboat-utflaggingegen side

Skal et skip bareboat-utflagges etter sjøloven § 40 b, skal eieren gi meldingen. § 7 annet ledd gjelder tilsvarende. Eies skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma.
Med meldingen skal det følge
  1. kopi av bareboat-certepartiet som angir eier, befrakter og certepartiets periode,
  2. skriftlig samtykke til at skipet kan bareboatregistreres i det utenlandske skipsregisteret fra samtlige rettighetshavere i skipet, og
  3. attest fra det utenlandske skipsregisteret som viser at skipet tillates å bareboatregistreres der.
§ 18 om bekreftelse av underskrift gjelder tilsvarende for dokumenter angitt i annet ledd bokstavene b og c.
En tillatelse til bareboat-utflagging kan gis for inntil ti år, men den kan ikke ha lengre varighet enn certepartiet. Tillatelsen kan forlenges for inntil fem år av gangen.

§ 7c. Nasjonalitetsbevisets innholdegen side

Nasjonalitetsbeviset skal inneholde opplysninger om skipets navn, kjenningssignal, IMO-identifikasjonsnummer, byggested og -år, brutto- og nettotonnasje, skipstype, hjemsted, register samt eierens navn og adresse. Bareboatregistreres et skip, skal nasjonalitetsbeviset i tillegg inneholde opplysninger om nasjonalitetsbevisets utløpsdato og befrakterens navn og adresse. For ikke-målepliktige skip kan brutto og nettotonnasje erstattes med lengde, bredde og dybde. Nasjonalitetsbeviset utstedes på formular fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

§ 7d. Utstedelse av nasjonalitetsbevisegen side

Straks registreringspliktige skip og skip som er bareboatregistrert etter sjøloven § 40 er innført i registeret, utstedes det nasjonalitetsbevis til dem. Ved endring av registrert navn, eier eller hjemsted, skal nytt nasjonalitetsbevis utstedes for ombytting med det gamle. Dette gjelder også ikke-registreringspliktige skip for hvilke det på eiers anmodning er utstedt nasjonalitetsbevis.
Er et nasjonalitetsbevis blitt uleselig eller bortkommet, kan nytt nasjonalitetsbevis utstedes av skipsregisterføreren etter skriftlig anmodning fra rederi/skipsfører. Det nye nasjonalitetsbeviset påstemples «duplikat».
Dersom nasjonalitetsbeviset er bortkommet, må dette bekreftes av rederi/skipsfører samtidig som det anmodes om nytt nasjonalitetsbevis. Dersom nasjonalitetsbeviset er ødelagt, skal det ødelagte dokumentet innsendes sammen med anmodning om utstedelse av nytt dokument. Kommer tapt nasjonalitetsbevis til rette etter at nytt nasjonalitetsbevis er utstedt, skal rederiet/skipsføreren omgående returnere duplikatet til skipsregisterføreren.
Kopi av utstedt nasjonalitetsbevis skal lagres elektronisk hos Sjøfartsdirektoratet.

§ 7e. Utlevering og oppbevaring av nasjonalitetsbevisegen side

Nasjonalitetsbeviset skal utleveres til rederen/skipsføreren eller den han har bemyndiget. Dokumentet kan også utleveres gjennom Sjøfartsdirektoratets stasjoner. Befinner skipet seg i utlandet, skal nasjonalitetsbeviset sendes rederen for videresending til skipsfører.
Når nasjonalitetsbeviset er mottatt, skal rederiet sende skipsregisteret en skriftlig bekreftelse om det. Rederiet skal returnere et tidligere nasjonalitetsbevis eller et midlertidig nasjonalitetsbevis som måtte være om bord. Er et skip bareboat-utflagget etter sjøloven § 40b, skal eieren returnere et tidligere nasjonalitetsbevis eller et midlertidig nasjonalitetsbevis som måtte være om bord.
Registreringspliktige skip, skip som er bareboatregistrert etter sjøloven § 40 og skip i utenriksfart skal oppbevare originalt nasjonalitetsbevis om bord.

§ 7f. Midlertidig nasjonalitetsbevisegen side

Dersom et skip ved utstedelse av nasjonalitetsbevis befinner seg i utlandet, og endelig nasjonalitetsbevis ikke kan ventes å nå frem før skipets avgang, kan midlertidig nasjonalitetsbevis utstedes av vedkommende utenriksstasjon etter instruks i hvert enkelt tilfelle fra Sjøfartsdirektoratet.
Midlertidig nasjonalitetsbevis kan også utstedes i tilfeller når vilkår for endelig registrering i skipsregisteret ikke er tilstede, men forventes å finne sted innen rimelig tid.
Dersom et skip ved utstedelse av nasjonalitetsbevis befinner seg i Norge, kan midlertidig nasjonalitetsbevis i ovennevnte tilfeller utstedes av Sjøfartsdirektoratets stasjoner etter instruks i hvert enkelt tilfelle fra Skipsregistrene.

§ 7g. Forbud mot registreringegen side

Skip som er oppført på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner over fartøy som har tatt del i ulovlig, urapportert eller uregulert fiske, samt fartøy som er underlagt forbud i medhold av lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 51 første ledd a og b, og som er oppført på Fiskeridirektoratets liste over slike fartøy, kan ikke registreres i Norsk Ordinært Skipsregister.

§ 7h. Statseide skipegen side

Skip som tilhører staten er unntatt fra registreringsplikt med mindre de nyttes i ervervsøyemed.

§ 8. Registrering av partrederiegen side

Ethvert selskap som har til formål å drive rederivirksomhet og hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, enten solidarisk eller i forhold til sine andeler i selskapet, skal i skipsregisteret innføres som partrederi, jfr. sjølovens § 101.
Et partrederi kan registreres som eier av flere skip når eier- og partsforholdene er de samme for skipene.
Eierne skal gi partrederiet navn. Navnet skal ikke kunne forveksles med navn på annet partrederi i registeret. Ved melding til registerføreren skal partrederiets navn oppgis.
Partrederiet anmerkes i registeret som hjemmelshaver til skipet.

§ 9. Melding om innføring i skipsbyggingsregisteretegen side

Begjæring om innføring i skipsbyggingsregisteret skal skrives på blankett eller sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet fastsetter hva som er en betryggende metode for å autentisere innsenderen av et elektronisk dokument og sikre meldingens integritet. Sjøfartsdirektoratet kan fastsette standardvilkår for tilgang til systemer for innsending av dokumenter, samt stille krav til elektroniske sertifikater.
Innføring i skipsbyggingsregisteret kan skje også om bestilleren er utenlandsk, idet det ikke gjelder noen nasjonalitetskrav som for ferdige skip.

§ 10. Overføring fra skipsbyggingsregisteret til skipsregisteretegen side

Når et skip meldes til innføring i skipsregisteret, skal det opplyses om skipet er innført i skipsbyggingsregisteret, jfr. reglene i § 7.
Registerføreren skal avslutte registreringen i skipsbyggingsregisteret og overføre de anmerkede rettsstiftelser til skipsregisteret. I skipsregisteret anmerkes hvilken dato og klokkeslett innføring i dokumentjournalen fant sted og som prioriteten regnes fra. For så vidt gjelder rettsstiftelser som består i overdragelse av eiendomsrett, medtas dog bare den siste. Heftelser som er slettet overføres ikke. Skipsbyggingsregisteret og skipsregisteret forsynes med krysshenvisninger.

§ 11. Innføring i dokumentjournalenegen side

Dokumentene registreres i journalen fortløpende etter den dato og det klokkeslett de blir mottatt til registrering. Dokumenter som er mottatt hos registerfører i samme postforsendelse skal anses mottatt samtidig. Dokumenter innkommet med morgenposten skal anses innkommet klokken 10.00. Dokumentjournalnummer, dato og klokkeslett påføres dokumentet.
Dokumentene registreres med løpende nummer for kalenderåret. Det nyttes bare ett nummer i dokumentjournalen selv om dokumentet gjelder flere skip.
Utdraget av dokumentet i journalen skal være kort, men det må tydelig angi hvilket dokument innføringen gjelder, dets datering og klokkeslett og de viktigste rettsstiftelser det inneholder, eventuelt med stikkord. Det må nøyaktig angis hva det stiftes rett i og hva som er betalt i gebyr.
For dokument som er mottatt til registrering, kan rekvirenten forlange at det gis kvittering, med opplysning om dato og klokkeslett for registreringen. Registerføreren kan forlange at rekvirenten leverer inn en ferdig utfylt kvittering for underskrift.

§ 12. Foreløpig innføringegen side

Når det blir satt frist for retting etter sjølovens § 16 annet ledd og når registreringsnekting blir påklaget, skal dokumentet føres foreløpig inn i registeret. Det skal anmerkes at innføringen er foreløpig. I registreringsattester, pantattester og utskrifter skal det gjøres oppmerksom på dokument som bare er foreløpig ført inn i registeret, jfr. reglene i § 25.

§ 13. Retur av åpenbart mangelfullt dokumentegen side

Dokument som åpenbart ikke kan registreres, kan returneres til rekvirenten uten at det gis dokumentjournalnummer. Er det et papirdokument som begjæres registrert, skal dokumentet returneres så raskt som mulig etter at dokumentet er kommet inn og bare når det er grunn til å tro at dette ikke vil føre til prioritetstap. Er det et elektronisk dokument som begjæres registrert, skal rekvirenten så raskt som mulig få melding om at dokumentet ikke er innført i dokumentjournalen. Rekvirenten skal gjøres kjent med grunnen til at dokumentet ikke kan registreres og at det ikke er innført i dokumentjournalen. Likeledes skal han gjøres oppmerksom på at dokumentet vil bli journalført dersom dette kreves. Fremsettes et slikt krav, journalføres dokumentet den dagen kravet kommer inn.
Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke nå kan registreres, treffer registerfører beslutning om nekting etter reglene i § 21.

§ 14. Anmerkning i skipsregisteretegen side

Et dokument anmerkes (ekstraheres) i skipsregisteret ved å innføre dokumentjournalnummer, dato og klokkeslett for mottakelsen, dokumentets betegnelse samt et kort utdrag av de viktigste rettsstiftelsene, herunder alle pengeheftelsene. Tilsvarende gjelder for tvangsforretninger. Melding, målebrev, skipets data og opplysninger om eierforhold mv. anmerkes i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser for føring av registeret.

Kapittel 3. Krav til dokumenter, bekreftelse av underskrift mv.

§ 15. Måledata for fartøy under 15 meter og fritidsfartøy mellom 15 og 24 meteregen side

Måledata skal omfatte:
  1. Lengde, dvs. den største lengde fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget,
  2. bredde, dvs. bredden målt utvendig på hud uansett materiale, fenderlister ikke medregnet,
  3. dypgående, for fritidsbåter som angitt i CE-dokumentasjon,
  4. for andre fartøyer, dypgående som er angitt fra produsenten,
  5. som alternativ til dypgående kan benyttes dybde, dvs. dybde målt midtskips i senterlinjen fra underkant av dekket til overkant av bunnstokk/ dobbeltbunn.
Lengde, bredde og dypgående eller dybde, for andre fartøy enn fiske- og fangstfartøy, kan dokumenteres ved byggebrev fra produsent, generalarrangementstegninger, CE-dokumentasjon, erklæring fra produsent eller tilsvarende dokumentasjon som registerfører finner ubetenkelig å kunne godta. For fiske- og fangstfartøy dokumenteres disse av Sjøfartsdirektoratet eller foretak godkjent av Sjøfartsdirektoratet.
Dersom måledata ikke kan dokumenteres, kan fartøyet ikke registreres. I særlige tilfeller kan rekvirenten begjære at oppmåling foretas av Sjøfartsdirektoratet.
Trenger registerføreren ytterligere opplysninger i forbindelse med en registreringsforretning, kan han forlange at rekvirenten fremskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra protokoller og dokumenter i registerets arkiv.

§ 16. Klarhet og formegen side

Et dokument til registrering skal ha tydelig skrift. Det skal dessuten være så klart formulert at det er utvilsomt hva rettsstiftelsen omfatter og hvor den skal innføres. Dokumentet bør være kort og så vidt mulig bare inneholde opplysninger som kan registreres, jfr. sjølovens § 20. Inneholder dokumentet opplysninger som ikke kan registreres, bør disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Er dokumentet ikke redigert slik, kan det forlanges at rekvirenten erstatter det med et nytt dokument.
Partene skal være entydig identifisert. For personer tildelt norsk fødselsnummer (fødselsdato + personnummer) skal dette oppgis. For personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal i stedet oppgis fødselsår og dato.

§ 17. Dokumenter på fremmed språkegen side

Dokument som forlanges registrert må være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk, men dokumentet kan likevel forlanges oversatt til norsk når det er nødvendig for sikkert å kunne avgjøre hvordan dokumentet skal forstås og anmerkes i registeret. Oversettelsen skal være bekreftet av translatør som er autorisert av norsk myndighet.
Registreringsattest, jfr. reglene i § 25, påføres originaldokumentet.
Oversettelsen betraktes som hjelpedokument, jfr. reglene i § 20.
Hjelpedokument på fremmed språk trenger ikke oversettelse hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

§ 18. Bekreftelse av underskriftegen side

Når det i eller i medhold av sjøloven er krav om underskrifter på dokumentet, skal det ved elektronisk registrering av dokumenter benyttes elektronisk sertifikat, jf. § 7. Ved bruk av slike elektroniske sertifikater stilles det ikke krav til vitnebekreftelser.
Ved papirbasert registrering hvor en underskrift skal være bekreftet, jf. sjølovens § 15 annet ledd, kan bekreftelse gis av to myndige vitner bosatt i Norge, eller av norsk
  • dommer eller dommerfullmektig,
  • lensmann eller lensmannsbetjent,
  • namsmann eller namsfullmektig godtatt av tingretten,
  • forliksmann,
  • advokat eller autorisert advokatfullmektig,
  • statsautorisert revisor eller registrert revisor,
  • notarius publicus.
Bekreftelsen kan også gis av utenlandsk notarius publicus.
Norsk notarius publicus omfatter også norsk utenrikstjenestemann i utlandet, for så vidt han er kompetent til å utføre notarialforretninger, jf. lov av 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten § 13. For utenlandsk notarius publicus beror det på vedkommende lands lovgivning hvilke stedlige myndigheter som er tillagt notarialfunksjoner.
I tilfelle underskrift på vegne av utenlandsk selskap, organisasjon eller annen juridisk person, skal notaren også bekrefte at den eller de som underskriver har myndighet til å forplikte vedkommende selskap mv.
Når det gjelder utenlandsk notar, bør hans underskrift i alminnelighet legaliseres av norsk utenrikstjenestemann.
Utstederen kan ikke bekrefte sin egen underskrift. Heller ikke den som erverver en rett ved dokumentet eller dennes ektefelle, foreldre, barn eller søsken eller en ansatt hos erververen kan bekrefte utstederens underskrift. Hvis dokumentet utstedes til norsk bank eller forsikringsselskap kan likevel bankens eller forsikringsselskapets funksjonærer bekrefte utstederens underskrift. Tilsvarende gjelder offentlige tjenestemenn når dokumentet er utstedt til staten eller en kommune.
Finner registerføreren det ubetenkelig, kan han godta et dokument til registrering selv om underskriften ikke er bekreftet på foreskreven måte.

§ 19. (Opphevet)egen side

§ 20. Hjelpedokumentegen side

Et dokument som ikke kan registreres, kan leveres inn som hjelpedokument når det tjener som bevis for et forhold av betydning for registrering eller sletting av et annet dokument (hoveddokument). Når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, skal det leveres hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Gjelder fullmakten rett til å utstede skjøte eller pantedokument, jfr. sjølovens § 15 annet ledd, gjelder reglene i § 18 om bekreftelse av underskrift tilsvarende for fullmaktsgivende underskrift.
Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av opplysninger som fremgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet ved registerførerens kontor. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter lagres elektronisk.
Det er tilstrekkelig med ett hjelpedokument selv om registreringen gjelder flere skip.
Sjøfartsdirektoratet avgjør om hjelpedokumenter kan sendes inn elektronisk.

Kapittel 4. Registreringsnekting og klagebehandling. Sletting mv.

§ 21. Registreringsnekting og klagebehandlingegen side

Inntil registreringsattesten, jfr. sjølovens § 17 første ledd, er underskrevet, kan et dokument nektes registrert.
Nektes et dokument registrert, skal rekvirenten og andre som saken direkte gjelder straks ha skriftlig underretning om dette i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte. I underretningen skal det gis begrunnelse for nektingen. Det skal også gis opplysning om adgangen til å klage til departementet, og om at klage i så tilfelle må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag underretningen er sendt. Har registerføreren fastsatt en lengre frist, skal denne fristen angis i stedet. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet.
Tilsvarende gjelder i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold, jfr. sjølovens § 16 siste ledd. Herunder kommer også krav om retting, hjemmelsnotering o.l.
Når klage kommer inn, skal registerføreren tilrettelegge saken og uten opphold sende erklæringen om klagen og sakens dokumenter til departementet om han ikke selv finner å ville oppheve eller endre sitt tidligere vedtak. Har noen opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, skal uttalelse så vidt mulig innhentes fra ham før klagesaken sendes til departementet. Vedkommende bør i alle fall senest ved oversendelsen underrettes om klagen. Registerføreren skal selv gi slik redegjørelse som er nødvendig for klagebehandlingen, herunder opplysning om når dokumentet ble ført inn i dokumentjournalen og når klagen kom inn. Klageren og eventuelle andre parter med kjent adresse skal sendes gjenpart av denne redegjørelsen. Nødvendige dokumenter i saken skal oversendes klageinstansen, eventuelt i kopi.
I dokumentjournalen skal det i tilknytning til innføringen av vedkommende dokument gjøres en kort merknad om at dokumentet er nektet registrert. Tilsvarende merknad føyes til den foreløpige innføringen i registeret. Blir avgjørelsen omgjort, gis en tilføyelse om det i dokumentjournalen, mens merknaden om nekting strykes i registeret.

§ 22. Samtykke fra rettighetshaver til visse disposisjoneregen side

Skal en rettighetshaver etter en registrert heftelse gi samtykke til at skip mv. slettes i skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret, må det legitimeres at den som gir sitt samtykke er rette vedkommende. Er heftelsen en negotiabel pantobligasjon, jfr. lov av 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev § 11, skal denne i alminnelighet fremlegges i original med samtykket påført, og den som gir samtykket må i henhold til obligasjonens tekst eller sammenhengende rekke transportpåtegninger fremtre som rettighetshaver. For obligasjon som er gitt rektaklausul – ikke til ordre – slik at den ikke er negotiabel, er det ikke nødvendig at obligasjonen fremlegges i original. Samtykket kan da gis som løs erklæring.
Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende når en rettsstiftelse i skipet eller annen disposisjon over det trenger samtykke fra rettighetshaver som følge av registrerte innskrenkninger i hjemmelshaverens rådighetsrett.
Påtegning om samtykke til sletting eller andre disposisjoner, blir registreringsmessig å behandle som alle andre påtegninger på tidligere registrert dokument (føring i dokumentjournal, gebyrberegning og anmerkning).

§ 23. Sletting av registrerte dokumenteregen side

Når et dokument slettes, anmerkes i registeret at dokumentet er slettet samt journalnummer, dato og klokkeslett for slettingen. På dokumentet gis attest om sletting etter reglene i § 25 første ledd. På første side skal dessuten settes et stempel e.l. som tydelig viser at dokumentet er slettet.

§ 23a. Sletting av skipegen side

Dersom et skip registrert i norsk ordinært skipsregister blir oppført på liste som nevnt i § 7g, kan registerføreren slette skipet fra registeret.
Før sletting foretas skal rederiet ha fått et skriftlig pålegg om å bringe forholdet i orden innen en bestemt frist. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet.
Skipsregistrene og klageinstansen for registreringsvedtak behandler bare saker om registreringsvilkår, og ikke berettigelsen av at skipet er registrert på liste som nevnt i § 7g.

Kapittel 5. Andre bestemmelser.

§ 24. (Opphevet)egen side

§ 25. Registreringsattest – anmerkninger – pantattestegen side

Attest om registrering, jfr. sjølovens § 17 første ledd, gis når dokumentet er endelig anmerket i skipsregisteret/skipsbyggingsregisteret. Det skal også attesteres under hvilken dato og hvilket klokkeslett samt under hvilket nummer dokumentet er registerført og hva som er betalt i gebyr for registreringen, eventuelt at registreringen er gebyrfri. Dersom opplysningene i dokumentet om skipets data ikke stemmer med det som står i registeret, gjøres anmerkning om dette i attesten.
For dokumenter som sendes elektronisk til registrering gis registeringsattesten som en kvitteringsmelding tilbake til innsender når dokumentet er endelig registrert i skipsregisteret. Kvitteringsmelding sendes til innsender elektronisk eller per post, eller gjøres tilgjengelig for innsender på annen betryggende måte. For dokumenter som sendes inn på papir til registermyndigheten, skal registreringsattesten påføres originaldokumentet eller gis på annen betryggende måte.
Når heftelser anmerkes på dokument, jfr. sjølovens § 17 annet ledd, tas med i særskilt pantattest, jfr. sjølovens § 17 tredje ledd, eller slettelsesattest, jfr. sjølovens § 28 tredje ledd og § 32 fjerde ledd, skal anmerkningen inneholde navnet på heftelsen eller dokumentet og dato/klokkeslett for registreringen. Videre skal kort nevnes hva heftelsen i hovedtrekk går ut på – herunder dens pålydende beløp, eventuelt verdi – og hvem som er rettighetshaver. Er heftelsen ikke endelig anmerket i registeret, gis opplysning om det.
I tilfelle forhåndsregistrering, jfr. sjølovens § 14 siste ledd, angis dato og klokkeslettet dokumentet anses journalført, jfr. sjølovens § 24 fjerde ledd.
Anmerkninger, særskilt pantattest eller slettelsesattest kan gis ved kopi av vedkommende registerblad.

§ 26. Melding om endring.egen side

Inntrer det endring i de opplysninger som skipsregisteret inneholder om et skip, jfr. sjølovens § 13 første ledd, skal eieren gi melding til registerføreren, jfr. sjølovens § 13 annet ledd. Eieren trenger likevel ikke gi melding om ny måling (ommåling) av skip og de endringer i skipets data som fremgår av det nye målebrevet, jfr. tredje ledd nedenfor.
Med melding om endring av skipets data skal følge skriftlig bevis for endringen. For skip over 15 m skjer endring av skipets navn ved søknad til Sjøfartsdirektoratet. For endring av hjemsted er det tilstrekkelig med eierens skriftlige erklæring om hvor hjemstedet skal være. Endring av eierforholdet anses meldt samtidig som hjemmelsdokument sendes til registrering. Som hjelpedokument til hjemmelsdokument skal følge erklæring som viser at nasjonalitetsvilkårene er oppfylt, jf. sjøloven § 1 og § 4. Erklæringen skal skrives på blankett eller sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
Enhver melding fra Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger om ny måling (eventuelt nytt målebrev) av skip som er innført i skipsregisteret, skal registreres uten gebyrberegning, hos registerføreren.
Har registerføreren grunn til å anta at det er skjedd endring i noe som står anmerket skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret, uten at pliktig melding er sendt innen den fastsatte frist, jfr. sjølovens § 13 annet ledd, skal han straks søke forholdet brakt på det rene og i tilfelle henstille til den anmeldelsespliktige om å besørge melding innsendt uoppholdelig. Får registerføreren kjennskap til forhold som gjør at skipet skal slettes, skal han gå frem etter reglene i sjølovens § 28. For skipsbyggingsregisterets vedkommende vises til sjølovens § 32 annet ledd tredje punktum.
I den utstrekning registerføreren begjærer det av hensyn til sine oppgaver etter lov eller forskrift, plikter politiet, skipstilsynet, tollvesenet og tilsynsmenn etter lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer å gi uttalelser og foreta undersøkelser, bl.a. av skip og skip under bygging.

§ 27. Ekspedering av dokument, utskrift mv.egen side

Enhver kan kreve bekreftet utskrift av dokument innført i dokumentjournalen og register som føres av registerføreren, herunder pantattest.
Dokumentene ekspederes – og utskriftene gis – i den rekkefølge dokumentene eller kravet er kommet inn. Når rekvirenten gjør det sannsynlig at rask ekspedering er særlig viktig for ham, kan dokument til registrering, utskrift, attest e.l. tas utenfor tur. I slike tilfelle må det alltid undersøkes om det blant dokumentene innført i dokumentjournalen som foreløpig ikke er anmerket i registeret, kan være noe dokument som skal anmerkes som heftelse på det dokument eller i den attest kravet gjelder.
Rekvirerte oppgaver over visse grupper av dokumentjournalførte dokumenter gis i den rekkefølge registerføreren bestemmer.
Registerfører kan tillate at det gis ubekreftede oppgaver eller utskrifter vedrørende registrering, bl.a. ved historiske eller andre vitenskapelige undersøkelser.

§ 28. Ekspedisjonstid – adgang til gjennomsyn av registre mv.egen side

Ekspedisjonstiden på registreringskontoret skal på ordinære kontordager være fra kl. 09:00 til kl. 15:00. Er kontortiden enkelte dager slutt før kl. 15:00, f.eks. julaften og nyttårsaften, skal kontoret holde åpent for ekspedering fra kl. 09:00 til kontortidens slutt. Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at det settes kortere ekspedisjonstid.
Utenfor denne tiden vil det være anledning til å levere dokumenter til registrering alle hverdager, herunder lørdager og alle dager som er norske nasjonale helligdager, i tiden mellom kl. 07:00 og kl. 24:00 dersom dette er nødvendig av hensyn til samtidig sletting eller registrering i utenlandske registre. Tilsvarende gjelder også når hensynet til utenlandske rettighetshavere tilsier det. Innlevering av dokumenter utenfor ekspedisjonstiden må alltid avtales med registerføreren.
Elektroniske dokumenter, jf. § 7, kan leveres til registrering utenfor ekspedisjonstiden.
I ekspedisjonstiden er det adgang for publikum til å se igjennom registeret.
Det er adgang til å begrense telefonforespørsler til ekspedisjonstiden.

§ 29. Kunngjøring etter sjølovens § 29 og § 36egen side

Oppfordring til mulige rettighetshavere eller mulige eiere om å melde seg til registerføreren kunngjøres en gang i Norsk Lysingsblad og på Sjøfartsdirektoratets nettsted. Oppfordringer etter sjøloven § 29 skal i tillegg kunngjøres i minst en riksdekkende avis.
Så fremt den som i registeret er oppført som rettighetshaver eller hjemmelshaver har kjent adresse, bør registerføreren også varsle vedkommende i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte.

§ 30. Driftsavbruddegen side

I forbindelse med større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger kan Sjøfartsdirektoratet stenge for mottak og registrering av elektroniske og papirbaserte dokumenter i den perioden som anses nødvendig av hensyn til det arbeidet som skal utføres. Papirdokumenter som har kommet inn under stengningen, vil anses mottatt på det tidspunkt stengningen opphører.
Sjøfartsdirektoratet skal varsle brukerne om planlagt stengning, om mulig i god tid.
Ved uforutsett driftsavbrudd kan Sjøfartsdirektoratet stenge for registrering av papirbaserte dokumenter. Elektroniske dokumenter levert under driftsavbrudd, er ikke å anse som mottatt på leveringstidspunktet. Kolliderer rettserverv som er levert under driftsavbrudd, innføres disse i dagboken på samme tidspunkt og er likestilt.

§ 31. Ikrafttredelseegen side

Denne forskrift trer i kraft 1. august 1992, dog med unntak av § 7 siste ledd som trer i kraft etter nærmere bestemmelse av Nærings- og fiskeridepartementet. Fra samme dag oppheves forskrift om registrering av skip m.m. fastsatt 20. november 1975.