Lovspeil

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole

Denne siden viser Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2005-05-26
Nummer
1811
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2005-05-26, opptak høst 2007
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområdeegen side

  1. Forskriften gjelder for studier ved Norges idrettshøgskole, unntatt studier på doktorgradsnivå.
  2. Forskriften gir regler om opptak til studier, organisering av studier, eksamen, krav for tildeling av grader og bestemmelser om studentens og høgskolens plikter og rettigheter.

§ 2. Definisjoneregen side

StudiepoengMål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid.
StudieprogramEt studieløp bestående av flere emner. Studieprogram kan ha fra 30 til 300 studiepoengs omfang.
ProgramplanBeskriver et studieprogram, hvordan det er bygget opp og hvordan emnene som inngår hører sammen.
EmneDen minste studieenheten. Alle emner skal ha omfanget målt i studiepoeng.
EmneplanBeskriver mål, organisering, arbeidsmåter, vurderingsordninger, anbefalt litteratur og pensum i et emne.
Faglig fordypning60 studiepoeng i bachelorprogram eller tilsvarende utgjør faglig fordypning. Hvilke emner som skal inngå er definert i studieprogrammets programplan.
Faglig spesialisering90 studiepoeng i bachelorprogram eller tilsvarende utgjør faglig spesialisering. Hvilke emner som skal inngå er definert i studieprogrammets programplan.
Eksamen/vurderingFormell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av et emne.
Utsatt eksamenFor studenter som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen og for studenter som ikke besto ordinær eksamen.

Kapittel II. Opptak

§ 3. Opptaksrammeregen side

Styret fastsetter opptaksramme for det enkelte studieprogram.

§ 4. Generelt opptaksgrunnlagegen side

For opptak til alle studier ved Norges idrettshøgskole kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt av Kunnskapsdepartementet gjennom forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.

§ 5. Opptakskrav for de enkelte studieregen side

  1. Opptakskrav til 3-årig bachelorprogram som tilbys gjennom Samordna opptak: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse.
  2. Opptakskrav til årsstudier som tilbys gjennom Samordna opptak: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse
  3. Opptakskrav til 2. studieår bachelorstudier ved NIH: Opptakskrav til det enkelte studium er fastsatt i programplanen.
  4. Opptakskrav til øvrige studieprogram på lavere grads nivå: Opptakskrav til det enkelte studium er fastsatt i programplanen.
  5. Opptakskrav til det enkelte masterprogram er fastsatt i programplanen.
  6. Opptakskrav til lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag: Generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav LÆRER.

§ 6. Rangeringsregler for de enkelte studieregen side

Når antall kvalifiserte søkere overstiger tilgjengelige studieplasser blir søkerne rangert på følgende måter til studieprogrammene:
  2. Søkere til direkte opptak til 2. studieår på bachelorstudier ved NIH blir rangert på grunnlag av karakterene fra opptaksgrunnlaget.
  3. Søkere til øvrige studieprogrammer på lavere grads nivå: rangeringsregelverk til studium er fastsatt i programplanen.
  4. Søkere til mastergrad. Rangeringsregelverk til studiet er fastsatt i programplanen.

§ 7. Kvoteregen side

Opptak til studieplasser som omfattes av kvoteordningene, forutsetter at generelle og spesielle opptakskrav er oppfylt. Høgskolen har følgende kvoter:
  1. Idrettens kvote: Totalt inntil 10 av studieplasser på følgende 3-årige bachelorstudier kan tildeles søkere som er innstilt av Norges idrettsforbund:
    1. Bachelor Sport Management
    2. Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi
    3. Bachelor i trening, helse og prestasjon.
  2. Inntil fire studieplasser i 2. studieår på følgende bachelorstudier ved NIH kan tildeles til søkere som er innstilt av Norges Idrettsforbund:
    1. Bachelor i Sport management
    2. Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi
    3. Bachelor i trening, helse og prestasjon.
  3. En studieplass på master i idrettsfysiologi og bevegelseslære, master i idrettsmedisin eller master i idrett og samfunnsvitenskap kan tildeles tilsvarende til søker som er innstilt av Norges idrettsforbund.

§ 8. Overgang mellom studieprogramegen side

1. En student kan normalt få overgang fra et årsstudium/1BA til et bachelorstudium innenfor samme fagområde dersom:
  1. studenten har fått studierett gjennom ordinært opptak, møtt til studiestart og registrert seg på det studieprogrammet vedkommende ble tatt opp til, og
  2. studieprogrammet studenten søker overgang til ikke er lukket ved poengrangering, og
  3. studenten oppfyller opptakskravet til studieprogrammet.
2. Dersom studieprogrammet er lukket med poengrangering, kan overgang vurderes dersom studentens poengsum er lik eller høyere enn medianen ved siste opptak.
3. En student som får innvilget overgang, mister studieretten til det studieprogrammet vedkommende søker overgang fra og får tildelt ny studierett ved det nye studieprogrammet.
4. Studenter som ønsker overgang til et studieprogram som ikke omfattes av denne overgangsordningen, må søke om opptak på vanlig måte.
5. Studenter må søke om overgang innen fastsatt frist.

§ 9. Opptakskomitéegen side

Styret kan oppnevne opptakskomité for opptak til studier på lavere og høyere grads nivå. Styret fastsetter mandat for opptakskomiteen.

§ 10. Søknadsfristeregen side

  1. For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene.
  2. Søknadsfrister for øvrige studier fastsettes av Studieutvalget og kunngjøres samtidig med utlysning av studieprogrammet.

§ 11. Politi- og helseattestegen side

For enkelte studier kreves at studenter legger fram politiattest, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-2 og/eller helseattest. Når søker får tilbud om et studieprogram som har krav om politiattest og/eller helseattest, skal høgskolen i tilbudet opplyse om dette kravet og frist for å levere nødvendige attester.

§ 12. Reservering av studieplassegen side

Søkere som er tatt opp som student ved Norges idrettshøgskole kan få reservert studieplassen i inntil to år grunnet innkalling til førstegangstjeneste, og i ett år grunnet graviditet, eller sykdom som er til hinder for gjennomføring av ordinær undervisning eller annen vektig grunn. Den som får innvilget søknad om utsatt studiestart, får reservert studieplassen til neste gang studieprogrammet har ordinær studiestart.

§ 13. Opptak som emnestudentegen side

(1) Personer uten studierett på høgskolens studieprogram kan få anledning til å følge undervisning og ta eksamen i emner med ledig kapasitet, som emnestudent. Emnestudenter må fylle opptakskrav til studieprogrammet som emnet inngår i, og forkunnskapskrav som er fastsatt for emnet. Emnestudenter må betale semesteravgift for å følge undervisning og ta eksamen. Søkerne rangeres etter tidspunktet hvor NIH mottar komplett søknad.
(2) Emnestudenter skal ha samme vurderingsform og vurderingsordning som ordinære studenter i emnet, og kan ikke ta eksamen etter tidligere ordninger. Emnestudenter omfattes av øvrige krav som ordinære studenter har om frammøte, deltakelse i gruppearbeid eller liknende.
(3) Opptak som emnestudent gir rett til å følge undervisning og ta eksamen i samme semester. Emnestudenter har bare mulighet til å ta enkeltemner ved høgskolen, ikke hele studieprogram. En emnestudent kan takke ja til maksimalt emner som utgjør 30 studiepoeng per studieår.

§ 14. Søknad og dokumentasjonegen side

Søknad om opptak skjer via Samordna Opptak eller Søknadsweb. Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden eller lastes opp i søkerportalen innen fastsatt frist.

Kapittel III. Programplan

§ 15. Innhold i program- og emneplaneregen side

  1. Studiene ved Norges idrettshøgskole er organisert i studieprogram, som består av flere emner. Alle studieprogram skal ha en programplan som fastsetter:
    • Studieprogrammets/fagområdets læringsutbytte, omfang, innhold, organisering, arbeidsformer, eksamensordning og prøve- og vurderingsform.
    • Studieprogrammets læringsutbytte er i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
    • Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller fagområdet.
    • Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i.
    • Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet. Alle emner skal ha en emneplan som fastsetter emnenes navn og kode, læringsutbytte, organisering og arbeidsformer, vurderingsordning og pensum. I emner der hoveddel av undervisning foregår på annet språk enn norsk, skal dette angis i emneplan.
    • Hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til fordypning.
    • Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet.
    • Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, muntlige framlegg, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger.
    • Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.

§ 16. Fastsetting av program- og emneplaneregen side

Styret vedtar programplan for studieprogram etter anbefaling fra Studieutvalget i forbindelse med etablering av nytt studieprogram. Studieadministrative forhold i planene skal avklares med studieavdelingen før planene leveres til behandling i Studieutvalget. Programleder godkjenner emneplaner og endringer i program- og emneplaner så lenge endringene ikke medfører betydelige endringer i studiets målsetting, innhold og ressursrammer.
Endringer i program- og emneplaner skal ferdigstilles i løpet av høstsemesteret dersom endringene skal gjelde fra kommende studieår.

Kapittel IV. Studierett, permisjon, utdanningsplan og undervisningsterminer

§ 17. Studierett og studieprogresjonegen side

  1. Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner som inngår i dette. En student som ikke fyller eventuelle betingelser som er knyttet til det enkelte studieprogram ved studiestart, mister studieretten.
  2. Studieretten opphører når:
    1. Studenten har fullført studieprogrammet eller
    2. NIH mottar melding fra studenten om at vedkommende trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført eller
    3. Studentene har brukt alle eksamensforsøk på et emne som er obligatorisk i studieprogrammet hvor studenten har studierett eller
    4. studenten blir fratatt sin studierett.
  3. En student på lavere grads studier som ikke har inngått utdanningsplan med redusert progresjon, mister studieretten dersom studieprogresjonen er:
    • 30 studiepoeng eller mindre etter første studieår,
    • 60 studiepoeng eller mindre etter andre studieår,
    • 90 studiepoeng eller mindre etter tredje studieår,
    • 120 studiepoeng eller mindre etter fjerde studieår.
    I tillegg må alle emner fra første år bachelor i idrettsvitenskap være bestått før studentene kan starte på tredje år bachelor i idrettsvitenskap.
    Unntatt fra bestemmelsene om progresjon er studieprogram som er definert som deltidsstudier.
  4. En student på mastergradsstudier som ikke har inngått utdanningsplan med redusert progresjon, mister studieretten dersom studieprogresjonen er:
    • 30 studiepoeng eller mindre etter første studieår,
    • mindre enn 60 studiepoeng etter andre studieår,
    • mindre enn 120 studiepoeng etter tre år.
  5. Studenter har rett til å inngå utdanningsplan med redusert progresjon. Årsaker kan være funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, toppidrettsstatus, graviditet, sykdom og skade som er til hinder for gjennomføring av undervisning, eller annen vektig grunn.

§ 18. Permisjonegen side

Årsaker til permisjon kan være; tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, toppidrettsstatus, graviditet, sykdom og skade som er til hinder for gjennomføring av undervisning, eller annen vektig grunn. Permisjon gis normalt bare for ett år.
I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen.

§ 19. Utdanningsplan, veiledningskontrakt og semesterregistreringegen side

  1. En student som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale inngått mellom studenten og høgskolen. Utdanningsplanen skal angi partenes viktigste rettigheter og plikter. Utdanningsplanen skal være inngått i løpet av studentens første semester. Dersom utdanningsplanen skal ha vesentlige avvik fra programplanen skal institutt som har det faglige ansvaret for studiet ha anledning til å uttale seg før planen blir utformet.
  2. En student som er tatt opp til masterprogram skal inngå veiledningskontrakt i første studieår. Veiledningskontrakten skal blant annet regulere omfanget og varigheten av veiledningen. Kontrakten inngås mellom studenten og det instituttet som studenten er tatt opp til.
  3. Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen og mastergradskontrakten blir overholdt.
  4. Studenten må betale semesteravgift og bekrefte sin utdanningsplan hvert semester innen fastsatt frist for å beholde sin studie- og undervisningsrett.
  5. En student som er fritatt for å betale semesteravgift pga. utvekslingsordninger eller lignende skal bekrefte sin utdanningsplan på samme måte som øvrige studenter.
  6. Studieutvalget fastsetter frister, jf. § 18 nr. 4 og 6, § 24 nr. 3 og 4 samt § 26 nr. 2.

§ 20. Studieåretegen side

Høstsemesteret varer normalt 19 uker. Vårsemesteret varer normalt 21 uker. Påskeferie er fra og med mandag etter palmesøndag til og med tirsdag etter påske.

§ 21. Delstudium i utlandetegen side

Alle bachelor- og masterstudier skal gi mulighet til inntil ett semesters studieopphold (30 studiepoeng) eller praksis i utlandet.
Studenten må normalt ha bestått først år bachelor i idrettsvitenskap før utreise og skal ellers tilfredsstille evt. språk- og/eller karakterkrav høgskolens partnere stiller til innreisende studenter.
Studenter som studerer ved et lærested i utlandet som en del av utdanningen ved NIH skal bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift ved NIH før utreise for å opprettholde sin studierett.
NIH skal legge til rette for delstudier i utlandet gjennom å gi generell veiledning om blant annet samarbeidsavtaler og finansieringsordninger.

Kapittel V. Innpassing

§ 22. Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag osv. fra institusjon under lovenegen side

Instituttene avgjør søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra en institusjon som går inn under lov om universiteter og høyskoler.

§ 23. Godkjenning av grad eller utdanning fra institusjon som ikke går inn under lovenegen side

Instituttene avgjør søknad om å få godkjent grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som jevngod med grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som gis ved høgskolen.

§ 24. Reduksjon i studiepoengegen side

Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig sett dekker hverandre helt eller delvis, får redusert den samlede studiepoengsummen for de aktuelle emnene. Den fagseksjon som er ansvarlig for emnet gjør vedtak om slik reduksjon.

Kapittel VI. Eksamen

§ 25. Avvikling av eksameneregen side

Eksamen skal fremme læring, sikre kvalitet og ivareta studentenes rettssikkerhet. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Det skal framgå klart av program- eller emneplanen hvilke eksamener og vurderinger studenten skal ta underveis og framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver mv. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves i hvert emne. Dette kan skje i form av avsluttende eksamen, vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til programplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkelte emner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i programplanen.

§ 26. Vilkår for å gå opp til eksamenegen side

  1. For å melde seg opp til eksamen må studenten fylle de generelle opptakskrav til studier ved NIH og eventuelle opptakskrav fastsatt til studieprogrammet eller emnet.
  2. Dersom spesielle arbeids-/studiekrav, godkjent obligatorisk oppgave, undervisning eller praksis er en forutsetning for at studenten kan gå opp til eksamen, skal slike vilkår være fastsatt i emne- eller programplanen.
  3. For å få gå opp til eksamen må studenten være registrert og oppmeldt til eksamen innen de frister som er fastsatt av høgskolen.
  4. For å få gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift innen fastsatt frist.

§ 27. Privatisteregen side

  1. Tidligere studenter uten studierett til studieprogram eller emne men med adgang til å ta eksamen etter lov om universiteter og høyskoler må fylle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til § 3-10.
  2. Privatister skal betale vederlag ved oppmelding til eksamen som dekker NIHs utgifter til å arrangere eksamen for privatisten og semesteravgift.
  3. Privatister må gi skriftlig melding om oppmelding til eksamen til studieavdelingen innen fastsatt frist.

§ 28. Oppmelding til eksamenegen side

Studenter skal melde seg til eksamen for det enkelte semester gjennom utdanningsplanen, innen de fastsatte frister. Studenter som skal ta utsatt eksamen skal melde seg til eksamen gjennom Studentweb. Frist for oppmelding til utsatt eksamen er normalt to uker før eksamen.

§ 29. Trekk fra eksamenegen side

Studenter som ønsker å trekke seg fra en eksamen de er meldt opp til må gjøre dette senest en måned før første vurderingsordning starter. Det teller som et eksamensforsøk dersom studenten trekker seg når det er mindre enn en måned til eksamen starter. Trekkfristen gjelder også for hjemmeeksamen, slik at studenten må trekke seg senest en måned før oppgaven blir gjort kjent.

§ 30. Eksamens- og vurderingsformeregen side

Aktuelle eksamens- og vurderingsformer kan være skriftlig eksamen under tilsyn, muntlig eksamen, skriftlig hjemmeeksamen, praktisk-metodisk eksamen, ferdighetsprøver, laboratorieøvelser, prosjektarbeid, praksis, mastergradsoppgave, avhandling, prøveforelesning eller framføringer eller en kombinasjon av disse eksamensformene. Eksamen kan være individuell eller gruppebasert.

§ 31. Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språkegen side

Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål eller nynorsk i samsvar med den målformen eksamenskandidatene har valgt ved oppmelding til eksamen. Unntak kan forekomme i overensstemmelse med forskrift om målform i eksamensoppgaver.
Eksamensbesvarelser kan leveres på svensk, dansk eller engelsk som alternativ til norsk. Studenter på lærerutdanningene må levere eksamensbesvarelser på norsk.
Eksamensbesvarelsen kan kreves på engelsk hvor det er et engelskspråklig emne og vurderingsformen krever samarbeid mellom norske og internasjonale studenter. I disse tilfeller skal språk på besvarelsen fremkomme i emneplanen.

§ 32. Særordninger til eksamenegen side

  1. Studenter som har permanent behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må innen 1. september søke om dette for studierettsperioden. Studenter som får akutt behov for tilrettelegging, må søke om dette så snart som mulig etter at behovet oppstår. Tilrettelegging kan gis til kandidater som dokumenterer nedsatt funksjonsevne, gravide med dokumentert behov for hvile, mødre som ammer etc.
  2. Studenter med norsk som fremmedspråk kan gis utvidet tid etter søknad. Slik tid gis normalt kun det første studieår i Norge.
  3. Studenter med norsk som fremmedspråk kan søke høgskolen om å få oppgaver på engelsk innen 15. september for kommende studieår.

§ 33. Antall forsøk til eksamenegen side

  1. Bacheloroppgaver i 3. studieår i bachelorprogrammene som er vurdert, kan omarbeides og leveres inn til ny vurdering én gang.
  2. En masteroppgave som har fått et ikke-bestått eksamensresultat, kan bare én gang leveres på nytt som et nytt eksamensforsøk. En masteroppgave som har fått et bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form. Det er ikke anledning til å skrive ny masteroppgave innenfor det samme tema og med samme datagrunnlag.
  3. For andre eksamener enn de som er nevnt i nr. 1 og 2 har en student anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne maksimalt tre ganger. I særlige tilfeller kan studieutvalget gi dispensasjon fra tregangersregelen. Dersom en student unnlater å møte til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som om studenten har gått opp til eksamen én gang. Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen, har ikke brukt et eksamensforsøk.
  4. Ved endring av karakteruttrykk ved gjentak av eksamen gjelder følgende:
    1. For studenter som gjentar en eksamen som er bestått med bokstavkarakter gjelder følgende: Ved ikke bestått eksamen vil tidligere bokstavkarakter bli stående som tellende karakter. Ved bestått eksamen vil «Bestått» bli tellende karakter.
    2. For studenter som får «Bestått» som tellende karakter i et emne og senere gjentar eksamen med gradert karakter, gjelder følgende: Ved ikke bestått på ny eksamen blir «Bestått» tellende, ved bestått karakter på ny eksamen blir bokstavkarakteren tellende.

§ 34. Utsatt eksamen og kontinuasjonseksamenegen side

  1. En student som ble vurdert til ikke bestått eller hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen har rett til å gå opp til utsatt eksamen. Gyldig fravær er fravær på grunn av dokumentert sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Dokumentasjon på fravær skal leveres til Studieavdelingen innen to dager etter at eksamen ble påbegynt. Studieavdelingen avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær.
  2. Utsatt eksamen etter høstsemesteret holdes normalt siste uke i februar. Utsatt eksamen etter vårsemesteret holdes normalt siste uke i august.
  3. En student som ønsker å forbedre en karakter kan gå opp til eksamen ved neste ordinære gjennomføring av den aktuelle eksamen.

§ 35. Eksamen etter tidligere ordningeregen side

  1. For eksamen under masternivå gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for denne eksamen. Unntatt fra dette er utsatt eksamen, hvor det er samme pensum og eksamensform som ved den foregående ordinære eksamen. Dersom en eksamen/et emne opphører, kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil et år.
  2. For eksamen på masternivå kan en student gå opp til eksamen i gammelt pensum og eksamensform i ett år etter at nytt pensum eller ny ordning ble innført. Dersom en eksamen/emne opphører kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil to år.

§ 36. Innpass av emneegen side

En student kan få innpasset et emne som er bestått ved høgskolen eller en annen institusjon. Det er kun emner som skal inngå som en del av en utdanningsplan/grad som kan innpasses. Søknad skal leveres til høgskolen og blir vurdert av emneansvarlig eller programleder. Frist for å søke innpass av emner er 15. september. Med søknaden skal det vedlegges kopi av vitnemål eller karakterutskrift og program-/emneplan eller tilsvarende inkludert pensumliste for den eksamen/prøve studenten søker innpass på grunnlag av.

§ 37. Sensuregen side

  1. Instituttleder oppnevner eksterne sensorer etter forslag fra emneansvarlig. Alle emner skal gjennomgå ekstern sensur minimum hvert 4. år. Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved institusjonen og heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Tilsatte ved samarbeidsinstitusjoner bør ikke benyttes som eksterne sensorer dersom de har nær tilknytning til det fagmiljøet som har ansvar for undervisningen i emnet. Oppnevningen skal gjelde både ordinær og utsatt eksamen.
  2. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner:
    • være ansatt på lektor/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitetet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på tilsvarende nivå
    • ha erfaring som sensor i fagområdet ved universitetet/høyskole
    • gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen fagområdet.
  3. Ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være følgende:
    • vurdering av studentenes prestasjoner i et emne, for alle eller et utvalg av studentene
    • for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og prinsipper for karaktersetting i et emne
    • for å vurdere intern sensors karaktersetting
    • for å vurdere emne-/programplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningene i emne eller program.
    Ekstern sensor skal primært oppnevnes som tilsynssensor, men kan unntaksvis benyttes som ren bedømmersensor. Dette er ytterligere presisert i retningslinjer for ekstern sensor ved NIH.
  4. Det skal benyttes to sensorer hvorav minst en ekstern ved bedømmelse av studentenes prestasjoner i følgende tilfeller:
    • ved vurdering av masteroppgaver
    • ved klage over karakterfastsetting.
  5. Det skal benyttes to sensorer ved bedømmelse av studentenes prestasjoner i følgende tilfeller:
    • ved vurdering av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad
    • ved vurderinger som ikke er etterprøvbare som eksempelvis muntlig vurdering, praktisk-metodisk vurdering o.l.
    • ved vurderinger som alene utgår 15 studiepoeng eller mer.
  6. Dersom det er ekstern sensor ved eksamen, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern sensor. Dersom eksamenskommisjonen ikke kommer til enighet om en karakter, skal ekstern sensor avgjøre karakteren.
  7. Sensuren skal foreligge innen 15 virkedager fra eksamen er avlagt. Styret selv skal fatte vedtak om lengre frist dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor innen denne fristen.
  8. Sensur på masteroppgaver skal foreligge innen to måneder etter innlevering.
  9. Det skal utarbeides sensorveiledning for alle vurderingsformer. Sensorveiledningen skal gjøres tilgjengelige for kandidatene rett i etterkant av sensurfrist.

§ 38. Karaktersystemegen side

  1. Ved eksamen skal det benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Bokstavkarakterene har følgende betegnelse og generell beskrivelse:
KarakterBetegnelseGenerell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
  1. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter.
  2. Ved fastsetting av sammenlagt karakter på bakgrunn av flere deleksamener, må alle deleksamener være bestått for at studenten kan få endelig karakter.
  3. Bokstavkarakterene er gitt tallverdier som benyttes ved fastsetting av sammenlagt karakter, til rangering av søkere ved opptak mv. Tallverdiene er følgende: A-5, B-4, C-3, D-2, E-1.

§ 39. Begrunnelse for og klage på karakteregen side

  1. Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må studenten kreve begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er meddelt. I øvrige tilfeller må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra karakteren er kunngjort. Begrunnelse skal gis innen to uker etter at frist for å be om begrunnelse utgikk. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentens prestasjon.
  2. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter gis begrunnelsen muntlig. Ved skriftlig eksamen gis begrunnelsen skriftlig.
  3. Sensorveiledning skal gjøres tilgjengelig for kandidatene rett i etterkant av sensurfrist.
  4. En student kan klage skriftlig over karakteren senest tre uker etter at sensuren er kunngjort. Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den som har klaget. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelse eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
  5. Ved klage over karakterfastsetting vil besvarelsen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern sensor. Ved ny karakterfastsetting kan endring skje til gunst eller ugunst for klager. Dersom ny sensur får et endret resultat med to karakterer eller mer oppheves kravet om blind sensur og opprinnelig kommisjon og klagekommisjonen bli enige om endelig karakter før ny karakter gjøres tilgjengelig for kandidaten.
  6. Bedømmelse av muntlig prestasjon, bedømmelse av praktisk ferdighet eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
  7. Hvis den endelige karakteren i en vurderingsdel er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.

§ 40. Klage over formelle feil ved eksamenegen side

  1. En student som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Klagen avgjøres av styrets klagenemnd.
  2. Hvis styrets klagenemnd finner at det er begått feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjoner eller bedømmelsen av disse, kan feilen rettes opp ved ny sensurering, eventuelt at det blir arrangert ny eksamen.

§ 41. Fuskegen side

Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studieutvalget fastsetter utfyllende retningslinjer for behandling av fusk / forsøk på fusk. Konsekvenser for studenten ved fusk/forsøk på fusk framgår i lov om universiteter og høyskoler § 12-4.
Vedtak etter denne paragrafen fattes av NIHs klagenemnd (institusjonens nemnd for studentsaker), jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-1. Vedtak om utestenging og tap av eksamensrett fattes med to tredels flertall.

§ 42. Annullering av eksamen eller annen vurderingegen side

Kapittel VII. Veiledet praksis

§ 43. Vurdering av praksisstudieregen side

(1) For utdanninger hvor praksisstudiet er gjenstand for en faglig vurdering skal studenten ha jevnlig veiledning og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan hun eller han fungerer i forhold til kravene for å bestå praksisstudiet.
(2) For hver praksisperiode på mer enn 3 uker skal det avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til målene for praksisperioden.
(3) Det skal fremgå av emneplanen hvem som fastsetter den faglige vurderingen.
(4) Krav til tilstedeværelse eller oppmøte kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner. Krav til tilstedeværelse skal framgå av emneplanen.

§ 44. Varsel om fare for ikke beståttegen side

(1) Hvis det oppstår tvil om studenten kan bestå praksisstudiet, skal studenten snarest kalles inn til et møte.
(2) Dersom det er fare for å ikke bestå praksisperioden skal det gis skriftlig varsel så snart som mulig. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.
(3) Viser studenten i løpet av praksisperioden handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet, kan studenten få karakteren «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt innen fristen etter andre ledd.

§ 45. Ikke bestått praksisstudieregen side

(1) Dersom det fra praksisveileder foreligger en faglig vurdering eller manglende fremmøte som gir karakteren «ikke bestått», stadfestes eller annulleres denne av et utvalg for den respektive utdanning.

§ 46. Antall forsøkegen side

(1) Dersom praksis etter utvalgets vurdering er vurdert til «ikke bestått» må hele praksisperioden tas om igjen såfremt det ikke foreligger særskilte forhold.
(2) Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må studiet avbrytes såfremt det ikke foreligger særskilte forhold.
(3) Dersom det foreligger særskilte grunner kan Studieutvalget gi studenten et tredje og siste forsøk på å bestå praksisstudiet.
(4) Dersom studenten får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny praksisperiode så raskt som mulig.

Kapittel VIII. Grader, vitnemål og karakterutskrift

§ 47. Grader.egen side

(1) Norges idrettshøgskole tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang og mastergrad av 120 studiepoengs omfang.
(2) Gradene tildeles av rektor.

§ 48. Krav til innhold og sammensetning av bachelorgradegen side

(1) For å få tildelt bachelorgrad må studenten ha bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. I disse studiepoengene skal det inngå idrettsfag av minimum 120 studiepoeng, hvorav faglig fordypning utgjør 60 studiepoeng.
(2) For å få utstedt vitnemål må minst 60 studiepoeng som skal inngå i graden være bestått ved NIH.

§ 49. Krav til innhold og sammensetning av mastergradegen side

For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt. I tillegg må studenten ha bestått emner som er fastsatt i den enkelte programplan. Omfanget av det selvstendige arbeidet fastsettes i programplanen. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet. For å få utstedt vitnemål må minst 60 studiepoeng som skal inngå i graden være bestått ved NIH.

§ 50. Tilleggsbetegnelse for graderegen side

(1) For studenter som ikke har faglig spesialisering angis betegnelsen bachelor i idrettsvitenskap på vitnemålet.
(2) For studenter som har faglig spesialisering angis betegnelsen bachelor med påskrift av studieprogrammets navn på vitnemålet.
(3) For mastergrad av 120 studiepoengs omfang angis betegnelsen master i studieprogrammets navn på vitnemålet. I tillegg oppgis tittel på det selvstendige arbeidet. Emnene som inngår i graden dokumenteres i grunnlag for vitnemål.

§ 51. Karakterutskriftegen side

Studenter som har fullført og bestått et eller flere emner kan få karakterutskrift. Karakterutskriften skal opplyse om emnets kode, navn og omfang, karakter i emnet samt hvilket år og semester karakteren er oppnådd.

§ 52. Vitnemålegen side

(1) Vitnemål utstedes på norsk for studieprogram hvor undervisningsspråket er norsk. For studieprogram hvor undervisningsspråket er engelsk utstedes vitnemålet på engelsk. Et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og det norske utdanningssystemet.
(2) Det utstedes bare ett vitnemål for oppnådd grad.
(3) Administrerende direktør fastsetter utformingen av vitnemål, karakterutskrift og Diploma Supplement.

§ 53. Ikrafttredelse.egen side

Forskriften trer i kraft straks. Bestemmelsen i § 6 nr. 7, annet punktum gjelder for opptak fra høst 2007.