Lovspeil

Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av farvannsavgift (farvannsavgiftsforskriften)

farvannsavgiftsforskriften

Denne siden viser Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av farvannsavgift (farvannsavgiftsforskriften) i en brukervennlig struktur med kapitler, paragrafer og stabile lenker til hver bestemmelse.

Dokumenttype
Forskrift
Dato
2019-12-11
Nummer
1838
Kilde
Lovdata
Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
I kraft
2020-01-01
Sist importert
17. juni 2026
Sist oppdatert i kilde
1. juli 2021
Vis på Lovdata ↗

§ 1. Virkeområdeegen side

§ 2. Selvkostegen side

Kostnader til behandling av søknader som kan finansieres med saksbehandlingsgebyr etter havne- og farvannsloven § 33, kan ikke finansieres med farvannsavgift.
Kommuner som samarbeider om oppgavene som kan finansieres med farvannsavgift, kan basere avgiftsfastsettelsen på samlet selvkost for alle de deltakende kommunene.

§ 3. Avgiftspliktegen side

Farvannsavgift kan ilegges fartøy som anløper havn og innretning for drift av akvakulturanlegg i kommunens sjøområde. Med anløp menes inn- og utseiling. Ved flere anløp til havn eller akvakulturanlegg i kommunen i løpet av samme kalenderdøgn, kan avgift kun ilegges én gang. Med innretning for drift av akvakulturanlegg menes fôrflåter og tilsvarende anlegg.
Unntatt fra plikt til å betale farvannsavgift er:
  1. fartøy med største lengde under 15 meter
  3. norske og utenlandske orlogsfartøy
  4. Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet
  5. Sysselmesteren på Svalbards tjenestefartøy og Norsk Polarinstitutts fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet på Svalbard
  6. bergingsfartøy i forbindelse med berging
  7. fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar om bord passasjerer.
Kommunen kan frita andre fartøy enn dem som er nevnt i andre ledd, fra plikten til å betale farvannsavgift.

§ 4. Avgiftssatseregen side

Grunnsatsene for farvannsavgift skal baseres på fartøyenes bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av 1969.
Kommunen kan fastsette en minimumsavgift istedenfor avgift beregnet på grunnlag av fartøyets BT. Videre kan kommunen fastsette rabattordninger som ikke er basert på BT.

§ 5. Opplysningspliktegen side

Kommunen kan kreve at fartøy som anløper havn og innretning for drift av akvakulturanlegg, gir kommunen tilstrekkelige opplysninger til at kommunen kan beregne og fakturere farvannsavgift. Kommunen kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvordan informasjonsutvekslingen skal skje.
Fartøyets fører eller dets representanter plikter på forespørsel fra kommunen å fremlegge gyldig målebrev i henhold til målereglene i Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av 1969. Hvis slikt målebrev ikke kan fremlegges innen én uke eller det fremdeles er tvil om beregningsgrunnlaget, bestemmer kommunen ved enkeltvedtak hvilken størrelse som skal legges til grunn ved avgiftsberegningen.

§ 6. Tilsyn og forvaltningstiltakegen side

§ 7. Klageegen side

§ 8. Ikraftsettingegen side

Forskriften trer i kraft 1. januar 2020.