Lovspeil

Forskrift om eksamen og sluttvurdering ved Samisk høgskole

Denne siden viser Forskrift om eksamen og sluttvurdering ved Samisk høgskole i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2011-02-15
Nummer
460
Kilde
Lovdata
Departement
Kunnskapsdepartementet
I kraft
2011-03-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
7. oktober 2011
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområdeegen side

Denne forskriften gjelder for alle studenter ved Samisk høgskole med rett til å ta eksamen ved Samisk høgskole, jamfør forskriftens § 7. Forskriften gjelder også for eksamen for eksternt finansierte studier/studieenheter hvor Samisk høgskole skal dokumentere studentenes kompetanse.
Dersom det ikke er samsvar mellom denne forskriften og rammeplanen for en utdanning, gjelder rammeplanens retningslinjer fremfor forskriften.

§ 2. Definisjoneregen side

  • Lov
    Med loven forstås lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (UH-loven).
  • Student
    Med student menes en person som er tatt opp til et fag eller studium gjennom studentopptak eller som har rett til å gå opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-6 og § 3-7.
  • Privatist
    Med privatist menes en person som melder seg opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-10, uten at vedkommende er tatt opp som student i fag eller studium ved høgskolen.
  • Studierett
    Studierett har en person som er tatt opp til et studium gjennom studentopptak, har betalt studieavgift for gjeldende semester og er registrert som student ved høgskolen. Studieretten gir tilgang til organisert undervisning, veiledning (individuelt og gruppevis), praksis osv. i det studiet studenten er tatt opp i.
  • Kandidat
    Kandidat er en student som er oppmeldt til eksamen.
  • Rammeplan
    Rammeplan er en plan for studier der departementet har fastsatt nasjonale rammer for studieinnholdet.
  • Fagplan
    En fagplan er en betegnelse for en plan for den enkelte høgskole med nærmere beskrivelse av det faglige innholdet i studier som er regulert av rammeplan.
    Fagplanen angir tidspunkt for fastsettelse av planen, og angir gjeldende rammeplan som danner grunnlaget. Fagets navn i fagplanen skal samsvare med fagets navn i rammeplanen.
  • Studieplan
    En studieplan er konkretisering av høgskolens organisering av studier som ikke reguleres av en rammeplan, f. eks. en integrert studie (oahppu).
  • Programplan
    En programplan beskriver studieprogram for et flerårig studieløp. Et studieprogram. Studieprogrammet inneholder flere studieenheter som har egne studieplaner.
  • Emne, fag eller studieenhet
    Omfanget angis med studiepoeng med avsluttende vurdering.
  • Emnegruppe
    Kombinasjon av emner/studieenheter som gjennom en studie-/læreplan er definert til å utgjøre et samlet studietilbud.
  • Pensum
    Pensum er obligatoriske vitenskapelig litteratur som kandidaten skal mestre under eksamen.
  • Studieprogram
    Et eller flerårig samlet studium som resulterer i grad, og som kunngjøres som eget studietilbud.
  • Grad
    Med grad forstås et studium/utdanningsprogram med et visst omfang som gir rett til vitnemål.
  • Eksamen
    Eksamen er betegnelse som brukes på eksamen eller prøve når resultatet skal inngå på vitnemålet og innregnes i en karakter på vitnemålet.
  • Utsatt eksamen
    Utsatt eksamen er den eksamen som arrangeres for kandidater som har gyldig fravær (dokumentert sykemelding) ved ordinær eksamen.
  • Kontinuasjonseksamen
    Det tilbys kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke har bestått ordinær eksamen.
  • Ny eksamen
    Ny eksamen tilbys kun i sammenheng med ordinær eksamen, så fremt høgskolen ikke har bestemt noe annet. Studenter har da adgang til å forbedre egne eksamensresultater (gjennomføre ny eksamen).
  • Forprøve
    Forprøve (f.eks. forprøve for testing av språkkunnskaper i samisk) der resultatet ikke kommer på vitnemålet, men som må være godkjent før en student kan tas inn som student på et studietilbud.
  • Obligatorisk oppgaver/arbeidskrav
    Gjennomføring og godkjenning av obligatoriske oppgaver/arbeidskrav slik det fremgår i fag- og studieplaner, og er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen/fullføre faget/studiet.
  • Diploma Supplement
    Diploma Supplement er et vitnemålstillegg som skal legge til rette for internasjonal forståelse av høgskolesystemet og den enkelte students utdanning. Diploma Supplement skal følge det originale vitnemålet og er bare gyldig sammen med dette.
  • Sensor
    Faglærer/fagansvarlig for tilbudet som vurderer kandidatens oppgaver. Sensor kan være en intern sensor (faglærer) eller en ekstern sensor.
  • Sensorveiledning
    Sensorveiledning skal minimum inneholde helhetlige vurderingskriterier og eventuelt faglige vurderingskriterier.

§ 3. Fag-/studieplaner og pensumegen side

Eksamener ved Samisk høgskole gjennomføres på grunnlag av fag-/studieplaner.
Fag- og studieplaner skal godkjennes av styret for Samisk høgskole eller et annet styreorgan som styret har delegert ansvar. Fag- og studieplaner kan endres inntil 6 måneder før eksamensavvikling. Pensumlister for studier på vårsemesteret skal være godkjent innen 15. oktober. Pensumlister for studier på høstsemesteret skal være godkjent innen 15. mai. Pensumliste for studier av kortere varighet kan ikke endres etter studiestart. I særlige tilfeller kan et styreorgan, som styret har delegert ansvar, gjøre unntak fra retningslinjene.

§ 4. Studierettegen side

1. Gyldig studierett trer i kraft etter at en student er tatt opp til et studium, betaler semesteravgift og registrerer seg innen gjeldende tidsfrister. Studenter på studier med 60 studiepoengs omfang eller mer pr. år, skal godkjenne individuell utdanningsplan innen gjeldende tidsfrister. Hvis disse vilkårene ikke oppfylles, vil studieretten automatisk bli inndratt.
2. En student som har akseptert tilbud om studieplass opprettholder studieretten i inntil 50 % tid utover normert studietid, eller minimum ett år. Høgskolen kan etter søknad fra studenten, gjøre unntak fra bestemmelsen. I tidsbegrensningen inngår ikke utsatt studiestart og midlertidig utestengelse fra høgskolen.
3. En student som ikke fullfører studiet eller et emne innenfor normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den påbegynte studie- og fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.
4. Studenten kan miste studieretten på et studium hun/han er tatt opp til i følgende tilfeller:
  1. Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid.
  2. Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til ramme-, fag- eller studieplan eller etter denne forskrift.
  3. Studenten er ikke i permisjon og har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av siste studieår. Høgskolen fatter vedtak om tap av studierett. Vedtaket kan påklages.
5. Studieretten opphører automatisk når:
  1. Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet
  2. Studiet er fullført og vitnemål er utstedt.
6. Den som har mistet studieretten etter denne paragrafs nr. 4 a) og c), kan søke nytt opptak til studiet, og må da forholde seg til gjeldende fag-/studieplan.

§ 5. Individuell utdanningsplanegen side

Mellom høgskolen og student som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en individuell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.
Individuell utdanningsplan skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.
Individuell utdanningsplan kan endres etter avtale mellom høgskole og student, og den skal godtas av studenten hvert semester etter angitte frister.

§ 6. Permisjoneregen side

Normalt innvilges ikke permisjon før studenten har gjennomført 30 studiepoeng eller mer. Normalt gis det permisjon for inntil ett år. Høgskolen avgjør søknad om permisjon.
Høgskolen kan innvilge søknad om permisjon ut over ett år for eksempel ved fødsel/adopsjon, militær eller sivil verneplikt, sykdom og andre særskilte grunner.

§ 7. Rett til å gå opp til eksamenegen side

1. Retten til å gå opp til eksamen gjelder etter lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-10. Den som har studierett, har eksamensrett, jf. § 4, og som ellers oppfyller fastsatte vilkår for gjennomføring av eksamen som inngår i faget/studieenheten.
2. Fag- og studieplaner skal beskrive obligatoriske arbeidskrav som skal være gjennomført og godkjent før en student kan gå opp til eksamen(er).
Adgang til eksamen kan nektes etter denne paragraf, hvis kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning, eller gjennomført obligatorisk praksis og obligatoriske muntlige, skriftlige eller praktiske arbeidsoppgaver.
Etter særskilt søknad kan en student få tilpasset obligatoriske arbeidsoppgaver etter de samme prinsippene som gjelder for § 17 Eksamensgjennomføring etter særlige vilkår. Søknaden blir avgjort administrativt i samråd med faglig leder for studiet.
3. Hvis en eksamen eller fag/studieenhet består av flere deleksamener, jf. § 6, er ikke faget fullkomment før alle deleksamener er godkjent/bestått.
4. En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger og dette må være gjort innen to år. Dette gjelder også for utsatt eksamen. Studenter som ikke er meldt opp til eksamen innen to år, må gjennomføre hele studieemnet på nytt. En student anses for å ha framstilt seg til eksamen hvis han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. I særlige tilfeller kan høgskolen gi dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad fra studenten. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.
5. Etter lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven), § 3-4, kan ikke en student, som har gjennomført et studium/fag tidligere, få godkjenning for studium/fag med samme faginnhold som utdanningen som er gjennomført tidligere.
6. En student som får «ikke bestått» i praksis, får adgang til å ta praksisperioden en gang til, før han/hun får endelig godkjenning av studieprogrammet. Studenten har adgang til en ny praksisperiode neste gang slik praksisperiode arrangeres ved høgskolen, jf. praksisplan for studieprogrammet. En student som får «ikke bestått» i praksis ved annengangs gjennomføring av samme praksis, må avslutte studiet. Studenter som av spesielle årsaker ikke kan delta i én praksisperiode, kan etter søknad få gjennomføre praksisperioden etter en særskilt måte, (f.eks kortere praksisdeler), før andre praksisperiode påbegynnes.

§ 8. Oppmelding til eksamenegen side

1. Frist for oppmelding til eksamen skal skje senest innen 15. september for eksamen i høstsemesteret og 15. februar for eksamen i vårsemesteret. Andre frister kan avtales internt, hvis eksamen gjennomføres utenom de fastsatte eksamensperioder/tidsfrister.
2. Den enkelte eksamenskandidat er selv ansvarlig for å kontrollere at han/hun er oppmeldt til eksamen og/eller i riktige fag/studieenheter.
3. Kandidaten skal bruke fastsatt skjema ved oppmelding til eksamen, eller melde opp via nettet på StudentWeb. Fastsatte tidsfrister gjelder også for utsatt- og kontinuasjonseksamener.
4. En kandidat som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg fra eksamen. Avmelding skal skje skriftlig til høgskolen minimum 10 dager før eksamen.
5. En kandidat som trekker seg fra eksamen uten gyldig grunn, kan ikke kreve at det blir arrangert ny eksamen før ved neste ordinære eksamen i faget. En kandidat som trekker seg fra eksamen uten gyldig grunn mindre enn 10 dager før eksamen, eller møter på eksamen og trekker seg uten besvarelse, eller får karakteren «ikke bestått» på eksamen, regnes kandidaten å ha brukt en av tre eksamensmuligheter i faget. Gyldig grunn som gir rett til utsatt eksamen er sykdom eller en spesiell situasjon, og dette skal være dokumentert.

§ 9. Adgang til å ta eksamen som privatistegen side

1. Med privatist menes person som beskrevet i forskriftens § 1 «Privatist».
2. Adgang til eksamen kan nektes etter lovens § 3-10 nr. 2 hvis privatisten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis.
3. Privatister må melde seg opp til eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen de fastsatte fristene: 1. september i høstsemesteret og 1. februar i vårsemesteret, hvis ikke høgskolen har fastsatt andre frister. Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, må vedlegges eksamensoppmeldingen. Høgskolen avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt.
4. Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen.
5. Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter. Privatister som har betalt semesteravgift, har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Indre Finnmark (SSO) (Sis-Finnmárkku studeanttaid ovttastus).

§ 10. Språkegen side

Undervisning og eksamensoppgaver ved Samisk høgskole er på samisk, hvis ikke annet er fastsatt i fag- og studieplaner.

§ 11. Eksamensavviklingegen side

Eksamen avvikles normalt i det semesteret undervisningen i studieenheten avsluttes.
1. Eksamensplan
  1. Det er normalt to ordinære eksamensperioder (vårsemester og høstsemester), men Samisk høgskole står fritt til å arrangere eksamener gjennom hele studieåret avhengig av hvordan studietilbudene er fordelt i studieenheter og hvordan disse organiseres.
  2. Eksamenstider kunngjøres i en egen eksamensplan minimum en måned i forkant av tidspunktet for når eksamen skal gjennomføres i gjeldende fag/studieenhet. Eksamensplan godkjennes av leder for fagadministrasjonen. I spesielle tilfeller kan det gjøres endringer i eksamensplanen. Endringer i eksamensplanen skal kunngjøres for alle berørte organer snarest mulig.

§ 12. Uteblivelse fra eksamen og forsinket levering av innleveringsoppgaveregen side

Hvis en kandidat på grunn av egen sykdom eller sykdom/dødsfall/ulykke (nødsituasjon) i den nærmeste familie må utebli fra eksamen, må dette, for å være gyldig, være bekreftet ved skriftlig legeerklæring som beskriver fravær på eksamensdagen. Bekreftelse på gyldig fravær skal være levert høgskolen innen 5 dager etter eksamensdato.
Hvis innlevering for hjemmeeksamen blir forsinket, kan studieadministrasjonen innvilge inntil 48 timer ekstra, hvis kandidaten på samme tidspunkt kan levere en skriftlig legeerklæring som eksempelvis bekrefter at årsaken til forsinket innlevering er egen akutt sykdom eller sykdom/dødsfall/ulykke (nødsituasjon) i nærmeste familie. I forbindelse med mappevurdering eller innlevering av arbeidsoppgaver som har pågått over en viss tid, skal fagansvarlige vurdere å gi forlenget frist for hver av disse i samråd med studieadministrasjonen.

§ 13. Utsatt eksamen og kontinuasjonseksamenegen side

1. Utsatt eksamen. Utsatt eksamen arrangeres for kandidater som ikke har avlagt ordinær eksamen på grunn av gyldig fravær. Høgskolen arrangerer ikke ny utsatt eksamen hvis studenten var syk under utsatt eksamen. Studenten må da gjennomføre utsatt eksamen neste gang det arrangeres ordinær eksamen ved høgskolen.
2. Kontinuasjonseksamen. Kandidater som ikke bestod eksamen forrige gang, kan gjennomføre kontinuasjonseksamen neste gang det arrangeres utsatt eksamen i faget, eller neste gang det arrangeres ordinær eksamen i faget. Studieutvalget kan gjøre unntak fra retningslinjene ved særlige årsaker (jf. § 2 nr. 5).
3. Eksamenstider. Utsatt eksamen og/eller kontinuasjonseksamen arrangeres normalt i påfølgende semester, og kan arrangeres samtidig med kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen i samme fag.
4. Eksamensavvikling utenfor lokalitetene der ordinær eksamen arrangeres. Ved søknad er det adgang til å avlegge eksamen utenfor lokalitetene der ordinær eksamen gjennomføres. Samisk høgskole forutsetter at den som søker om en slik mulighet, selv dekker alle tilleggskostnader som følger av dette. Videre skal eksamensstedet være en institusjon som høgskolen kan godkjenne. En slik søknad avgjøres administrativt, og søknad skal være levert administrasjonen innen tre uker før eksamen, og innen 5 uker før eksamen hvis denne skal gjennomføres i utlandet. Styret for Samisk høgskole vedtar særskilt avgift for ekstraarbeidet dette medfører.
5. Gruppeeksamen/avsluttende gruppeprøve. Kandidater som ikke har bestått gruppeeksamen eller som hadde gyldig fravær ved gruppeeksamen, skal gjennomføre en utvidet individuell eksamen i stedet for gruppeeksamen. For øvrig vises det til retningslinjene for gruppeeksamen.

§ 14. Forbedre karaktereregen side

Det er adgang til å forbedre karakterer (gjennomføre eksamen på nytt).
  1. Dette kan bare gjøres når det arrangeres ordinær eksamen, hvis høgskolen ikke har bestemt noe annet.
  2. Kandidaten skal gjennomføre eksamen på bakgrunn av pensum og eksamensoppgaver som gjelder for ny eksamen, jf. også § 2, nr. 8.
For denne paragrafen gjelder ordinære tidsfrister for oppmelding til eksamen.

§ 15. Eksamensform og -omfangegen side

1. Omfang av eksamensform, prøver og arbeidsoppgaver skal fremgå i aktuelle fag- eller studieplaner.
2. Følgende eksamener kan være del av sluttvurderingen. Det kan benyttes kun en av disse eller en kombinasjon av flere:
  • skriftlig individuell eksamen under tilsyn (skoleeksamen)
  • muntlig individuell eksamen eller i gruppe
  • skriftlig individuell hjemmeeksamen eller i gruppe
  • praktiske øvelser og arbeider (praksis)
  • framføringer//utstillinger individuelt eller i gruppe
  • portefolie/mappevurdering – studenten velger selv obligatoriske og godkjente arbeider til framsyningsmappen
  • arbeidsperm – alle obligatoriske og godkjente arbeidsoppgaver samlet i arbeidsperm
  • prosjektarbeid (semesteroppgave).

§ 16. Fritak for eksamen eller prøveegen side

1. I medhold av universitets- og høyskolelovens § 3-5 skal fritak for eksamen eller prøve gis studenten når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon.
2. Fritak for eksamen eller prøve for de(n) aktuelle studieenhet (er) skal framgå på vitnemålet.
3. Samisk høgskole har i medhold av denne forskrift delegert myndighet til Forsknings- og studiestyret å avgjøre saker der studenter søker om fritak for eksamen eller prøve.
4. Søknad om fritak skal være fremmet snarest etter at studiet har startet, og senest 4 uker etter at studieåret/semesteret har startet.
5. Studenten har selv ansvar for å dokumentere grunnlaget for den kompetanse som søknad om fritak begrunnes med og som er nødvendige for behandling av søknaden.

§ 17. Eksamensavvikling under særlige vilkåregen side

1. Høgskolen kan gi særordninger for kandidater med dokumenterte lese-/skrivevansker, med utviklingshemming, gravide med behov for hvile, ammepauser osv. Særordninger under eksamen kan være spesiell fysisk tilrettelegging, hjelpemidler (PC osv.) og utvidet eksamenstid.
2. Kandidater med behov for eksamensavvikling under særlige vilkår, skal søke om dette minimum to uker før eksamen. Hvis det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. I dokumentasjonen må behovet for særordning ved eksamen beskrives, og erklæring fra lege/logoped/psykolog skal beskrive hvilke særlig tilrettelegging kandidaten har behov for i eksamenssituasjonen. Det skal søkes skriftlig for hver eksamensperiode om særlig tilrettelegging ved eksamen. Hvis det er dokumentert kronisk sykdom som gir grunnlag for særordning, er det tilstrekkelig at kandidaten leverer legeerklæring første gang det søkes om spesiell tilrettelegging ved eksamen. Søknadene avgjøres administrativt i samråd med fagområdet.
3. Kandidater med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, kan be høgskolen legge ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette. Kandidater med dokumentasjon fra en sakkyndig instans om dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, kan gis adgang til muntlig fremførelse av egen skriftlig eksamensbesvarelse. Velger kandidaten en muntlig fremførelse av eksamensbesvarelsen, skal denne fremføringen vektlegges ved bedømming av sluttkarakteren.
4. Ved skriftlig eksamen kan det normalt gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time.
5. Ved hjemmeeksamen kan det normalt gis utvidet tid med 1 dag (24 timer).

§ 19. Bruk av hjelpemidler ved eksamenegen side

Hjelpemidler ved eksamen kan være skriftlige eller trykte hjelpemidler, og andre hjelpemidler for de forskjellige fagene. Tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være kunngjort på forhånd. Det skal framgå av eksamensoppgavene hvilke hjelpemidler som er tillatt. Oversikt over tillatte hjelpemidler som kan brukes ved eksamen, som godkjennes av sensorkommisjonen, skal være kunngjort av sensorkommisjonen minimum 5 dager i forkant av eksamensgjennomføring.

§ 20. Fusk og forsøk på fuskegen side

1. Fusk foreligger når en student har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket eller reglene om kildebruk.
2. Hvis det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til administrasjonen for videre forføyning. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun ønsker å avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk, jf. nr. 5.
3. Hvis det under avleggelse av individuell hjemmeeksamen oppstår situasjoner som medfører at det endelige resultat for den enkelte kandidats del ikke kan sies å være et individuelt og selvstendig arbeid, skal administrasjonen varsles. Hvis det i etterkant viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger på samme originalarbeid eller har samme opphavsmann eller felles disposisjon, regnes det som fusk hos alle de involverte.
4. Referanser på anvendte kilder skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at hovedregelen kan fravikes. Besvarelsen skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen på egen eller andre institusjoner.
5. Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket, uavhengig av eksamensform.
6. En student som har fusket eller forsøkt å fuske, kan få eksamen annullert jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7 nr. 1 og/eller bli utestengt fra skolen, jf. § 4-8 nr. 3.

§ 21. Karaktersystemegen side

1. Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering bruker begrepet Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for Ikke bestått som følgende tabell viser:
BokstavkarakterKarakterGenerell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som viser stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon på middels nivå som viser selvstendighet.
CGodPrestasjon på middels nivå som langt på vei tilfredsstiller de faglige kravene.
DNokså godPrestasjonen er under middels nivå. Den har noen mangler i de sentrale delene.
ETilstrekkeligPrestasjonen er godkjent og tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
FIkke beståttPrestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene.
Nærmere spesifikasjon av vurderingskriteriene framgår av karaktersystemet ved Samisk høgskole med helhetlig beskrivelse av karakterene.
2. Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning av endelig karakter i emnet når flere deleksamener skal inngå eller når flere emneresultater skal inngå i en samlet endelig karakter for et emne. Det benyttes vanlige avrundingsregler.
3. Bestått/Ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i fag-/studieplan.
4. Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen, prøve eller bedømmelse av arbeidsoppgaver, fastsettes i fag- og studieplaner og skal fremgå av disse.
5. Regler for beregning av endelig karakter i et emne som består av flere deleksamener, fastsettes av høgskolen, og skal fremgå i fag- og studieplaner.

§ 22. Sensorer, sensurordning og sensurfristegen side

1. Forsknings- og studiestyret fastsetter nærmere sensurordninger og oppnevner en eksamenskommisjon for eksamener og/eller deleksamener som innregnes som del av sluttkarakteren. Den som oppnevnes til sensor, påtar seg samtidig å være sensor ved kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Reservesensor oppnevnes for eksamener med klagerett i medhold av UH-lovens § 3-9. Reserve-/klagesensor (2 stykker) oppnevnes samtidig med ordinære sensorer hvorav minimumskravet er at den ene skal være ekstern sensor.
Sensorer oppnevnes slik:
  • 1. sensor – faglærer/fagansvarlig for studietilbudet
  • 2. sensor – intern sensor (faglærer) eller ekstern sensor
  • Reservesensor 1: ekstern sensor
  • Reservesensor 2: intern sensor eller ekstern sensor
For masteroppgaver oppnevnes sensorer slik:
  • 1. sensor – intern sensor
  • 2. sensor – ekstern sensor
  • Reservesensor 1: ekstern sensor
  • Reservesensor 2: intern sensor
2. Ekstern sensor skal ikke være ansatt ved Samisk høgskole. Ekstern sensor skal oppfylle minimum en av følgende kvalifikasjoner:
  1. Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon.
  2. På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå.
  3. Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/studium på universitets-/høgskolenivå.
  4. Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert i vedkommende fagområde.
3. Bruk av ekstern sensor tilpasses vurderinger og deleksamener for det enkelte fag/studieenhet. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene jf. UH-lovens § 3-9 nr. 1. Ekstern sensor bør være med i bedømmingen av noen deleksamener eller besvarelser fra noen av kandidatene eller fra alle kandidatene hver 3. gang det gis vurdering i faget/studieenheten.
4. Arbeidsfordeling for eksamenskommisjonen
  1. 1. og 2. sensor evaluerer fag- og studieplanen, spesielt vurderingsform, studiets organisering og arbeidsmåter i faget.
  2. 1.og 2. sensor godkjenner eksamensoppgavene i henhold til fag- og studieinnhold og gir rammer for vurderingen. Det fremsettes rapport til reservesensorer etter behov.
  3. 1. og 2. sensor bedømmer kandidatenes eksamensbesvarelser. 2. sensor framlegger sensorrapport.
  4. Reservesensorer bedømmer eksamensbesvarelser hvis en kandidat har framsatt klage på resultatene på bakgrunn av Samisk høgskoles eksamensforskrifter og UH-lovens § 3-9 nr. 1. 1. Reservesensor framlegger sensorrapport fra klagesensuren.
5. Sensurfrist
  1. Sensuren skal foreligge innen tre uker fra eksamensdato/innlevering av eksamensbesvarelse fra kandidaten, hvis sensurfristen ikke er utvidet av spesielle årsaker. For masteroppgaver er sensurfristen 6 uker.
  2. Hvis muntlig eksamen eller praktisk eksamen gjennomføres på et senere tidspunkt enn skriftlig eksamen og er tilknyttet denne, og kandidaten får «ikke bestått» på skriftlig eksamen, har ikke kandidaten adgang til å ta muntlig/praktisk eksamen.

§ 23. Klage for formelle feil ved eksamensavviklingegen side

1. En eksamenskandidat har rett til å klage på formelle feil ved eksamensavvikling. Klagefristen er tre uker og klage på formelle feil må framsettes innen 3 uker etter at kandidaten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Styret selv eller klagenemnda ved høgskolen skal behandle klagesaker, jf. UH-lovens § 4-7 og § 4-8.
2. Er det gjort feil som kan ha innvirkning på studentens eksamensavvikling eller eksamensvurdering, skal vurderingsvedtaket annuleres. Hvis det er mulig å rette opp feilen ved ny sensur, skal oppgaven/eksamensbesvarelsen gis en ny vurdering. Hvis det ikke er mulig å rette opp feilen ved å gi ny vurdering, skal høgskolen avvikle ny eksamen eller prøve som skal bli vurdert av nye sensorer. Det er adgang til å klage på karakteren som gis ved ny vurdering, når den nye vurderingen er gitt i medhold av denne paragrafen, jf. § 5-2.
3. Har studenten stilt krav om begrunnelse for eksamensvurderingen eller framsatt klage på karakterene, er klagefristen med hjemmel i denne paragraf fra den dato studenten har mottatt begrunnelsen eller fra den dato klagesaken er avgjort.
4. Hvis styret eller klagenemnda finner at det er begått formelle feil ved eksamensavviklingen, kan det besluttes å gi en ny vurdering eller avvikle ny eksamen eller prøve. En slik avgjørelse kan fastsettes hvis det er rimelig å anta at formelle feil har hatt betydning for en eller flere kandidaters eksamensavvikling eller vurdering av eksamensbesvarelser.

§ 24. Begrunnelse for fastsatte karakterer og klage på karaktereregen side

1. En kandidat har rett til å få en begrunnelse for hvordan bedømmingen av eksamensbesvarelsen er gjort. Ved muntlig eller praktisk eksamen skal kandidaten fremsette krav om begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må studenten fremme krav om begrunnelse innen en uke fra karakteren ble kunngjort, likevel aldri mer enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort.
2. Begrunnelse for karakterfastsettingen skal være gitt innen to uker etter at kandidaten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for eksamensbedømmelsen. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.
3. Er det utarbeidet skriftlige retningslinjer for eksamensbedømming, skal disse gjøres tilgjengelig for studentene etter at karakter er fastsatt.
4. En kandidat kan fremsette skriftlig klage på karakterfastsettingen innen tre uker fra den dato eksamensresultatene er kunngjort. Hvis en kandidat fremsetter klage, skal det gis en ny bedømming. Har kandidaten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget på eksamensoppgaven/eksamensavvikling/feil ved eksamensvurdering, løper klagefristen, med hjemmel i denne paragraf, fra kandidaten har mottatt begrunnelse eller fra det tidspunkt avgjørelse i klagesaken er tatt. Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens kandidater skrive under på klagen før den behandles ved høgskolen.
5. For bedømming av deleksamener og obligatoriske arbeidsoppgaver løper klageretten fra det tidspunkt eksamensresultater i den enkelte deleksamen/obligatorisk arbeidsoppgave er kunngjort.
6. Klagefristen løper fra det tidspunkt karakterene er kunngjort på Class Fronter/Studentweb eller for studenten direkte. Karakterer kunngjøres normalt med kandidatnummer.
7. Bedømmelse av muntlig eksamen, bedømmelse av praksis eller annen bedømmelse kan ikke påklagelsen, hvis prøvens art gjør at den ikke kan bedømmes på nytt. Resultater fra opptaksprøve (forprøve) kan bare påklages når prøven ikke er bestått. Det er ikke klageadgang for karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf, jf. UH-lovens § 5-3.

§ 25. Vitnemålegen side

1. Samisk høgskole utsteder vitnemål for oppnådd grad, profesjonsutdanning, bachelorgrad, mastergrad eller for et annet studieprogram. For andre studier som ikke gir grad, utstedes karakterutskrift. For grad som avsluttes i vårsemesteret, dateres vitnemålet den 20. juni, og for grad som avsluttes i høstsemesteret, dateres vitnemålet den 20. desember.
2. Samisk høgskole utsteder vitnemål på samisk. Diploma Supplement og Transcript of Records vedlegges vitnemålet.
3. Hvis en student, etter å ha gjennomført yrkesutdanning eller en grad, tar eksamen på nytt i emne eller fag som inngår som en del av den aktuelle yrkesutdanningen eller i graden, utstedes det ny karakterutskrift.
4. Høgskolen krever inn en særskilt avgift for utstedelse av duplikatvitnemål. I spesielle tilfeller der det kan sannsynliggjøres eller dokumenteres at vitnemålet er mistet eller ødelagt, kan det utstedes et nytt vitnemål.
5. På vitnemålet skal det framgå:
  1. Logo og navn på institusjon
  2. Hvilken grad som er fullført og navn på studieprogram
  3. Mål og kompetanse for studiet
  4. Kandidatens navn og fødselsnummer
  5. Studiepoeng
  6. Tidspunkt for fullført utdanning
  7. Kandidatens fritak for deler av studiet grunnet annen kompetanse og hvilken kompetanse som er grunnlaget for fritak
  8. Navn på større skriftlige oppgaver
  9. Karaktersystem/-skala.

§ 26. Lovverk/referanseregen side

§ 27. Utfyllende forskrifteregen side

Styret for Samisk høgskole gir med hjemmel i denne forskrift delegasjon til Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre til å gi utfyllende forskrifter for tilretteleggelse og avvikling av eksamen.

§ 28. Ikrafttredelseegen side

Denne forskrift trer i kraft den 1. mars 2011. Fra samme dato oppheves Samisk høgskoles forskrift om eksamen og sluttvurdering, med siste endringer godkjent i Studieutvalgets møte 1. mars 2007 i sak OAL 16/07.1
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.