Lovspeil

Forskrift om eksamen ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole

Denne siden viser Forskrift om eksamen ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2005-12-16
Nummer
1620
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2006-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområdeegen side

1. Bestemmelsene i denne forskriften gjelder alle vurderingsordninger, når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift.
2. For studier som er regulert av rammeplaner, gjelder bestemmelsene om eksamen, vurdering og sensur som er gitt i rammeplanen eller forskrift for vedkommende studium.

§ 2. Definisjoneregen side

I forskriften brukes følgende definisjoner:
Loven
Emne
Et emne er en enhet med et gitt antall studiepoeng som inngår i et studieprogram.
Emnebeskrivelse
Emnebeskrivelse er en konkretisering av det faglige innholdet i et emne og gir en nærmere beskrivelse av emnets innhold, læringsmål, studieform, organisering og vurderingsordning.
Studieprogram
Studieprogram er betegnelsen på et studieforløp med et definert omfang av emner som inngår i en studieplan, og som fører frem til en grad.
Studiepoeng
Studiepoeng er måleenhet for studieomfang, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
Eksamen
Som eksamen regnes avsluttende prøve i et emne, eller vurdering underveis i studiet når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i endelig karakterfastsetting for emnet.
Ordinær eksamen
Ordinær eksamen er første gang en student går opp til eksamen i et emne eller deler av et emne, og er betegnelsen på eksamen i henhold til normert studieprogresjon.
Ny eksamen
Ny eksamen er den eksamen som arrangeres for studenter som ikke har avlagt eller bestått ordinær eksamen, eller som vil forbedre det samlede vurderingsgrunnlaget for en karakter.
Ekstraordinær eksamen
Ekstraordinær eksamen er den eksamen som arrangeres i emner som er tatt ut av emneporteføljen.

§ 3. Eksamensformer og tidspunkt for eksamenegen side

1. Eksamen arrangeres i henhold til de vurderingsformer som er fastsatt i emnebeskrivelsen for det enkelte emnet.
2. Tid og sted for eksamen fastsettes og kunngjøres av høgskolen i egne eksamensplaner på Intranettet. Alle kandidater er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
3. Ny eksamen arrangeres for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær under eksamen. Det arrangeres ikke ny eksamen i deler av emner, kun som avsluttende prøve i hele emnet.
Første gang ny eksamen arrangeres etter ordinær eksamen, gjelder samme pensum som ved ordinær eksamen. Det er studentenes eget ansvar å undersøke hvilket vurderingsgrunnlag som gjelder ved oppmelding til ny eksamen i et emne.
4. Det kan arrangeres inntil to ekstraordinære eksamener når et emne utgår. Siste ekstraordinære eksamen arrangeres innen to år etter utgangen av studieåret da emnet ble undervist siste gang. Rektor kan gjøre vedtak om ekstraordinær eksamen i spesielle tilfelle.

§ 4. Adgang til eksamenegen side

1. En student kan fremstille seg til eksamen inntil tre ganger i samme emne, når det arrangeres eksamen i henhold til § 3 i denne forskriften. Større prosjektarbeider som forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning, kan gjentas bare en gang. Etter skriftlig søknad kan det gis dispensasjon fra bestemmelsene i dette punktet.
2. For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift i henhold til lov og forskrift om studentsamskipnader og meldt seg opp til eksamen innen fastsatt frist, jf. § 5.1 i denne forskriften.
3. Retten til å delta i og fremstille seg til eksamen kan i enkelte emner være regulert ved særskilte krav. Slike krav skal fremgå av emnebeskrivelse eller studieplan.
4. Studenter som ønsker å gjennomføre eksamen utenom fast studiested, kan få dette godkjent etter søknad til studieadministrasjonen. Forutsetningen er at studenten selv gjør avtale med offentlig institusjon eller eventuelt norsk offentlig representant i vedkommende land som garanterer at eksamen blir gjennomført etter de krav som gjelder i norsk lov, denne forskrift og NITHs reglementer for eksamensgjennomføring. Studenten dekker alle omkostninger forbundet med dette.

§ 5. Oppmelding til eksamenegen side

1. Oppmelding til eksamen skjer automatisk for studenter som følger normert progresjon i et studieprogram. For studenter med avvikende utdanningsplan kunngjøres oppmeldingsrutiner og frister.
2. Kandidater som har meldt seg til ny eller ekstraordinær eksamen kan trekke oppmeldingen inntil to uker før eksamen uten kostnad.

§ 6. Språkform ved skriftlig eksamenegen side

1. Dersom undervisningen iflg. emnebeskrivelse/studieplan gis på et ikke-skandinavisk språk, skal eksamensoppgaven og besvarelsen gis på undervisningsspråket. Ordbok for det aktuelle språket er da tillatt ved eksamen.
2. Det kan søkes om å få levere eksamensbesvarelsen på et annet språk enn norsk eller undervisningsspråket. Søknaden behandles av studieadministrasjonen.

§ 7. Vurderingsgrunnlagegen side

1. Vurderingsgrunnlaget skal være angitt i emnebeskrivelsen. Lovens krav til upartisk og faglig betryggende prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter skal tilfredsstilles (§ 3-9).
Studentens kunnskaper og ferdigheter skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av mål og metode i emnebeskrivelsen.
2. Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføring tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlighet i enkelte tilfeller etter skriftlig søknad fra vedkommende kandidat når særlig tungtveiende grunner tilsier det.
3. Prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid med ekstern partner, kan være underlagt fortrolighetsbestemmelser. Dersom muntlig eksaminasjon i slike tilfeller inngår i vurderingen, kan det fattes vedtak om at eksamenssituasjonen ikke skal være offentlig.
4. Varigheten av den enkelte eksamen skal være angitt i eksamensplanen og emnebeskrivelsen.

§ 8. Særordningeregen side

1. Kandidater som har behov for særordninger ved eksamen, må søke om dette innen fastsatte frister. Behovet skal dokumenteres. Særordninger kan innvilges for en enkelt eksamen, for en gitt eksamensperiode, eller for hele studietiden dersom det fremgår av dokumentasjonen at behovet er varig. Det kan dispenseres fra søknadsfristen når det fremgår av attest at behovet har oppstått etter fristens utløp.
2. Følgende særordninger kan innvilges:
  1. Kandidater med lese- og skrivevansker eller kandidater som av medisinske eller andre dokumenterte årsaker har behov for det, kan gis 25% tillegg i tid, oppad begrenset til en time, ved skriftlig skoleeksamen.
  2. Det kan gis utvidet tid ved hjemmeeksamen etter søknad.
  3. Kandidater med lese- og skrivevansker, kan gis tillatelse til bruk av ordbøker eller datamaskin med retteprogram. Kandidaten kan på anmodning få vedlagt besvarelsen en attest som bekrefter forholdet. Kandidater med annet morsmål enn norsk, kan etter søknad få anvende to-språklig ordbok.
  4. For kandidater med spesielle behov kan det gis tillatelse til tilrettelegging med utstyr og hjelpemidler.
Alle søknader om særordninger ved eksamen sendes til administrasjonen ved studiestedet som behandler søknaden.

§ 9. Hjelpemidler ved eksamenegen side

Tillatte hjelpemidler skal fremgå av emnebeskrivelsen. De skal også være ført opp på samme ark som eksamensoppgaven. Kandidaten har selv ansvar for å medbringe tillatte hjelpemidler. Kandidatene har ikke anledning til å utveksle hjelpemidler etter at eksamen er begynt. Se for øvrig NITHs ordensregler for eksamen.

§ 10. Fusk ved eksamenegen side

1. Følgende forhold betraktes som fusk eller forsøk på fusk:
  • å motta hjelp under eksamen
  • å besitte eller bruke hjelpemidler som ikke er tillatt etter at oppgaven er delt ut
  • å henvende seg muntlig eller skriftlig til andre eksaminander etter at oppgaven er delt ut.
2. Ved hjemmeeksamen og andre skriftlige arbeider vil kopiering eller avskrift av emnelitteratur og andres arbeider uten kildehenvisning bli vurdert som fusk. Se også «Retningslinjer for intellektuell redelighet ved NITH».
3. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert. Kandidaten velger selv om han/hun vil fullføre eller avbryte eksamen.
4. Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, får karakteren i emnet annullert, og kan i tillegg utestenges fra høgskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgre utdanningsinstitusjoner i inntil ett år regnet etter endelig vedtak i høgskolens styre (jf. lovens § 4-7 og § 4-8).

§ 11. Fravær fra eksamenegen side

1. Den som ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes som fremstilt til eksamen og registreres som «ikke møtt».
2. Studenter som uteblir fra eksamen og som påberoper seg gyldig grunn, må snarest mulig, og senest innen en uke, underrette høgskolen skriftlig om dette vedlagt dokumentasjon. Ved egen sykdom, eller sykdom i nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, skal normalt ikke godkjennes.
3. Godkjent fravær teller ikke som eksamensforsøk i forhold til bestemmelsen i § 4.1 i denne forskriften og gir rett til ny eksamen uten avgift. Fravær som ikke blir godkjent, teller som eksamensforsøk, og registreres som «ikke møtt».

§ 12. Vurdering og karakterskalaegen side

1. Ved eksamen benyttes normalt karakterene A-E som uttrykk for «bestått», mens F betyr «ikke bestått». Bokstavkarakterene gis uten tillegg av pluss eller minus. Karaktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:
SymbolBetegnelseGenerell, ikke emnespesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
2. Karakterbetegnelsene «bestått» og «ikke bestått» kan benyttes i emner hvor annen karakterfastsetting er vanskelig eller uhensiktsmessig, og når dette er fastsatt i emne- eller studieplan.
3. Innbyrdes vekting av deleksamener osv, skal være fastsatt i emnebeskrivelsen.
4. Det kan ikke regnes gjennomsnittskarakter i studieprogram eller sammenslått karakter for emner som inneholder både tallkarakter og bokstavkarakter.
5. Dersom en kandidat har bestått samme eksamen flere ganger, gjelder beste karakter, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål.

§ 13. Sensuregen side

1. Det skal benyttes ekstern sensor til sensur av studentarbeider i minst ett emne på alle årstrinn i alle studieprogram, samt ved sensur av hovedprosjekt og ved klagesensur.
2. Ekstern evaluering av vurderingsordningen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9, kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet.
Som elementer i en ekstern evaluering av vurderingsordningen kan inngå:
  • gjennomgang av vurderingsordninger nedfelt i emnebeskrivelser og studieplaner
  • evaluering av eksamensoppgaver og vurderingskriterier i et utvalg av emner som inngår i de aktuelle studieprogrammene.
  • stikkprøvekontroll av vurderinger gjennomført av intern(e) sensor(er) i et utvalg av emner som inngår i de aktuelle studieprogrammene.
3. Ekstern sensor:
  1. skal oppnevnes av styret
  2. kan ikke være tilsatt ved høgskolen, eller ha hatt ansvar for emner ved høgskolen i samme studieår som eksamen finner sted
  3. må være ansatt på minst høgskolelektor- eller amanuensisnivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon, på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på tilsvarende nivå innen aktuelt fagområde, eller gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen aktuelt fagområde
4. Den som påtar seg et sensoroppdrag, har plikt til å overholde lovens hovedregel om tre ukers sensurfrist. Med tre uker forstås 15 arbeidsdager. Styret kan gjøre vedtak om å utvide sensurfristen med inntil 2 uker i enkelte emner. Ved ny sensur som følge av klage, eller bytte av sensor som følge av uforutsett forfall, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt.
5. Når to interne sensorer i fellesskap skal fastsette karakter, og det ikke er mulig å oppnå enighet om et felles sensurvedtak, avgjøres karakteren av en tredje, ekstern sensor. Denne skal gjøres kjent med de første sensorers karakterforslag med begrunnelse. Ved bruk av ekstern sensor vil vedkommendes vurdering være avgjørende ved eventuell uenighet om karakter.
6. Sensur kunngjøres på den måten høgskolen selv bestemmer. Offentliggjøring av sensur skal ikke inneholde navn.
7. Ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske prøver eller lignende som inngår i vurderingsgrunnlaget, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve og derfor ikke kan påklages, skal det benyttes to sensorer, enten to interne eller en intern og en ekstern.

§ 14. Fritak og godskrivingegen side

1. Søknad om fritak i henhold til lovens § 3-5 og godskriving hjemlet i lovens § 3-4, avgjøres av aktuelt fagmiljø.
2. Fritak skal fremgå av vitnemålet med angivelse av studiepoeng i emnet det gis fritak for.
3. Ved innvilgelse av fritak eller godskriving skal det påses at det ikke gis dobbelt uttelling for samme emneinnhold. Studiepoengsreduksjon må angis, jf. § 15 i denne forskrift.

§ 15. Reduksjon i studiepoengegen side

Dersom en student avlegger eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller delvis dekker hverandre, og disse skal inngå i ett og samme studieprogram, skal det foretas reduksjon i antall studiepoeng.

§ 16. Vitnemål og karakterutskriftegen side

1. Vitnemål utstedes etter avsluttet grad eller fullført og bestått studieprogram. Som dokumentasjon for beståtte eksamener som utgjør del av et studieprogram, gis karakterutskrift.
2. Vitnemålet skal inneholde
  • kandidatens navn og fullt personnummer (11 siffer)
  • hvilket studieprogram som er gjennomført
  • tidspunkt for fullført utdanning/utskriftsdato for vitnemål.
  • oppnådd grad eller tittel.
Videre skal følgende opplysninger enten angis på selve vitnemålet, eller i vedlegg
  • navn, studiepoeng, eksamenstidspunkt og karakter for alle emner som er gitt avsluttende vurdering med bestått karakter.
  • angivelse av eventuelle fritak og innpasninger (jf. § 14 i denne forskrift)
  • tittel på eventuelle større skriftlige prosjektarbeider
  • angivelse av karaktersystem.
3. Det utstedes normalt kun ett vitnemål per kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt eksamen ved NITH. Ved utstedelse av nytt vitnemål etter dette punkt, skal tidligere vitnemål tilbakeleveres. Det nye vitnemålet skal angi hvilket vitnemål det erstatter
4. Tilleggsemne vil normalt bli påført vitnemålet, med mindre studenten innen en uke etter kunngjøring av siste sensur ber om å få utelatt emner. Deleksamener som inngår i en sammensatt karakter spesifiseres ikke på vitnemålet.
5. Karakterutskrift vil normalt omfatte alle eksamener som vedkommende student har avlagt ved høgskolen, også i emner som ikke er bestått.
For øvrig skal karakterutskrift omfatte de opplysninger som er nevnt i § 16.2 i denne forskrift, så langt de passer.
6. Vitnemålsupplement er et internasjonalt vitnemålstillegg. Det gir utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonene som studenten har oppnådd. Vitnemålstillegget utstedes både på norsk og engelsk.

§ 17. Begrunnelse for og klage over karakterfastsettingegen side

1. Regler for begrunnelse og klage fremgår av lovens kapittel 5. I forhold som ikke er spesielt omtalt i loven eller i denne forskrift, legges forvaltningslovens prinsipper til grunn.
2. Ved muntlig eksamen eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen bedømmelse er tidsfristen en uke fra kandidaten fikk mulighet til å gjøre seg kjent med karakteren. Det er fastsatt rutine og skjema for krav om begrunnelse.
3. Begrunnelse kan gis muntlig eller skriftlig av sensor(ene). Sensor(ene) bestemmer formen. Ved muntlig begrunnelse skal studenten gis skriftlig dokumentasjon for tidspunktet når begrunnelsen ble gitt. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at krav ble satt frem, jf. § 5-3 i loven.
4. Klage på karakter må fremsettes skriftlig på fastsatt skjema innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Dersom kandidaten har fremsatt krav om begrunnelse, løper tre-ukersfristen fra begrunnelse ble meddelt. Klagen behandles av nye sensorer (jf. § 13.1). Nytt sensurvedtak kan fattes til gunst eller ugunst for klageren. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages.
5. Ved gruppeeksamen må klage på karakter være underskrevet av alle gruppens medlemmer, unntatt i tilfeller av at det er gitt individuell karakter for ett eller flere av gruppens medlemmer.
6. Ved muntlig eksamen kan det bare klages på formelle feil av mulig betydning for resultatet.

§ 18. Klage over formelle feil ved eksamenegen side

1. Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av en eller flere av kandidatenes prestasjoner. Begrunnet klage må fremsettes innen tre uker etter at kandidaten blir kjent med, eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen.
2. Finner styret eller klagenemnda at det er begått feil som kan ha hatt betydning for en eller flere av kandidatenes prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klageren eller for alle kandidater ved vedkommende eksamen, eller at eksamen annulleres og ny eksamen avholdes.
3. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 17.4 i denne forskriften.

§ 19. Utfyllende bestemmelser og instrukseregen side

1. Rektor eller den han gir myndighet kan gi utfyllende bestemmelser og instrukser til denne forskrift. Slike bestemmelser kan ikke tilsidesette bestemmelser i forskriften.
2. I saker der vedtaksmyndighet ikke spesifikt er tillagt annet organ, treffes avgjørelser i henhold til dette reglementet av rektor eller den han/hun bemyndiger.
3. Dispensasjon fra denne forskrift kan bare gis av styret selv.

§ 20. Ikrafttredelseegen side

Forskriften er vedtatt i styret for Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 16. desember 2005. Den gjøres gjeldende fra 1. januar 2006.