Lovspeil

Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus

Denne siden viser Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2010-12-17
Nummer
1706
Kilde
Lovdata
Departement
Helse- og omsorgsdepartementet
I kraft
2011-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1. Virkeområdeegen side

Forskriften gjelder krav til tjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus og godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Kapittel 2. (Opphevet)

§ 2-1. (Opphevet)egen side

§ 2-2. (Opphevet)egen side

§ 2-3. (Opphevet)egen side

§ 2-4. (Opphevet)egen side

§ 2-5. (Opphevet)egen side

Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus

§ 3-1. Krav om godkjenningegen side

Det regionale helseforetaket må søke Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus for helseforetak og/eller sykehus.
Ved organisatoriske endringer av vesentlig betydning for bruk av betegnelsen universitetssykehus må det søkes om ny godkjenning.

§ 3-2. Vilkår for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehusegen side

Følgende vilkår må være oppfylt for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus:
Helseforetaket og/eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere universitet(er) som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at
  1. det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning
  2. kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset
  3. det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner
  4. det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder og
  5. det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde.

§ 3-3. Vurdering og anbefaling fra samarbeidsorganet og Kunnskapsdepartementetegen side

Samarbeidsorganet, som er etablert mellom det regionale helseforetaket og universitetet (universitetene), skal gi sin vurdering av søknader om godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. Vilkårene slik disse er definert i § 3-2 skal legges til grunn ved vurderingen.
Saken sendes Kunnskapsdepartementet som skal avgi uttalelse før Helse- og omsorgsdepartementet treffer vedtak i saken.

Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

§ 4-1. Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenesteregen side

De regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester.
Departementet kan beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller det ikke lenger er behov for å opprettholde den nasjonale tjenesten.

§ 4-2. Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenesteregen side

En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak i landet.
En flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak.

§ 4-3. Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenesteregen side

For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi:
  • Helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet.
  • Økt kvalitet og kompetanse.
  • Bedre nasjonal kostnadseffektivitet.
Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.

§ 4-4. Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenesteregen side

Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgaver:
  • Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle høyspesialiserte behandlingen.
  • Overvåke og formidle behandlingsresultater.
  • Delta i forskning og etablering av forskernettverk.
  • Bidra i relevant undervisning.
  • Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere.
  • Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester.
  • Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis.
  • Etablere faglige referansegrupper.
  • Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.

§ 4-5. Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjenesteegen side

For å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi:
  • Økt kvalitet i en helhetlig behandlingsforløp innenfor rimelig tid.
  • Økt nasjonal kompetanse.
  • Bedre nasjonal kostnadseffektivitet.
Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.

§ 4-6. Oppgaver for nasjonale kompetansetjenesteregen side

Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde:
  • Bygge opp og formidle kompetanse.
  • Overvåke og formidle behandlingsresultater.
  • Delta i forskning og etablering av forskernettverk.
  • Bidra i relevant undervisning.
  • Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere.
  • Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester.
  • Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis.
  • Etablere faglige referansegrupper.
  • Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.

Kapittel 5. Krav til tjenester og ikraftsetting

§ 5-1. Krav til sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhetegen side

Med medisinsk laboratorievirksomhet menes medisinsk virksomhet som analyserer og diagnostiserer prøver og som gir undersøkelser og behandling som krever spesialistkompetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag. Med medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkompetanse i medisinsk radiologi.
Sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet skal gi råd og veiledning til rekvirenten om nytte av ulike undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter.
Statlig finansierte sykehus som driver medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet skal også delta i forebyggende arbeid og avgi uttalelse i spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin på anmodning fra lokale eller sentrale helsemyndigheter.

§ 5-2. Påleggegen side

Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge sykehus som før 1. juli 2013 var omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-2, å ha eller avvikle en eller flere tjenester som nevnt i denne forskriftens § 4-2.

§ 5-3. Ikraftsettingegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011.