Lovspeil

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10

Denne siden viser Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2025-07-04
Nummer
1444
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2025-08-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområde og formålegen side

(1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10.
(2) Grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 er en mastergradsutdanning som skal kvalifisere for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen, jf. krav fastsatt med hjemmel i opplæringslova § 17-3. Utdanningen skal bygge på opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen.
(3) Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr en integrert, profesjonsrettet grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, basert på forskning og erfaringskunnskap. Utdanningen skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Lærerutdanningsinstitusjonene skal sikre helhetlige studieprogrammer gjennom ledelse og organisering som involverer alle relevante fagmiljøer. Utdanningen skal gi internasjonale perspektiver, sette lærerprofesjonen inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.
(4) Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere for en profesjonsutøvelse som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og for videre studier på ph.d.-nivå. Utdanningen skal gi et profesjonsetisk grunnlag, ruste for kontinuerlig profesjonell utvikling og kvalifisere studentene til å videreutvikle skolen som en institusjon for danning og læring i et demokratisk og mangfoldig samfunn.
(5) Grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 skal kvalifisere studentene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske elevers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

§ 2. Læringsutbytteegen side

(1) Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2, mastergrad).
(2) Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte:
  • Kunnskap
    Kandidaten
    • har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
    • har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
    • har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
    • har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
    • har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
    • har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøvesystemer, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
    • har inngående kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
    • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
    • har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
  • Ferdigheter
    Kandidaten
    • kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
    • kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
    • kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse
    • kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
    • kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
    • kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
    • kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
    • kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
    • kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
  • Generell kompetanse
    Kandidaten
    • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
    • kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
    • behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
    • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
    • kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
    • kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.

§ 3. Struktur og innholdegen side

(1) Utdanningen har et omfang på 300 studiepoeng og består av:
  • 1.–3. studieår:
    • minst fem dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen
    • minst 80 dager praksis, veiledet, variert og vurdert
    • pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng
    • fag I (masterfaget), minst 60 studiepoeng
    • fag II (undervisningsfag), minst 60 studiepoeng
    • fag III (nytt undervisningsfag, skolerelevant fag eller fordypning i undervisningsfag), 30 eller 60 studiepoeng.
    Fag I (masterfaget) kan være:
    • undervisningsfag, 60 studiepoeng
      eller
    • profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk, 30 studiepoeng, som sammen med pedagogikk og elevkunnskap utgjør 60 studiepoeng i 1.–3. år.
    Fag III kan være:
    • undervisningsfag eller et skolerelevant fag, 30 studiepoeng, hvis masterfaget er undervisningsfag
    • nytt undervisningsfag, 60 studiepoeng, hvis masterfaget er profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk.
    Alle studenter skal ha minst 60 studiepoeng i to undervisningsfag.
  • 4.–5. studieår:
    • minst 30 dager praksis, veiledet, variert og vurdert
    • pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng
    • fag I (undervisningsfag som masterfag), 90 studiepoeng
      eller
    • fag I (pedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag), 60 studiepoeng, og fag II eller III, 30 studiepoeng, som bygger på 60 studiepoeng i 1.–3. år.
(2) Utdanningen skal omfatte to til tre undervisningsfag. Alle undervisningsfagene skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen.
(3) Temaet vitenskapsteori og metode skal introduseres tidlig i studiet. Det skal være progresjon i temaet gjennom utdanningen.
(4) Fag 1 (masterfaget) kan være et undervisningsfag, profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk. Hvis studenten har valgt å fordype seg i undervisningsfag, skal faget utgjøre 90 studiepoeng over 4. og 5. studieår, eventuelt med bidrag fra pedagogikk og spesialpedagogikk. Det obligatoriske pedagogikk og elevkunnskapsfaget i 4. og 5. studieår kommer i tillegg til pedagogikkfaglige bidrag i masterfordypningen. Hvis studenten har valgt pedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag, bør dette knyttes til undervisning i fag. Studenten skal i 4. eller 5. studieår velge 30 studiepoeng i et undervisningsfag, som bygger på 60 studiepoeng i faget i 1.–3. studieår.
(5) I løpet av de første tre studieårene skal studentene gjennomføre en profesjonsrettet FoU-oppgave knyttet til studentens fag. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven.
(6) Masteroppgaven skal være på minimum 30 studiepoeng. Den skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. Masteroppgaven i pedagogikk eller spesialpedagogikk bør knyttes til undervisning i fag.
(7) Praksisstudiet skal bestå av minst 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis og være en integrert del av utdanningen. Praksisstudiet skal fordeles med minst 80 dager i løpet av de første tre årene og minst 30 dager i løpet av de siste to årene. Hoveddelen av praksisstudiet skal fordeles på høyere og lavere årstrinn på grunnskolens trinn 5–10. Inntil 15 dager kan legges til andre relevante praksisarenaer. Overganger i utdanningsløpet bør være en del av praksisstudiet. Praksisstudiet skal være tilpasset studentenes fagvalg og bidra til at studentene utvikler evnen til å utforske, reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksisstudiet.

§ 4. Nasjonale retningslinjer og studieplanegen side

(1) Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide studieplaner som beskriver hvordan institusjonen legger til rette for en integrert utdanning på masternivå med helhet og sammenheng.
(2) Studieplanen skal inneholde bestemmelser om faglig innhold, inkludert samiske emner og tverrfaglighet, praksis, organisering, arbeidsformer, vurderingsordninger og internasjonalisering. Studieplanen skal beskrive hvordan institusjonens utdanningsprogram legger til rette for utvikling av studentenes kommunikasjonsferdigheter – muntlige og skriftlige (bokmål og nynorsk). Studieplanen skal vedtas av institusjonens styre.

§ 5. Nasjonale deleksameneregen side

Departementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og om resultatet skal føres på vitnemålet.

§ 6. Godkjennings- og fritaksbestemmelseregen side

(1) Utdanning som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, kan gi grunnlag for faglig godkjenning etter universitets- og høyskoleloven § 9-1, § 9-2 eller § 9-3. Utdanning som kan gi grunnlag for godkjenning, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i grunnskolelærerutdanningen. Institusjonene må sikre at rammeplanens krav om fagdidaktikk og praksis er ivaretatt i kandidatens samlede sluttkompetanse.
(2) For studenter som ikke velger norsk som ett av sine fag, kan det gis fritak for vurdering i én av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Tilsvarende fritak gjelder også for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som har norsk i fagkretsen, er det ingen fritaksbestemmelser fra målformene.
(3) Godkjenning og fritak skal føres på vitnemålet.

§ 7. Ikrafttredelse og oppheving av forskriftegen side

(1) Forskriften trer i kraft 1. august 2025.