Forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning
Denne siden viser Forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.
- Dokumenttype
- Forskrift
- Dato
- 2025-07-04
- Nummer
- 1469
- Kilde
- Lovdata
- Departement
- Kunnskapsdepartementet
- I kraft
- 2025-08-01
- Sist importert
- 17. juni 2026
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde og formålegen side
§ 2. Formål med utdanningenegen side
§ 3. Kompetanseområderegen side
Ortopediteknikk – praksis og teori Kroppens funksjon og biomekanikk Materialteknologi og design Profesjon, psykologi og kommunikasjon Samfunn, folkehelse og etikk Habilitering, rehabilitering og samhandling Innovasjon og produksjon- og kvalitetsforbedring Vitenskapsteori og forskningsmetode.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet ortopediteknikk – praksis og teori
§ 4. Ortopediteknikk – praksis og teori – Kunnskaperegen side
har bred kunnskap om fordeler og begrensninger med ulike ortopeditekniske tiltak og deres påvirkning på pasientens mulighet til å oppnå best mulig helse, funksjon og deltakelse har bred kunnskap om klinisk evaluering, og aktuelle måltakings-, produksjons- og tilpasningsmetoder for ortopediske hjelpemidler.
§ 5. Ortopediteknikk – praksis og teori – Ferdigheteregen side
kan beherske ortopeditekniske og kliniske prosesser i forebygging, behandling og habilitering/rehabilitering kan anvende faglig kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i kliniske og tekniske prosesser kan anvende faglig kunnskap for å utvikle og iverksette en ortopediteknisk oppfølgingsprosess for den enkelte bruker kan anvende kunnskap om fagrelevante utfallsmål og klassifiseringsverktøy, og kan dokumentere kliniske prosesser i samsvar med gjeldende lovverk kan vurdere behovet for og sette inn nødvendige ortopeditekniske tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.
§ 6. Ortopediteknikk – praksis og teori – Generell kompetanseegen side
har innsikt i behov for brukermedvirkning på individ- og systemnivå kan planlegge og gjennomføre varierte kunnskapsbaserte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid innenfor ortopediingeniørfag.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet kroppens funksjon og biomekanikk
§ 7. Kroppens funksjon og biomekanikk – Kunnskaperegen side
har bred kunnskap om anatomi, fysiologi og patologi som forutsetning for helse, aktivitet og deltagelse på alle samfunnets arenaer har bred kunnskap om bevegelsesvitenskap og biomekanikk innenfor ortopediingeniørfaget.
§ 8. Kroppens funksjon og biomekanikk – Ferdigheteregen side
kan anvende biomekaniske prinsipper for å analysere hele kroppens bevegelsesmønster, reflektere over funksjonstap og treffe begrunnede valg for eventuelle tiltak kan anvende kunnskap fra anatomi, fysiologi og patologi i gjennomføringen av pasientundersøkelse, og kan treffe begrunnede valg for eventuelle tiltak.
§ 9. Kroppens funksjon og biomekanikk – Generell kompetanseegen side
kan formidle biomekaniske, materialteknologiske og anatomiske, fysiologiske og patologiske prinsipper som ligger til grunn for ortopeditekniske tiltak.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet materialteknologi og design
§ 10. Materialteknologi og design – Kunnskaperegen side
har bred kunnskap om fagrelevante designløsninger og designprinsipper har kunnskap om fagrelevant materialteknologi.
§ 11. Materialteknologi og design – Ferdigheteregen side
kan beherske relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker i fagutøvelsen kan anvende kunnskap om materialteknologi og design til framstilling av ortopediske hjelpemidler.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet profesjon, psykologi, og kommunikasjon
§ 12. Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Kunnskaperegen side
har kunnskap om ortopediingeniørfagets historie, utvikling, egenart og profesjonens samfunnsoppdrag kjenner til ulike typer av assisterende teknologi og bruk av disse, både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
§ 13. Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Ferdigheteregen side
kan beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon på en profesjonell måte i møte med pasienter og andre samarbeidspartnere kan anvende digital kompetanse og bistå i utviklingen og bruken av egnet teknologi på både individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten kjenne til krav og utfordringer rundt digital sikkerhet kan reflektere over egen praksis, samt lærings- og kompetansebehov for å holde seg oppdatert og treffe begrunnede valg kan vurdere og beskrive egne læringsbehov, tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 14. Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Generell kompetanseegen side
har innsikt i helhetlig tilnærming i møte med pasienten kan utveksle synspunkter og erfaringer med pasienter, pårørende og fagpersoner, og ha forståelse for andres perspektiver og ståsteder.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet samfunn, folkehelse og etikk
§ 15. Samfunn, folkehelse og etikk – Kunnskaperegen side
har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk kjenner til helsevesenets organisering har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, samt rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet.
§ 16. Samfunn, folkehelse og etikk – Ferdigheteregen side
kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk, veiledere og retningslinjer i sin tjenesteutøvelse kan anvende kunnskap om menneskerettigheter, inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, språk, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, sosial bakgrunn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet kan reflektere over sammenhenger mellom helse, utdanning og arbeids- og levekår, og kan bidra til god folkehelse, sosial inkludering og arbeidsinkludering i møte med enkeltpersoner og grupper i samfunnet kan reflektere over og følge opp pasientens behov for koordinerte tjenester kan reflektere over egne ferdigheter og begrensninger for å ivareta den enkelte pasientens helse og sikkerhet på en etisk og forsvarlig måte kan identifisere, reflektere over, vurdere og håndtere etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet habilitering, rehabilitering og samhandling
§ 17. Habilitering, rehabilitering og samhandling – Kunnskaperegen side
har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende virksomhet har kunnskap om andre profesjoners kompetanseområde som grunnlag for samarbeid.
§ 18. Habilitering, rehabilitering og samhandling – Ferdigheteregen side
kan anvende relevant kunnskap for å ivareta barn, unge og eldres behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse for å forstå, veilede og samhandle med pasient, pårørende og andre som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.
§ 19. Habilitering, rehabilitering og samhandling – Generell kompetanseegen side
kan planlegge og gjennomføre tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer kan formidle og dokumentere sin faglige kunnskap.
Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring
§ 20. Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Kunnskaperegen side
kjenner til pasientsikkerhetsarbeid og systematisk kvalitetsforbedring kjenner til hvordan ortopediingeniørfaget påvirker og påvirkes av globale utfordringer innenfor assisterende teknologi og folkehelse, samt til bærekraft og miljø i et samfunn i endring.
§ 21. Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Ferdigheteregen side
kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk samt bidra til en kultur som bærer preg av åpenhet rundt slike hendelser.
§ 22. Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Generell kompetanseegen side
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser for produkt- og tjenesteutvikling innen ortopediingeniørfaget.
Kapittel 9. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode
§ 23. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskaperegen side
kjenner til ulike typer forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget og er bevisst på sammenhengen mellom dette og praktisk erfaring.
§ 24. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheteregen side
kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og formidle dette slik at det belyser en faglig relevant problemstilling.