Forskrift om maritime elektriske anlegg

Denne siden viser Forskrift om maritime elektriske anlegg i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 2001-12-04
Nummer: 1450
Kilde: Lovdata
Departement: Justis- og beredskapsdepartementet
I kraft: 2002-01-01
Sist importert: 17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde: 20. desember 2024

Vis på Lovdata ↗

Kapittel I – Innledende bestemmelser

§ 1. Formålegen side

Formålet med forskriften er å oppnå forsvarlig elsikkerhetsnivå i maritime elektriske anlegg og ved bruk av elektrisk utstyr tilkoblet slike anlegg.

§ 2. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift, endring og vedlikehold av maritime elektriske anlegg på norske skip, flyttbare innretninger, sjøredskaper og fritidsfartøy. Forskriften gjelder også for elektrisk utstyr som er tilkoblet maritime elektriske anlegg.

Forskriften gjelder ikke for:

Elektronisk radio-, telekommunikasjons- og informasjonsutstyr og
skip- eller sjøredskaper til militært bruk.

For skip som kommer inn under bestemmelsene i SOLAS (International Convention for the Safety of Life at Sea) gjelder konvensjonens bestemmelser uavkortet.

§ 3. Definisjoneregen side

Eksplosjonsfarlig område (Ex-område)

Område hvor en eksplosiv atmosfære er eller kan være tilstede i slike mengder at det kreves spesielle foranstaltninger i forbindelse med blant annet konstruksjon, installasjon og bruk av elektrisk utstyr eller andre tennkilder.

Forestå drift

Å ha overordnet faglig ledelse, og å påse at elektriske anlegg planlegges, utføres og opereres på en slik måte at bestemmelser i forskrifter vedrørende meldinger og samtykker, teknisk utførelse, kvalifikasjoner og sikkerhetsprosedyrer er ivaretatt.

Forestå utførelse av elektriske anlegg

Å ha overordnet faglig ledelse med ansvar for at elektriske anlegg blir utført i henhold til gjeldende forskrifter, herunder at det benyttes utstyr som tilfredsstiller gjeldende bestemmelser om dokumentasjon og at det benyttes kvalifisert personell.

Forestå vedlikehold

Å ha overordnet faglig ledelse, og å påse at vedlikehold planlegges og utføres slik at elektriske anlegg og elektrisk utstyr er i forskriftsmessig stand.

Frakobling

En sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller enkelte deler av anlegget ved at disse delene adskilles fra strømkilden(e).

Fritidsfartøy

Fartøy av enhver art og med enhver fremdriftsform, der skroglengden er mellom 2,5 meter og 24 meter og som omfattes av forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv.

Jord- og kortslutningssikker forlegging

Jord- og kortslutningssikker forlegging kan oppfylles ved:

Enleder kabel uten metallkappe/armering/omfletting.
Enleder isolerte ledninger montert på støtter av isolerende materiale. Gjennomføringer av isolerende materiale. Tilstrekkelig avstand mellom ledningene innbyrdes og til underlag, egne fester dog unntatt.
Uisolerte ledere montert på isolatorer og med isolatorgjennomføringer. Tilstrekkelig avstand mellom lederne innbyrdes og til underlag, egne fester dog unntatt.
Enleder uisolerte ledninger i isolerende rør med en ledning i hvert rør.

Prosjektering

Prosjektering dekker alt fra detaljplanlegging, utarbeidelse av beskrivelse og tegninger av større elektriske maritime anlegg til enkel planlegging av en enkelt kurs.

Reder

Den som utstyrer og driver et skip for egen regning.

Sjøredskaper

Flytende og flyttbare innretninger som plattformer, lektere, mudderapparater, flytekraner, flytedokker m.m.

Passasjerskipsklasser:

Klasse A: passasjerskip som går i annen innenriks fart enn fart som omfattes av klasse B, C og D.

Klasse B: passasjerskip som går i innenriks fart der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 20 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.

Klasse C: passasjerskip som går i innenriks fart i havområder der sannsynligheten for signifikant bølgehøyde på mer enn 2,5 m er mindre enn 10% i en ettårsperiode ved helårsdrift, eller i en bestemt begrenset periode av året ved drift utelukkende i en slik periode (for eksempel sommerdrift), der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 15 sjømil fra nødhavn, og ikke mer enn 5 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.

Klasse D: passasjerskip som går i innenriks fart i havområder der sannsynligheten for signifikant bølgehøyde på mer enn 1,5 m er mindre enn 10% i en ettårsperiode ved helårsdrift, eller i en bestemt begrenset periode av året ved drift utelukkende i en slik periode (for eksempel sommerdrift), der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 6 sjømil fra nødhavn, og ikke mer enn 3 sjømil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde.

Endret ved forskrift 14 jan 2013 nr. 35.

Kapittel II – Pliktsubjekt og sikkerhetskrav

§ 4. Hvem forskriften retter seg motegen side

Reder skal sørge for at anlegg som omfattes av denne forskriften til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften. Ved bruk og tilkobling av elektrisk utstyr til anlegg skal det vises aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller materielle verdier.

Enhver som prosjekterer, utfører, endrer eller foretar vedlikehold av anlegg, er ansvarlig for at arbeidet som foretas er i samsvar med forskriftens krav.

For eier av fritidsfartøy påhviler de samme plikter som for reder.

§ 5. Oppfyllelse av sikkerhetskravegen side

Forskriften, supplert med tilhørende veiledning, vedlegg og normer, viser samlet det sikkerhetsnivået som skal legges til grunn. Ved valg av annen løsning, eller ved kombinasjon av deler av normer, skal det dokumenteres at tilsvarende sikkerhetsnivå oppnås.

Kapittel III -Dokumentasjon, informasjon og melding

§ 6. Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjonegen side

Før anlegg tas i bruk og etter hver endring, skal reder sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller forskriftens sikkerhetskrav.

Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring til reder om samsvar med sikkerhetskravene i denne forskrift.

Som underlag for slik erklæring skal det være utarbeidet dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav.

Dokumentasjonen skal utformes i henhold til gjeldende IEC-normer, eller norske normer.

Det må foreligge en oversikt over anvendte normer, eventuelt en detaljert beskrivelse av løsninger som er valgt for å oppfylle forskriftens krav når normer ikke er anvendt.

Dersom det er nødvendig å ta spesielle forholdsregler i anlegget for å oppfylle kravene om elektromagnetisk kompatibilitet, skal den som prosjekterer eller utfører anlegget utarbeide instruksjon for bruk og vedlikehold av disse tiltakene. Slik instruksjon skal være lett tilgjengelig om bord.

Reder skal sørge for at det forefinnes erklæring om samsvar om bord.

Erklæring om samsvar må minst inneholde følgende:

Navn og adresse til den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget,
identifikasjon av anlegget,
betegnelse på normer anvendt helt eller delvis, eller andre tekniske spesifikasjoner som anlegget er basert på i tilfelle normer ikke er anvendt,
forsikring om at anlegget oppfyller kravene til sikkerhet i denne forskriften,
underskrift av den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget og
dato for erklæringen.

For elektriske anlegg i Ex-områder gjelder spesielle dokumentasjonskrav, jf. § 20.

Denne paragrafen gjelder ikke fritidsfartøy.

§ 7. Oppbevaring av dokumentasjonegen side

Reder må til enhver tid sørge for at erklæring om samsvar og dokumentasjon som er nødvendig for anleggets drift forefinnes om bord, jf. § 6. Annen dokumentasjon knyttet til utstedelse av erklæring om samsvar, må oppbevares av rederen.

Enhver som i henhold til § 6 utsteder erklæring om samsvar skal oppbevare kopi av erklæringen i minst ti år regnet fra den dag erklæring om samsvar er utstedt.

Denne paragrafen gjelder ikke for fritidsfartøy.

§ 8. Meldingegen side

Før utførelse og endring av maritime elektriske anlegg påbegynnes skal reder sørge for at det blir sendt melding om arbeidet til tilsynsmyndigheten. For mindre endringer kreves det ikke melding.

Meldingen skal minst inneholde

opplysninger om hva meldingen omfatter,
skipets/sjøredskapets byggenummer, eventuelt navn og kjenningssignal,
reders navn og adresse,
navn på prosjekterende og utførende virksomhet,
grensesnitt mellom utførende ved eventuelle delte entrepriser og
antatt tidspunkt for ferdigstillelse.

Unntatt fra melding er anlegg med nominell spenning ikke høyere enn 50 V vekselspenning og 120 V likespenning så fremt de ikke er plassert i eksplosjonsfarlige områder.

Denne paragrafen gjelder ikke fritidsfartøy.

§ 9. Melding av ulykker/uhellegen side

Personskader eller materielle skader som er forårsaket av elektrisitet skal snarest mulig meldes til sentral tilsynsmyndighet.

Endret ved forskrift 6 nov 2003 nr. 1316.

Kapittel IV – Grunnleggende sikkerhetskrav ved prosjektering, utførelse, endring, drift og vedlikehold

§ 10. Planlegging og vurdering av risikoegen side

Maritime elektriske anlegg skal være slik at liv, helse og materielle verdier er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk.

Det skal gjennomføres en risikoanalyse for å kartlegge risiki i og i tilknytning til det elektriske anlegget. Det skal tas hensyn til de resultater risikoanalysen frembringer i det elektriske anlegget.

Anlegg og utstyr må tåle de dynamiske og statiske påkjenninger som kan påregnes.

§ 11. Tilgjengelighet og vedlikeholdegen side

Anlegget skal være slik

at det er tilgjengelig for ettersyn, vedlikehold, reparasjon, betjening og prøving,
at det er tilstrekkelig plass til å skifte ut og montere enkeltenheter og
at slikt arbeid kan foretas uten fare for den som utfører arbeidet.

Utstyr som under drift krever tilsyn eller betjening skal være plassert tilgjengelig og på egnede steder som er godt belyst, og hvor kontroll og betjening under drift kan skje uten fare.

Anleggsdeler som ikke lenger er i bruk, skal enten vedlikeholdes i samsvar med forskriften, fjernes eller sikres og tydelig merkes.

For store system der dette ikke er praktisk mulig anses imidlertid tydelig merking og sikring av systemet som tilstrekkelig.

§ 12. Fordelingssystemegen side

Anlegget skal være slik at fordelingssystem som benyttes for hele eller deler av anlegget sammen med de sikkerhetstiltak som er påkrevd for de ulike fordelingssystemene, ikke medfører

farlig strømgjennomgang,
for høye temperaturer som kan føre til forbrenning, brann, eksplosjonsfare eller andre skadelige virkninger,
avbrudd som kan medføre fare for liv, helse eller materielle verdier,
skadelig påvirkning på andre deler av anlegget eller utstyr i anlegget eller utstyr tilkoblet dette.

Fordelingssystemet skal være egnet for formålet.

For alle spenningssystemer tillates ikke skrog eller metallstruktur som returleder.

§ 13. Jordingssystemegen side

Jordingssystemet skal være tilpasset det fordelingssystemet som er valgt for hele eller deler av anlegget, slik at det ikke oppstår farlig strømgjennomgang eller for høye temperaturer som kan føre til forbrenning eller brann.

§ 14. Beskyttelse mot elektriske støt ved normal brukegen side

For å beskytte mot elektrisk støt ved normal bruk skal det være iverksatt tiltak for beskyttelse mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningssatte deler av anlegg og utstyr.

§ 15. Beskyttelse mot elektrisk støt ved feilegen side

For å beskytte mot elektrisk støt ved feil skal det være iverksatt tiltak for beskyttelse mot fare som kan oppstå ved berøring av utsatte anleggsdeler som er blitt spenningssatte som følge av feil (indirekte berøring).

§ 16. Beskyttelse mot skadelige termiske virkningeregen side

Elektriske anlegg og utstyr skal være slik at de ikke representerer noen fare for antennelse av brennbare materialer på grunn av for høy temperatur eller lysbue. Det skal ved normal drift heller ikke være noen fare for at mennesker eller befraktede dyr kan bli utsatt for forbrenning.

Termiske apparater skal ha innretning som virker slik at apparatene kobles ut før farlige temperatur oppstår, med mindre apparatet er tillatt brukt uten slik innretning. Utkoblingsinnretningen skal ha friutløsning og manuell tilbakestilling. Når det i tillegg til overtemperaturvern er termostat, skal disse virke uavhengig av hverandre. Feil ved den ene eller dets tilledninger, skal ikke kunne sette den andre ut av funksjon.

§ 17. Beskyttelse mot overstrømegen side

Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet mot skade på grunn av for høye temperaturer eller elektromekaniske påkjenninger som skyldes enhver form for påregnelige overstrømmer i strømførende ledere.

§ 18. Beskyttelse ved feilstrømmeregen side

Andre ledere enn strømførende ledere og enhver annen del beregnet på å føre en feilstrøm som følge av isolasjonssvikt eller feil, skal kunne føre denne feilstrømmen uten å skade anlegg og utstyr.

§ 19. Beskyttelse mot overspenningegen side

Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet

mot skadelig virkning av isolasjonssvikt eller feil mellom strømkretser med ulike spenninger og
mot skade som skyldes andre uønskede høye spenninger.

§ 20. Beskyttelse mot antennelse i eksplosjonsfarlige områderegen side

Anlegg innenfor eksplosjonsfarlige områder skal være slik at det ikke frembringer fare for antennelse i slike områder.

Det skal til enhver tid foreligge oppdatert dokumentasjon med klassifisering av områder nevnt i første ledd, jf. § 7.

§ 21. Beskyttelse mot fare ved gjeninnkoblingegen side

Liv, helse og materielle verdier skal være beskyttet mot farlige situasjoner som kan oppstå eller skade som skyldes gjeninnkobling etter helt eller delvis utfall av spenningen. Dersom gjeninnkobling av vern kan skape en farlig situasjon, skal ikke gjeninnkobling skje automatisk.

§ 22. Variasjoner i spenning og frekvensegen side

Anlegg skal være slik at variasjoner i spenning og frekvens ikke er større enn det tilkoblet anlegg og utstyr er beregnet for.

§ 23. Ventilasjon for akkumulatorbatterieregen side

Det skal sørges for tilstrekkelig ventilasjon for å unngå oppsamling av gass som kan avgis fra batteriene.

§ 24. Beskyttelse mot ytre påvirkningeregen side

Anlegget og det materiell og utstyr som inngår i dette skal være tilpasset de ytre påvirkninger som kan ventes.

§ 25. Nødutkoblingegen side

I anlegg hvor det er nødvendig med rask (manuell) utkobling for å unngå fare, skal det være installert utstyr for nødutkobling. Slikt utstyr skal være godt synlig og lett tilgjengelig, og skal kunne betjenes uten fare.

Arrangementene for nødstopp skal være slik anordnet at de ikke kobler fra andre forbrukere enn det som er nødvendig og skal sikres mot utilsiktet utkobling.

§ 26. Utstyr for frakoblingegen side

Det skal være installert utstyr for frakobling av anlegget, kurser eller enkelte utstyrsenheter, slik at vedlikehold, prøving, feilsøking og reparasjon kan foretas uten fare.

§ 27. Avbrudd i strømtilførselegen side

Anlegg der avbrudd i strømtilførselen kan medføre fare for liv, helse og materielle verdier skal planlegges og utføres slik at vedlikehold, utskiftning m.m. kan skje uten at fare oppstår.

Dersom uventet strømavbrudd vil kunne medføre fare for liv, helse og store materielle verdier skal det være nødstrømforsyning i tillegg til ordinær strømforsyning. I kretser som forsynes med nødstrøm skal det være selektivitet for vern.

§ 28. Merking av kabler, vern og annet materiellegen side

Det skal i tillegg til merking fra fabrikant, i nødvendig grad foretas entydig merking slik at kabler, utstyr, vern og annet materiell kan identifiseres. Merking skal også foretas i den utstrekning det er nødvendig for å unngå fare.

Merking om bord i skip og sjøredskaper i innenriks fart skal være med norsk tekst, mens merking om bord i skip og sjøredskaper i utenriks fart skal være med engelsk tekst.

§ 29. Elektriske og elektromagnetiske forstyrrelseregen side

Anlegg skal være slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der utstyr eller anlegg av sikkerhetsmessig betydning ikke fungerer etter sin hensikt.

Anlegg og utstyr som inngår i dette skal ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter sin hensikt.

§ 30. Mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaperegen side

Det elektriske anlegget skal være slik utført at skipets/sjøredskapets mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper ikke blir svekket.

§ 31. Tilkobling av utstyregen side

Elektrisk utstyr som inngår i eller skal tilkobles et anlegg skal installeres, vedlikeholdes og brukes i henhold til fabrikantens anvisninger.

§ 32. Egenskaper for elektrisk utstyr/materiellegen side

Alt elektrisk utstyr og materiell som inngår i eller skal tilkobles anlegg, skal ha slike egenskaper at det er tilpasset anleggets formål og funksjon.

§ 33. Tilkobling med bevegelige ledningeregen side

Bevegelig ledning med jordleder skal ha jordingsplugg. Bevegelig ledning uten jordleder skal ha plugg uten jordingskontakt.

Bevegelig ledning for utstyr klasse II (dobbeltisolert utstyr) skal ikke ha jordleder, men kan ha jordingsplugg.

Bevegelig ledning skal være tilkoblet i det rom hvor tilhørende utstyr benyttes. Dette gjelder ikke utstyr beregnet for å flyttes under bruk eller kortvarig bruk.

Kapittel V – Tillegg for fiskefartøy med lengde på 15 meter og derover – Sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet

§ 34. Jordingegen side

Ubeskyttede, permanente festede metalldeler i elektriske maskiner eller utstyr som ikke er forutsatt å være strømførende, men som kan bli strømførende når feil oppstår, skal være jordet, med mindre:

de tilføres en spenning som ikke overstiger 55 V likestrøm eller 55 V vekselstrøm mellom lederne; autotransformatorer skal ikke brukes for denne alternative spenningen, eller
de tilføres en spenning som ikke overstiger 250 V via skilletransformatorer som bare forsyner en forbruker, eller
de er konstruert etter prinsippet om dobbeltisolasjon.

Bærbart elektrisk utstyr skal drives med sikker spenning. Ubeskyttede metalldeler av slikt utstyr som ikke er ment å være strømførende, men som kan bli strømførende når feil oppstår, skal være jordet. Tilsynsmyndigheten kan kreve ekstra tiltak for bærbare elektriske lamper, verktøy eller lignende apparater til bruk i lukkede eller svært fuktige rom der det kan foreligge spesiell risiko på grunn av ledningsevne.

Elektriske apparater skal være slik konstruert og installert at de ikke forårsaker skade når de brukes eller berøres på normal måte.

§ 35. Hoved og nødtavleregen side

Hoved- og nødtavler skal være slik arrangert at de gir tilstrekkelig lett adgang til utstyr og betjeningsanordninger uten fare for betjeningen. Tavlenes sider og bakvegg, og forsider der det er nødvendig, skal være beskyttet på passende måte. Ubeskyttede strømførende deler med spenninger til jord som overstiger den spenning tilsynsmyndigheten fastsetter, skal ikke være plassert på forsiden av slike tavler. Det skal være ikke-ledende materialer eller rister foran og bak tavlen der dette er nødvendig.

§ 36. Fordelingssystemeregen side

Fordelingssystem med tilbakeledning gjennom skrog skal ikke benyttes til drivkraft, oppvarming eller belysning på fartøyer med lengde på 75 m og derover.

Kravet utelukker ikke, på betingelser akseptert av tilsynsmyndigheten bruk av:

katodisk beskyttelse ved påtrykt strøm
begrensede og lokalt jordede systemer eller
systemer for overvåking av isolasjonstilstand forutsatt at sirkulerende strøm ikke overstiger 30 milliampér under de ugunstigste forhold.

Når systemet for tilbakeledning gjennom skrog benyttes, skal alle avsluttende underkretser (alle kretser montert etter siste beskyttende innretning) være av toledertype, og det skal tas ekstra sikkerhetsforanstaltninger til tilsynsmyndighetens tilfredshet.

§ 37. Overvåking av isolasjonsnivået til jordegen side

Når det benyttes isolert fordelingssystem, enten primært eller sekundært, for drivkraft, oppvarming eller belysning, skal det være montert en innretning som kan overvåke isolasjonsnivået til jord.

Når fordelingssystemet er i samsvar med første ledd, og det benyttes en spenning som overstiger 55 V likestrøm eller 55 V vekselstrøm mellom lederne, skal det være montert utstyr som kontinuerlig overvåker isolasjonsnivået til jord. Utstyret skal gi hørbar eller synlig indikasjon om unormalt lave isolasjonsverdier.

Kravene i første ledd kommer til anvendelse for fordelingssystemer som er begrenset i omfang, og med spenning som ikke overstiger 250 V likestrøm eller 250 V vekselstrøm mellom lederne, forutsatt at dette tilfredsstiller tilsynsmyndighetens krav.

§ 38. Kableregen side

Bortsett fra spesielle tilfeller der tilsynsmyndigheten kan gi dispensasjon, skal all metallkledning og armering av kabler være elektrisk sammenhengende og jordet.

Alle elektriske kabler skal minst være av brannhemmende type og skal være slik installert at deres opprinnelige brannhemmende egenskaper ikke forringes. Tilsynsmyndigheten kan tillate bruk av spesielle kabeltyper når dette er nødvendig til spesielle formål, blant annet radiofrekvenskabler, som ikke oppfyller ovennevnte krav.

Kabler og ledningsnett som benyttes til hoved- eller nødkraft, belysning, intern kommunikasjon eller signaler, skal så langt det er praktisk mulig legges utenom bysse, maskinrom av kategori A og andre områder med høy brannrisiko, vaskerom, rom for håndtering og foredling av fisk, samt andre rom med høyt innhold av fuktighet. Kabler som forbinder brannpumper til nødtavlen skal være av en type som er motstandsdyktig mot brann dersom de er lagt gjennom områder med høy brannrisiko. Så langt det lar seg gjøre, bør alle slike kabler legges slik at de ikke settes ut av funksjon av varme i skott forårsaket av brann i tilstøtende rom.

Når kabler trekkes gjennom rom der det foreligger risiko for brann eller eksplosjon i tilfelle elektrisk feil, skal det tas særskilte forholdsregler mot slik risiko til tilsynsmyndighetens tilfredshet.

Kabler og ledninger skal være festet slik at gnissing og annen skade unngås.

Avslutninger og koplinger skal være slik at kabelens opprinnelige elektriske, mekaniske og brannhemmende egenskaper beholdes, om nødvendig også kabelens motstandsdyktighet mot brann.

Kabler installert i kjøle- og fryserom skal være egnet for lave temperaturer og høy fuktighet.

§ 39. Vernegen side

Alle kretser skal være beskyttet mot kortslutning. Kretsene skal også være beskyttet mot overbelastning, med de unntak som framgår av regel IV/13 i direktiv 97/18/EF (om styreanordninger), eller som tilsynsmyndigheten i særlige tilfeller kan akseptere.

Overbelastningsvernet for hver enkelt krets skal ha sin gradering eller aktuelle innstilling permanent angitt på det sted hvor innretningen befinner seg.

§ 40. Lysarmatureregen side

Lysarmaturer skal være montert på en måte som hindrer temperaturstigninger som kan skade kabler og ledninger, og slik at omkringliggende materiale ikke blir overopphetet.

§ 41. Lyskurseregen side

Lys- eller kraftkurser som ender i rom der det foreligger risiko for brann eller eksplosjon, skal være utstyrt med skillebrytere utenfor rommet.

§ 42. Akkumulatorbatterieregen side

Rom for akkumulatorbatteri skal være bygget og ventilert til tilsynsmyndighetens tilfredshet.

Elektrisk og annet utstyr som kan utgjøre en kilde til antennelse av brennbare damper, skal ikke tillates i slike rom med de unntak som er gitt i § 43.

Akkumulatorbatterier skal ikke plasseres i innredningen med mindre avgasser ikke kan utgjøre eksplosjonsfare, for eksempel ved at de er hermetisk lukket.

§ 43. Plassering av elektrisk utstyregen side

I rom der brennbare blandinger kan forventes oppsamlet, og i ethvert rom som fortrinnsvis er beregnet for plassering av akkumulatorbatteri, skal det ikke installeres elektrisk utstyr med mindre tilsynsmyndigheten er forvisset om at det er:

av vesentlig betydning i driftssammenheng,
av en type som ikke kan antenne den aktuelle blandingen,
relevant i det aktuelle rommet, og
behørig sertifisert for sikker bruk i de typer støv, damper og gasser som kan forventes å oppstå.

§ 44. Lynavledereegen side

Lynavledere skal være montert på alle master eller toppmaster av tre. På fartøyer bygget av ikke-ledende materialer skal lynavlederne være forbundet via egnede ledere til en kopperplate festet til fartøyets skrog godt under vannlinjen.