Lovspeil

Forskrift om nasjonalitets- og registreringsmerking av luftfartøy (BSL A 1-8).

Denne siden viser Forskrift om nasjonalitets- og registreringsmerking av luftfartøy (BSL A 1-8). i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2002-11-23
Nummer
1332
Kilde
Lovdata
Departement
Samferdselsdepartementet
I kraft
2003-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Formålegen side

(1) Forskriftens formål er å etablere et system for identifikasjon av luftfartøyer.
(2) Forskriften gjennomfører anneks 7 til konvensjon av 7. desember 1944 nr. 1 om internasjonal sivil luftfart (Chicago-konvensjonen).

§ 2. Virkeområdeegen side

Denne forskrift gjelder for nasjonalitets- og registreringsmerking av sivile fly, helikoptre, seilfly, mikrofly, gyroplan, luftskip og ballonger unntatt meteorologiske pilot- og radiosondeballonger av konvensjonell type og ubemannete friballonger uten lasteinnretning. Forpliktet av forskriften er eier eller bruker av nevnte luftfartøy.

§ 3. Nasjonalitets- og registreringsmerkenes plasseringegen side

(1) Alminnelige bestemmelser
Nasjonalitets- og registreringsmerkene skal males på luftfartøyet eller festes på en måte som sikrer en tilsvarende grad av holdbarhet. Merkene skal til enhver tid holdes rene og være godt synlige.
(2) Luftfartøy lettere enn luft
  1. Luftskip
    Merkene skal plasseres enten på skroget eller på finnene. Merkene på skroget skal settes langs hver side av dette, samt på oversiden langs midtlinjen. Merkene på finnene, skal settes både på de horisontale og på de vertikale finner. Merkene på den horisontale finne, skal settes på høyre halvdel av oversiden og på venstre halvdel av undersiden med toppen av bokstavene mot finnens forkant. Merkene på den vertikale finne, skal settes på begge sider av den underste halvdel av finnen med bokstavene horisontalt.
  2. Kuleformede ballonger (unntatt ubemannede friballonger)
    Merkene skal plasseres på de to diametralt motsatte steder ved ballongens største horisontale omkrets.
  3. Ikke-kuleformede ballonger (unntatt ubemannede friballonger)
    Merkene skal plasseres på hver side nær største tverrsnitt av ballongen enten like over taklingsgjorten eller like over kabelfestene for gondolen.
  4. Luftfartøy lettere enn luft (unntatt ubemannede friballonger)
    Merkene på sidene skal være synlige både fra sidene og nedenfra.
  5. Ubemannede friballonger med lasteinnretning
    Merkene skal stå på identifiseringsplaten, jf. § 7.
(3) Luftfartøy tyngre enn luft
  1. Vinger
    Merkene skal plasseres en gang på undersiden av venstre ving såfremt de ikke strekker seg tvers over hele vingespennet. Når hele vingespennet brukes skal nasjonalitetsmerket plasseres på høyre ving og registreringsmerket på venstre ving, slik at det hele kan leses i sammenheng sett forfra og nedenfra. Merkene skal såvidt mulig plasseres i lik avstand fra vingens for- og bakkant med toppen av bokstavene eller sifrene mot forkanten.
  2. Skrog og vertikale halefinner
    Merkene skal plasseres enten på begge sider av kroppen mellom vingene og halefinnene eller på øvre halvdel av de vertikale halefinnene. Er det bare en vertikal halefinne, skal merkene settes på begge sider av denne. Er det flere vertikale halefinner, skal de settes på yttersiden av de ytre finnene. Hvis plassen på finnen ikke strekker til, kan sideroret benyttes.
  3. Særlige tilfeller
    1. Har luftfartøyet ikke deler som svarer til delene beskrevet i bokstav a og b, skal merkene anbringes slik at luftfartøyet lett kan identifiseres.
    2. Helikoptre
      Merkene skal plasseres på helikopterets underside og på begge sider av helikopterets skrog eller halebom. Merkene på undersiden skal enten plasseres på tvers av skroget med toppen av bokstavene mot helikopterets front, eller langsetter skroget med toppen av bokstavene mot helikopterets venstre side. Merkene skal plasseres på en slik måte at helikopteret kan identifiseres under flyging med underhengende last.

§ 4. Nasjonalitets- og registreringsmerkenes størrelseegen side

(1) Generelt
Bokstavene innenfor hver gruppe merker skal være like høye.
(2) Luftfartøy lettere enn luft
  1. På luft fartøy lettere enn luft, unntatt ubemannede friballonger, skal merkene være minst 50 cm høye.
  2. På ubemannete friballonger som kommer inn under denne forskrift, jf. § 2, er merkenes størrelse avhengig av størrelsen på identifiseringsplaten, jf. § 7.
(3) Luftfartøy tyngre enn luft
  1. Vingene
    Merkene skal være minst 50 cm høye.
  2. Skrog og vertikale halefinner
    Merkene skal være minst 30 cm høye. For seilfly skal de være så høye som praktisk mulig, men behøver ikke overstige 30 cm.
  3. Særlige tilfeller
    1. Har luftfartøyet ingen deler som svarer til dem som er nevnt i bokstav a og b, skal merkene plasseres på best mulig måte under hensyntagen til luftfartøyets konstruksjon. Størrelsen på merkene skal være slik at luftfartøyet lett kan identifiseres.
    2. Helikoptre
      Merkene på skrogets underside skal være så høye som praktisk mulig, likevel ikke høyere enn 50 cm. Merkene på siden av skroget eller halebommen skal være så høye som praktisk mulig, men behøver ikke overstige 30 cm. Merkene skal ikke under noen omstendighet være lavere enn 10 cm.

§ 5. Bokstavtyperegen side

(1) Bokstavene skal være store latinske bokstaver uten ornamenter. De bøyde linjene kan erstattes med en serie korte, rette streker under forutsetning av at dette ikke går ut over lesbarheten.
(2) Bredden på bokstavene M og W skal være 3/4 av bokstavhøyden. Bredden på de øvrige bokstavene samt bindestreker unntatt bokstaven I, skal være 2/3 av bokstavhøyden.
(3) Bokstaver og bindestreker, skal trekkes helt opp i en slik farge at de tegner seg skarpt mot bakgrunnen. Strektykkelsen skal være minst 1/6 av bokstavhøyden.
(4) Avstanden mellom bokstav og bindestrek skal minst være 1/4 av bredden av en vanlig bokstav.
(5) Bokstavene skal stå på rett linje og ha samme høyde. På fly med pilformede vinger, kan imidlertid merkene plasseres parallelt med vingekanten. Bokstavene kan helle når flyets utforming gjør dette naturlig og bokstavene er formet slik at de er tydelige og ikke kan forveksles med andre bokstaver.
(6) Dekorasjoner o.l. på luftfartøy må ikke plasseres slik at det kan bli vanskelig å lese merkene eller at disse kan misforstås.

§ 6. Identifiseringsplateegen side

Ethvert luftfartøy skal ha en identifiseringsplate som minst angir fartøyets nasjonalitets- og registreringsmerke. Platen skal være av ildfast materiale. Den skal være festet på et lett synlig sted nær hoveddøren (eller tilsvarende) eller på ubemannet friballong med lasteinnretning, lett synlig på denne. Bokstaver skal være gravert eller preget i platen.

§ 7. Dispensasjonegen side

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 8. Ikrafttredelseegen side

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2003.
(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 28. januar 1978 om nasjonalitets- og registreringsmerking av luftfartøy (BSL B 1-4).