Forskrift for vigsel ved sjømannsprest utsendt av Den norske Sjømannsmisjon.

Denne siden viser Forskrift for vigsel ved sjømannsprest utsendt av Den norske Sjømannsmisjon. i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype: Forskrift
Dato: 1956-09-14
Nummer: 3
Kilde: Lovdata
Departement: Kultur- og likestillingsdepartementet
Sist importert: 17. juni 2026

Vis på Lovdata ↗

I.

II.

III.

§ 1egen side

Sjømannsprest som av Kongen er meddelt rett til å stifte ekteskap, kan utføre vigsel etter Alterbokens ritual.

De forskrifter for ekteskapsstiftelsen som er gitt nedenfor samt de begrensninger og betingelser som måtte være satt i vigselstillatelsen, må nøye etterkommes.

Vigsel kan utføres når minst en av brudefolkene er norsk statsborger eller bosatt i Norge. Minst en av brudefolkene må være medlem av statskirken. Er bare den ene av brudefolkene medlem av statskirken, må den annen enten være dissenter eller unitarier eller bekjenne seg til den mosaiske tro. Medlemmer av den danske folkekirke, Finnlands evangelisk-lutherske kirke, den islandske folkekirke, den svenske kirke og den norsk-lutherske kirke, The Evangelical Lutheran Church i U.S.A. er likestillet med den norske statskirkes medlemmer med hensyn til adgangen til kirkelig vigsel.

§ 3egen side

For at vigsel kan finne sted, må brudefolke fast bosatt i Norge fylle de materielle betingelser for inngåelse av ekteskap etter lov om inngåelse og oppløsning av ekteskap av 31. mai 1918 (ekteskapsloven).

Den som har sitt faste bosted (domisil) utenfor Norge, må fylle de ekteskapsbetingelser som følger av hans hjemlands (bostedlandets) lov. Dessuten må han fylle betingelsene etter § 1 og §§ 5 – 10 i ekteskapsloven. Stasjonssjefen ved vedkommende norske utenriksstasjon er bemyndiget til i tilfelle å dispensere fra de i ekteskapslovens § 1 fastsatte aldersgrenser. Bestemmelsene i lovens §§ 2 – 4 om myndighet, samtykke av foreldre eller verge m.v. så vel som skifteplikten (lovens § 11) gjelder derimot ikke for disse personer, idet for så vidt gjelder det som er nevnt i hjemlandets lov.

For danske, finske, islandske og svenske statsborgere gjelder visse særregler etter konvensjon av 6. februar 1931 med endringskonvensjonen av 26. mars 1953, og 3. november 1969.

Det vises også til nærværende forskrifters § 12.

§ 4egen side

Før ekteskap kan inngås, må det skje en prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt. Prøvingen foretas av en norsk vigselmann i samsvar med ekteskapslovens § 12, sjømannsprest eller annen norsk prest i utlandet som har vigselskompetanse, eller av norsk utenrikstjenestemann som har vigselskompetanse. Prøvingen skjer uten gebyr.

Prøving av ekteskap etter norsk lov kreves dog ikke såfremt lysing eller annen prøving av ekteskapsvilkårene som framleis er gyldig, er foretatt etter loven i Danmark, Finland, Island eller Sverige. Dette gjelder uten hensyn til brudefolkenes statsborgerrett.

§ 5egen side

Til bruk for prøving av ekteskapsvilkårene for norsk sjømannsprest skal brudefolkene legge fram de bevis som er nevnt i ekteskapslovens § 13. Brudefolkene må dessuten forevise gyldig pass eller annet offentlig dokument som viser statsborgerforholdet.

For brudefolk fast bosatt (domisilisert) utenfor Norge, gjelder dog de begrensninger som følger av disse forskrifters § 3 annet ledd. Før vigsel finner sted eller attest om prøving av ekteskapsvilkår gis, må det for disse personers vedkommende bringes på det rene at det etter bostedlandets lov ikke er noe til hinder for at ekteskapet inngås. Dette gjelder også for norske statsborgere som er fast bosatt i utlandet. Når fremmede statsborgere med fast bopel i Norge skal inngå ekteskap for norsk myndighet, skal derimot deres rett til å inngå ekteskap utelukkende prøves etter norsk lov.

For danske, finske, islandske og svenske statsborgere gjelder dog artiklene 1 og 2 i konvensjon 6. februar 1931 med senere endringer. For utenlandske statsborgere bosatt i statsborgerlandet, godtgjøres at vilkårene for ekteskap er til stede, så vidt mulig ved framlegging av attest (ekteskapsattest) fra vedkommende lands myndighet.

Framlegges ikke ekteskapsattest, må vigselsmannen som prøver ekteskapsvilkårene, foreta de nødvendige undersøkelser som trengs for å få opplysninger om bostedlandets lov. Er det tvil om vilkårene etter bostedlandets lov er oppfylt, eller volder saken tvil av andre grunner, bør den forelegges for Justisdepartementet.

Når sjømannsprestens vigselsmyndighet trenger samtykke (i form av «marriage License» e.l.) fra myndigheten i det land hvor han er stasjonert, må han påse at begge brudefolkene fyller de vilkår som framgår av denne paragraf. Videre må sjømannspresten i slike tilfelle også overholde de bestemmelser om lysing og kunngjøring m.m. som måtte være knyttet til en slik «license», og også likeså mulige særlige regler som måtte være gitt om formen for inngåelsen av ekteskapet (vitner m.v.).

§ 6egen side

Når ekteskapsvilkårene er prøvd, skal vigselsmannen fylle ut blankett for prøving av ekteskapsvilkårene.

Dersom vedtaket går ut på at partene ikke har rett til å inngå ekteskap med hverandre, kan hver av dem påklage det til Justisdepartementet.

§ 7egen side

Finner vigselsmannen at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene, skal han på begjæring gi brudefolk som vil inngå ekteskap for en annen vigselsmann, attest om at ekteskapsvilkårene er prøvd, og at det ikke er funnet å være noen hindring mot ekteskapet. Slik attest skal ikke gis før 1 uke etter at vigselsmannen har mottatt de bevis som brudefolkene skal skaffe etter § 5, jfr. ekteskapslovens § 13. Er det viktig for brudefolkene at attesten gis før utløpet av denne fristen, kan vigselsmannen gjøre dette dersom han finner det klart at de fyller ekteskapsvilkårene. Attest gis uten gebyr.

§ 8egen side

Vigsel kan ikke skje før ekteskapsvilkårene er prøvd i Norge etter ekteskapsloven, eller i utlandet etter disse forskrifter eller etter forskriftene for vigsel ved norsk utenrikstjenestemann.

Vigsel kan tidligst skje 1 uke etter at vigselmannen har motatt de bevis som brudefolkene skal skaffe etter § 5, jfr. ekteskapslovens § 13. Er det viktig for brudefolkene, kan vigsel likevel skje før utløpet av denne frist dersom vigselmannen finner det klart at de fyller ekteskapsvilkårene.

Dersom den sjømannsprest som skal foreta vigselen, ikke selv har prøvd ekteskapsvilkårene etter § 5, jfr. ekteskapslovens § 13, må brudefolkene legge fram attest fra den vigselmann som har prøvd ekteskapsvilkårene. Sjømannspresten skal i alle tilfelle nekte vigsel om han vet at vilkårene for ekteskapet ikke er til stede.

Er det gått mer enn 4 måneder fra ekteskapsvilkårene ble prøvd, må vigsel ikke foretas før etter ny prøving av ekteskapsvilkårene.

Nekter sjømannsprest å foreta vigsel, kan hver av partene klage til Justisdepartementet, som kan bestemme at vigsel kan finne sted.

§ 9egen side

Vigsel skal foregå i overvær av minst to vitner. Er forloverne til stede under vigselen (noe som ikke er nødvendig), kan disse være vitner. Ellers kan som vitne brukes menn eller kvinner over 18 år.

Ved vigselen skal brudefolkene under samtidig nærvær for vigselmannen på hans spørsmål erklære at de vil inngå ekteskap med hverandre, og deretter av ham erklæres for ektefolk. Sjømannspresten følger Alterbokens rituale for vigsel i Den norske kirke.

Dessuten følges de særlige formregler som måtte være fastsatt i den tillatelse som oppholdsstatens myndigheter har fastsatt for hans vigselskompetanse, jfr. § 5 siste ledd.

§ 10egen side

Vigselen føres inn i sjømannsprestens vigselbok med løpenummer. Ved vigselen skal sjømannspresten gi ektefellene vigselattest på fastsatt skjema. Attesten gis uten gebyr.

Melding om vigselen sendes innen 14 dager gjennom Utenriksdepartementet til soknepresten på det sted hvor ektefellene eller en av dem er bosatt i Norge. Dersom ektefellene ikke har fast bosted i Norge, sendes meldingen til soknepresten på det sted hvor en av ektefellene sist var bosatt.

Sjømannsprester bruker de samme blanketter for attester, meldinger m.m. som fastsatt for kirkelige vigselmenn i Norge.