Lovspeil

Forskrift om bygging av fiske- og fangstfartøyer.

Denne siden viser Forskrift om bygging av fiske- og fangstfartøyer. i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
1983-01-07
Nummer
12
Kilde
Lovdata
Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
I kraft
1983-03-01
Sist importert
17. juni 2026
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Definisjoner1egen side

I denne forskrift betyr:
1.
Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare.
2.
Nytt fartøy: Fiske- og fangstfartøy hvis kjøl strekkes eller som er på et lignende byggetrinn på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft.
3.
Eksisterende fartøy: Fiske- og fangstfartøy som ikke er nytt fartøy. Likt med eksisterende fartøy regnes fiske- og fangstfartøy som innkjøpes fra utlandet.
4.
Klassifisert fartøy: Fiske- og fangstfartøy som har klasse i anerkjent besiktelsesinstitusjon.
5.
Anerkjente besiktelsesinstitusjoner:
5.1.
Det norske Veritas
5.2.
Lloyds Register of Shipping
5.3.
Bureau Veritas
5.4.
Germanischer Lloyd
5.5.
American Bureau of Shipping
6.
Lastelinjekonvensjonen (1966): Den internasjonale konvensjon om lastelinjer undertegnet i London 5. april 1966.
7.
Tonn: Registertonn brutto.
8.
Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet.
9.
Værtett: Værtett betyr at det under hvilke som helst forhold på sjøen ikke vil trenge vann inn i fartøyet. NS-6090.
10.
Spruttett: Dør i henhold til NS-6091.
11.
L = største lengde i meter.
12.
Fartsområder: Jfr. kap. IV i forskrift av 4. november 1981 om fartsområder.

§ 2. Anvendelse1egen side

Denne forskrift gjelder for nytt fiske- og fangstfartøy med største lengde på 10,67 meter (35 engelske fot) og derover.
Slik det fremgår av den enkelte bestemmelse gjelder forskriften også for eksisterende fiske- og fangstfartøy på 10,67 meter (35 engelske fot) og derover som:
  1. ombygges/forandres,
  2. fisker med kraftblokk og ringnot/dekkssnurpenot,
  3. er under 50 tonn og ønsker sertifikat for havfiske,
  4. har sertifikat for større fart enn fjordfiske for så vidt gjelder reglene om oppgradering av lukningsmidler.

§ 3. Anmeldelse av nybygg1egen side

Bygging av fartøy skal meldes til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 11 straks kontrakt om bygging er inngått. Meldingen skal innsendes i 3 eksemplarer på fastsatt skjema.
Ved kansellering, endringer i kontraktsforholdet e.l. som medfører at skipet ikke lenger skal registreres under norsk flagg skal det straks sendes melding til Sjøfartsdirektoratet, jfr. sjødyktighetsloven § 11, 3. ledd. Ved bygging i Norge påhviler det verkstedet og ved bygging i utlandet påhviler det rederen (bestilleren) å sende slik melding.

§ 4. Tegninger1egen side

1.
For nytt fartøy som ikke er klassifisert skal tegninger i samsvar med reglene til Det norske Veritas og forskrifter og bestemmelser som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, innsendes til Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.
2.
For nytt fartøy som er klassifisert skal det innsendes tegninger i samsvar med forskrifter og bestemmelser som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
3.
Når eksisterende fartøy ombygges eller forandres, skal det innsendes hovedarrangementstegning og detaljtegninger som viser ombyggingen eller forandringen, i samsvar med nr. 1 eller nr. 2.
4.
For fartøy som bygges, ombygges eller forandres i Norge skal vedkommende verksted innsende tegninger gjennom Skipskontrollen i distriktet der arbeidet utføres. Når arbeidet utføres i utlandet eller fartøyet innkjøpes fra utlandet, skal tegningene innsendes til Sjøfartsdirektoratet av rederiet.
5.
Tegningene skal innsendes i 3 eksemplarer for hvert fartøy i god tid før arbeidet settes i gang.

§ 5. Ombygging1egen side

Eksisterende fartøy som ombygges eller forandres skal, med hensyn til det ombyggingen/forandringen gjelder, tilfredsstille kravene til nytt fartøy så langt Sjøfartsdirektoratet finner dette rimelig.

§ 6. Konstruksjon, styrke, besiktelse m.v.1egen side

1.
Fartøy som ikke er klassifisert skal med hensyn til skrog, overbygninger og dekkshus, rigg med tilbehør, utrustning, maskineri, kjeler, rørledninger m.v., konstruksjon og styrke tilfredsstille reglene til Det norske Veritas og forskrifter og bestemmelser som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Hvor reglene til Det norske Veritas ikke passer, skal konstruksjon og styrke være som Sjøfartsdirektoratet bestemmer.
2.
Klassifisert fartøy skal være i samsvar med reglene til vedkommende besiktelsesintitusjon og forskrifter og bestemmelser som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Hvor reglene til vedkommende besiktelsesinstitusjon ikke passer, skal konstruksjon og styrke være som Sjøfartsdirektoratet bestemmer.
3.
Fartøy som anvendes til fangst i isfarvann skal være i samsvar med reglene til Det norske Veritas for fangstfartøy og forskrifter og bestemmelser som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
4.
Nytt fartøy og fartøy som ombygges eller forandres skal underkastes besiktelse for kontroll av at arrangementer, materialer og materialdimensjoner er i samsvar med reglene til Det norske Veritas og forskrifter og bestemmelser som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
4.1.
For fartøy som bygges/ombygges/forandres i Norge skal verkstedet sende begjæring om besiktelse til vedkommende skipskontrollstasjon.
4.2.
For fartøy som bygges/ombygges/forandres i utlandet skal rederiet sende begjæring om besiktelse til Sjøfartsdirektoratet.

§ 7. Stabilitet m.v.1egen side

1.
Generelt.
Fartøy skal ha tilstrekkelig stabilitet og forsvarlig trim under alle aktuelle lastetilstander. For stabilitetsberegninger skal det benyttes EDB-programmer som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet.
Eksisterende fartøy som tildeles et mindre fribord enn fastsatt tidligere, skal tilfredsstille de samme stabilitetskrav som forlanges for nytt fartøy ved det nye dypgående.
2.
Preliminære stabilitetsberegninger for fartøy på L = 15 m og derover.
Innen 2 måneder før fartøyet leveres fra verksted skal det for nytt fartøy og fartøy som ombygges innsendes preliminære stabilitetsberegninger til Sjøfartsdirektoratet for godkjenning. Beregningene skal utføres for lastetilstander spesifisert under nr. 4.4 og baseres på teoretisk beregnede lett skips data. Sammen med beregningene skal innsendes KG-grensekurve, se nr. 4.5, krysskurver og hydrostatiske kurver, se nr. 4.2, samt spanteriss og linjetegning. Beregningene skal innsendes i 3 eksemplarer i samsvar med § 4 nr. 4.
3.
Krengeprøve for fartøy på L = 15 m og derover.
3.1.
Nytt fartøy og eksisterende fartøy som ombygges/forandres slik at stabiliteten kan bli berørt i vesentlig grad, skal underkastes en krengeprøve for bestemmelse av lettskips vekt og -tyngdepunkt (KG). Fartøyets metasenterhøyde (GM) for lett tilstand skal være positiv. Begjæring om besiktelse og prosedyre for utførelse av krengeprøver skal sendes Skipskontrollen minst to uker før prøven skal finne sted.
3.2.
For fartøy på 50 tonn og derover skal dypgangsmerker kontrolleres.
4.
Tegninger og beregninger m.v. for fartøy på L = 15 m og derover.
For fartøy som nevnt i nr. 3 skal følgende tegninger/beregninger innsendes i 3 eksemplarer til Sjøfartsdirektoratet:
4.1.
Data fra krengeprøven og beregninger av fartøyets lettskipstilstand utfylt på fastsatt skjema. Krengeprøven skal være godkjent før fartøyet settes i drift.
4.2.
Krysskurver eller tilsvarende og hydrostatiske kurver.
Hvis oppdrift av værtett lukket overbygning og dekkshus tas med i krysskurvene, må disse rom tydelig spesifiseres slik at det fremgår hva som er inkludert.
Krysskurvene skal beregnes når fartøyet kan trimme fritt under krenging (konstant trim-moment). Små åpninger f.eks. for gjennomføring av wire eller kjetting behøver ikke å bli betraktet som åpne i stabilitetsberegningene, dersom fylling først finner sted ved en krengevinkel større enn 30 grader.
4.3.
Beregning av volum og tyngdepunkt av lasterom.
4.4.
GZ-kurver (kurver som viser den opprettende arm) korrigert for fri overflatevirkning i brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker og trimberegninger for følgende lastetilstander:
4.4.1.
Fartøyet i ballast ved avgang til fiskefeltet med fulle brenselolje-, ferskvanns- og ballasttanker samt full utrustning. Is, salt, kasser etc. skal kun medtas i beregningene dersom dette har ugunstig innvirkning på fartøyets stabilitet.
4.4.2.
Fartøyet i ballast etter ankomst fra fiskefeltet, lastet som i nr. 4.4.1, men med 10 prosent brenselolje og ferskvann.
4.4.3.
Hvis driftsmåten tilsier det, skal det utarbeides en mellomtilstand på feltet med maksimal mengde fisk/fangst på dekk, lasterommet tomt og 50% brennolje og ferskvann samt full utrustning.
4.4.4.
Fartøyet i homogen fullastet tilstand ved avgang fra fiskefeltet med maksimalt 30 prosent brenselolje og ferskvann, men uten vannballast. (Benyttes 10 prosent brenselolje og ferskvann, kan nr. 4.4.5 nedenfor utelates.) Maksimal mengde og plassering av dekkslast som fartøyet kan føre tas med i tilstanden. Fartøy over 50 tonn skal være lastet til sommerlastelinjen. Mindre fartøy skal være lastet til nedlastingslinjen, se nr. 4.6.
4.4.5.
Fartøyet ved ankomst med last i rom og på dekk som i nr. 4.4.4, uten vannballast og med 10 prosent brenselolje og ferskvann.
4.5.
KG-grensekurve med beregningseksempler som viser den største høyde fartøyets tyngdepunkt kan ha ved forskjellige dypganger når stabilitetskravene i nr. 5 skal være oppfylt. Fartøy med en lengde mellom perpendikulærene (Lpp) mindre enn 45 meter er ikke pliktig til å sende inn KG-grensekurve dersom tilstrekkelig antall lastetilstander innsendes for godkjennelse.
4.6.
Nedlastingslinje som samsvarer med det største dypgående stabiliteten kan godkjennes for skal varig påføres fartøyets sider for fartøy på L = 15 meter og derover, men mindre enn 50 tonn og for øvrig være i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende forskrifter for nedlasting av fartøy under 50 tonn.
5.
Stabilitetskrav for nytt fartøy og eksisterende fartøy i henhold til § 2 på L = 15 m og derover.
For ovennevnte fartøy skal GZ-kurvene for hver av lastetilstandene i nr. 4.4 tilfredsstille følgende minimumskrav til stabilitet.
5.1.
Den rettende arm (GZ) skal minst være 0,20 meter ved en krengevinkel lik eller større enn 30 grader.
5.2.
Den krengevinkel hvor den rettende arm (GZ) har størst verdi, bør være større enn 30 grader og skal aldri være mindre enn 25 grader.
5.3.
Initialmetasenterhøyden (GM) skal være minst 0,35 meter.
5.4.
Arealet under kurven for den rettende arm (GZ-kurven) skal minst være 0,055 meterradianer regnet opp til en krengevinkel på 30 grader, og ikke mindre enn 0,09 meterradianer regnet opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen dersom denne er mindre. I tillegg skal arealet under kurven mellom 30 grader og 40 grader eller mellom 30 grader og fyllingsvinkelen dersom denne er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,03 meterradianer.
Fyllingsvinkelen: Den krengevinkel hvor vann kan trenge inn gjennom åpninger i skrog, overbygninger og dekkshus som ikke er lukket med værtette lukningsmidler (se nr. 4.2).
5.5.
For nytt fartøy med lengde mellom perpendikulærene mindre enn 45 meter skal den rettende arm (GZ) for krengevinkler mellom 40-65 grader ikke noe sted være mindre enn 0,1 meter og positiv opp til 80 grader.
5.6.
For eksisterende fartøy i henhold til § 2 med lengde mellom perpendikulærene mindre enn 45 m skal den rettende arm (GZ) være positiv opp til 60 grader.
6.
Krengeprøve og stabilitet for fartøy under L = 15 m.
6.1.
Nytt fartøy og eksisterende fartøy som ombygges skal underkastes en krengningsprøve for bestemmelse av dets metasenterhøyde (GM). Følgende skal innsendes Sjøfartsdirektoratet for godkjenning:
6.1.1.
Rapport om krengeprøve og dens resultat.
6.1.2.
Opplysning om fartøyets fribord i fullastet tilstand.
6.1.3.
Ytterligere stabilitetsopplysninger dersom Sjøfartsdirektoratet anser dette nødvendig.
6.2.
Eksisterende fartøy som ikke har stabilitetsberegninger utarbeidet, skal ved ombygging vise at stabiliteten ikke blir redusert. I motsatt fall skal foretas krengeprøve som nevnt under nr. 6.1.
7.
Stabilitetsoppgaver og hjelpemidler for beregning av stabilitet, som skal oppbevares ombord.
7.1.
Skipets fører skal tilstilles et godkjent eksemplar av de endelige stabilitetsopplysninger som forlanges under nr. 4 eller 6.
7.2.
Når godkjente stabilitetsopplysninger i samsvar med nr. 7.1. finnes om bord sammen med kopi av godkjennelsesbrev, skal alle preliminære eller andre stabilitetsopplysninger levert skipets fører, med unntak av de oppgaver som er nevnt under nr. 4.2 og 4.5, makuleres.
8.
Spesielle forhold.
8.1.
Fartøy under 50 tonn som skal ha utstyrssertifikat for havfiske og fartøy på L = 10,67 m og derover som driver med fiske med kraftblokk og ringnot (dekkssnurpenot) skal behandles i samsvar med nr. 3 og 4, og tilfredsstille kravene i nr. 5.
8.2.
For fartøy som anvendes i farvann der det kan være fare for nedising, skal det tas tilbørlig hensyn til dette ved beregning av fartøyets stabilitet. Som tillegg for vekt av is for den enkelte lastetilstand kan data i forskrift av 26. november 1979 om bygging av skip, § 6, nr. 5.2., benyttes.

§ 8. Ballast m.v.1egen side

1.
Ballast skal bestå av sementstøp, tilpassete sementblokker, sten eller annet materiale som er lett å holde rent. Ballast skal danne en jevn overflate eller være beskyttet slik at den ikke samler smuss. Ballast som består av sementstøp og danner dørk i lasterom skal være så homogen og ha så stor tetthet i overflaten, at vann fra fiskelast ikke kan trenge inn i støpen.
2.
Ballast skal være slik plassert og sikret at den ikke kan forskyve seg.
3.
Sugerør for lensepumper skal anbringes slik at bunnvann kan pumpes ut. På fartøy av stål skal brønn være sementert eller rustbeskyttet.
4.
Mellom hud og garnering skal det være tilstrekkelig ventilasjon. Lukket rom under innredning skal være godt ventilert og tilgjengelig for rengjøring.

§ 9. Åpninger i fribords- og overbygningsdekk m.v.1egen side

1.
Luftrør og ventilatorer.
1.1.
Luftrør og ventilatorer skal ha høyde over dekk i samsvar med lastelinjekonvensjonen (1966). Mindre høyde kan tillates for luftrør når den foreskrevne høyde vil være til hinder for arbeidet om bord. For fartøy under L = 15 m som ikke er klassifisert kan høyden av luftrør og ventilatorer fastsettes av Skipskontrollen. Luftrør med redusert høyde skal være utstyrt med effektiv tilbakeslagsventil.
1.2.
Luftrør fra brenseloljetanker skal føres over galgedekk eller sikres på annen måte for at sjøen under ingen omstendighet skal kunne trenge inn i brenseloljetanken.
2.
Lasteluker.
2.1.
Lasteluker skal kunne lukkes værtett.
2.2.
Karmer for luker på utsatt dekk skal være av stål eller materialer av likeverdig styrke.
2.3.
Lengden av hver enkelt lasteluke med løsluker av tre og skalkingsanordninger skal ikke være større enn 65 prosent av fartøyets bredde, og lukebredden skal ikke være større enn 45 prosent av fartøyets bredde. Arealet av hver enkelt lasteluke skal dog ikke være større enn 0,22 B × B i kvadratmeter når B er fartøyets største bredde i meter. Dersom lukeåpninger er større enn dette, skal det anbringes værtette lukningsmidler av stål eller likeverdig materiale av godkjent konstruksjon.
2.4.
Høyden av lukekarmer skal være i samsvar med lastelinjekonvensjonen (1966). På nye fartøy skal dessuten karmhøyden for luker på arbeidsdekk i værtett lukket overbygning hvor vann benyttes under arbeidet være 300 mm. På utsatt fribordsdekk kan karmhøyden reduseres til 300 mm når særlige forhold gjør det nødvendig og når fribordet økes tilsvarende. Lukekarmer med redusert høyde skal være utstyrt med værtette lukningsmidler av stål eller likeverdig materiale av godkjent konstruksjon.
3.
Nedgang.
3.1.
Nedgang fra utsatt dekk til innredning skal anbringes så nær fartøyets senterlinje som mulig.
3.2.
Nedgangskapper som er plassert på utsatt dekk i forskipet skal ha åpningen akterover.
3.3.
Nedgang til innredning og maskinrom skal kunne lukkes værtett med lukningsmidler av stål eller likeverdig materiale.
3.4.
For fartøy på L = 15 m og derover skal terskelhøyden være i samsvar med lastelinjekonvensjonen (1966). For fartøy under L = 15 m skal terskelhøyden være minst 380 millimeter.
4.
Nødutgang.
4.1.
Innredning under dekk som grenser til maskinrom skal ha nødutgang.
4.2.
Innredning under dekk som er beregnet for 4 personer eller flere skal ha nødutgang.
4.3.
Fartøy kjølstrukket eller på liknende byggetrinn eller innkjøpt fra utlandet før 1. desember 1968, er unntatt fra bestemmelsene i nr. 4.1. og 4.2.
4.4.
Nødutganger skal minst ha følgende størrelser: Luke: 600 × 600 mm eller 500 × 700 mm. Vindu: 400 × 600 mm.
4.6.
Dersom nedgangskappe fra åpent dekk til innredning er anbrakt i borde, skal det fra innredning være nødutgang som kan brukes i tilfelle skade ved kollisjon. Skylight som er stort nok og som for øvrig er formålstjenlig, kan godtas som slik nødutgang.
5.
Oppgang fra maskinrom m.v.
5.1.
Fartøy under 500 tonn skal ha egen inngang fra maskinrom. På fartøy på 50 tonn og derover skal oppgangen ha minst 2 utganger med lett atkomst til fritt dekk, hvorav den ene kan være en nødutgang.
5.2.
På fartøy på 500 tonn og derover skal det fra maskinrom, kjelerom og eventuell tunnel være minst 2 oppganger. En av oppgangene kan føres gjennom vanntett dør. Oppgangene skal ha stålleidere som er plassert så langt fra hverandre som mulig og som er ført til atskilte dører i casingen. Fra hver oppgang skal det være lett atkomst til fritt dekk.
5.3.
Dersom oppgangene fra innredningen og arbeidsrom m.v. ikke gir tilfredsstillende atkomst til fritt dekk, skal ytterligere hensiktsmessige oppganger anordnes. Fra utgangene skal det være lett atkomst til redningsbåtene.
5.4.
Det skal ikke være direkte åpninger fra maskinrom til oppholdsrom.
6.
Lysventiler, vinduer m.v.
6.1.
For nytt fartøy skal lysventiler og vinduer i skrog, overbygninger, styrehus m.v. være i samsvar med Norsk Standard eller tilsvarende.
6.2.
Eksisterende fartøy på 50 tonn og derover skal tilfredsstille gjeldende forskrifter/bestemmelser vedrørende lastelinje.
6.3.
Eksisterende fartøy under 50 tonn som ikke tilfredsstiller kravene i nr. 6.1 eller 6.2, skal være utstyrt med løse eller faste blindlokk til halvparten av hver type/dimensjon av lysventiler og vinduer som er benyttet.

§ 10. Overbygninger, styrehus og dekkshus m.v.1egen side

1.
For nytt fartøy eller fartøy som bygges om skal overbygninger, styrehus, dekkshus, casing og nedgangskapper være bygget i stål eller materiale med likeverdig styrke. Styrehus skal være av umagnetisk materiale dersom fartøyet bare er utstyrt med magnetkompassanlegg.
2.
Utvendige dører.
2.1.
Utvendige dører i dekkshus, casing, nedgangskapper m.v., skal kunne lukkes værtett med terser eller tilsvarende sikker lukningsanordning.
Spruttett ståldør i henhold til NS eller tilsvarende dør av aluminium anses som værtett til bruk på fartøy med sertifikat innenfor 90 n.mil av den norske kyst samt generelt for dører som ikke er spesielt utsatt.
2.2.
Styrehus skal ha dør til begge sider. For mindre fartøy kan dør til fritt dekk i akterkant godtas.
For nytt fartøy og fartøy som ombygges skal dører i styrehus være i henhold til nr. 2.1.
For eksisterende fartøy kan solide tredører godtas dersom disse kan lukkes med minst 2 terser eller tilsvarende sikker lukningsanordning.
3.
Dersom fartøy med sertifikat for større fart enn fjordfiske er utstyrt med egnerhus eller andre hus på fribordsdekk til vern under driften, skal disse minst være bygget i samsvar med reglene for dekkshus. Dersom utsatt dekk, for eksempel under galgedekk, innebygges eller kles igjen, skal rommet være enten helt lukket eller helt åpent både i forkant og akterkant. Dører/lukningsmidler skal være i henhold til nr. 2.1.
4.
Det skal være hensiktsmessig atkomst til dekk hvor redningsmidler er plassert.
5.
Fartøy på 50 tonn og derover med mindre spring i forskipet enn 1,5 ganger standardspringet skal ha bakk med værtette lukningsmidler. Dersom springet kan antas å være større enn 1,5 × standardspringet, skal måling foretas. Bakkens lengde skal minst være 7 prosent av fartøyets lengde (L) som definert i regel 3, nr. 1, i lastelinjekonvensjonen (1966) og midlere høyde skal minst være 1,5 meter over øverste dekks fluktlinje. For fartøy med styrlast skal springet måles fra dekkets fluktlinje paralell med fartøyets konstruksjonsvannlinje.
6.
Dersom fartøy med sertifikat for større fart enn fjordfiske har bakk, skal denne være utstyrt med værtette lukningsmidler i henhold til nr. 2.1. En indre del av bakken kan være åpen dersom Sjøfartsdirektoratet finner dette forsvarlig.
7.
Når eksisterende skansekledning inngår som del av lukket bakk, skal skansekledning i bakkens lengde ha styrke som forlangt for overbygninger.

§ 11. Drenering av arbeidsdekk på trålere og garn/linefartøy med shelterdekk, samt drenering av egnerhus m.v. Avfallssjakt1egen side

1.
Trålere og garn/linefartøy med shelterdekk hvor mellomdekksrom innenfor sideluke ikke er tatt med i oppdriften for beregning av fartøyets stabilitet.
1.1.
Drenering fra lensebrønner på arbeidsdekk skal foregå ved spygatt eller svalkeporter eller ved hjelp av separat pumpe i hver lensebrønn. Hvis spygatt eller svalkeporter benyttes, må fribordet være minst 0,5 m målt fra arbeidsdekk. Pumpen skal være av en slik konstruksjon at noe av fiskeavfallet kan pumpes overbord sammen med dreneringsvannet, uten bruk av sil i lensebrønn. For nytt fartøy skal det, når pumpe benyttes, i tillegg være anordnet nødlensing fra minimum to lensebrønner, fortrinnsvis direkte til lensepumpe i maskinrom.
1.2.
Det skal være egnet arrangement for fjerning av grovere fisekavfall, slik at dreneringen ikke blir hindret.
1.3.
Plassering og volum av lensebrønner og kapasitet av lensesystem.
1.3.1.
En lensebrønn skal plasseres på hver side av fartøyet i det laveste punkt av mellomdekksrom innenfor sideluke. Hvis arbeidsdekkets lengde overskrider 9 m, skal det i tillegg være en lensebrønn på hver side i forkant av rommet.
1.3.2.
Volumet av hver lensebrønn skal minst være:
V = 0,5 × A × 1 × B, hvor V = volum i kubikkdesimenter, A = areal av sideluker i kvadratmeter, l = rommets lengde i meter, B = fartøyets bredde i meter.
V skal ikke regnes mindre enn 150 kubikkdesimeter.
1.3.3.
Hvor spylevann benyttes i fiskeproduksjonen skal kapasitet av hver lensepumpe på arbeidsdekk for nytt fartøy være minst 25% større enn maksimal spylevannskapasitet.
1.4.
Alternativt kan dreneringen av arbeidsdekk foregå ved hjelp av lenseporter som er i samsvar med § 14.
2.
Trålere og garn/linefartøy med shelterdekk hvor mellomdekksrom innenfor sideluke helt eller delvis er tatt med i oppdriften for beregning av fartøyets stabilitet.
2.1.
Spygatt eller svalkeport fra lensebrønn eller lenseporter som nevnt i § 14 er ikke tillatt. Eventuelt dreneringsavløp overbord fra pumper som nevnt i nr. 1.1 skal utstyres med stengbar klaffventil manøvrert fra et sted ca. 1,5 m over arbeidsdekk. Utenbordsmunning skal ligge 0,02 L eller minst 700 mm over sommerlastelinjen.
2.2.
På eksisterende fartøy tillates stengbare spygatt eller svalkeporter fra lensebrønner på arbeidsdekket når fribordet er minst 0,5 m målt fra arbeidsdekk.
2.3.
Plassering og volum av lensebrønner og kapasitet av lensesystem.
2.3.1.
En lensebrønn skal plasseres på hver side av fartøyet i det laveste punkt av mellomdekksrom hvor vann benyttes i fiskeproduksjonen og i rom innenfor sideluker. Hvis rommets lengde overskrider 9 m, skal det i tillegg være en lensebrønn på hver side i forkant av rommet.
2.3.2.
Volumet av hver lensebrønn skal minst være 150 kubikkdesimeter. På fartøy med sideluke skal volumet fastsettes i henhold til nr. 1.3.2.
2.3.3.
Kapasitet av hver lensepumpe på arbeidsdekk for nytt fartøy skal være minst 25% større enn maksimal spylevannskapasitet.
3.
Egnerhus eller andre hus på fribordsdekk og avskottet linesetterrom til vern under driften skal være forsvarlig drenert. Avløp skal ha innvendig diameter på minst 75 millimeter og skal kunne stenges med permanent anbrakte lukningsmidler. Avløp som munner ut under dekk skal være utstyrt med avtakbar sil. For fartøy som kan lastes så dypt at drenering over bord ikke er effektiv kan avløp føres til fartøyets bunn i senterlinje av maskinrom. Det skal sørges for effektivt tilløp til lensepumpens sugestuss.
4.
For nytt fartøy skal innenbordsmunning for avfallssjakt fra bysse og innelukket arbeidsdekk ligge minst 700 mm over sommerlastelinjen. Innenbordsmunningen skal ha værtett stengbart deksel. Utenbordsmunningen skal ha stengbar klaff manøvrert fra et sted ca. 1,5 m over arbeidsdekk.

§ 12. Styrehus, kartrom og radiorom1egen side

1.
Fartøy som er dekket skal ha styrehus og eventuelt kartrom som fastsatt i forskrifter om navigasjonshjelpemidler m.v. og eventuelt radiorom som fastsatt i forskrifter om radioanlegg. På fartøy der navigeringen foregår vesentlig ved bruk av kart skal det være innredet hensiktsmessig kartrom eller tilsvarende godkjent avdeling i styrehuset.
2.
Fra styrehus skal det være god oversikt slik at fartøyet kan manøvreres og navigeres på en sikker måte.

§ 13. Skansekledning og rekkverk1egen side

1.
Høyde av skansekledning/rekkverk skal være minst 1 m. Dersom denne høyde vil virke uheldig for fartøyets drift, kan Skipskontrollen fastsette en lavere høyde for deler av skansekledning/rekkverk. Ingen del av skansekledning/rekkverk skal ha lavere høyde enn 600 mm.
2.
Åpning under den laveste stang i rekkverk skal på åpen del av fribordsdekk ikke være over 230 mm. For øvrig skal avstanden mellom stenger i rekkverk ikke være over 380 mm.
3.
Inngjerdinger, rekkverk m.v. skal være i samsvar med forskrifter om sikkerhetstiltak på fiske- og fangstfartøy.

§ 14. Lenseporter m.v.1egen side

1.
Fartøy skal på fribords- og overbygningsdekk ha lenseportareal i samsvar med lastelinjekonvensjonen (1966).
2.
For notbinger og andre korte brønner med lengde (l) opptil 5 m på fribordsdekket kan lenseportareal på hver side bestemmes etter følgende formel:
A = 0,175 × l (kvadratmeter)
3.
På fartøy under 50 tonn skal lenseportareal på hver side av fribordsdekk/arbeidsdekk minst være:
A = V / 50 (kvadratmeter)
V = Volum av brønn som dannes av skansekledning på fribordsdekk (arbeidsdekk) i kubikkmeter.
4.
Lemmer i lenseporter skal hengsles øverst eller nær øvre kant slik at de ved overvann åpner utover på en tilfredsstillende måte.
5.
Lemmene skal ha klaring slik at de ikke setter seg fast.
6.
Dersom det er montert bingearrangement på dekk, skal dette være slik at det ikke dekker lenseportene. Det skal være fri åpning langs hele skansekledningen i borde.

§ 15. Vanntett inndeling av skrog1egen side

1.
For fartøy på 50 tonn og derover gjelder klassereglene som nevnt i § 6.
2.
For fartøy mindre enn 50 tonn gjelder følgende:
2.1.
På trefartøy skal maskinrommet være vanntett atskilt fra lasterom. For fartøy bygget av andre materialer skal maskinrom, lasterom og innredning være vanntett atskilt.
2.2.
Fartøy på 15 m og derover skal i tillegg være beskyttet mot direkte vanninntrengning i baug og hekk. Beskyttelsen kan bestå av kollisjons- og hylseskott, skarptanker med tanktopp over lastet vannlinje, eller tilsvarende.
Akter må beskyttelsen dekke rorstamme og akselgjennomføringer for propell i skrog.
Beskyttelsesskott kan være skråstilt eller avtrappet og må være i rimelig avstand fra stevn.
2.3.
Luker og døråpninger i vanntette skott kan unntaksvis godtas dersom slike åpninger er utstyrt med tilfredsstillende stengeanordninger med samme styrke som skottet de er anbrakt i.
2.4.
Der rør og elektriske ledninger er ført gjennom vanntette skott, skal gjennomføringen være slik at skottenes vanntetthet opprettholdes.

§ 16. Samband mellom styrehus og maskinrom1egen side

1.
Unntatt som bestemt i nr. 2-4 skal fartøy være utstyrt med maskintelegraf og svartelegraf, samt talerør eller telefon mellom styrehus og maskinrom.
2.
Fartøy med 2 hovedmotorer tilkoplet hver sin propell skal ha slikt utstyr som nevnt i nr. 1 for hver hovedmotor. Telegrafene skal virke uavhengig av hverandre og telegrafene i maskinrom skal ha utpreget forskjellig lyd.
3.
Fartøy under 500 tonn hvor propellens trykkretning og omdreiningstall manøvreres fra styrehus behøver ikke ha maskintelegraf og svartelegraf.
4.
Fartøy under L = 15 m hvor det er god talekontakt direkte mellom styrehus og maskinrom eller med maskineri som i vesentlig grad kontrolleres fra styrehus behøver ikke å ha utstyr som nevnt i nr. 1.
5.
Utstyr som benyttes til samband mellom styrehus og maskinrom skal være solid konstruert og ved besiktelse og prøve virke hensiktsmessig.

§ 17. Avvik, dispensasjoner.1egen side

Sjøfartsdirektoratet kan tillate avvik fra eller stille andre krav enn fastsatt i denne forskrift når dette ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

§ 18. Straff1egen side

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig Borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2 hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

§ 19. Ikrafttredelse m.v.1egen side

1.
Denne forskrift trer i kraft 1 mars 1983.
2.
Forskriftenes krav til eksisterende fartøy skal etterkommes innen det tidspunkt som bestemmes av Sjøfartsdirektoratet. Inntil dette tidspunkt skal forskrift av 2. oktober 1968 fortsatt gjelde for eksisterende fartøy.