Lovspeil

Forskrift om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a

Denne siden viser Forskrift om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2021-12-13
Nummer
3514
Kilde
Lovdata
Departement
Klima- og miljødepartementet
I kraft
2022-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Formålegen side

Denne forskriften har til formål å gi en definisjon av marin gassolje som er tillatt for petroleumsbasert drivstoff i bruk eller om bord på skip som anløper territorialfarvannet ved Svalbard, ved å angi en øvre grense for viskositet, tetthet og stivnepunkt.

§ 2. Definisjon av marin gassoljeegen side

Med marin gassolje (MGO) som er tillatt etter svalbardmiljøloven § 82a, menes drivstoff som har
  1. kinematisk viskositet ved 40 °C ≤ 6,000 cSt
  2. tetthet ved 15 °C ≤ 890,0 kg/m3 og
  3. stivnepunkt vintergrad ≤ –6 °C eller
  4. stivnepunkt sommergrad ≤ 0 °C

eller er angitt som DMA, DMX, DMZ, DFA, eller DFZ og karakterisert som Marine Distillate fuels i standarden ISO 8217:2017. Drivstoff karakterisert som DMB, DFB eller Marine Residual Fuels i ISO 8217:2017 er forbudt å bruke eller ha om bord. Gasser og andre drivstoff som møter kravene til viskositet, tetthet og stivnepunkt i første ledd, er tillatt.

§ 3. Ikrafttredelseegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.